Vedlegg 3
Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, statsråden, til kommunalkomiteen, datert 11. mai 1994.
Det vises til telefax datert 10.05.94 med spørsmål oversendt på vegne av Høyres fraksjon i kommunalkomiteen.
1) Hva vil kostnadene ved gjeldsordningen bli dersom man legger til grunn en gjeldsnorm på henholdsvis 4.500, 5.000 og 5.500 kroner, og samtidig begrenser ordningen til å omfatte rehabiliterte borettslag innenfor det prioriterte byfornyelsesområdet i Oslo?
Med de samme forutsetningene som er lagt til grunn i St.meld. nr. 27 (1993-1994), men begrenset til utbedrede borettslag i Oslo, vil kostnadene og tilleggsbevilgningsbehovet ved bruk av en gjeldsnorm (sum av fellesgjeld og opprinnelig innskudd) i rehabiliterte borettslag bli omlag:
| Gjeldsnorm | Anslått kostnad, | Anslått tilleggs- |
|---|---|---|
| mill. kr | bevilgning, mill. kr |
| 4.500 kr/kvm | 645 | 520 |
| 5.000 kr/kvm | 545 | 420 |
| 5.500 kr/kvm | 440 | 315 |
Disse beregningene, samt de som er gjort tidligere, har ikke vært avgrenset til de prioriterte byfornyelsesområdene i Oslo, men omfatter også eldre eiendommer som er fornyet i andre deler av de sentrale bydelene.
Det er utbedret ialt vel 6.800 boliger med Husbanklån i Oslo i perioden 1979-1983. I følge kommunens egen byfornyelsesmelding, er det utbedret 4.500 boliger i de prioriterte byfornyelsesområdene i perioden 1982-1991. I samme perioden er det konvertert Husbanklån etter utbedring av ialt i underkant av 5.900 boliger, fordelt på alle eierformer. Dersom vi antar samme fordeling på eierformer og kostnadskategorier innenfor og utenfor de prioriterte områdene, utgjør antall utbedrede borettslagsleiligheter innenfor de prioriterte byfornyelsesorådene vel 75 % av det totale antall utbedrede borettslagsleiligheter i de sentrale byområdene. Gjeldssaneringsbehovet for eiendommene innefor de prioriterte områdene kan antas å utgjøre omlag 75 % av det totale gjeldssaneringsbehovet. Dog må det anføres at eiendommene innenfor de prioriterte områdene oftere hadde lavere standard før utbedring, og at kostnadene derfor trolig har vært høyere enn gjennomsnittet.
2. På hvilken måte er borettslag utenfor det prioriterte byfornyelsesområdet i Oslo kommune i en formelt sett annerledes posisjon enn borettslag innenfor det samme området?
Avgrensingen av prioriterte byfornyelsesområder har primært tjent som underlag for prioritering av planleggingsinnsatsen i Oslo kommune, herunder adgang til ekspropriasjon mv. Avgrensingen av områdene ble bl.a. foretatt både med utgangspunkt i boligenes gjennomsnittlige standard, og behovet for miljømessige tiltak, trafikksanering mm. Det ble i 1977 definert 18 byfornyelsesområder, hvorav først 9, deretter ytterligere to områder ble prioritert. I St.meld. nr. 27 (1993-1994) er det bl.a. i kapittel 4 omtalt de ulike formene for juridisk bindende vedtak som er benyttet ved fornyelse både innenfor og utenfor de prioriterte områdene. For å oppnå utbedringslån i Husbanken har det vært en forutsetning at eiendommen er omfattet av en av disse typene vedtak.
Eiere av enkelteiendommer med lav standard utenfor de prioriterte områdene ble også aktivt oppmuntret til å utbedre eiendommen. I en del tilfeller ble de pålagt dette ved utbedringsprogram. Formelt vil det være vanskelig å begrunne særbehandling av utbedrede boliger innenfor byfornyelsesområdene i forhold til utbedrede boliger utenfor, forutsatt at de i utgangspunktet har oppfylt kravene til Husbankfinansiering.