Komiteen har merket seg at arbeid med utfylling av offentlige skjema utgjør en vesentlig belastning for næringslivet. Komiteen viser til at en arbeidsgruppe for Næringslovutvalget har forsøkt å beregne de totale kostnadene og anslår disse til å utgjøre mellom 7 og 14 mrd. kroner i året. Komiteen vil peke på at næringslivets kostnader til offentlig rapportering er omstridt, men at det er alminnelig enighet om at de er omfattende - og tyngst å bære for små og mellomstore bedrifter.

       Komiteen mener det er viktig at næringslivet bare blir belastet med nødvendige oppgaveplikter, og at det blir forklart på en enkel og forståelig måte hvorfor det offentlige trenger slike opplysninger.

       Komiteen legger vekt på at arbeidet med en forenkling av det offentlige skjemaveldet ikke må medføre at vesentlig og nyttig informasjon går tapt. Forenklingen må i første rekke ta utgangspunkt i en bedre samordning av den informasjon som blir innhentet.

       Komiteen viser til brev fra statsråd Nils Totland, datert 10. mai 1994 (inntatt som vedlegg), der det fremgår at prosjekter er i gang for en fortsatt forenkling av innrapporteringsrutiner fra næringslivet til offentlig forvaltning, da særlig med tanke på de små bedriftene.

       Oppgavepliktprosjektet står sentralt i arbeidet med forenkling og effektivisering av datainnsamlingen. Komiteen viser i denne sammenheng til vedtak i Odelstinget 22. mars 1994 ( Innst.O.nr.28 (1992-1993)) om etablering av Enhetsregisteret i Brønnøysund tidlig neste år. Komiteen vil peke på at i samarbeid med Enhetsregisteret kan Oppgavepliktprosjektet øke muligheten for samordning av statlige rapporteringskrav.

       Komiteen er kjent med at NHO i samarbeid med flere næringslivsorganisasjoner har etablert et Næringslivets Skjemaråd og at dette rådet legger opp til et samarbeid med det offentlige og skal arbeide med forslag til forenkling.

       Komiteen vil understreke viktigheten av det praktiske samarbeidet med næringslivet og understreker at en gjennomgang av rutiner er nødvendig i forbindelse med de skjema skatte- og trygdeetatene har ansvaret for. Mange arbeidsgivere opplever skjemabyrden som stor og har behov for bedre veiledning. Komiteen ber departementet vurdere om reglene kan endres slik at det er mulig å stå i Arbeidsgiverregisteret også i år hvor bedriften ikke har hatt ansatte, uten at det skal kreves innrapportert årsoppgave for det året.

       Komiteen viser til at en utredning for Næringslovutvalget fra Arbeidsgruppen for bedriftenes oppgaveplikt fra 1991, peker på at skjemaarbeid er en særlig belastning for nyetablerte. Komiteen mener derfor det er viktig å forenkle registreringsarbeidet og utfylling av skjema for små bedrifter og de som skal starte egen virksomhet.

       Komiteen vil understreke sin tilslutning til det pågående arbeidet for å lette bedriftenes skjemabyrder. Komiteen ber om at arbeidet fortsatt gis høy prioritet.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser for øvrig til tidligere initiativ og forslag fra Fremskrittspartiet for å få redusert skjemaveldet, bl.a. Dok.nr.8:44 (1992-1993).