Komiteen vil peke på den funksjon det konsesjonspolitiske rammeverk har hatt i styring av omfanget av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. Det har vært fulgt en politikk med gradvis åpning av nye områder for leting og utbygging. Hensynet til norsk økonomis evne til å absorbere en ekspanderende oljenæring og hensynet til en effektiv påvisning av nye ressurser har vært vesentlig i utformingen av denne politikken.

       Rammeverket er utformet med sikte på at verdiskapingen i sektoren blir størst mulig, samtidig som hensynet til sikkerhet, miljø og andre næringer blir ivaretatt.

       Rammeverket har blitt justert i takt med utviklingen på sokkelen. Fordi petroleumsvirksomheten nå er mer sammensatt, med store variasjoner i lønnsomhet og tekniske utfordringer, er det behov for større fleksibilitet og variasjoner i det juridiske rammeverk og i konsesjonspolitikken generelt.

       Komiteen vil framheve betydningen av at rammevilkårene tilpasses slik at den samfunnsøkonomiske lønnsomhet sikres ved videre utvikling av ressursene. Den norske petroleumspolitikken må videreføre den stabilitet og forutsigbarhet som er nødvendig for å opprettholde oljeselskapenes interesse for fortsatt virksomhet på norsk sokkel.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å opprettholde hovedkriteriene for tildeling av utvinningstillatelser. Myndighetenes sammensetting av rettighetshavergruppene har bidratt til et mangfold og en bredde i geologiske, teknologiske og økonomiske vurderinger. Dette er viktig for å sikre en effektiv ressursutnyttelse. Det er videre av betydning at selskapene, og spesielt operatørene, sikres tilstrekkelig store andeler som de vurderer som økonomisk interessante og teknisk/geologisk utfordrende, for at de skal anvende sin beste kompetanse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, støtter Regjeringens forslag om å endre det juridiske rammeverk med hensyn på utvinningstillatelsens varighet og fleksibel tilbakelevering av areal. En forlengelse av den initielle periode vil øke selskapenes planleggingshorisont og muliggjøre en samordning av utforskningsaktivitetene i mindre felt med kapasiteten i etablerte nærliggende felt, i de tilfelle hvor dette er ønskelig.

       Flertallet vil påpeke betydningen av at hovedregelen om tilbakelevering av 50 % av arealet ved utløp av den initielle perioden opprettholdes. Dette sikrer god « flyt » av arealer mellom rettighetshavere. Når denne hovedregelen innebærer at det også må tilbakeleveres påviste ressurser, vil flertallet støtte forslaget om at det kan gis adgang til dispensasjon. Dette vil bedre selskapenes vurdering av lønnsomheten i de enkelte prosjekt.

       Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringen vil fremme egne lovforslag overfor Stortinget om enkelte endringer i rammeverket. Dette gjelder forlengelse av den initielle perioden, tilbakelevering i 30-årsperioden, samt geografisk deling av en utvinningstillatelse. Flertallet gir sin prinsipielle tilslutning til de nevnte endringer og vil komme tilbake til dette når konkrete lovforslag foreligger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, og medlemmet Hillgaar, viser til at et av hovedmålene i stortingsmeldingen er å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon. Dette krever et bredt spekter av tiltak. Blant annet er det nødvendig å redusere kostnadene, og disse medlemmene har i den forbindelse merket seg det arbeide som gjøres i Forum for utbygging og drift.

       Videre er det nødvendig å gjøre endringer i regelverket om arealutnyttelse, den initielle lisensperioden m.v. både generelt og for Barentshavet spesielt. Åpning av nye områder for letevirksomhet vil også bidra til å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon.

       Dette flertall viser til at Regjeringen har varslet en vurdering av skatte- og avgiftsbetingelsene for petroleumsvirksomheten i lys av oljeprisutviklingen og andre rammevilkår. Utøvelse av glideskalaen er en del av de samlede rammevilkår for petroleumsvirksomheten. I denne sammenheng vil det være naturlig å vurdere en lempeligere praktisering av glideskalaen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa foreslår å endre det juridiske rammeverket med omsyn til varigheit og fleksibel tilbakelevering av areal som ligg inne i utvinningsløyva. Desse medlemmene viser til at desse sakene vil komme attende til Stortinget og skal handsamast som eigne saker på eit seinare tidspunkt, og partiet vil komme attende til sakene på det tidspunktet.

