De aktuelle bestemmelser om stiftelser er inntatt i lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11. Stiftelser som helt eller delvis er opprettet av offentlig organ, går inn under loven om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfelle, jf. § 3.

       Loven opererer med tre kategorier stiftelser:

a)	Offentlig stiftelse.

b)	Privat stiftelse.

c)	Næringsdrivende stiftelse.

       For revisjon av stiftelsens regnskaper gjelder aksjeloven §§ 10-1 til 10-12 så langt de passer, jf. stiftelsesloven § 28. Kravet i aksjeloven er bl.a. at revisor skal være registrert eller statsautorisert. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse. I henhold til Finansdepartementets forskrift av 15. mars 1994 kan Riksrevisjonen revidere statlige næringsdrivende stiftelser. Forskriften definerer hva som ligger i begrepet « statlig næringsdrivende stiftelse ».

       Riksrevisjonen viser også til stiftelseslovens § 11 hvor det fremgår at dersom stiftelsens forvaltningskapital overstiger 500.000 kroner skal stiftelsen ha registrert eller statsautorisert revisor, om ikke revisjonen utføres av kommunerevisjonen eller annet offentlig revisjonsorgan.

       I NOU 1993:30 om Regnskaps-, revisjons- og registreringsregler for stiftelser blir det foreslått at deler av denne bestemmelsen går ut av lovens § 11. I høringsuttalelse datert 6. april 1994 har Riksrevisjonen bl.a. uttalt at dette ikke er akseptabelt og at en bestemmelse om at Riksrevisjonen kan revidere stiftelser, må opprettholdes i forbindelse med en eventuell endring av stiftelsesloven § 11 om revisjon.

       Riksrevisjonen viser videre til at når statlige myndigheter oppretter stiftelser, oppstår spørsmålet om det foreliggende forslag har konsekvenser Stortinget bør orienteres om eller ta stilling til, og om Riksrevisjonen har rett og plikt til å føre kontroll med stiftelsen. Riksrevisjonens rett og plikt må i tilfelle utledes av lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven).

       Riksrevisjonen har ikke uten videre hverken rett eller plikt til å revidere stiftelsesregnskaper. På den annen side er revisjonsloven av 1918 neppe til hinder for at Riksrevisjonen kan påta seg revisjonen.

       Riksrevisjonen viser til at stiftelsen kan være tett knyttet til statsforvaltningen ved at staten har innflytelse på stiftelsens organisering, finansiering, styring og ansvar. Det må da vurderes om den statlige tilknytning er så sterk at den angjeldende statsråd må anses å ha konstitusjonelt ansvar for stiftelsens virksomhet. Hvis dette blir konklusjonen, må stiftelsen også anses å falle inn under Riksrevisjonens kontrollansvar.

       Riksrevisjonen viser i denne forbindelse til utredningen « En bedre organisert stat » fra det såkalte Hermansenutvalget ( NOU 1989:5 ) og Riksrevisjonens høringsuttalelse til denne. Riksrevisjonen uttaler bl.a. i høringsuttalelsen:

« Opprettelse av stiftelser reiser mange prinsipielle og kontrollmessige problemer. I antegnelsene til statsregnskapet for 1983 under Finansdepartementet (Dok.nr.1, s. 13-14) uttalte Riksrevisjonen bl.a. at hensikten med opprettelse av stiftelser synes å være frihet for institusjonene i forhold til statlige bestemmelser og regulativer. Virksomheter som får bidrag eller tilskudd fra staten, som i hovedsak finansierer virksomheten, bør følge statens regelverk på det økonomiske og administrative området. »

       Riksrevisjonen viser etter dette til at det således oppstår en rekke spørsmål knyttet til om og hvordan Riksrevisjonen skal utføre kontroll med stiftelser opprettet av statlige organer etter bestemmelsene i stiftelsesloven sett i relasjon til revisjonsloven av 1918. For å få klarere retningslinjer å forholde seg til og en ensartet praksis har Riksrevisjonen derfor utarbeidet et utkast til retningslinjer for Riksrevisjonens kontroll med slike stiftelser.