Komiteen viser til meldingens samlede oversikt over de statlige interessene pr. 1. januar 1993. Oversikten omfatter ni statsaksjeselskaper, fire selskaper der staten eier mer enn 50 % av aksjene og tre minoritetsinteresser.

       Komiteen viser videre til at etter dagens kurs er verdien av statens børsnoterte aksjer innenfor industri og bergverk omkring 25 mrd. kroner. Pr. 1. januar 1993 forvaltet Nærings- og energidepartementet en samlet aksjekapital pålydende vel 3,4 mrd. kroner. Tilsvarende tall ved utgangen av 1988 var på vel 3,7 mrd. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, konstaterer at Stortingets energi- og industrikomité i Innst.S.nr.281 (1988-1989) sluttet seg til departementets konklusjon om at det ikke syntes hensiktsmessig å samle forvaltningen av ulike bedrifter i et eget forvaltningsselskap.

       Flertallet har videre registrert at departementet mener at utviklingen i perioden 1989-93, med blant annet delprivatisering av de tidligere heleide statsaksjeselskapene Norsk Jern Holdning A/S, Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S, samt nedtrappingen av statlige eierinteresser i bergverksdrift, underbygger dette standpunktet.

       Komiteen har for øvrig registrert at det fra Nærings- og energidepartementets side ikke foreligger planer om nyerverv eller salg innen den statseide industrisektoren. Departementet tar sikte på en aktiv oppfølging av eventuelle forslag om industrisamarbeid, ekspansjon, nyerverv eller salg, med utgangspunkt i de enkelte selskapenes situasjon og utviklingsmuligheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det å drive næringsvirksomhet ikke er en naturlig oppgave for staten. Høyre legger til grunn for sin næringspolitikk at utgangspunktet for en velfungerende økonomi er private bedrifter i et marked der reguleringer begrenses til konkurranse, sikkerhets- og miljøkrav. Den beste måten å oppnå trygge arbeidsplasser og fremme vekst i næringslivet er gjennom konkurransedyktige rammebetingelser og et lavt skatte- og avgiftsnivå. Disse medlemmer vil peke på at staten derfor bør konsentrere sine ressurser og oppmerksomhet om rammebetingelser og regelverk.

       Disse medlemmer viser til at Nærings- og energidepartementet pr. 1. januar 1994 forvaltet en samlet aksjekapital pålydende vel 3,4 milliarder kroner. Disse medlemmer mener det vil være en riktigere bruk av samfunnets ressurser om staten frigjør disse midlene gjennom en gradvis nedtrapping av eierengasjementene og kanaliserer deler av midlene til nyskapingsprosjekter innenfor industri og næringsliv.

       Disse medlemmer vil peke på at et bredere privat eiergrunnlag vil være fordelaktig for statsbedriftene ved at bedriftene får styrket sin markedskontakt, får et bredere teknologisk miljø og en større internasjonal kontaktflate. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at staten bør legge opp til å avvikle sitt næringsengasjement der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en melding med forslag til nedtrapping av statens eierinteresser i norsk industri. Meldingen bør inneholde forslag til nedtrappingsplan for alle bedrifter hvor staten har eierinteresser, og en vurdering av hvilke spesielle hensyn som eventuelt måtte tilsi fortsatt statlig eierskap. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis holdning til statlig engasjement i norsk industri. Dette medlem viser til den nedbygging av statlige eierinteresser i norsk industri som har foregått på åttitallet og fram til i dag. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag knytta til de ulike statlige selskap.

       Dette medlem er av den oppfatning at organiseringa av statens eierinteresser i de industriselskapene hvor staten står som eneeier eller har dominerende eierinteresser, best kan skje gjennom et statlig forvaltningsselskap.

