Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1992-1993), ble det åpnet for større fleksibilitet i statens deltakelse i petroleumsvirksomheten. Komiteen har merket seg at departementet i de senere år har foretatt en rekke justeringer i rammene for Statoils virksomhet, noe som har medført at Statoil i dag opererer mer på linje med de øvrige selskapene på norsk sokkel.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har ingen merknader til at den fleksible holdningen overfor Statoil videreføres. Flertallet forutsetter imidlertid at en økt forretningsmessig frihet for Statoil generelt ikke vil influere på den statlige styring og kontroll med petroleumsvirksomheten. Flertallet konstaterer at staten, siden opprettelsen av SDØE i 1985, har fått betydelig direkte deltakerinteresser på norsk kontinentalsokkel.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at den etablerte styringsmodellen for statens samlede engasjement fungerer hensiktsmessig, med Statoil som forretningsfører.

       Stortinget har tidligere, ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (1991-1992), gitt sin tilslutning til at departementet arbeidet videre med den ordning hvor en ved kjøp, salg og bytte av SDØE-andeler skal få til en jevnere tilstedeværelse av SDØE i de ulike prosjektene. Dette flertallet har merket seg at dette arbeidet vil bli videreført, men at departementet ikke legger opp til noen utstrakt aktivitet. Dette flertallet er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre tidligere har gått inn for å begrense statens deltagelse i den enkelte lisens til mellom 20 og 30 % og ikke høyere enn 50 %. Dette vil gi økte muligheter for å tildele selskapene mer attraktive lisensandeler i blokker hvor funnmulighetene nå minker i takt med sokkelens modning. I tillegg mener disse medlemmer at statens risikoeksponering bør reduseres i en situasjon hvor statens inntektspotensiale er lite påvirket av direkte statsdeltakelse, men hvor risikoen på egne andeler kan være betydelig.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at staten bør redusere sitt direkte engasjement i petroleumssektoren gjennom å selge seg ned også i eksisterende SDØE-andeler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har spesielt merket seg Statoils sterke utenlandske engasjement og at selskapet mener å ha opparbeidet seg den modenhet som er nødvendig for å kunne hevde seg internasjonalt. Videre har flertallet merket seg målsettingen om å gjøre Mongstad-raffineriet konkurransedyktig med de beste i Europa på kontantstrømsnivå ved utgangen av 1994, og planen om å investere i anlegg for avsvovling av gassoljer. Flertallet anser dette som svært positivt.

       Når det gjelder selskapets utenlandsengasjement, er flertallet enig i at dette må ses som en viktig og naturlig utvikling. Den kompetanse som selskapet har bygd opp gjennom aktiviteter på norsk kontinentalsokkel, bør utnyttes til videre verdiskaping i selskapet også i aktiviteter utenfor norsk sokkel. Flertallet legger også vekt på at Statoil på denne måten får viktige erfaringer som også kan bli verdifulle for arbeidet i Norge. I likhet med departementet forutsetter også flertallet at selskapet fortsatt samtidig er i stand til å ivareta sine oppgaver på norsk sokkel fullt ut.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonen i forbindelse med sin konstitusjonelle kontroll har etterlyst en redegjørelse om Statoil Mongstad. Denne etterlysningen ble oversendt fra kontroll og konstitusjonskomiteen til energi- og miljøkomiteen fordi de forventet at Petroleumsmeldingen ville redegjøre for Statoil Mongstad.

