Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Terje Sandkjær, Magnus Stangeland og Johanne Gaup om at det innføres påbud om ekstra, høytsittende bremselys på biler.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 157 (1993-1994)
- Kildedok: Dok.nr.8:38 (1993-1994)
- Utgiver: samferdselskomiteen
- Sidetall: 3
Tilhører sak
Innhold
Til Stortinget.
I Dok.nr.8:38 fremmer representantene Terje Sandkjær, Magnus Stangeland og Johanne Gaup følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres påbud om ekstra, høytsittende bremselys på biler. »
Som begrunnelse for forslaget blir det i dokumentet bl.a. vist til at offisiell statistikk viser en sterk økning i ulykker med personskade ved påkjøring bakfra.
Formålet med høyt monterte, ekstra bremselys er bl.a. å:
| - | øke synbarhet av bremsende bil hos flere av de bakenforkjørende biler, |
| - | forsterke bremsesignalet i forhold til andre signaler i trafikkmiljøet ved økt lysstyrke og lysflate, |
| - | forkorte oppdagelsestid og reaksjonstid hos bakenforkjørende biler. |
Til sammen vil dette gi bedre tid til å reagere i kritiske situasjoner slik at påkjøring bakfra-ulykker kan unngås.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, har innhentet følgende uttalelse datert 9. mai 1994 fra Samferdselsdepartementet i saken:
| « Vi viser til samferdselskomiteens brev av 26. april 1994 om ovennevnte sak. |
| Samferdselsdepartementet har i lengre tid arbeidet med sikte på at det skulle innføres ekstra høytsittende bremselys på biler. |
| I forbindelse med EØS-forhandlingene ble det imidlertid vedtatt ikke å innføre nye nasjonale tekniske kjøretøykrav som ville være i strid med EUs bestemmelser. |
| Norge har imidlertid arbeidet videre med saken innen ECE (Economic Commission for Europe) med sikte på å få vedtatt slike bestemmelser som ECE-regulations. Slike ECE-regulations (nr. 48) foreligger nå og vi har nå god grunn til å anta at disse bestemmelsene vil bli vedtatt også i EU. Begrunnelsen er ikke bare trafikksikkerhet, men også baklyskonfigurasjonen. |
| Siden det vil kunne ta tid å få innført krav om ekstra høytsittende bremselys har Samferdselsdepartementet derfor holdt kontakt mot bilbransjen, bl.a. BIL (Bilimportørenes Landsforening) og NBF (Norges Bilbransjeforbund) om saken. Etter møte i Samferdselsdepartementet våren 1993 har BIL oppfordret sine medlemmer om å utstyre nye biler med ekstra høytsittende bremselys. Likeledes er det i ulike sammenhenger fra bl.a. forsikringsbransjen og Trygg Trafikk gjennomført informasjonsopplegg for å øke bruken av slike lys i den eksisterende bilpark og hvor også NBF har medvirket. Departementets siktemål er at man ved slike frivillige tiltak langt på veg vil oppnå de samme fordeler som ved et direkte påbud. |
| Samferdselsdepartementet vil arbeide videre for å påskynde en endring av dagens internasjonale regelverk. » |
Komiteen vil videre vise til følgende brev av 30. mai 1994 fra Samferdselsdepartementet:
| « Vi viser til samferdselskomiteens brev av 27. mai 1994 og kan gi følgende opplysninger som svar på tilleggsspørsmålet: |
| I tiden fram mot og tidlig i EØS-forhandlingene ble det fremmet enkelte forslag til endring av de norske kjøretøytekniske betemmelsene, bl.a. krav om ekstra høytsittende midtmontert bremselys og lyktepussere/spylere. Innføring av slike nye bestemmelser måtte tas opp gjennom det kjøretøytekniske samarbeidet i EFTA med sikte på utforming av felles EFTA-posisjoner i forhandlingene med EF. Vi viser for øvrig til St.prp. nr. 100 (1991-1992) side 151, første spalte Tekniske kjøretøybestemmelser. |
| Drøftinger i EFTAs kjøretøytekniske gruppe viste at det var viktig å beholde eksisterende bestemmelser i enkelte land, spesielt krav knyttet til trafikksikkerhet og miljø. Innføring av nye bestemmelser i denne tidlige fase av forhandlingene ble søkt unngått, og utsatt til et senere tidspunkt. I brev av 7. mai 1990 til Vegdirektoratet uttalte derfor departementet: |
