Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, viser til at FNs klimapanel (IPCC) har dokumentert bred enighet blant verdens ledende forskere om faren for klimaendringer ved høye utslipp av CO₂ fra fossile brensler. Uten betydelige reduksjoner i CO₂-utslippene de nærmeste årene, frykter FNs klimapanel en økning i den globale middeltemperaturen i de neste tiårene.

       Flertallet har merket seg at utslippene av CO₂, NOx og VOC fra petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av de nasjonale utslipp. Utslippene av CO₂ utgjorde om lag 23 %, NOx omlag 14 % og VOC omlag 49 % av de totale utslippene i 1993. Sammenlignet med utslipp fra andre lands petroleumsvirksomhet, i forhold til produksjonen, er imidlertid de norske utslippene små.

       Flertallet vil peke på at de norske CO₂-utslippene utgjør kun 0,2 % av det globale utslipp. Dette er likevel dobbelt så høyt som gjennomsnittet i verden og noe høyere enn gjennomsnittet for Vest-Europa, målt pr. innbygger. Dette kommer bl.a. av den norske petroleumsproduksjonen og store utslipp fra samferdselssektoren. Norge har en nasjonal målsetting om å stabilisere CO₂-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. Dette målet er foreløpig og vil bli løpende vurdert i lys av videre utredninger, den teknologiske utviklingen, utviklingen i de internasjonale energimarkedene, internasjonale forhandlinger og avtaler. Flertallet vil understreke viktigheten av at denne målsettingen blir fulgt opp, og vil komme tilbake til dette ved behandling av Regjeringens forslag til handlingsplan for klima.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre vil vise til at i analysene i regjeringens langtidsprogram for 1994-97 ligger anslaget for reduksjon av petroleumsformuen på omlag 160 mrd. kroner, ved innføring av en internasjonal CO₂-avgift med sikte på å stabilisere CO₂-utslippene på 1990-nivå innen år 2000. Dette flertallet viser til at beregningene er basert på en oljepris på omlag 130 1993-kroner pr. fat. Lavere oljepris ville gitt en noe mindre formuesreduksjon, og høyere oljepris en høyere reduksjon. Dette flertallet mener disse beregningene på en god måte illustrerer at Norge er villig til å påta seg svært store økonomiske belastninger for å nå viktige miljømål og at slike økonomiske beregninger som hovedregel bør foretas før målsettinger av denne type fastsettes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti finner det kritikkverdig at handlingsplanen for klima ikke er lagt frem for Stortinget til behandling før petroleumsmeldingen. Etter disse medlemmers oppfatning burde disse to sakene sees i sammenheng. Petroleumsvirksomheten er blant de største bidragsyterne til de norske CO₂-utslippene. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at bekymringene for CO₂-utslippene har fått nevneverdige konsekvenser for aktivitetsnivået i petroleumssektoren.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har merket seg at det forventes en økning i utslippene av klimagasser fra petroleumsindustrien de kommende år som følge av øket produksjon, og vil derfor understreke at stabiliseringsmålet kun kan oppnås, dersom man også begrenser CO₂-utslippene fra denne virksomheten. Flertallet viser til klimakonvensjonen som inneholder klare oppfølgingsbestemmelser som senere vil gjøre det mulig å få vedtatt nye og mer omfattende forpliktelser. Flertallet vil videre vise til rapporten fra den interdepartementale klimagruppe, der det bl.a heter:

« Innen år 2000 må Norge og andre industriland være forberedt på å ta standpunkt til ytterligere reduksjon i sine CO2-utslipp for å bidra til å nå langsiktige globale klimamål ».

       Flertallet mener dette også må vektlegges i fastleggingen av den framtidige petroleumspolitikken.

       Flertallet viser imidlertid til at de globale forhold bare kan bedres ved forpliktende internasjonale avtaler.

