Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, har i forbindelse med behandlingen av meldingen hatt høringer med Leierboerforeningen i Oslo, Oslo kommune, Bergen kommune, Støttegruppa for byfornyelsesofrene, NBBL, VIBEKE - aksjonsgruppen for byfornyelsesofre og gjennom brev fått Trondheim kommunes vurdering av saken. Komiteen viser til at meldingen er en oppfølging av Stortingets vedtak om gjeldssanering i borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak ved behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994).

       Komiteen har merket seg Bergen kommunes kommentarer til meldingen, hvor det bl.a. vises til at byfornyelsen i Bergen har vært organisert på en slik måte at enkeltpersoner og enkeltstående borettslag har vært holdt skadesløse. Dette har sin bakgrunn i Bergen kommunes aktive rolle i byfornyelsen, slik at det i dag er kommunen selv og boligbyggelagene, i første rekke BOB, som sliter med gjeldsproblemer. Det vises til at i dag er det kommunens gjeld innen byfornyelsen og ikke gjelden i borettslagene som er hindringen for videre byfornyelse. Komiteen mener det er viktig at departementet vurderer den spesielle situasjon Bergen kommune er i.

       Komiteen forutsetter at selv om merknadene tar utgangspunkt i situasjonen i Oslo, så skal ordningen gjøres gjeldende også for Bergen og Trondheim for så vidt forholdene for øvrig er tilsvarende.

       Komiteen viser videre til vedtak i Stortinget om denne sak høsten 1993, og partienes merknader i forbindelse med denne.

       For komiteen er det primære mål at det etableres en ordning hvor nåværende beboere i rehabiliterte borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak kan få fellesgjelden redusert til et rimelig nivå, der det også tas hensyn til opprinnelig innskudd. Komiteen mener med dette at den enkelte kan settes i stand til å beholde sin bolig. Samtidig må det etableres en ordning som i mest mulig grad bidrar til å redusere gjeldsproblemene for de som opprinnelig har bodd i de samme boliger, men som av økonomiske årsaker har blitt tvunget til å flytte ut, eller er kastet ut, og som fortsatt har individuelle gjeldsbelastninger som følge av byfornyelsen. Ordningen skal ikke omfatte nybygg innen byfornyelsen.

       Komiteen ser behovet for større fleksibilitet i de gjenstående gjeldsforhandlinger. Komiteen støtter derfor departementets forslag om å oppheve Husbankens 30 %-grense for utenrettslige gjeldsforhandlinger.

Gjeldsnorm

       Komiteen viser til meldingen og departementets brev av 21. april 1994, hvor departementet vurderer en tilskuddsordning som mer effektiv enn en gjeldsnorm for å ivareta målsettingen om å gi varige løsninger for opprinnelige beboere i byfornyelsen med alvorlige gjeldsproblemer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, kan ikke dele denne vurdering, og viser i den forbindelse til at ordningen med en gjeldsnorm delvis er utprøvd gjennom skifterettens behandling. En tilskuddsordning vil medføre forsinkelser og nye avgrensingsproblemer som flertallet ikke kan se at komiteen kan ha full oversikt over. Flertallet legger videre til grunn at man ved en gjeldsnorm vil nå langt i å oppgradere den byfornyede boligmasse. En viktig grunn til å benytte gjeldsnorm og ikke en tilskuddsordning er at problemene er knyttet til borettslagenes fellesøkonomi og fellesgjeld.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet i meldingen viser til en rekke problemer knyttet til forslaget om en veiledende gjeldsnorm i forbindelse med selve gjeldsordningen.

       Disse medlemmer viser også til høringer og brev hvor Bergen kommune, Trondheim kommune og NBBL går imot en slik veiledende gjeldsnorm.

