Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, og medlemmet Hillgaar, konstaterer at Regjeringen legger til grunn at nye funn med god forventet lønnsomhet skal bygges ut så snart de tekniske, miljømessige, sikkerhetsmessige og økonomiske sidene ved prosjektet er tilstrekkelig utredet. Med bakgrunn i den forventede produksjonsutvikling og tidsforbruket fra funn til eventuell utbygging, gir flertallet sin prinsipielle tilslutning til dette.

       Flertallet vil understreke viktigheten av at omstillingsproblemene blir iakttatt i et langsiktig perspektiv og møtt med aktive tiltak i perioder med god inntjening.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti konstaterer at Regjeringa planlegg utfrå ein auke i petroleumsproduksjonen frå 133 mill. t.o.e. i 1992 til 152 mill. t.o.e. i 1994 og 172 mill. t.o.e. i 1997. Regjeringa føreset vidare auke til 184 mill. t.o.e. i år 2001. Dette er ei kraftig oppjustering samanlikna med overslaga i nasjonalbudsjettet for 1994 og langtidsprogrammet for 1994-97. Vidare har Regjeringa føresett at petroleumsutvinninga vil minke til 137 mill. t.o.e. i år 2010 og 87 mill. t.o.e. i år 2030, dvs. same nivået som er lagt til grunn i langtidsprogrammet 1994-97. Det er her lagt til grunn ein jamn auke i utvinning av naturgass til noko over 60 mill. t.o.e. dei første ti-åra i neste århundret. Prisen er i utrekningane stigande frå 120 kr/fat til 134 kr/fat.

       Desse medlemene vil peike på at desse tala viser kor viktig det er med ei utflating av produksjonstempoet dei næraste åra.

       Dette understrekes ytterligere av den store oljeavhengigheten i norsk økonomi. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Tempoutvalgets utredning (NOU 1983:27) der disse problemene ble sterkt fokusert. Slik det fremgår også av petroleumsmeldingen kan svingningene i petroleumsvirksomheten ha bidratt til å forsterke konjunktursvingningane i norsk økonomi. Dette inkluderer også aktivitetsnivået i andre deler av økonomien.

       Disse medlemmer vil vise til de mulige handlingsalternativer meldingen skisserer for å redusere oljeavhengigheten (s. 131-132):

-	å bygge opp fordringer i perioder med høy nettokontantstrøm;

-	å planlegge statens aktivitet ut fra forsiktige anslag for pris- og produksjonsutvikling og dermed legge inn en «sikkerhetsmargin»;

-	å forlenge perioden med aktivitet i petroleumssektoren og avdempe svingningene i inntektene gjennom konsesjonspolitikken, slik at impulsene til resten av økonomien jevnes ut over tid.

       Det første alternativ tilsvarer i stor grad Tempoutvalgets forslag om opprettelse av et eget oljefond som kunne virke som en buffer mot svingningene i petroleumsinntektene. Disse medlemmer konstaterer at Tempoutvalgets forslag ikke er fulgt opp i løpet av det tiår som er gått. Det samme gjelder det andre alternativ, å legge inn en « sikkerhetsmargin » for å unngå en for sterk påvirkning på økonomien av svingningene i oljeinntektene. Etter disse medlemmers vurdering er slike virkemidler i mindre grad aktuelle nå. Det siste alternativ, konsesjonspolitikken, som i realiteten dreier seg om utvinningstempo og aktivitetsnivå, er imidlertid fremdeles aktuelt. Disse medlemmer mener at en forlengelse av aktivitetsperioden og en avdemping av svingningene i inntektene fra petroleumssektoren gjennom konsesjonspolitikken er et tjenlig virkemiddel for å redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi.

       Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen avviser alle nevnte tiltak for å redusere oljeavhengigheten uten å fremsette noen alternativer. Etter disse medlemmers oppfatning er det enda mer maktpåliggende å redusere oljeavhengigheten når en om få år kan imøtese en nedgang i petroleumsinntektene. Dette er viktig ikke minst av hensyn til sysselsettingen. Økonomisering med ressursene og en mer langsiktig ressursutnyttelse vil være viktig for å dempe de store omstillingsproblemene en vil stå overfor i norsk økonomi når oljeproduksjonen går ned. Dette vil dessuten gi landbasert virksomhet den nødvendige tid til tilpasning, noe som igjen kan dempe den negative sysselsettingseffekten.

       Komiteen har også merket seg at en for kommende konsesjonsrunder må forvente at en større andel av blokkene vil ha mer moderat lønnsomhet inn i tidligere runder. For å opprettholde interessen for norsk sokkel i årene framover fra de mest kvalifiserte selskapene, må selskapene få tildelinger som de vurderer som økonomisk og geologisk/teknisk interessante. Det samlede omfang av andeler som er til fordeling etter at statsdeltakelsen er trukket fra og hvordan disse vurderes av oljeindustrien, er derfor av stor betydning for effektiv utnyttelse av norske olje- og gassressurser på lengre sikt.