Vedlegg
Brev av 10. mai 1994 fra statsråd Nils Totland til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Jeg viser til brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende Dok.nr.8:35 (1993-1994), med forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om tiltak for å redusere det offentlige skjemaveldet overfor små bedrifter. Komiteen ber i brevet om departementets vurdering av saken.
Det bes i forslaget om at Regjeringen gjennomfører en kritisk gjennomgang av skjemarutiner i offentlige etater, særlig med tanke på virksomhetene til Statistisk Sentralbyrå og Skattedirektoratet. Det bes også om at det legges fram forslag til tiltak for forenkling og bedre samordning for bedrifter med 20 eller færre tilsatte.
Departementets arbeid mht forenkling av innrapportering
Jeg er enig i at det fortsatt er behov for forenkling av innrapporteringsrutinene fra næringslivet til offentlig forvaltning, særlig med tanke på små bedrifter. Det ble blant annet derfor ifjor etablert en egen embetsmannsgruppe for « servicegiv for konkurranseutsatt næringsliv », ledet av Administrasjonsdepartementet, med representanter fra en rekke berørte departementer. Gruppen kom med forslag til tiltak som kunne gjøre offentlig sektors service overfor næringslivet enda bedre. Ett av hovedområdene som ble trukket fram var arbeidet med forenkling av innrapporteringsrutinene til det offentlige.
Gruppen tilrådet også en videreføring av Statskonsults arbeid for å bedre forvaltningens samspill med næringslivet. Det har siden 1992 pågått et utviklingsarbeid i samarbeid med 8 viktige etater for næringslivet: Arbeidstilsynet, Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Toll- og avgiftsdirektoratet, Skattedirektoratet, Brønnøysundregistrene, Rikstrygdeverket og SSB. Som et ledd i arbeidet avholdes det halvårlige møter med etatslederne med sikte på tiltak som blant annet kan redusere omfanget av rapporteringsplikten. Det kan ses positive resultater av dette arbeidet, særlig i SSB og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Oppgavepliktprosjektet
Oppgavepliktprosjektet i Statskonsult med Nærings- og energidepartementet som oppdragsgiver, er også sentralt i denne sammenheng. Prosjektet har som mål å få frem en oversikt over statlig forvaltnings innsamling av data fra næringslivet, og på dette grunnlag vurdere muligheter for å redusere, forenkle og effektivisere datainnsamlingen. Det er i mandatet for prosjektet blant annet påpekt at mulighetene for gjennomføring av Næringslovutvalgets forslag skal vurderes og prosjektet skal prioritere forslag til løsninger for de totalt sett mest ressurskrevende dataavgivelsene, særlig de som små og mellomstore foretak må avgi. Statistisk Sentralbyrå og Skattedirektoratet er blant de etater som veier tyngst mht informasjonsinnhenting fra næringslivet. Disse vil derfor stå sentralt i prosjektets arbeid. I løpet av høsten forventes det at en første versjon av en database med oversikt over oppgaveplikter vil foreligge.
I tillegg til de ovennevnte prosjektene i regi av Statskonsult foregår det en rekke aktiviteter på området. Arbeidet foregår på tre hovedområder; samordning av informasjonsinnhenting, vurdering av innrapporteringsplikt og forenkling av selve innhentingsrutinen.
Samordning av informasjonsinnhenting
Etableringen av Enhetsregisteret i Brønnøysund tidlig neste år, vil være viktig i denne sammenheng. Målet med registeret er blant annet å spare næringslivet for dobbeltrapportering av opplysninger til det offentlige og forvaltningen for dobbeltarbeid med selve registreringen. I første omgang innebærer etableringen av registeret at felles grunndata som store deler av næringslivet idag rapporterer til forskjellige etater (Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, SSBs Bedrifts- og foretaksregister og fylkesmennenes register over stiftelser) registreres ett sted. Samordningen er blant annet mulig fordi registrene nå vil benytte felles organisasjonsnummer for å identifisere virksomhetene.