       Dersom gjeldsnormen imidlertid knyttes til en tilskuddsordning etter at de ordinære gjeldsforhandlinger er avsluttet, går disse medlemmer inn for at det innføres en veiledende gjeldsnorm basert på fellesgjeld og opprinnelig innskudd.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Gjeldsnormen knyttes opp mot en tilskuddsordning. »

       Disse medlemmer viser til at en ordning med gjeldsnorm ikke er utprøvd gjennom skifterettens behandling. I de gjeldsforhandlinger som er gjennomført, og som er beskrevet i St.meld. nr. 27 (1993-1994), ble det ikke gitt instruks til Husbanken om hvilke resultater som skulle oppnås, utover Husbankens fullmakt til å kunne slette uerholdelige fordringer. Dersom slike instrukser om veiledende gjeldsnorm hadde foreligget før disse forhandlingene, mener disse medlemmer Husbankens forhandlinger med de private etterstående kreditorene ville blitt vesentlig vanskeliggjort. Resultatet ville blitt tvangsrealisering eller at Husbanken måtte vike prioritet, slik at de etterstående kreditorene ville fått sikkerhet for sine fordringer på bekostning av statskassen. For borettslaget ville dette medføre en langt mer tidkrevende og usikker prosess, uten at resultatet nødvendigvis ville blitt bedre enn det ble gjennom ordinære frivillige gjeldsforhandlinger uten pålegg om veiledende gjeldsnorm.

       Komiteen viser til at det vil være forskjeller i de byfornyede borettslagenes standard, utførelse, vedlikehold m.m. Komiteen legger derfor til grunn at en veiledende gjeldsnorm vil være rimelig, ved at en kan tillate en noe høyere gjeld pr. m² for borettslag med høyere standard enn for borettslag med 30-årsstandard.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti legger i den forbindelse til grunn at det for borettslag med lav standard, dårlig beliggenhet eller andre spesielle forhold kan være aktuelt med en lavere gjeld pr m².

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at også sikre leieinntekter, f.eks. fra næringslokale, kan tillegges vekt ved fastsettelsen av gjeld pr m².

Avgrensing

       Komiteen mener at en veiledende gjeldsnorm skal legges til grunn for rehabiliterte, byfornyede borettslag hvor det er fattet vedtak om byfornyelse, eller hvor borettslaget befinner seg innenfor vedtatte områder for byfornyelse og som er utbedret innen utgangen av 1993, jf. meldingens kap. 4. Komiteen viser til at disse borettslag har den største andel av opprinnelige beboere omfattet av byfornyelsesvedtak. Disse borettslagene har også den laveste standarden, og vil ha et større behov for vedlikehold i fremtiden. Komiteen forutsetter at det settes en frist for borettslagene for å be om gjeldsforhandling for at de skal komme inn under normen, og mener 1. august 1994 er en rimelig frist.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at et alternativ kunne være å avgrense ordningen til de opprinnelige beboerne i disse borettslagene, men viser i den forbindelse til at en slik innretting i mindre grad ville bidra til å bedre problemene for borettslagene. Flertallet viser til at et borettslag hvor det har vært utflytting etter rehabilitering, ville få en mindre samlet reduksjon i fellesgjelda enn et tilsvarende borettslag hvor samtlige opprinnelige beboere fremdeles bodde i borettslaget med en slik avgrensing.

       Flertallet legger til grunn at målsettingen må være å finne løsninger for nåværende andelshavere. Flertallet legger til grunn at Husbanken ved fastsettelse av verdi og betjeningsevne for borettslaget ikke skal forutsette at andelsleiligheter må selges eller gis bort for at borettslaget som virksomhet skal bestå.

       Komiteen viser til at borettslag som regel har førsteprioritets pant i andelsdokumentet for skyldig husleie. Et fåtall av de byfornyede/rehabiliterte borettslagene har sikret seg slik pant i andelen for husleie. Komiteen viser til at dette kan føre til fortsatte tap for de rehabiliterte borettslagene dersom fellesgjelda ikke reduseres tilstrekkelig, ved at leieinntektene i perioden frem til tvangssalg av den enkelte leilighet bortfaller.