       Disse medlemmer mener at de varslede lovendringene har som siktemål å optimalisere oljeselskapenes muligheter til inntjening og redusere statens rettigheter overfor selskapene. Disse lovforslagene kan imidlertid gis en slik utforming at de tar utgangspunkt i miljøhensyn og hensynet til framtidige generasjoner, og har som formål å justere regelverket slik at en reduserer presset for å få til en raskest mulig utbygging av drivverdige felt. Disse medlemmer vil ta stilling til Regjeringens lovforslag når de fremmes for Stortinget.

       Disse medlemmer kan ikke dele den beskrivelsen som gis av utviklingen av det konsesjonspolitiske rammeverket. Disse medlemmer er ikke enig i at hensynet til norsk økonomis evne til å absorbere en ekspanderende oljenæring har vært overordnet. Tvert imot har den produserte mengden olje og gass overskredet både prognoser og målsettinger laget for noen år tilbake. Det er først og fremst det lave prisnivået på verdensmarkedet etter 1986 som har hindret at petroleumsinntektene er en langt større del av norsk økonomi enn den betydelige andel denne virksomheten står for i dag.

       Disse medlemmer kan heller ikke se at miljøhensyn har vært spesielt framtredende i utformingen av det konsesjonspolitiske rammeverket. Petroleumsvirksomheten er i tillegg til å være et av Norges viktigste bidrag til drivhuseffekten, også en sektor som står for betydelige forurensende utslipp til luft og vann. Dette kan en endre ved å stille strengere miljøkrav til utvinning, foredling, bearbeiding og transport av olje og gass.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen på flere punkter vil endre det konsesjonspolitiske rammeverket for å gjøre det enda mer lønnsomt for oljeselskapene å drive på norsk sokkel. Disse medlemmer kan ikke se at lavt aktivitetsnivå eller manglende interesse for oljevirksomhet på norsk sokkel fra selskapene har preget situasjonen de siste årene, heller tvert imot.

       Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1992-1993) ble gjennomført endringer i rammevilkårene for oljeselskapene. Glideskala ble avskaffet som konsesjonsvilkår for kommende konsesjonsrunder og en la opp til en mer fleksibel fastsettelse av den statlige andelen i utvinningstillatelser.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot disse endringene og fremmet et eget forslag i B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1992-1993). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjøre bruk av glideskala som konsesjonsvilkår i kommende konsesjonsrunder, samt å fortsatt sette som vilkår i nye utvinningstillatelser at statens samlede andel skal være minst 50 %. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til sine generelle merknader og behovet for å avvikle glideskala-ordningen også for eldre lisenser. Disse medlemmer mener at bortfall av glideskala vil, i tillegg til skattepolitiske tilpasninger, være det viktigste virkemiddel for å skape grunnlag for et lete- og utvinningstempo som gir et akseptabelt aktivitets- og sysselsettingsnivå om 5-10 år og et akseptabelt letenivå i den nære fremtid. Lave oljepriser, økt internasjonal konkurranse om lete- og investeringskapital m.v. er i ferd med å senke lete-, investerings- og dermed det totale aktivitetsnivå til et helt uakseptabelt nivå. Bortfall av glideskala vil derfor være et riktig virkemiddel for å unngå denne utviklingen.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en snarlig avvikling av glideskala-ordningen. »

       Subsidiært fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om snarest å foreta en gjennomgang av glideskalaordningen med sikte på å redusere usikkerheten i planleggings- og utbyggingsforutsetningene for selskapene. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at et av hovedmålene i stortingsmeldingen er å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon. Dette krever et bredt spekter av tiltak. Blant annet er det nødvendig å redusere kostnadene, og dette medlem har i den forbindelse merket seg det arbeide som gjøres i Forum for utbygging og drift.

       Videre er det nødvendig å gjøre endringer i regelverket om arealutnyttelse, den initielle lisensperiode m.v. generelt. Åpning av nye områder for letevirksomhet vil også bidra til å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon.

