Det fremgår i kap. 3 i meldingen at profesjonelt gjennomført avdekking av seksuelle overgrep kan være behandling for barnet, mens en dårlig avdekking kan være mer skadelig enn om avdekking ikke skjer i det hele tatt. Kunnskap om avdekking av overgrep innenfor den enkelte offentlige etat og samarbeid mellom etatene er avgjørende for at barnets beste skal bli ivaretatt. Alle som arbeider med barn bør ha kjennskap til hvordan de skal gå frem ved mistanke om seksuelle overgrep og hvor de skal henvende seg med mistanken. De må også ha innsikt i hvilken rolle de kan og skal ha i selve avdekkingsprosessen, og de må ha kjennskap til prosedyrer og samarbeid mellom etatene.

       Det understrekes i kapittelet at personer og institusjoner som har yrkesmessig taushetsplikt har opplysningsplikt til barnevernstjeneste.

       Det understrekes videre at barnevernstjenesten skal ha et koordineringsansvar i overgrepssaker. Samtidig understrekes at kommunikasjonen mellom barnevernet og andre etater må kunne fungere selv om en del opplysninger som barnevernet sitter med er underlagt taushetsplikt. Barnevernet har ansvaret for å gi videre opplysninger som er viktige i behandlingen av barnet.

       Departementet ønsker å høste erfaringer med tverretatlig samarbeid gjennom forsøk på området og vil sette i gang et avgrenset forsøk der kommunale etater som går inn i forsøket blir definert som et forvaltningsorgan. Dette vil føre med seg at etatene får anledning til å utveksle opplysninger i ulike barnevernsaker som er underlagt taushetsplikten, og at etatene vil kunne opprette felles register og arkiv.

       Det må nøye vurderes hvorvidt en mistanke om overgrep skal meldes til politiet eller ikke. Hjelpeapparatet skal i så henseende ikke vente lenger enn nødvendig med å ta stilling til om saken skal meldes. Dette kan hindre nye overgrep og gjøre dommeravhøret til barnet mer troverdig.

       Det understrekes at hjelpeapparatet og politiet har ulike roller i arbeidet med seksuelle overgrep. Det er viktig at de ulike deltakerne i samarbeidet er klar over sine roller. Dette gjelder ikke minst når en utvikler et nærere samarbeid mellom hjelpeapparat og politiet gjennom tverretatlige møter der en diskuterer mistanke anonymt. Hjelpeapparatet skal verne og hjelpe barnet og ikke drive etterforskning. Departementet mener at fordi incestsaker er så spesielle og kompliserte og krever sensitive arbeidsmetoder og samarbeid, så bør samarbeidet mellom etatene formaliseres. Så langt som det er mulig skal sakene i det tverretatlige samarbeidet foregå i anonymisert form. Politiet og hjelpeapparatet skal, så sant det er mulig, legge opp en felles strategi for samtale eller avhør av barnet, slik at antallet samtaler blir lavest mulig.

       Selv om foreldre og foresatte selvsagt har et moralsk ansvar for å avverge overgrep, har de ingen meldeplikt til barnevernstjenester eller plikt til å avverge en handling. Ansatte i barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har som offentlig ansatte en plikt til å melde mistanke til barnevernstjenesten. Departementet anbefaler at mistanken kanaliseres gjennom lederen på institusjonen, slik at man får ivaretatt forholdet mellom foreldre og ansatte.

       Ansatte i helsevesenet skal ikke ensidig planlegge avdekking av seksuelle overgrep. Dette skal skje i samarbeid med barnevernet. De medisinske undersøkingene av barn som man tror har vært utsatt for seksuelle overgrep, skal, som en hovedregel, skje på nærmeste barneavdeling med tilgang på lege med kunnskap og erfaring til å gjennomføre slike undersøkelser. Der mistanken er vag skal helsevesenet vise barnet til medisinsk spesialist før barnevernet blir varslet.

       Departementet vil be krisesenterorganisasjonene om å arrangere et erfaringsseminar om arbeid med barn i krisesenter.

       De frivillige organisasjonene (som f.eks. fritidsorganisasjonene) trenger mer kunnskap om hvordan de skal forholde seg når det oppstår mistanke om seksuelle overgrep. Departementet vil derfor medvirke til at det blir utarbeidet et veiledningshefte til frivillige organisasjoner om seksuelle overgrep mot barn.

       En profesjonell avdekking av overgrepene kan sikre bevis. Slik sett henger avdekking av overgrep og den rettslige håndteringen av sakene sammen.

       Når det gjelder å forebygge tilbakeslag (f.eks. forfølgelser av de som avdekker seksuelle overgrep mot barn), opplyser departementet at det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan hjelpeapparatet skal møte slike problem.