       Komiteen er kjent med at det finnes borettslag innen den rehabiliterte byfornyelsen som ikke har økonomiske problemer tilsvarende de borettslag som har søkt om gjeldssanering. Komiteen vil understreke at gjeldsordningen ikke skal gjelde disse.

       Komiteen foreslår følgende avgrensning av gjeldsordningen:

       « Veiledende gjeldsnorm skal gjelde rehabiliterte, byfornyede borettslag hvor det er fattet vedtak om byfornyelse, eller hvor borettslaget befinner seg innenfor vedtatte områder for byfornyelse, og som er utbedret innen utgangen av 1993. Ordningen skal ikke omfatte nybygg. »

Private kreditorer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker at private kreditorer har utvist en rimelig grad av fleksibilitet ved de gjeldsforhandlinger som har vært ført. Flertallet viser til at bakgrunnen for vedtakene i Stortinget høsten 1993 var at Stortingets flertall ønsket å gi staten ved Husbanken entydige og forpliktende retningslinjer for statens bidrag ved gjeldsordninger for byfornyede borettslag.

       Komiteen understreker at det må være en ufravikelig forutsetning at også de private kreditorer fortsatt bidrar til et rimelig gjeldsnivå. I den forbindelse vil komiteen vise til at tvangsrealisering kan være borettslagets alternativ dersom de private kreditorene ikke bidrar til frivillige gjeldsordninger. Komiteen viser til at de private kreditorer har lavere prioritet og derfor vil måtte stå for hele eller det aller meste av tapet ved en konkurs. Komiteen viser i den forbindelse til bl.a. den kommunale forkjøpsretten som viktig instrument for å sikre beboeres interesser.

       Komiteen viser til at Husbanken skal være statens redskap for å gjennomføre gode og varige løsninger for de byfornyede rehabiliterte borettslagene.

       Husbanken kan imidlertid ikke forhindre at private aktører eventuelt overbyr beboere ved tvangssalg og dermed overtar eiendommen. Kommunen kan heller ikke pålegges å bruke sin forkjøpsrett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener Husbanken i kraft av sin sterke forhandlingssituasjon og kompetanse skal søke å gjennomføre gjeldsforhandlinger til fordel for borettslagene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken skal være statens redskap for å gjennomføre gode og varige løsninger for de byfornyede rehabiliterte borettslagene. Disse medlemmer mener dette må gjelde bare de borettslag som kun har lån i Husbanken, og at borettslag som har lån hos private kreditorer, skal få gjennomført forhandlinger via et nøytralt organ. Disse medlemmer mener konsekvensene på kort og lang sikt - i forhold til de private kreditorer - bedre er ivaretatt via et nøytralt forhandlingsorgan når det vesentlige av grunnlaget for forhandlingene allerede foreligger ved en fastsatt gjeldsnorm.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       « Det opprettes et nøytralt forhandlingsorgan som gis ansvar for å gjennomføre gjeldsforhandlinger for borettslag som også har lån hos private kreditorer. »

Korrigering av norm for standard og rentenedgang

       I meldingen er det argumentert for at standard og rentenedgang må tillegges vekt ved fastsettelse av gjeldsnormen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at dette til en viss grad er tatt høyde for i Stortingets vedtak høsten 1993. Flertallet legger til grunn at det bør være vesentlige avvik fra « referanseborettslaget » før den veiledende norm kan avvikes.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det generelle rentenivået og Husbankens renter er sunket siden Stortinget første gang fattet vedtak i saken, og har med bakgrunn i dette funnet at det kan forsvares å fremme følgende forslag:

       « Veiledende gjeldsnorm skal omfatte fellesgjeld og opprinnelig innskudd og settes til 5.060 kroner pr m² boligflate. »

       Sosialistisk Venstrepartis medlem vil med bakgrunn i opprinnelig stortingsvedtak og renteendring foreslå følgende:

       « Den veiledende norm blir i intervallet 4.000 til 5.060 kroner pr m^2. »

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget om en norm på 5.060 kroner pr m².