       Dette medlem viser til at Regjeringen har varslet en vurdering av skatte- og avgiftsbetingelsene for petroleumsvirksomheten i lys av oljeprisutviklingen og andre rammevilkår. Utøvelse av glideskalaen er en del av de samlede rammevilkår for petroleumsvirksomheten. Kristelig Folkeparti ser positivt på at Regjeringen vil vurdere praktiseringen av glideskalaen og vil avvente resultatet av dette.

       Når det gjelder stemmereglene konstaterer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, at dagens beslutningssystem ofte gir lite samsvar mellom stemmevekt og økonomisk eksponering. Departementet anbefaler derfor at myndighetene ved fastsettelse av stemmeregler legger større vekt på andelsflertall enn tidligere. Flertallet gir sin tilslutning til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at den beslutningsmodell som ble etablert i 1985, har medført økt bredde i beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer innser imidlertid at stor ubalanse mellom stemmevekt og økonomisk eksponering prinsipielt sett kan være uheldig.

       Disse medlemmer vil likevel vise til at denne ubalanse hittil ikke har ført til feilbeslutninger eller andre uheldige konsekvenser. Disse medlemmer legger derfor til grunn at eventuelle justeringer av stemmereglene fortsatt skal ivareta bredden i beslutningsgrunnlaget og ellers utformes slik at Statoils stemme alene ikke får besluttende kraft med unntak av den såkalte « generalforsamlingsklausulen ».

Operatøroverdragelse

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og medlemmet Hillgaar, vil peke på at denne bestemmelsen har vært brukt for å sikre kompetanseutvikling i norske selskaper i en oppbyggingsfase av norsk petroleumsindustri. Dette behovet synes ikke lenger så framtredende, samtidig som bestemmelsen representerer en usikkerhet for framtidige operatørers aktivitet på norsk sokkel. Flertallet støtter derfor forslaget om at denne bestemmelsen fjernes for framtidige konsesjonsrunder. I likhet med departementet legger flertallet til grunn at petroleumsloven dekker de tilfellene hvor mislighold gjør det påkrevet å skifte operatør.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte forslaget om å fjerne muligheten for å foreta skifte av operatør i en utvinningstillatelse. Denne bestemmelsen har blant annet blitt brukt til å overføre operatøransvar fra utenlandske selskaper til Statoil på feltene Statfjord, Troll og Heidrun.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Myndighetenes rett til å foreta et opertørskifte uten at skiftet er begrunnet i mislighold, opprettholdes. »

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at en viktig del av oljeletingen er « pluralisme » som er nødvendig i tolkningen av letepotensialet i de forskjellige blokker. Selskapenes ulike vurderinger av letepotensialet som oppstår på bakgrunn av deres ulike erfaringer og ekspertise, er selve grunnlaget for en grundig og effektiv utforskning av lisenser. For at dette skal kunne nyttes best mulig så er muligheten for en fleksibel eierstruktur viktig. Dermed kan selskaper med nye leteideer få mulighet til å slippe til i lisenser, og man unngår en stivnet eierstruktur med liten eller ingen aktivitet.

       Dette medlem er av den mening at dette kan skje ved at det er åpninger for de selskaper som er interessert i å beholde den produserende delen, mens man avhender letedeler av lisensen eller omvendt.

       Dette medlem har merket seg at glideskala er fjernet for fremtidige tildelinger. Dette medlem vil vise til Regjeringens argumentasjon for å fjerne glideskala for nye felt og vil samtidig benytte samme argumentasjon for eksisterende tildelinger. Glideskala er et av de virkemidlene som virker særdeles dempende på mulige investorer, hvor selskapenes andeler reduseres som følge av overtakelse fra myndighetenes side. Systemet med glideskala fanger ikke opp letekostnader for områder hvor det ikke gjøres funn, men derimot som en ekstra beskatning for felter hvor det gjøres funn. Dette medlem vil således be Regjeringen om at opsjoner om utøvelse av glideskala på allerede tildelte tillatelser ikke utøves, og henviser til felles forslag med Høyre.