Til Stortinget.

       Riksrevisjonen har 21. mars 1994 lagt fram melding til Stortinget om virksomheten i 1993. Meldingen er trykt i Dok.nr.2 (1993-1994).

       Meldingen redegjør først for Riksrevisjonens oppgaver etter Grunnloven, lov og instruks gitt av Stortinget. Som Stortingets kontrollorgan har Riksrevisjonen en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. En hovedoppgave er å revidere statsregnskapet. Videre skal regnskapene fra den underordnede forvaltning revideres og desiseres. Det skal føres kontroll med tilskudd, offentlige fond m.v. Det skal også føres kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper m.v.

       Etter revisjonslovens § 4 tilligger det Riksrevisjonen å gi forskrifter om den formelle innretning av de underordnede organers regnskaper, fastsette lengden av regnskapsperiodene og fristen for å sende inn regnskapene.

       I tillegg skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten. Stedlige kontroller med penger, materiell og andre verdier tillegges stor vekt.

       En viktig side av virksomheten er å bidra til at målene for den statlige forvaltning blir nådd med hensiktsmessig bruk av ressurser. Som et ledd i dette skal det vurderes hvordan offentlige midler og verdier brukes og forvaltes. Det blir tatt utgangspunkt i forvaltningens oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater (forvaltningsrevisjon).

       Stortinget sendes årlig Dok.nr.1 (de konstitusjonelle antegnelser), egne brev som omtaler resultatet av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens eierinteresser i aksjeselskaper, statsbedrifter m.v., særskilte rapporter og Dok.nr.2 (melding om Riksrevisjonens virksomhet).

       Meldingen gir opplysninger om organisasjon og personale i Riksrevisjonen. Riksrevisjonen ledes av et kollegium med fem stortingsvalgte revisorer. Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1990 - 30. juni 1994.

       Riksrevisjonen er organisert i fem fagavdelinger og en administrasjonsavdeling som sorterer under Riksrevisjonens leder. Totalt hadde Riksrevisjonen i 1993 en stillingsramme på 441 hjemler. Av disse var 103 stillinger knyttet til stedlige revisjoner utenfor Oslo.

       Administrasjonsavdelingen er omorganisert. Personalkontoret og Opplæringskontoret er slått sammen i Personalkontoret. Plankontoret er nedlagt og oppgavene overført til et nyopprettet sekretariat.

       I avdeling V er oppgavene og organiseringen av revisjonsarbeidet gjennomgått. Noen oppgaver er omfordelt og to kontorer ble slått sammen.

       En arbeidsgruppe har utredet ulike arbeids- og organisasjonsformer ved stedlige revisjoner. Utredningen vil bli behandlet nærmere i forbindelse med utarbeidelse av ny strategisk plan for 1995-98.

       Personalsituasjonen har vært stabil også i 1993. 36 nye medarbeidere tiltrådte, hvorav 20 kvinner. 39 tjenestemenn sluttet, hvorav 19 ved naturlig avgang. Av 434 tjenestemenn er 218 (214) kvinner og 216 (223) menn. For første gang er det kvinnelig flertall.

       Det er ført en rekke forhandlinger/drøftinger med tjenestemannsorganisasjonene. Ny tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten er bl.a. inngått.

       Når det gjelder Riksrevisjonens aktiviteter, fordeler dette seg på revisjonsaktiviteter rettet mot forvaltningen og interne aktiviteter som utvikling av personalressursene, m.v. Utarbeidelse av en felles revisjonsveiledning for Riksrevisjonen ble igangsatt i 1991. Deler av denne er godkjent til bruk på prøve fram til 1. juli 1995.

       For revisjonsaktivitetene har det hatt betydning at flere statsetater ble omorganisert i 1993. Det er lagt vekt på å kartlegge den nye situasjonen, bl.a. endringer i regnskapsopplegget, og vurdere de interne kontrolltiltak. Nye revisjonsopplegg er utarbeidet. Det er etablert kontroll i henhold til Stortingets instruks av 10. mars 1992 vedrørende statsforetak.

       Arbeidet med forslag til retningslinjer for Riksrevisjonens kontroll av stiftelser har tatt lenger tid enn forutsatt. Ved brev av 23. november 1993 ble Stortinget orientert om at forslaget til retningslinjer kan legges fram i løpet av første halvår 1994.

       Revisjonsaktivitetene inndeles i konstitusjonell revisjon, regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og andre revisjonsoppgaver.

       Målet for den konstitusjonelle revisjon er å fremskaffe det nødvendige grunnlag for Stortinget til å avgjøre om ansvar skal gjøres gjeldende mot regjeringen eller noen statsråd når det gjelder disponering og forvaltning av statens midler, og gi Stortinget informasjon om viktige saker som Riksrevisjonen har tatt til behandling.

       Kontroll av statsregnskapet og spesialregnskapene for 1992 er utført i henhold til vedtatte retningslinjer og oppsatte mål. De konstitusjonelle antegnelser for 1992 (Dok.nr.1 (1993-1994) ble sendt Stortinget i november 1993. Den konstitusjonelle kontroll med forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper m.v. er utført, og dokumentene vedrørende 1992 ble sendt Stortinget 16. desember 1993.

       Det er arbeidet med utvikling av arbeidsmetoder for den konstitusjonelle kontrollen med statsrådens myndighetsutøvelse vedrørende kontrollobjekter som er organisert gjennom aksjeloven, statsforetaksloven eller ved særlover.

