Komiteen har merket seg at offshore-virksomheten i de siste 20 årene har utviklet seg til en slagkraftig industrigren. Ringvirkninger av bl.a. letevirksomhet, utbyggingsoppdrag, vedlikehold og base-aktiviteter har direkte og positiv sysselsettingseffekt også på fastlandsindustrien. Olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er derfor et viktig bidrag for å nå målet om arbeid til alle.

       Den norske leverandørindustrien har betydelig kapasitet og har utviklet høy teknologisk kompetanse innen de fleste områder på sokkelen. Leverandørindustrien utgjør i dag et høyt utviklet petroleumsfaglig og industrielt miljø både i nasjonal og internasjonal målestokk. Utviklingen mot tettere integrerte markeder vil imidlertid gjøre det nødvendig for leverandørindustrien å satse internasjonalt for å opprettholde en god markedsposisjon på hjemmebane.

       Norsk leverandørindustri har i dag et godt fotfeste på norsk kontinentalsokkel, bl.a. som følge av myndighetenes bevisste og aktive politikk. Den norske andelen av varer og tjenester er pr. i dag på 50-60 % Komiteen vil fremheve betydningen av at Regjeringen i framtida fortsatt vil legge vekt på tiltak som kan bidra til at industrien videreutvikler sin posisjon. Komiteen ser det som viktig at andelen av norske varer og tjenester til sokkelen er høy.

       Komiteen har merket seg at endringer i kontinentalsokkelmarkedet i årene fremover vil medføre betydelige tilpasninger i leverandørindustrien. Meldingen slår fast at norsk kontinentalsokkel fortsatt vil være det viktigste markedet for norsk leverandørindustri i overskuelig fremtid. Fordi aktiviteten forventes å synke i forhold til toppåret 1993, vil mange bedrifter få ledig kapasitet til å satse internasjonalt. Norske leverandørbedrifter har i de senere år hatt et økende internasjonalt engasjement. Myndighetene har medvirket til internasjonaliseringen ved bl.a. betydelig bidrag til forsknings- og utviklingsprogrammer i samarbeid med oljeselskapene og leverandørindustrien.

       Det høye kompetansenivået norsk leverandørindustri har tilegnet seg, tilsier at industrien står sterkt i konkurransen om oppdrag på det internasjonale marked. Komiteen er derfor positiv til at Regjeringen vil legge økt vekt på tiltak som kan bidra til at industrien videreutvikler sin posisjon og utnytter de markedsmulighetene som åpner seg både på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt.

       Skjerpede miljøkrav skaper et marked for miljøvennlige produkter. Dette gir norsk leverandørindustri et internasjonalt konkurransefortrinn innen miljøteknologi og økte muligheter på eksportmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil imidlertid vise til at norske miljøkrav av konkurransemessige årsaker ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende krav i konkurrentland. Det er derfor viktig at Norges pådriverrolle i slike spørsmål også innbefatter samtidighet i gjennomførignen av nye miljøkrav i de land som betyr mye for norsk konkurranseevne.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialitisk Venstreparti, vil påpeke at det er positivt at selskapene bevisstgjør lokal leverandørindustri om hvilke produkter som trengs for de ulike operasjoner, og vil således peke på operatørselskapene på Haltenbanken og deres arbeid med lokalt næringsliv i forbindelse med utbyggingen av Heidrunfeltet, som særdeles positiv.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk del av leveranser til verksemda på norsk sektor i starten var relativt låg, om lag 28 % i 1975. Nivået i dag ligg på om lag 50-60 %. Denne auken skuldast til dels at norsk industri er vorte meir konkurransedyktig. Ei anna viktig årsak er at staten gjennom ulike former for reguleringar har støtta norsk industri sine moglegheiter til å få leveransar. Støtteordningane har ikkje vore passiv støtte, men har skapt rammevilkår som har bidrege vesentleg til at norsk leverandørindustri har kunne utvikle si konkurranseevne.

       Desse medlemene viser til det lovverket vi har hatt i Noreg for nettopp å sikre at leverandørverksemd og anna offshore-verksemd skulle kunne sikre vekst i norske leveranser og arbeidsplassar. Målet har vore å fornorske oljeverksemda. Dette kjem m.a. tilkjenne i petroleumslova § 3,2:

« Petroleumsforekomstene skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Forvaltningen skal bidra til utviklingen av norsk næringsliv og ivareta nødvendige hensyn til annen virksomhet, distriktspolitiske interesser og natur- og miljøvern ».

       Desse medlemene vil peike på at EØS-avtalen og EU- medlemskap har ført, og vil føre til, ei fundamental endring av norsk oljepolitikk på desse punkta og få omfattande fylgjer for dei som arbeider innan oljeindustrien i Noreg. M.a. er bestemmelsen i petroleumslova om at norske varer og tenester skulle prioriterast vorte oppheva som ein fylgje av EØS-avtala. I EØS/EU blir innkjøp av varer og tenester for oljeselskapa behandla på same måten som offentlege innkjøp.

       Desse medlemene meiner det er svært uheldig at nettopp dei lovene og reglane som tidlegare har vore sett på som heilt nødvendig for å sikre norske interesser nå er vorte døypt om til « diskriminerande bestemmingar ». Olje- og gassverksemda vil som ein fylgje av dette ikkje lengre vera den aktive bidragsytaren for å stimulere til verdiskaping og sysselsetjing i Noreg.

       Desse medlemene viser elles til partia sine merknader i Innst.S.nr.248 (1991-1992) og Innst.O.nr.17 (1992-1993).

       Reelt sett er berre Noreg og Storbritannia som kan karakteriserast som store marknader innanfor EØS-området for bedrifter som leverer varer og tenester til oljeverksemder. Britane har i dag att berre små gass- og oljefelt som ikkje er utbygd eller som er under utbygging. Desse medlemene meiner at dette fører til at det er ein begrensa marknad utanfor norsk sokkel for norsk næringsliv. I tillegg må ein vente stort press for å komme inn på norske område frå utanlandsk leverandørindustri.

       Disse medlemmer vil peke på at de styringsredskapene en har brukt på 1970- og 80-tallet for å oppnå positive ringvirkninger i fastlandsindustrien, er i ferd med å bli bygget ned. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknader om EU, EØS og norsk petroleumspolitikk.

       Disse medlemmer vil også peke på at at petroleumsvirksomheten i seg selv skaper relativt få arbeidsplasser i forhold til de enorme investeringene som gjøres. Det er som oppdragsgiver for virksomheter på fastlandet og som bidragsyter til offentlige budsjetter at petroleumsvirksomheten har sin største betydning. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at en fortsatt må kunne styre innkjøp og oppdrag til norske bedrifter og at en legger seg på et oljeutvinningstempo som gjør at oljeressursene ikke brukes opp i løpet av få år. Det er også viktig å unngå at en for stor andel av offentlige og private investeringer skjer offshore fordi dette rammer sysselsetting og aktivitetsnivå på andre områder i samfunnet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til partiets merknader i forbindelse med lovendringer som følge av EØS, jf. Innst.S.nr.248 (1991-1992) og Innst.O.nr.17 (1992-1993).

       Dette medlem viser også til merknader om samme forhold i kap. 1.

       Komiteens medlem Hillgaar vil påpeke at konkurranse om oppdragene forutsetter at den tilbyder som har best kvalitet og pris vil bli foretrukket, uavhengig av nasjonalitet. Å gi norsk industri tildelinger hvor man ikke er kvalifisert, vil være en « bjørnetjeneste » overfor all norsk industri som selger sine varer utover hjemmemarkedet.