Kompetansebehov og forslag til tiltak som kan styrke kompetansen legges fram i kap. 6 i meldingen. Det går fram av kapitlet at flere prosjekt er gjennomført eller planlagt startet opp i 1993. De mest sentrale prosjektene blir drevet av Statens Institutt for Folkehelse og Norsk Forskningsråd.

       Kunnskapsbehovet på feltet er sterkt, det gjelder særlig behovet for spesialisering, men også mer generell tilnærming til arbeidet. Det er også behov for mer kunnskap om forebygging av overgrep, kartlegging av sammenhengen mellom kultur og overgrep og om hjelpeapparatets rolle. Samtidig trengs det også bedre formidling av eksisterende kunnskap.

       Temaet seksuelle overgrep mot barn finnes i en del læreplaner innenfor forskjellige utdannings- og kurstilbud, men det mangler f.eks. innen grunnutdanningen til politi- og lensmannsetaten og i introduksjonskurs for ledere og ansatte i fritidsklubber, skolefritidsordningen o.l. Spørsmål om hva slags spesialkompetanse som er nødvendig eller ønskelig, varierer mellom ulike etater og sektorer.

       Det er nødvendig med tverretatlige og tverrfaglige kurs på området, særlig rettet mot regionalt og kommunalt nivå. Dessuten trengs det personer og miljøer på sentralt hold som kan gi rettledning og være samtalepartner for regionale miljø. Dette er særlig viktig i tiden før man får bygd opp tilstrekkelig regional og lokal kompetanse.