13. kap. 9. Utbygging
Komiteen har merket seg at det forventes fortsatt lav oljepris i åra fremover. Dette stiller store krav til næringen i å øke lønnsomheten i alle ledd forbundet med utvinning. Det er næringen selv som må ta initiativ og ansvar for å få til de nødvendige forbedringene. Myndighetene kan bidra til en mer effektiv drift og ressursforvaltning med en fortløpende vurdering av rammebetingelsene. Disse må utformes slik at norsk kontinentalsokkels konkurransedyktighet opprettholdes samtidig som kravene til sikkerhet og miljø ivaretas.
Komiteen har merket seg at « Forum for utbygging og drift » viser i sin rapport: « Norsk sokkels konkurranseposisjon - identifisering og anbefaling til kostnads- og tidsreduserende tiltak i lete-, utbyggings- og driftsfasen » til at det er behov for en reduksjon i tids- og kostnadsforbruket på 40-50 % i løpet av en 5 års-periode. De fremholder videre at det er nødvendig med holdningsendringer hos alle aktører i virksomheten for å imøtekomme overgangen fra høye oljepriser og store feltutbygginger til dagens markedssituasjon med lave oljepriser og mindre felt. Rapporten foreslår en rekke kostnadsreduserende tiltak. Noen av disse retter seg spesielt mot myndighetene.
Komiteen viser til arbeidsutvalget for Utleggings- og driftforum for Petroleumssektoren i « Norsk sokkels konkurranseposisjon m.a. » konkluderer med at det trengs store endringar i norsk offshoreverksemd.
Komiteen vil peike på at dei tilrådingane som arbeidsutvalet har lagt fram m.a. omhandlar miljø- og sikkerheitsforhold, og rammevilkår og myndigheitene sin innverknad.
Komiteen meiner det er ynskjeleg at departementet snarast råd legg fram for Stortinget ei samla vurdering av dei tilrådingane arbeidsutvalet har kome med.
Komiteen vil fremheve departementets arbeid med å forenkle og effektivisere behandlingsprosedyrene i små utbyggingssaker hvor det ikke er grunn til å forvente avvik mellom samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske interesser. Omfanget og detaljerings-graden av den enkelte utbyggingsplan bør stå i rimelig samsvar med størrelsen og kompleksiteten i den enkelte forekomst. Målet må være en godkjenningsprosedyre som reduserer selskapenes kostnader samtidig som de nødvendige hensyn til ressursforvaltning, miljø og sikkerhet ivaretas.
Oljeselskapene ser det som et viktig ledd i sine kostnads- og tidsreduserende tiltak å trekke leverandørindustrien inn i planprosessen på et tidlig tidspunkt. Komiteen ser behovet for et nærere samarbeid om konseptutviklingen og de tekniske løsninger. Komiteen vil likevel understreke betydningen av at myndighetene ikke blir presset til valg av løsninger eller godkjenning av utbyggingsplaner på grunn av inngåtte kontrakter i samsvar med Petroleumsloven § 23.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Petroleumsloven § 23, tredje ledd, heter:
« Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeid påbegynnes før departementet har godkjent planen. » |
Begrunnelsen for denne bestemmelsen er i følge meldingen at myndighetene ikke skal ha et press på seg til å godkjenne en plan for utbygging og drift (PUD), fordi det er inngått kontrakter som forutsetter godkjennelse.
Disse medlemmer vil sterkt understreke betydningen av at en opprettholder denne bestemmelsen i loven og praktiserer den på en slik måte at Regjering og Storting har en reell mulighet til å gå imot utbyggings- og driftsløsninger.
Disse medlemmer vil peke på at folkevalgtes mulighet til å stanse eller begrense oljeproduksjon allerede er svært liten etter at det er tatt beslutning om åpning av et område for letevirksomhet. Det er derfor svært viktig at det foreligger en reell valgmulighet for samfunnet når rettighetshaverne foreslår utbygging av en forekomst.
Desse medlemene har forståing for oljeselskapa sine ønskje om snarleg avkastning på kapitalen som måtte vere investert i leiteverksamd, men meiner dette omsynet må underordnast ei samla vurdering av verknader for samfunnet. I denne vurderinga kan omsynet til miljøet, utvinningstempoet, dei regionale ringverknadene, omsynet til fiskerinæringa og fiskeressursane bli tillagt avgjerande vekt, einskildvis eller etter ei samla vurdering.
Desse medlemene legg til grunn at ved moglege funn av olje og gass, skal Stortinget stå fritt til å vurdere tidspunktet for eventuell komersiell utnytting av funna.