       Dette medlem vil understreke at staten gjennom eierskap i norsk industri viser vilje til politisk styring i en sektor av sentral samfunnsøkonomisk betydning. Gjennom dominerende statlig eierskap i norsk industri både på området hvor det er snakk om enkeltstående hjørnesteinsbedrifter og i sektorer av sentral nasjonal og samfunnsøkonomisk betydning, kan staten bidra til ei utvikling i tråd med samfunnets langsiktige interesser.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti ser det ikkje som eit mål at staten skal vere medeigar i verksemder som private kan drive like godt og utan at nasjonale eller samfunnsøkonomiske interesser vert truga. Desse medlemene kan likevel ikkje vere med på framlegg om ei melding der føresetnaden er ei nedtrapping av staten sitt noverande eigarskap. Desse medlemene stør hovudprinsippa i det blandingsøkonomiske system vi har hatt i Noreg og vil syne til at eigarforma i seg sjølv ikkje er avgjerande, men det er oftast meir eit spørsmål om haldingane til leiarane i dei einskilde verksemdene og marknadsutviklinga både nasjonalt og internasjonalt.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ser det særleg viktig i den perioden vi no går inn i, å kunne ha styring med utviklinga slik at norske verksemder og norsk teknologi vert verande i Noreg. Desse medlemene meiner at statleg eigarskap/medeigarskap i denne samanheng kan vere eit godt verkemiddel for å oppnå slik målsetting. Dette vil heller ikkje vere problematisk i høve til EU sine konkurransereglar så lenge ein baserer drifta på sunne forretningsmessige prinsipp.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil åtvara mot at det frå bedrifter der staten er medeigar vert utteke aksjeutbytte i ein slik storleik at det svekkjer bedriftene sine mogelegheiter til å sikre si framtidige drift og dermed sysselsetjing.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at Fremskrittspartiet aldri har sett det som en oppgave for det offentlige å eie/drive industrivirksomhet, men heller føre en formålstjenlig industripolitikk.

       Dette medlem finner det uheldig at staten gjennom sitt næringsengasjement binder opp offentlige midler som ellers kunne vært benyttet til å løse presserende primæroppgaver i samfunnet eller til nedbetaling av gjeld.

       Dette medlem vil peke på at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om å avvikle statlig forretningsvirksomhet. Salg av selskaper med reelle verdier bør skje slik at kapitalmarkedet kan absorbere aksjene til akseptable priser.

       Dette medlem ønsker å få oppnevnt en Privatiseringskommisjon som kan foreta en helhetlig vurdering av statlige eierandeler i virksomheter samt planlegge privatisering av statsbedrifter. En del av kommisjonens mandat skal være utredning av aksjesalg i den enkelte statsbedrift og til bedriftens ansatte. På bakgrunn av ovenstående fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne en Privatiseringskommisjon med mandat til å nedtrappe statlig næringslivsengasjement og planlegge den praktiske gjennomføring av privatisering av statsbedrifter. Privatiseringskommisjonen bør bestå av minst 1/3 representasjon fra næringslivet, samt konsulenter fra internasjonale firmaer med spesialkompetanse innen privatisering av statsbedrifter. »

Merknader til de enkelte selskapene

Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT)

       Komiteen viser til at selskapet ble opprettet 19. juni 1987 som en følge av omstruktureringen av Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Staten eide alle aksjene i NFT fram til desember 1993. Da ble den statlige eierandelen redusert til 51,3 % gjennom en kapitalutvidelse rettet mot det private marked.

       Komiteen viser til at de store sikkerhetspolitiske endringene de siste 3-4 årene har nødvendiggjort en omlegging av den opprinnelige strategien der forsvarsmarkedet var dominerende. NFT ønsker å opprettholde den balansen som nå er oppnådd mellom militær og sivil virksomhet.

       Komiteen viser for øvrig til at konsernet hadde 538 mill. kroner i egenkapital og 2.288 ansatte pr. 31. desember 1992. Aksjekapitalen er på 360 mill. kroner.

       Medlemmene fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst.S.nr.233 (1991-1992) hvor partiet støttet delprivatisering og børsnotering av NFT, men gikk imot forslaget om å sikre staten minst 51 % av aksjene. Disse medlemmer mener at statens andel i NFT kan reduseres utover dagens andel på 51,3 % uten negative konsekvenser for bedriften. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til NFTs omstilling fra forsvarsrelatert industri til sivil virksomhet og nødvendigheten av private strategiske eiere.

A/S Olivin

       Komiteen viser til at selskapet har en aksjekapital på 24 mill. kroner. Staten eier alle aksjene unntatt to, som eies av Fellesforbundet. Selskapet hadde 203 ansatte pr. 31. desember 1992, og en egenkapital på 190 mill. kroner.

