8. kap. 4. Petroleumsressurser og kostnadsutvikling på norsk kontinentalsokkel
Komiteen har ingen merknader til ressursgrunnlaget, men har merket seg at omlag 13 % av de samlede forventede petroleumsressursene ble produsert fra 1971 og fram til utgangen av 1993.
Komiteen har videre merket seg at 57 % av det påregnede ressursgrunnlaget ligger i felt som ikke er vedtatt utbygget. Dette medfører at de resterende ressursene, omlag 30 %, ligger i felt som er i produksjon. En relativt stor del av disse ressursene vil være utvunnet i løpet av de nærmeste årene.
Når det gjelder kostnadsutviklingen, har komiteen merket seg at reduksjon i kostnadene er en gjentatt problemstilling gjennom hele meldingen. Komiteen finner dette naturlig når en tar i betraktning lavere oljepris, gjennomgående mindre felt og en sterkere konkurranse fra det internasjonale petroleumsmarkedet. Denne situasjonen må møtes aktivt fra norsk side. Det er også spesielt viktig å forhindre at Norge taper i konkurransen om kompetanse.
Komiteen vil understreke at kostnadsreduksjonene ikke må resultere i svekket hensyn til ytre miljø, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har i den forbindelse merket seg at norsk kontinentalsokkel, i følge Oljedirektoratet, fortsatt er blant de mest attraktive leteområder i verden og at driftskostnadene pr. enhet har vært stabile i perioden etter 1989/90.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er urolig over den økende andelen av korttidskontrakter og innleid arbeidskraft og eventuelle konsekvenser for sikkerheten, som følge av dette.
Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at i enhver konkurranseutsatt virksomhet vil kravet om lønnsomhet og effektivitet være avgjørende for enhver investering.
Dette medlem viser til Oljedirektoratets hentydning om at Norge fortsatt er ett av de mest attraktive områder for selskapene. Dette medlem vil peke på stadig synkende funnrate og et skatteregime som ikke er av det positive, samt de ulike selskapers prioriteringer av kapital for investeringer. Videre vil dette medlem peke på at enkelte felter er blitt utsatt som følge av myndighetenes virkemidler som glideskala, CO2-avgift m.v., som totalt sett har brakt felt ut av den lønnsomme « kurven ».
Dette medlem vil påpeke at det totale skattetrykket for selskaper engasjert på norsk sokkel bør ned, slik at ikke kompetanse og kapital flyttes til områder som er mer attraktive. En politikk som gir signaler til selskapene, kan føre til en nedbygging av en av Norges viktigste industrier.
Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til beskatningsmåter som ytterligere fremmer økt utvinning og forlenget produksjon fra eksisterende felt på norsk sokkel. »
« Det henstilles til Regjeringen å etablere et skatteregime for norsk sokkel som sikrer forutsigbare og tilstrekkelig gode rammevilkår, som bidrar til fortsatte utenlandske og nasjonale investeringer. »