Proposisjonen inneheld framlegg om å omfordele 145 mill. kroner mellom ulike postar på u-hjelpsbudsjettet for 1994 for å få til ein mest mogeleg effektiv bruk av løyvingane.

       Det er m.a. forslag om å auke hjelpa til krigsofre i Angola og Afghanistan, til demokratiseringsprosessen i Mellom-Amerika, miljøverntiltak, kvinneretta tiltak og kultur og forskingssamarbeid.

       Det vert vist til at det i samsvar med St.prp. nr. 11, Innst.S.nr.29 (1993-1994) m.a. som oppfølging av fredsprosessen i Midt-Austen vart sett av midlar for støtte til palestinarar. Den usikre situasjonen i dei okkuperte områda har gjort det vanskeleg å nytte midlane som var sette av til næringslivssamarbeid. For å oppnå meir fleksibel bruk av løyvingane vert det difor gjort framlegg om å opprette ein eigen budsjettpost, under nytt kap. 154 Utviklingshjelp til Midt-Austen, post 70 Tilskot til tiltak for palestinarar, kan overførast, heiter det i proposisjonen.

       Det vert vidare vist til at framdrifta i landprogramma for enkelte programland ikkje har vore som planlagt i 1993. Det vert difor gjort framlegg om å omdisponere ubrukte midlar frå landprogramma i Tanzania, Zambia, Zimbabwe, India og Pakistan. Samstundes vert det gjort framlegg om å gi tilskot til gjeldslette til Zambia.

Komitémerknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Marit Arnstad, John Dale og Anne Enger Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, vil angående kap. 154 Utviklingshjelp til Midt-Austen (nytt), vise til at et av hovedprinsippene for norsk bistand er at hjelpen skal være ubundet. Bevilgninger til bunden bistand til norske næringslivs kommersielle engasjementer er derfor samlet i egne budsjettposter, slik at Stortinget har mulighet til å holde kontroll med omfanget av den bistand som unntaksvis ytes på bundne vilkår. Disse medlemmer vil legge vekt på at det vil bety en uheldig svekkelse av Stortingets styringsmulighet med hensyn til omfanget av ulike former for bundet næringslivsstøtte dersom en generelt åpner for slike bistandsformer innen geografisk spesifiserte budsjettkapitler, f.eks. landprogrammene. Dette ville også være et brudd med tidligere budsjetteringsprinsipper.

       Regjeringen foreslår nå opprettet et nytt budsjettkapittel for Midt-Østen, hvor den ber om hjemmel til å bruke midlene ikke bare til ordinær utviklingshjelp, men også til subsidiering av bestemte former for « bundet » samarbeid med næringslivet, dvs. budsjettformål som nå har sine rammer i statsbudsjettets kap. 180 Samarbeid med næringslivet.

       På spørsmål fra komiteen svarer departementet at det ikke på forhånd kan gi Stortinget informasjon om hvor stor andel av det nye budsjettkapitlet som vil bli brukt til bundet bistand. På spørsmål fra komiteen svarer departementet videre at det ikke har « planer om generelt å åpne for tilskudd til næringslivssamarbeid på de geografisk spesifiserte kapitlene. Spørsmålet vil imidlertid fortsatt vurderes i de tilfellene hvor mottakerlandene ønsker dette. »

       Disse medlemmer finner disse formuleringer ytterst uforpliktende, og frykter at dersom Stortinget nå vedtar å godta at en geografisk spesifisert budsjettpost for Midt-Østen også kan brukes til å subsidiere slike kommersielle næringslivsprosjekter, så er det bare et tidsspørsmål før det samme krav vil komme til andre budsjettkapitler - først Sør- Afrika og deretter budsjettposter for andre regioner og land.

       Av hensyn til respekten for prinsippet om ubundet bistand og Stortinget styringsmulighet vil disse medlemmer advare mot en slik utvikling, og går derfor imot at Regjeringen gis hjemmel til å bruke den foreslåtte Midt-Østen-bevilgning til formål som etter etablert budsjettpraksis dekkes innenfor statsbudsjettets kap. 180 Samarbeid med næringslivet.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Hallvard Bakke, Kirsti Kolle Grøndahl, Brit Hoel, Thorbjørn Jagland og Ragna Berget Jørgensen, og frå Høgre, Kaci Kullmann Five, Jan Petersen og Anders Talleraas, viser til svar frå departementet der det heiter:

« Det er på bakgrunn av den rådende usikkerhet og manglende forutsigbarhet i situasjonen i Midt-Østen at det er foreslått opprettet eget kapittel og post for utviklingshjelp til Midt-Østen/tilskudd til palestinere. Det er et mål å kunne yte bistand over denne posten som også innebærer et engasjement for norsk næringsliv. Det vil da særlig være aktuelt å støtte bedrifters forprosjektering, opplæring ved eksport, samt tilskudd til parallellfinansiering, i tillegg til støtte til faglig bistand. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å støtte næringslivssamarbeid som finansieres over kap/post 180.71 og 90 over denne posten.

Det legges med andre ord ikke opp til en mer fleksibel praktisering av næringslivsordningene, men til en mer hensiktsmessig budsjettordning grunnet den helt spesielle politiske situasjonen i området. »

       Fleirtalet er samd i dette og viser elles til at det er Stortinget som vedtek dei årlege budsjetta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas vil i forbindelse med kap. 152 Utviklingshjelp til Mellom-Amerika, post 71, minne om at Høyre i budsjettbehandlingen har foreslått lavere bevilgninger til Mellom-Amerika enn flertallet. Denne linjen vil bli fulgt opp videre.

       Disse medlemmer finner imidlertid at denne konkrete tilleggsbevilgningen er så sterkt knyttet til forhandlings- og fredsprosesser i området at de ikke vil motsette seg dette beløpet.

       Disse medlemmer vil videre, under kap. 173 Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, post 72, gå imot forslaget om tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner til kulturtiltak.

       Disse medlemmer kan ikke se at det er gitt tilfredsstillende begrunnelse for et slikt bevilgningsbehov. Disse medlemmer mener tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland bør benyttes til kulturaktiviteter og tiltak det er naturlig å prioritere ut fra en bistandsmålsetting. Dette kan f.eks. være kulturminnevern.

       Disse medlemmer har forøvrig ingen merknader til øvrige forslag i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen, viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt er imot statlig tvungen u-hjelp, og går imot samtlige forslag til økte bevilgninger unntatt kap. 191, og støtter samtlige forslag til reduksjoner.