       Flertallet har merket seg at den forventede økningen i gassproduksjonen vil medføre økning i de nasjonale CO₂-utslippene. Flertallet vil likevel fremheve at norsk gass medfører store reduksjoner i de globale CO₂-utslippene når den erstatter kull og tungolje i kraftverk på kontinentet. For hver milliard kubikkmeter gass Norge eksporterer til erstatning for kull og olje, kan det oppnås en nettoreduksjon i de globale CO₂-utslippene på mer enn en million tonn. Dette framkommer i OLF-programmet som viser virkningen av CO₂-utslipp ved import av naturgass fra Norge til Vest-Tyskland som erstatning for andre energiformer.

       Flertallet vil vise til at økt gassproduksjon i Norge medfører økte CO₂-utslipp nasjonalt, men gir mulighet for reduserte CO₂-utslipp globalt.

       Flertallet vil imidlertid påpeke at forutsetningen for at norsk gasseksport kan få slike miljøvirkninger er at den erstatter energiformer med relativt større utslipp til luft. For å bidra til at dette blir en realitet er det viktig at Klimakonvensjonen forsterkes med tilleggsprotokoller som inkluderer et samlet maksimalt utslippstak for en gruppe land som f.eks. OECD-landene. I en slik kontekst kan også omsettbare utslippskvoter, felles gjennomføring av klimatiltak og et eventuelt « clearing-house »-system vurderes som tjenlige virkemidler. Dette inkluderer også muligheten for at norsk gasseksport krediteres Norges miljøregnskap. For øvrig vil en komme tilbake til problemstillingene knyttet til CO₂-utslipp ved behandling av forslag til handlingsplan for klima.

       Flertallet ber Regjeringen arbeide for at også nedleggelse av eksisterende kull- og oljefyrte anlegg kan bli resultatet av norsk gasseksport.

       Flertallet har merket seg at utslippene av kjemikalier er nøye knyttet til antall borehull. Den omtalte mengde kjemikaliebruk er derfor gått ned de siste år. De kjemikalier som tillates sluppet i havet på norsk sokkel, skal ikke være giftige for miljøet, men flere av kjemikaliene har ukjent sammensetning. Man vil arbeide for å redusere bruken av kjemikalier som har ukjent sammensetning og igangsette arbeid for å utvikle bedre testmetoder.

       Flertallet er bekymret over at utslippene av olje fra produsert vann forventes å øke de neste årene til ca 2.500 tonn. Oljeselskapene har gjort mye for å redusere innholdet av olje i produsert vann. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon pr. installasjon er halvparten av tillatte utslippsgrense. Flertallet har merket seg at oljeselskapene nå benytter « best mulig teknologi »-prinsippet, men at miljøet rundt plattformene bør overvåkes for å følge utviklingen. Flertallet vil presisere at det er de totale utslipp av olje som bør legges til grunn når grenseverdier fastsettes.

       Flertallet vil framheve at utvikling av ny teknologi har medført at økningen i flere av de miljøskadelige utslippene har vært lavere enn økningen i produksjon. Enkelte utslipp er totalt sett redusert. For eksempel vil innføring av ny teknologi ved oppgradering av Ekofisk nærmest halvere CO₂- utslippene. Dagens utslipp på 2 mill. tonn CO₂ pr. år vil reduseres med 900.000 tonn. Utslipp av oljeholdig borekaks er eliminert etter innføring av nye rensekrav. Det generelle rammeverket og petroleumsindustriens betydelige egeninnsats har bidratt til denne positive miljøutviklingen. At industrien selv, bl.a. gjennom OLFs miljø-program, tar problemene alvorlig, er svært positivt.

       Strandsonen er veldig sårbar for oljesøl. Et større utslipp kan medføre katastrofe for fisk, fugl, plankton og livet i fjæra. Flertallet vil likevel fremheve at i løpet av de 31 årene Norge har hatt aktivitet på sokkelen har ikke noe oljesøl nådd land. En medvirkende årsak til dette er selvsagt avstand til land, strøm og vindforhold, men det må likevel slås fast at forurensingen fra petroleumsvirksomheten har vært liten sammenliknet med enkelte andre næringer og annen virksomhet, herunder skipsfart.

       De største utslippene Norge har opplevd har kommet fra skipstrafikken langs kysten, og særlig fra bulkskip.