       Komiteen viser videre til at A/S Olivin i 1991 ervervet <2/3> av aksjene i Moxy Trucks A/S. Japanske Komatsu eier de øvrige aksjene. Aksjekapitalen er totalt 30 mill. kroner.

       I april 1993 overtok A/S Olivin aksjene i Industrimineraler A/S fra de tidligere aksjonærene. Bedriften har vel 20 ansatte.

       Medlemmene fra Høyre viser til Innst.S.nr.135 (1990-1991) og forslag fra Høyre om å delprivatisere A/S Olivin ved i første omgang å selge 10 % av statens aksjer. Disse medlemmer mener det ikke er særskilte grunner som tilsier at staten beholder aksjeandel på 99 % i A/S Olivin.

Kings Bay Kull. Comp. A/S (KBKC)

       Komiteen viser til at KBKC driver samfunnet i Ny-Ålesund på Svalbard. Staten eier aksjekapitalen på 5 mill. kroner. Selskapet hadde ved utgangen av 1992 13 ansatte, og en egenkapital på 2 mill. kroner.

Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD)

       Komiteen viser til at SSD har en aksjekapital på 10 mill. kroner, som eies av staten. Selskapet hadde ved utgangen av 1992 114 ansatte, og arbeider via datterselskapet Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU) for ny og mer variert næringsvirksomhet på Svalbard. Egenkapitalen er på 10 mill. kroner.

A/S Kongsberg Våpenfabrikk, under akkord

       Komiteen viser til at gjeldsforhandlinger for KV ble åpnet 15. juni 1987. Selskapet har i dag en nominell aksjekapital på 597 mill. kroner som eies 100 % av staten.

       For øvrig viser komiteen til St.meld. nr. 28 (1987-1988), jf. Innst.S.nr.163 (1987-1988).

Sulitjelma Bergverk A/S

       Komiteen viser til at det statseide selskapet i dag har to fast ansatte. Etter driftsstans har ytterligere personell vært engasjert for å utføre bestemte arbeider. Selskapet har en negativ egenkapital på 5,4 mill. kroner.

Bjørnøen A/S

       Komiteen viser til at Bjørnøen A/S eier Bjørnøya og har inntekter fra løpende festekontrakter. Staten eier aksjekapitalen på 4 mill. kroner. Selskapet administreres av Kings Bay Kull Comp. A/S, og har en egenkapital på 4,039 mill. kroner.

A/S Horten Verft, under avvikling

       Komiteen viser til at det er gjennomført tvangsakkord ved HV. Av forskjellige grunner har det ikke vært mulig å avvikle alle selskapets engasjementer før nå.

Norsk Hydro A/S

       Komiteen viser til de opplysninger som framkom under behandling av St.prp. nr. 33 (1993-1994) om kapitalutvidelse i Norsk Hydro A/S. Aksjekapitalen pr. 31. desember 1992 er på ca 4,1 mrd. kroner. Konsernet har 34.036 ansatte og en egenkapital på ca 16,4 mrd. kroner.

       Medlemmene fra Høyre viser til Høyres forslag i Innst.S.nr.129 (1993-1994) hvor Høyre går inn for at staten gjennomfører en moderat nedtrapping av sitt eierengasjement i Norsk Hydro A/S ved at staten i forbindelse med kapitalutvidelsen på 5 milliarder kroner selger sine tegningsretter til ordinære private selskaper og aksjonærer. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er spesielle hensyn som taler for at staten må sitte med mer enn 50 % av aksjene i Norsk Hydro A/S. Staten behov for innflytelse og kontroll vil kunne utøves også med en mindre statlig eierandel.

Raufoss A/S (RA)

       Komiteen viser til at RA er morselskap i et konsern som fremstiller forsvarsprodukter, bildeler og metallprodukter.

       Konsernet har vel 2.700 ansatte. Staten reduserte sin eierandel i 1990 til 53,3 % av selskapets aksjekapital på 150 mill. kroner, og en egenkapital på 609 mill. kroner.

