Komiteen har bedt Miljøverndepartementet uttale seg om Dok.nr.8:30 (1993-1994) om å oppheve det midlertidige vernet av Hellmobotn i Tysfjord kommune, og har mottatt brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden, datert 31. mai 1994, med følgende ordlyd:

« Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ved befaringer i Hellemobotn og gjennom samtaler med formannen for grunneierlaget og deres advokat Engerness arbeidet for å finne frem til løsninger som kunne gjøre det mulig å oppheve vedtaket om midlertidig vern av Hellemobotn. Under disse samtalene har DN fått en klar forståelse av at det ikke lenger er noen umiddelbar fare for inngrep i området. Begrunnelsen for vernevedtaket er således i all hovedsak falt bort. DN har derfor kommet til at vedtaket om midlertidig vern av Hellemobotn oppheves.

Saken har derved fått sin løsning som innenfor de gitte rammer trolig er akseptabel for grunneiere og som samtidig fortsatt gjør det mulig å opprette et verneområde som omtalt i St.meld. nr. 62 (1991-1992), « Om ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge ». I denne meldingen har Regjeringen varslet at den vil vurdere å fremme et forslag til vern av et område i Tysfjord/Hellemo som også omfatter den delen av Hellemobotn som ble midlertidig vernet. Miljøverndepartementet er av den oppfatning at de gamle/tradisjonelle driftsformene med forsiktig plukkhogst til husbehov, som er en viktig del av lulesamisk kultur, kan være akseptabelt innenfor deler av et fremtidig verneområde. Det vil således bli tatt hensyn til dette ved utarbeiding av bestemmelsene som nærmere fastsetter den fremtidige bruken av verneområdet.

For ordens skyld gjøres oppmerksom på at det ikke har vært noen gammel skogsveg langs delen av traseen hvor inngrepet ble utført og som utløste vedtaket om midlertidig vern. »

       Komiteen forstår departementets svar slik at midlertidig vern i det lulesamiske området i Hellemobotn nå er opphevet, og er tilfreds med denne avgjørelsen.

       Komiteen er enig med departementet i at de tradisjonelle driftsformer som er en viktig del av lulesamisk kultur, må tillates ved et eventuelt vern i Tysfjord/Hellemo, slik det ble varslet i St.meld. nr. 62 (1991-1992).

       Komiteen kan på denne bakgrunn konstatere at forslaget framsatt av representantene Odd Roger Enoksen og Ragnhild Queseth Haarstad i Dok.nr.8:30 (1993-1994) allerede er i ferd med å bli realisert.