Som en del av Enhetsregisterprosjektet følger det også at det utvikles en ny registreringsblankett som kan være felles for Momsregisteret, Arbeidsgiverregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Blanketten skal bestå av en felles grunndatadel og en del med etatsspesifikk informasjon for hvert av de nevnte registrene. Den enkelte næringsdrivende får da tilsendt et samlet blankettsett med beskjed om hvilke deler som må fylles ut for hans virksomhet. På mottakersiden vil det bli sørget for at den etatsspesifikke informasjonen spres til riktig etat.
I tillegg til den samordningseffekten som forventes ved etableringen av Enhetsregisteret er det grunn til å nevne det arbeidet som gjøres i SSB for å utnytte eksisterende opplysninger i andre registre og dermed minske arbeidet for næringslivet. Ved at Bedrifts- og foretaksregisteret i SSB har hentet informasjon fra Momsregisteret har det i 1993 ført til at ca 45.000 færre bedrifter fikk tilsendt skjema for ajourføring av registeret. Bruk av informasjon fra Momsregisteret har også ført til at nærmere 30.000 detaljhandelsforetak slapp å rapportere opplysninger vedrørende omsetning.
Reduksjon av innrapporteringsplikten
I tillegg til den forenkling som er mulig gjennom samordning av registre gjøres det også vurderinger mht omfanget av informasjonsplikten, dvs behovet for informasjon i de enkelte offentlige etater. Jeg viser i denne sammenheng til det ovennevnte Oppgavepliktprosjektet, men de enkelte etater gjør også løpende vurderinger av dette. Statistisk Sentralbyrå har nylig innført flere forenklinger når det gjelder innrapporteringsplikten for mindre bedrifter. To eksempler på dette er:
- Innrapporteringen til den årlige industristatistikken er blitt vesentlig forenklet de siste årene. Størrelsesgrensen for « små » bedrifter er hevet fra 5 til 10 årsverk. Dette innebærer at disse ikke behøver å fylle ut industristatistikkskjema. Videre slipper nå bedrifter i størrelsesorden 10-20 årsverk å rapportere detaljerte oppgaver over produksjon.
- I den årlige statistikken for bygg- og anleggsbransjen er minstegrensen for rapportering på bygg- og anleggsskjema hevet fra 5 til 10 årsverk.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 44 (1993-1994) å slå sammen Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Skattefogdetaten til en felles statlig etat fra 1. januar 1996. Det forventes at ny struktur vil bidra til å forenkle oppgaveplikten for næringslivet på dette området.
Bruk av ny teknologi og nye rutiner for innsamling av informasjon
Elektronisk datautveksling (EDI) tas i bruk på stadig flere områder innenfor næringslivet. Etter hvert vil også mye av den papirbaserte datainnsamling til det offentlige kunne erstattes av elektronisk datautveksling. Dette vil kunne gi betydelige gevinster både i næringslivet og hos mottakende etat. Det mest omfattende prosjektet hittil er TVINN-prosjektet i Toll- og avgiftsdirektoratet (som blant annet innebærer elektronisk tolldeklarasjon).
Statistisk Sentralbyrå har som mål å forenkle opplegget for dataoverføring for å komme bort fra arbeidskrevende papirregistrering. De siste to årene har Statistisk Sentralbyrå arbeidet med å ta i bruk elektronisk rapportering av data fra forretninger innen detaljhandelen. Ordningen er utviklet generelt slik at den kan brukes av alle oppgavegivere. Det er startet forsøk med elektronisk dataoverføring for enkelte bedrifter i dagligvarehandelen, i første omgang begrenset til prisrapporteringer.
I Skattedirektoratet er det også planlagt et prosjekt med oppstart inneværende år for å utvikle løsninger for elektronisk overføring av data fra næringsdrivendes regnskaper.
Videre arbeid
Jeg deler synspunktene til stortingsrepresentant Lars Sponheim mht behovet for å forenkle offentlige innrapporteringsrutiner og belastningen for næringslivet. Samtidig er det, som det fremgår av ovennevnte beskrivelse, allerede iverksatt en rekke tiltak på området, slik at forslagene i Dok.nr.8:35 i stor grad synes ivaretatt. Når resultatene av kartleggingen i Oppgavepliktprosjektet foreligger vil det bli vurdert nærmere om det er grunnlag for ytterligere tiltak.