Gjennomføring

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at gjeldsforhandlingene i de tilfeller der Husbanken er eneste kreditor normalt må kunne avsluttes raskt. Flertallet mener videre at Husbanken i særlige tilfelle, hvor innskuddsgjelda avviker vesentlig fra « referanseborettslaget », må kunne delta i forhandlinger med andre kreditorer for å få disse til å slette deler av innskuddsgjelda.

       Flertallet legger til grunn at det må avholdes ordinære gjeldsforhandlinger hvor det er andre kreditorer for fellesgjelda. Flertallet mener hovedregelen er at det skal avholdes utenrettslige gjeldsforhandlinger. Under utenrettslige forhandlinger bør det i de tilfelle hvor forhandlingene ikke er kortvarige avtales at renter og avdrag stanses, i tråd med reglene for rettslige gjeldsforhandlinger. Flertallet viser til at rettslige gjeldsforhandlinger kan være nødvendig i særlige tilfeller. Flertallet mener gjeldsforhandlingene som ble avsluttet høsten 1993 må danne mønster for hvordan Husbanken skal forholde seg til private kreditorer for fellesgjelda.

       Komiteen viser til at prioritetsreglene skal gjelde overfor de private kreditorer og til at dette innebærer at de private kreditorer må slette gjeld i forhold til deres fordringssikkerhet.

       Komiteen mener Husbanken må ha fullmakt til å overta de private kreditorers fordringer til en lavere sum enn pålydende.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at det først gjennomføres ordinære gjeldsforhandlinger uten bruk av gjeldsnorm. I utgangspunktet kan forhandlingene skje utenrettslig, men i enkelte tilfeller vil det fortsatt være nødvendig med rettslige gjeldsforhandlinger. Blant annet er det bare rettslige gjeldsforhandlinger som sikrer at betalingen av renter og avdrag til kreditorene stanses i forhandlingsperioden. I de tilfeller der Husbanken er eneste kreditor må ordinære forhandlinger normalt kunne avsluttes raskt. Disse medlemmer mener gjeldsforhandlingene som ble avsluttet høsten 1993 må danne mønster for hvordan Husbanken skal forholde seg til private kreditorer for fellesgjelda.

       Disse medlemmer mener en veiledende gjeldsnorm lettere lar seg gjennomføre gjennom en tilskuddsordning. Dersom Husbanken skal være bundet av veiledende gjeldsnorm, må husbanklovens § 17 endres slik at Husbanken under gjeldsforhandlingene får fullmakt til å slette erholdelige fordringer. Husbankens rolle og posisjon som kreditor med 1. prioritets pantesikkerhet blir dermed sterkt svekket. Det vil være vanskeligere å komme fram til frivillige løsninger der hvor det er etterstående kreditorer. Disse medlemmer viser til at en forutsetning for reelle gjeldsforhandlinger er at alle parter har et incentiv til å komme fram til en frivillig løsning. I en normal forhandlingssituasjon vil en tvangsrealisering av borettslagets eiendom som hovedregel være uønsket både av borettshaverne og kreditor.

       Disse medlemmer viser til at dersom en veiledende gjeldsnorm legges til grunn, vil Husbankens rolle i gjeldsforhandlingene bli begrenset. Sluttresultatet ved forhandlingene vil for borettslaget være gitt ved gjeldsnormen. Samtidig som Husbanken skal forhandle med borettslagets øvrige kreditorer, står banken alene om å oppfylle gjeldsnormen. Dette styrker etterstående kreditorers forhandlingsposisjon. For å sikre deltakelse fra øvrige kreditorer, er Husbankens eneste mulighet å begjære tvangsrealisering.

       Disse medlemmer forutsetter derfor at det blir gjennomført ordinære gjeldsforhandlinger der etterstående kreditorer deltar fullt ut. Dersom etterstående kreditorer ikke deltar er tvangsrealisering den aktuelle løsning.

