Til Stortinget.

       Høyre fremmer i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag og utforme regelverk som gir adgang til Aksjesparing med skattefradrag (AMS) også ved direkte kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis. »

       Bakgrunnen for forslaget er å stimulere småsparerne, gjennom AMS-ordningen, til å bli medeiere i norske bedrifter i en tid der utviklingen har gått mot økt eierkonsentrasjon i det norske aksjemarkedet. Selv om så mange som 370.308 privatpersoner var registrert som aksjonærer i Verdipapirsentralen pr. 1. januar 1994, utgjør deres eierandel av de børsnoterte selskapene bare vel 10 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at ordningen med aksjesparing med skattefradrag ble innført allerede i 1982. Hensikten med innføringen av AMS-ordningen var å styrke selveierdemokratiet og å kanalisere noe mer av husholdningenes sparing direkte til langsiktig risikokapital. Ordningen ble avviklet i forbindelse med skattereformen 1991 og gjeninnført i forbindelse med salderingen av budsjettet 1992. Flertallet viser til at det samtidig ble foretatt en økning i satsen for toppskatten. Det var delte meninger i Stortinget om disse spørsmålene. Sparingen i AMS-fond økte betydelig i 1989 da det ble tillatt å bruke ubenyttet SMS-kvote til AMS-sparing. I 1990 nådde det årlige AMS-salget en topp på 1,4 mrd. kroner og falt deretter til 350 mill. i 1992 for å stige igjen til noe over 1 mrd. kroner i 1993.

       Bakgrunnen for at AMS-ordningen har vært begrenset til investeringer i aksjefond har delvis vært kontrollhensyn og i noen grad vurderingen av den større risiko for husholdningene med direkte aksjekjøp i enkeltselskaper. Sparing i aksjefond vil representere en mindre risiko fordi aksjefondet er basert på kjøp av aksjer i et større antall selskaper.

       Flertallet vil videre peke på at dagens AMS-ordning reduserer innskyters risiko ved at profesjonelle porteføljeforvaltere foretar investeringene. Aksjesparing gjennom fond er også et enkelt administrativt system hvor praktiske og administrative forhold er særskilt ivaretatt.

       En utvidelse av ordningen til også å omfatte investering i enkeltaksjer reiser nye problemstillinger. Dette er synliggjort i departementets svar til komiteen i brev av 9. mai 1994 basert på svar fra Skattedirektoratet og Verdipapirsentralen. Her heter det blant annet:

« Skattedirektoratet påpeker at behandlingen av aksjegevinster og -tap innenfor den foreslåtte AMS-ordning reiser særlige spørsmål, og peker, som nevnt under punkt 3, særlig på spørsmål som følger av forslaget om at aksjeeieren skal kunne bytte selskap uten å bryte AMS-kontrakten. Også Verdipapirsentralen har pekt på at det i denne forbindelse er behov for å etablere regler for hvilket beløp som skal kreves reinvestert, når reinvesteringen skal være gjennomført og hvorledes gevinst/tap skal håndteres ved slik reinvestering. »

       En utvidelse av ordningen vil videre reise spørsmål om organisering av kontroll med bindingstid og erverv av aksjene og innberetning av ligningsoppgaver. Skattedirektoratet uttaler bl.a.:

« Skattedirektoratet vil anse som en naturlig forutsetning at en utvidelse av AMS-ordningen til også å omfatte skattyters direkte eie av enkeltaksjer må gjennomføres maskinelt. Det må derfor stilles krav om at de skatterettslige relevante forhold innberettes til ligningsmyndighetene. Etter det direktoratet kan se er den eneste mulige tilrettelegger og oppdragsgiver av nevnte AMS-ordning Verdipapirsentralen. Det må derfor etter direktoratets syn settes som grunnleggende vilkår for å utvide AMS-ordningen at aksjekjøpet gjelder aksjer notert i VPS og at VPS forestår den faktiske kontroll med erverv og bindingstid av aksjene samt gir ligningsoppgaver over dette. »

       Flertallet har merket seg at departementet forutsetter at en eventuelt utvidet AMS-ordning skal kunne håndteres maskinelt basert på medvirkning fra VPS. Dette er en vurdering flertallet deler.

       Flertallet vil peke på at de børsnoterte selskapene alle vil være registrert i VPS, mens det for de øvrige selskaper er frivillig med registrering i VPS. Betingelsen for at slike selskaper skal kunne tiltrekke seg private AMS-investorer direkte vil m.a.o. være at de lar seg registrere i VPS. En slik registrering bør fortsatt være en frivillig sak for selskapene.