| « Som følge av det pågående arbeid med tilpasning til EFTA/EF bes inntil videre ikke fastsatt nye kjøretøytekniske bestemmelser unntatt etter særskilt anmodning fra eller avtale med departementet. » |
| Dette ble presisert til å gjelde bestemmelser i strid med EFs regler. |
| I denne tidlige fase av forhandlingene var det i EFTA, også fra svensk og finsk side, liten interesse for å få fram en fellesposisjon om høytsittende bremselys. Dette var nok også delvis begrunnet ut fra det forhold at ECE arbeidet med å få fram egne regler om høytsittende bremselys. Slike regler er ifølge opplysninger Samferdselsdepartementet nylig har mottatt, vedtatt 22. mars 1994 som ECE-regulation 48.01. Det gjenstår imidlertid å få innført disse bestemmelsene i EUs regelverk. Dette arbeidet er påbegynt. » |
Komiteen er i likhet med Samferdselsdepartementet og Bilimportørenes Landsforening (BIL) positiv til at biler kan bli utstyrt med ekstra høytsittende bremselys.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,vil understreke betydningen av at det kommer internasjonale bestemmelser om høytsittende bremselys og at den norske linje i spørsmålet er utformet etter konsultasjon med de andre nordiske land. Siden ECE 22. mars 1994 har vedtatt egne regler om høytsittende bremselys, vil Norge ha et godt utgangspunkt i arbeidet for å framskynde vedtak av slike regler også i EØS-sammenheng.
Flertallet viser til at det internasjonale samarbeid om bestemmelser for påbud om høytsittende bremslys er kommet svært langt. Arbeidet med å få inn slike bestemmelser i EUs regelverk er påbegynt.
Flertallet er enig med departementet i at påbud ikke innføres nå i strid med internasjonale avtaler.
Flertallet støtter at departementet fortsetter sitt arbeide med sikte på å få til størst mulig frivillig bruk av høytstående bremselys, og for å påskynde endring av dagens internasjonale regelverk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at høytsittende bremselys er et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Behovet for tiltaket illustreres godt ved å peke på at i 1993 utgjorde påkjøring bakfra-ulykker om lag 19 % av alle ulykker med personskade.
Disse medlemmer mener det neppe er andre trafikksikkerhetstiltak som i forhold til innsatsen kan ha slik positiv effekt både på personlig sikkerhet og samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer merker seg at departementet ser positivt på å innføre påbud om høytsittende bremselys. Tiltaket kan imidlertid ikke effektueres da EØS-avtalen hindrer dette.
Disse medlemmer vil be Regjeringen arbeide i internasjonale fora med sikte på at det kan innføres et påbud om høytsittende bremselys.
Disse medlemmer vil foreslå:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres påbud om ekstra, høytsittende bremselys på biler. »
Et annet flertall, alle unntatt komiteens medlemer fra Høyre, mener at norske myndigheter bør søke å tilpasse avgiftssystemet for biler med sikte på å oppnå miljø- og sikkerhetsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at en bør stimulere bilister til å satse på denne type ekstrautstyr gjennom en fornuftig avgiftspolitikk på sikkerhetsutstyr.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres påbud om ekstra, høytsittende bremselys på biler.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og foreslår at Stortinget gjør følgende
Dok.nr.8:38 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene Terje Sandkjær, Magnus Stangeland og Johanne Gaup om at det innføres påbud om ekstra, høytsittende bremselys på biler - bifalles ikke.
| Oslo, i samferdselskomiteen, den 31. mai 1994. |
| Inge Myrvoll, | Magnar Sætre, | Solveig Torsvik, |
| fung.leder. | ordfører. | sekretær. |