       Etter at de ordinære gjeldsforhandlingene er sluttført, må de aktuelle borettslag få et tilskudd som går til sletting av ytterligere gjeld slik at fellesgjelden blir i samsvar med den gjeldsnorm komiteen anbefaler.

       Tilskuddsordningen må omfatte rehabiliterte borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak som er utbedret innen utgangen av 1993 og som har søkt om gjeldssanering innen 1. august 1994.

       Komiteen forutsetter at kommunen bidrar med tilstrekkelig tilskudd til borettslagene slik at forsømt vedlikehold og dårlig utført utbedringsarbeid rettes opp. Etter statlig gjeldssanering og kommunalt tilskudd til vedlikehold, bør dette innebære en bygningsmessig standard i tråd med den 30-års standard som byfornyelsesvedtakene skulle resultere i.

Tvangssalg/konkurs

       Komiteen viser til at tvangsrealisering kan bli resultatet dersom forhandlinger om nedsettelse av gjeld ikke lykkes. Dersom beboerne får antatt høyeste bud ved tvangsauksjon, mener komiteen at Husbanken i en slik situasjon må bidra til finansieringen av andelseiernes eventuelle gjenkjøp, eventuelt etter at kommunen har benyttet sin forkjøpsrett. Husbanken skal i slike tilfeller bidra til å dekke det tap som oppstår ved at eiendommen tilbakeføres beboerne med heftelser i overensstemmelse med den gjeldsnorm Stortinget har vedtatt.

Utkastede/fraflyttede andelseiere

       Komiteen viser til at flere andelseiere er kastet ut av de rehabiliterte byfornyede borettslagene som følge av gjeldskrisen. Komiteen mener disse andelseierne i den grad det er mulig kan omfattes av en gjeldsordningsavtale. Dette kan løses ved at Husbanken setter som vilkår for gjeldsordning at de tidligere andelseiere som har flyttet ut av borettslaget på grunn av gjeldsproblemer, men hvor eierandelen ikke er overdratt til andre andelseiere enn borettslaget, kan få tilbakeført sin andel.

       Komiteen mener at det må etableres en ordning som i mest mulig grad bidrar til å redusere gjeldsproblemene for de som opprinnelig har bodd i de samme boliger, men som av økonomiske årsaker ble tvunget til fraflytting.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener en slik ordning skal gjennomføres etter en individuell prøving, avgrenset oppad til 250.000 kroner pr andelseier, og gjør forslag om det:

       « Det opprettes et fond på 30 mill. kroner for gjeldssanering for andelshavere som av økonomiske årsaker har måttet fraflytte byfornyede borettslag. Eventuell gjeldssanering skal skje etter en individuell prøving, avgrenset oppad til 250.000 kroner pr andelseier. »

Sameier omfattet av byfornyelsesvedtak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil peke på at mange av de opprinnelige borettslagene i byfornyelsen har sett seg nødt til å oppløse laget og danne sameie for å unngå konkurs når boliger ble stående tomme. Videre er det flere gårder som ble organisert som sameier allerede fra starten av fordi de følte at borettslagsformen ikke ga tilstrekkelig sikkerhet for den enkelte i perioder når boliger i fellesskapet kunne bli stående tomme.

       Disse medlemmer mener derfor at det finnes sameier innen den utbedrede delen av byfornyelsen som er i samme vanskelige situasjon som de borettslagene gjeldsordningen vil omfatte.