       Flertallet har videre merket seg følgende bemerking i Finansdepartementets brev:

« Aksjeselskapene omfatter en svært uensartet gruppe, fra de store børsnoterte selskapene med mange aksjonærer, til de små selskapene med bare en eller noen få aksjonærer. Det kan derfor reises spørsmål om det bør stilles ytterligere krav enn at selskapet er registrert i VPS. Ut fra de formål med omleggingen som er angitt i Dok.nr.8:31 kan det reises spørsmål om AMS-fradrag bør være avskåret ved investering i selskap der det er et særlig nært forhold mellom selskapet og aksjonær, selv om selskapet er registrert i VPS. Dette kan f.eks. være tilfelle der aksjonæren fra før har en dominerende eierposisjon slik at han f.eks. har herredømme over selskapets utbyttepolitikk. En avgrensning kunne her tenkes å bygge på at selskapet må ha en viss spredning i aksjene, eller at AMS-fradrag ikke gis hvis aksjonæren på forhånd har mer enn en bestemt angitt andel av aksjene i selskapet. Slike begrensninger vil lett komplisere ordningen vesentlig, med mindre fradragsordningen begrenses til selskaper notert på børs, herunder SMB-listen. Å finne andre treffsikre avgrensninger som ikke er for kompliserte vil kreve ytterligere utredning. Det er viktig at slike eventuelle avgrensninger blir enkle å kontrollere for VPS, slik at ordningen vil få tilstrekkelig kvalitet uten nevneverdig bruk av ressurser hos ligningsetaten. »

       Flertallet viser til uttalelsene fra Skattedirektoratet, VPS og Finansdepartementet og kan se at det kan være behov for å belyse de nevnte spørsmålene ytterligere.

       Flertallet viser til at komiteen i brev av 11. mai 1994 ba Finansdepartementet om å utrede de praktiske og kostnadsmessige forhold knyttet til en frivillig registrering i VPS. I brev av 16. mai 1994 svarer finansministeren bl.a. følgende:

« 3.1 For selskapet

Når selskapet er registrert i VPS vil det for selskapet påløpe et årlig gebyr pr. verdipapirnummer som utgjør kr 600. Videre vil selskapet bli belastet et månedsgebyr som utgjør kr 32 pr. påbegynt million i aksjekapital pr. aksjeklasse; det vil si minimum kr 384 pr. år, samt et årlig gebyr på kr 7,20 pr. aksjonær. Til sammen utgjør de årlige kostnadene således i utgangspunktet minimum kr 991,20.

Månedsgebyret og investorbeholdningsgebyret skal likevel ikke overstige kr 100,20 pr. aksjonær pr. år, slik at kostnaden for selskapet i enkelte tilfeller kan bli redusert til kr 700,20 pr. år.

Avgiftene belastes selskapets kontofører direkte. Kontofører viderebehandler selskapet med et tillegg etter egne satser.

3.2 For investor

Dagens kostnad med ordinært kontohold er beregnet til ca kr 10,- pr. VPS-konto pr. år. Disse kostnadene dekkes delvis av selskapene gjennom de ordinære avgiftene som det er redegjort for under punkt 3.1, og delvis av en årsavgift for investorer med kontohold for VPS-konti med en verdi over kr 100.000 pr. 31. desember. Denne årsavgiften er kr 15 pr. påbegynt million kroner. Kontofører belaster, med sine påslag, disse investorene direkte. Dette innebærer at investor med VPS-konto med verdi under kr 100.000 pr. i dag ikke blir belastet med kontoholdsgebyr. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det må være en forutsetning for å få til en utvidelse at registrering, kontroll og innberetning til likningsmyndighetene foretas av VPS. VPS kan påta seg denne oppgaven når det ikke stilles andre krav til selskapet enn at det er registrert i VPS, at kontofører er tilknyttet VPS og at det ikke stilles spesielle krav til aksjonæren.