       Dette flertallet viser til at Riksrevisjonens anmerkninger er behandlet i meldingen. Meldingen redegjør for markedssituasjonen og kostnadsutviklingen for Mongstad raffinerier. Videre beskriver den Statoils program for å øke inntjeningen, blant annet ved å redegjøre for et par større programmer Statoil vil starte på Mongstad. Disse programmene vil bidra til et forbedret driftsresultat, og at Mongstad-raffineriet blir konkurransedyktig med de beste i verden på kontantstrømsnivå innen 1994. Meldingen viser videre til at raffineriet gikk med driftsmessig overskudd i 1993, og at dette overskuddet forventes å øke i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til tidligere forslag om delprivatisering av Statoil og selskapets muligheter for å styrke sin finansielle stilling og konkurranseevne gjennom å bli børsnotert. Disse medlemmer vil særlig peke på den risiko som er knyttet opp til Statoils økende internasjonale engasjement og at denne risikoeksponering burde få som konsekvens at staten søkte en risikodeling gjennom å bringe inn flere eiere i selskapet.

       Disse medlemmer vil imidlertid vise til at i forbindelse med Riksrevisjonens konstitusjonelle kontroll med departementenes forvaltning av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og statsbanker i 1992, har Riksrevisjonen etterlyst « en grundig redegjørelse » om Statoil Mongstad. Disse medlemmer mener at den omtale av Statoil Mongstad som er inntatt i meldingen ikke tilfredsstiller Riksrevisjonens pålegg.

       Disse medlemmer vil vise til brev av 11. mai d.å. fra Høyres Stortingsgruppe til Nærings- og energiministeren bl.a. med spørsmål om dette forholdet. Disse medlemmer registrerer statsrådens svar i brev av 25. mai d.å. til komiteen, men vil imidlertid vise til at departementets rapportering om Statoil Mongstad har vært mangelfull hvilket Riksrevisjonens anmerkninger bekrefter.

       Disse medlemmer registrerer at utviklingen ved Statoil Mongstad nå synes å være tilfredsstillende tatt i betraktning anleggets forhistorie. Disse medlemmer håper dermed at selskapet i fremtiden vil gi en rimelig avkastning på den del av investeringene som gjenstår etter den tidligere foretatte nedskrivingen av anlegget med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener fortsatt at Stortinget må få en fyllestgjørende redegjørelse om Statoil Mongstad, slik Riksrevisjonen har forutsatt og som departementet selv har lovet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på dei endringane som har skjedd for staten si deltaking i petroleumsverksemda, m.a. Statoil si rolle, som ei fylgje av EØS-avtalen. Desse medlemene viser til partia sine merknader i Innst.S.nr.248 (1991-1992).

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten kommer fra beskatning og fra direkte deltakelse, gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og fra aksjeutbytte i Statoil og Hydro.

       Dette medlem viser til at Statoil i dag har som oppgave å ivareta SDØE på vegne av staten. Dette medlem er av den oppfatning at SDØE-andelene kan ivaretas av forvaltningen direkte og følgelig kan skilles ut fra Statoil. Statoil kan således likestilles med alle andre oljeselskaper etter en slik utskillelse av forvaltningsoppgaver.

       Statlig engasjement medfører spekulasjon med skattebetalernes penger. Dette medlem mener det ikke er noen offentlig oppgave å drive forretningsvirksomhet. Statlig engasjement medfører politisk overprøving av markedsvurderingene. Dette medlem mener dette ofte leder til gal ressursbruk. Statlig eierskap medfører ofte passivt eierskap med for lave krav til lønnsomhet og avkasting. Statlig eierskap medfører maktkonsentrasjon hos staten, noe som dette medlem ønsker å redusere. Statlig eierskap medfører at statens forvaltningsoppgaver blir sammenblandet med forretningsdrift, noe som skaper uklare mål og konkurransevridning. Statlig eierskap medfører at det offentlige har bundet kapital som kunne vært brukt til noe nyttigere.

       Dette medlem vil vise til at det tyske oljeselskapet Deminex har endret eierstruktur fra statlig til privat. Dette har vært en stor suksess, og flere nasjoner vurderer og har planer om å endre eierstruktur i sine statlige oljeselskap.

       Dette medlem er av den oppfatning at Statoil bør privatiseres. Det kan skje på flere måter og over flere trinn, men den langsiktige målsetting må være en 100 % privatisering.