       Medlemmene fra Høyre viser til at statens eierinteresser i Raufoss A/S i 1990 ble redusert til 53,3 % av aksjene. Disse medlemmer viser til at departementet i meldingen ikke gir noen begrunnelse for hvorfor staten skal opprettholde sin eierandel på over 50 % i Raufoss A/S. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres generelle merknader og forslag om en melding med nedtrappingsplan av statlig eierengasjement i alle bedrifter hvor staten har eierinteresser.

A/S Sydvaranger

       Komiteen viser til de opplysninger som fremkommer i St.prp. nr. 41 (1993-1994), om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger. Aksjekapitalen pr. 31. desember 1992 er på kr 106.263.700. Selskapet har 730 ansatte og en egenkapital på 297 mill. kroner.

Store norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK)

       Komiteen viser til at SNSK driver kullproduksjon på Svalbard. Staten eier 99,9 % av aksjekapitalen på 14,4 mill. kroner. Selskapet hadde 308 ansatte pr. 31. desember 1992, og en egenkapital på 65 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er enig med departementet om behovet for å få inn strategiske eiere i Spitsbergen Travel A/S som kan tilføre selskapet kompetanse og markedsnettverk. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at arbeidet med å søke etter strategiske partnere intensiveres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Spitsbergen Travel A/S er eiet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S med like andeler. Eierne har inngått aksjonæravtale om å søke etter strategiske partnere som kan tilføre selskapet kompetanse og/eller nettverkssamarbeid. Disse medlemmer mener dette forhold er ivaretatt i aksjonæravtalen og finner det derfor ikke riktig av Stortinget å gripe inn i dette forholdet.

Norsk Jern Holding A/S (NJH)

       Komiteen viser til at selskapet har en aksjekapital på 200 mill. kroner. Staten eier 20 % av aksjene. Elkem A/S er største aksjonær med en eierandel på 45 %. De resterende aksjene eies av en gruppe norske finansinstitusjoner. Konsernet hadde 813 ansatte pr. 31. desember 1992, og en egenkapital på 1,268 mrd. kroner.

       Medlemmene fra Høyre viser til at Norsk Jern Holding AS ble privatisert etter forslag fra regjeringen Syse i 1990, og at statens eierandel ble redusert til 20 %. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å vurdere om staten bør selge seg helt ut av Norsk Jern Holding AS.

Norsk Jetmotor A/S

       Komiteen viser til at selskapet hadde 388 ansatte pr. 31. desember 1992. Staten eier direkte en tredjedel av aksjekapitalen på 112,5 mill. kroner. Øvrige aksjonærer er: Basetec A/S, 100 % eid av Norsk Forsvarsteknologi A/S (1/3), United Technologies Corporation, Pratt & Whitney Group, USA (2/9) og Snecma, Frankrike (1/9). Egenkapitalen i selskapet er på 133 mill. kroner.

       Medlemmene fra Høyre viser til statens eierandel i Norsk Jetmotor A/S på 33,33 %, og mener det bør vurderes om staten bør selge sin eierandel i selskapet.

Nord-Offshore A/S, avviklet

       Komiteen viser til at selskapet gikk konkurs i 1988. Staten eide 43,15 % av aksjekapitalen på 8,69 mill. kroner. Bobehandlingen ble avsluttet 26. oktober 1993.

Fosdalen Bergverk-aktieselskab, avviklet

       Komiteen viser til at selskapet drev gruvedrift fram til høsten 1989, da konkurs ble åpnet. Staten eide alle aksjene i selskapet. Boet er oppgjort 24. mai 1993.

Norsk Koksverk A/S, avviklet

       Komiteen viser til at Stortinget den 9. juni 1988 besluttet at driften skulle stanse og selskapet avvikles.

Tandberg Radiofabrikk A/S (TR) og Tandberg Radionette A/S (TRRN), deres konkursbo

       Komiteen viser til at TR ble slått konkurs i 1978 og at TRRN ble tatt under konkursbehandling i 1979. Bobehandlingen var på det nærmeste avsluttet i 1984. Resultatet ble overskuddslikviditet og Nærings- og energidepartementet er enig med de to tidligere bobestyrerne at det nå bør skje en etterutlodning og en endelig avslutning av de to boene. Det har akkumulert seg ca 5,5 mill. kroner i konkursboene, som ventelig i sin helhet vil tilfalle de pensjonsberettigede.