       Disse medlemmer mener disse sameiene så langt det er mulig skal behandles på samme måte som borettslagene.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Veiledende gjeldsnorm skal gjelde tilsvarende for sameiere (jf. forslag til vedtak I og II). »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at når staten går inn med store beløp for å redusere gjeldsbelastningen hos personer som uforskyldt, gjennom offentlige vedtak, har kommet i en svært vanskelig situasjon, må det sikres at midlene når de personene som ordningen er ment å omfatte. Disse medlemmer mener videre det bør etableres en ordning som kan motvirke uønsket gevinst ved omsetning av disse boligene gjennom en prisregulering på 4 år. For at en slik bestemmelse skal kunne fungere i praksis, må omsetningen av boligene skje gjennom en tredje part. Boligbyggelagene i Oslo kan være denne tredje parten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på muligheten av å knytte de borettslag og sameier som omfattes av gjeldsordningen til et sikringsfond mot husleietap. En del av gjeldsordningen fra statens side kan være et bidrag til å opprette et slikt fond med 5 mill. kroner. Borettslagene og sameiene betaler så en årlig premie til fondet. Etter søknad fra det enkelte borettslag eller sameie kan fondet brukes til å dekke husleietap for boliger som blir stående tomme. Et slikt fond kan legges inn under det nyetablerte Husleiefondet under Norske Boligbyggelags Landsforbund, der staten også har bidratt med grunnkapital.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets vedtak i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og B.innst.S.nr.II (1993-1994) vedrørende gjeldsordning for borettslag. Disse medlemmer vil peke på at alle partier unntatt Arbeiderpartiet anmodet Regjeringen om å foreslå tiltak som sikret borettslag omfattet av byfornyelsestiltak en effektiv gjeldsordning med sanering av fellesgjeld som på varig basis skulle sikre overkommelige boutgifter.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 27 (1993-1994) ikke viser noen utpreget vilje til å etterkomme Stortingets vedtak. Disse medlemmer vil med dette bidra med presiseringer for å underlette Regjeringens arbeid.

       Disse medlemmer vil understreke at behovet for gjeldssanering som følge av tvungen byfornyelse i det vesentlige har sin opprinnelige årsak i prisregulering av boliger, og at Høyre lenge har advart mot dette. Disse medlemmer vil peke på at prisregulering ofte hindrer fornuftig løpende vedlikehold og har ført til forslumming av mange byområder. Den efterfølgende tvangsbyfornyelse som mange av dagens gjeldsofre ikke har kunnet verge seg mot har i sin tur medført enorme påkjenninger på mange mennesker. Disse medlemmer bemerker at denne saken klarere enn mange andre saker illustrerer at offentlige myndigheter ikke kan regulere seg bort fra virkeligheten på boligmarkedet uten at dette fører til betydelige problemer.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det kan være vanskelig å yte rettferdighet mot de ulike typer av borettshavere. Disse medlemmer har i likhet med flertallet begrenset gjeldsordningen til borettslag som fortsatt er borettslag, jf. B.innst.S.nr.II (1993-1994).

       Sameier, også de som er opprettet av deler av byfornyede borettslag, faller således utenfor ordningen. Disse medlemmer har ikke gått inn på gjeldsordning for disse, både fordi det er lite utgreid, og avgrensingen vil være vanskelig å foreta.

       Disse medlemmer viser til at boligsameier i byfornyelsesområdene er berettiget stønad fra Oslo kommunes Miljø- og vedlikeholdsfond.

       Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til en tilskuddsordning til de byfornyede sameiene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil vise til at det i Odelstingets møte 31. mai 1994 ble framsatt et Dok.nr.8-forslag om endring av husbanklovens § 17 andre ledd ( Dok.nr.8:55 (1993-1994)).

       Flertallet viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementet i brev av 26. mai 1994 til komiteen har beregnet at den foreslåtte gjeldsordningen vil innebære behov for en tilleggsbevilgning på 360 mill. kroner.

       Flertallet viser til at det på Husbankens risikofond er innestående om lag 200 mill. kroner. Det forutsettes at disse pengene i den utstrekning de ikke er avsatt til andre formål, disponeres til den gjeldsordning som Stortinget vedtar. Flertallet forutsetter videre at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tilleggsproposisjon dersom det skulle bli behov for tilleggsbevilgninger på inneværende års statsbudsjett.