       Det er utarbeidet nytt, felles revisjonsprogram for den konstitusjonelle revisjon av statsregnskapet. Programmet ble lagt til grunn ved revisjonen for 1992.

       Etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen ble opprettet, er enkelte saker som var forberedt som konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1992, tatt ut for videre bearbeiding med sikte på fremsending som enkeltsaker (tilleggssaker) til Stortinget. Dette har skjedd i første halvår av 1994.

       De konstitusjonelle antegnelser for de siste fem år er gjennomgått for å sikre at saker er fulgt opp som forutsatt. Det er utarbeidet samlet oversikt over disse sakene.

       Kontrollen vedrørende deleide selskaper er gjennomført for årene 1990 til og med 1992. Riksrevisjonen vil rapportere til Stortinget om resultatet av kontrollen bare når den finner grunn til det, jf. brev fra Riksrevisjonen til Stortinget av 15. november 1989, kontrollkomiteens brev til Stortingets presidentskap av 13. desember 1989 og Presidentskapets behandling 20. desember 1989.

       Når det gjelder regnskapsrevisjonen, er målet å kontrollere om statsforvaltningens regnskaper gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet og foreta en kritisk kontroll av de økonomiske disposisjonene.

       Ved revisjonsarbeidet legges vekt på vesentlighet og risiko. Regnskapsverifikasjonene suppleres med analytiske kontroller, vurdering av internrevisjonens resultater og systemrevisjon.

       Overfor enkelte etater har det vært problemer med å vinne forståelse for administrasjonens ansvar for og nødvendigheten av intern kontroll/kontrolltiltak.

       Revisjonsveiledning for Statens lønns- og personalsystem (SLP) er gjennomgått og justert. Det vil bli vurdert om den skal inngå i revisjonsveiledning for regnskapsrevisjonen når denne foreligger.

       Revisjon av lønn og tillegg viser at det fremdeles er relativt store feil i forbindelse med beregning av tillegg.

       Revisjonen har også avdekket avstemmingsdifferanser og mangelfulle avstemmingsrutiner i flere etater. Også innenfor finansområdet er det påpekt mangelfulle rutiner. Det vises for øvrig til Dok.nr.1 (1993-1994).

       Når det gjelder forvaltningsrevisjon er målet å gjennomføre en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av offentlige midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.

       Riksrevisjonen skal bl.a. ved prosjekter i forvaltningsrevisjon analysere og vurdere om statsforvaltningen har gjennomført pålagte oppgaver i samsvar med vedtak som er fattet og de forutsetninger og økonomiske rammer som Stortinget har lagt til grunn for bevilgningsvedtakene. Der det blir avdekket alvorlige feil eller mangler gjennom forvaltningsrevisjonen blir sakene forelagt Stortinget.

       Av større påbegynte prosjekter kan bl.a. nevnes OL på Lillehammer, anskaffelse og bruk av edb i statsforvaltningen, Winix-saken og utbyggingen av Gardermoen m.v.

       Når det ellers gjelder andre revisjonsoppgaver er det gjennomført en rekke ettersyn i inn- og utland. Ettersynene er stort sett gjennomført iht. vedtatt plan. Kritikkverdige forhold er tatt opp med administrasjonen i vedkommende etat.

       Av andre aktiviteter Riksrevisjonen har foretatt bør nevnes at kursvirksomheten har vært omfattende. Det foretas en løpende vurdering mht. type kurs, faglig innhold og aktuelle forelesere.

       En prosjektgruppe har utarbeidet og levert sin første rapport om mulige konsekvenser for Riksrevisjonen som følge av EØS-avtalen. Det er også utarbeidet forslag til retningslinjer for oppfølging av prosjekter og systemer vedrørende elektronisk datautveksling (EDI).

       Når det gjelder planlegging, rapportering og effektivisering kan nevnes at Riksrevisjonens budsjettrutiner er lagt om i tråd med retningslinjer for plan- og rapportarbeidet. Budsjettansvaret er i større grad lagt til kostnadsstedene. Det arbeides med å utvikle det interne regnskapssystemet til et bedre økonomistyringssystem.

       Riksrevisjonen har også internasjonalt samarbeid og faglige kontakter. Riksrevisjonen har ett medlem i INTOSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon. Miljørevisjonen vil være hovedtema under INTOSAIs XV. kongress i Kairo i 1995. Riksrevisjonen var representert på EUROSAIs andre kongress i Stockholm i juni 1993. Revisjonsarbeidet vedrørende F-16 jagerflyprogrammet har vært gjennomført som forutsatt. Riksrevisjonen deltok også på det årlige NATO-revisjonsmøte hvor årsrapporten til rådet (Board of Auditors) blir gjennomgått. Riksrevisjonen er også representert i andre internasjonale organisasjoner og samarbeidet mellom de nordiske revisjonsmyndigheter fortsatte i 1993 etter samme retningslinjer som tidligere. På det nordiske riksrevisormøtet ble det bl.a. enighet om at de nordiske revisjonsmyndigheters bistand til Baltikums revisjonsmyndigheter skal koordineres. En gruppe med en representant fra hvert av de nordiske land er nedsatt med sikte på en fordeling av disse oppgavene.

       For øvrig inneholder meldingen også opplysninger om Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1993, og organisasjonskart og oversikt over stedlige revisjoner for Riksrevisjonen.