       Flertallet har merket seg at Regjeringens valg av virkemidler i miljøpolitikken er av økonomisk art som avgifter, og administrativ art som reguleringer og vilkår etter forurensningsloven, og frivillige avtaler. Valg av virkemidler må sees i sammenheng med type miljøproblem og de mål en ønsker å oppnå. Prinsippene om kostnadseffektivitet og at forurenser betaler, er gjennomgående. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil legge øket vekt på bruk av avgifter og andre økonomiske virkemidler. Flertallet gir sin tilslutning til denne linjen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil sterkt understreke behovet for at Norge fører en konsekvent klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. For at innholdet av drivhusgasser i atmosfæren skal stabiliseres må utslippene av drivhusgasser i de industrialiserte landene reduseres.

       En sterk og forpliktende nasjonal målsetting for CO₂- utslipp med en tilhørende handlingsplan er nødvendig dersom politikken på ulike områder skal tilpasses globale miljømål. Disse medlemmer mener at den norske CO₂-målsettingen er for lite ambisiøs fordi den bare sier noe om stabilisering av utslippene, ikke om reduksjoner. Den foreløpige målsetting tar dessuten mange forbehold om utredningsarbeid, den teknologiske utviklingen og internasjonale avtaler.

       Disse medlemmer vil peke på at den positive effekten miljøavgifter kan få for teknologiutvikling og investeringer i nye og mer miljøvennlige løsninger. Disse medlemmer vil også vise til at et regjeringsoppnevnt utvalg i Danmark har kommet til at en kan seksdoble de danske CO₂-avgiftene uten at det behøver å gå ut over sysselsettingen.

       Disse medlemmer er enig i at norsk gassalg kan føre til positive miljøgevinster dersom den erstatter kull, tungolje og kjernekraft på kontinentet. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot at norsk politikk bygges på at et størst mulig gassalg er positivt uansett hva denne gassen brukes til, hva den erstatter og hvilken politisk styring salget er underlagt. Norsk gassalg kan i verste fall bidra til å øke energiforbruket og utkonkurrere fornybare energikilder. Disse medlemmer vil peke på at det miljømessig mest positive er om salg av norsk gass til andre land skjer innenfor rammen av et samarbeid som har til hensikt å redusere CO₂-utslippene, legge ned forurensende kraftproduksjon og redusere energiforbruket.

       Disse medlemmer vil også understreke at gass brukt direkte i industri, husholdninger eller kjøretøy er en langt mer energieffektiv og miljøriktig anvendelse enn bruk i kraftverk som produserer elektrisitet. Disse medlemmer mener derfor at det med dagens teknologi er riktig å etablere gass- salgskontrakter med land i det øvrige Europa, framfor å bruke gass til kraftproduksjon i Norge.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet har programfestet å arbeide for at det innføres tiltaksplaner med mål, beregnet ut fra utslippsnivå i 1989, å redusere svoveldioksid- og nitrogendioksidutslippene med 30 %, og CO₂-utslippene med 20 % innen år 1998. Det langsiktige målet er at utslipp av CO₂, SO₂ og NO_x ikke overskrider naturens tålegrense.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norges nasjonale målsetting bør være at CO₂-utslippene skal reduseres med 10 % innen år 2000 og at utslippene skal reduseres med 50 % innen år 2025. En slik målsetting forutsetter en rekke konkrete tiltak på ulike områder i samfunnet, blant annet en økning av CO₂-avgiftene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis program der en vil arbeide for at nasjonale utslipp av CO₂ skal være redusert til 1989-nivå innen år 2000. Det tas videre sikte på å redusere utslippene med 20 % innen år 2005.

       Komiteens medlem Hillgaar viser til sin særmerknad.

       Dette medlem vil ellers peke på at Sjøkartverkets spesialskip « Lance » utfører oppdrag på sokkelen, som bidrar til at oljeindustrien kan oppfylle viktige, generelle miljøkrav. Skipet er videre det eneste av sitt slag som kan operere i polarområdenes tykke is, og er derfor viktig for fremtidig kartleggings- og analysearbeid i polare strøk, også innen energi-området. Dette medlem forutsetter derfor at denne kompetanse opprettholdes i fremtiden.