       Disse medlemmer ser at det kan virke stimulerende på aksjesparingen å utvide ordningen. Det må imidlertid legges til grunn at en eventuell utvidelse ikke må bidra til en mer komplisert og mindre tilgjengelig ordning. Det må forutsettes at en utvidelse ikke innebærer noen merbelastning på ligningsmyndighetene. Disse medlemmer peker på at en utvidelse av ordningen vil innebære at investorene får anledning til, innenfor AMS-ordningen, å ta langt større risiko enn med dagens ordning. Departementet bes derfor vurdere hvorvidt skattefordelen her kan medvirke til uønsket tilpasning. Det bør også vurderes alternative utvidelser av ordningen som kan gi samme resultat.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi en vurdering av spørsmålet om utvidelse av AMS-ordningen i forbindelse med fremleggelse av Nasjonalbudsjettet for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen legger til grunn at nå da VPS - Verdipapirsentralen - er etablert, burde det være mulig å ta hånd om de kontrollmessige sider av spørsmålet under bestemte begrensninger. For å bringe klarhet i dette, har komiteen sendt spørsmål til Finansdepartementet der det ble bedt om at også den kostnadsmessige side av VPS' registrering og oppfølgingstjeneste ble nærmere avklart. Av departementets svar, som bygger på svar fra henholdsvis Skattedirektoratet og VPS, fremgår det at så sant selskapene er VPS-registrerte, vil man kunne foreta den nødvendige registrering av slike aksjekjøp. Dette vil videre kunne rapporteres til de relevante organer, også når det gjelder spørsmålet om overholdelse av bindingstiden for aksjekjøpet.

       Når det gjelder de kostnadsmessige sider blir de anslått til å beløpe seg til kr 25 pr. konto som registreres pluss kr 10 for formidlingen.

       Disse medlemmer vil anta at dette i seg selv er en så begrenset kostnad at det ikke i nevneverdig grad vil legge en demper på privatpersoners interesse for aksjekjøp i VPS-registrerte selskaper. Det medfører likevel at slike aksjekjøp antagelig vil være av en viss størrelse for å være tilstrekkelig fordelaktig.

       Disse medlemmer vil henstille til departementet at dette blir gjort under arbeidet med forskriftene.

       Disse medlemmer vil med disse forutsetningene anbefale at det innføres en ordning med AMS-fradrag for aksjekjøp i enkeltselskaper slik det fremgår av merknaden ovenfor.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag og utforme regelverk som gir adgang til Aksjesparing med skattefradrag (AMS) også ved direkte kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis. »Subsidiært vil disse medlemmer støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at en skattemessig stimulans av AMS i forhold til andre spareformer kan bidra til et samfunnsmessig effektivitetstap. En forlengelse eller utvidelse av ordningen må derfor innebære at den samfunnsøkonomiske nytten er større enn kostnaden.

       Disse medlemmer mener at en i gjennomgangen av en eventuell utvidelse av AMS-ordningen må foreta en slik vurdering, inklusive vurdering av andre spareformer f.eks. banksparing.

       Dersom AMS-ordningen skal beholdes mener disse medlemmer prinsipielt at aksjesparing med skattefradrag også skal omfatte aksjesparing i enkeltselskaper. Mindre, ikke-børsnoterte selskaper skal da også omfattes dersom disse tilfredsstiller kontrollmessige minimumskrav. Det kan også være andre gode grunner til at slike selskaper skal kunne registreres i Verdipapirsentralen.

       Disse medlemmer mener at aksjesparing med skattefradrag skal ha samme bindingstid (4 år) uavhengig av om sparingen skjer i aksjefond eller i enkeltselskaper. Ved utvidelse av AMS til også å omfatte enkeltselskaper, ser disse medlemmer heller ingen prinsipielle grunner til at det skal være avgrensinger i forhold til at AMS også skal gjelde investeringer i egen bedrift. At tap/fortjenestemulighetene øker ved aksjesparing i enkeltselskaper, er åpenbart. Dette vil bidra til å klargjøre forskjellen mellom ordinær sparing og investeringer i aksjemarkedet.

       Disse medlemmer vil peke på at AMS-ordningen må være enkel å administrere og kontrollerbar for skattemyndighetene.

       Disse medlemmer vil ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi en vurdering av spørsmålet om opprettholdelse og utvidelse av AMS-ordningen, og eventuelt fremme forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til skattereformens Innst.O.nr.80 (1990-1991) side 279 hvor komiteens flertall sluttet seg til forslaget om å oppheve AMS-ordningen. Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i denne innstilling avga følgende begrunnelse:

« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en ordning med skattestimulanser knyttet til plassering av finansaktiva i aksjefond strider mot prinsippet om nøytralitet og skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Nøytralitet i den skattemessige behandlingen av finansplasseringer er en viktig del av skattereformen. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst.S.nr.5 (1990-1991) på bakgrunn av en prinsipiell vurdering gikk inn for å oppheve bl.a. SMS og AMS. Disse medlemmer viser dessuten til at skattereformen isolert sett vil føre til at lønnsomheten av finansplasseringer etter skatt vil øke vesentlig. Disse medlemmer mener at dagens skattestimulerende spareordninger i stor grad bare bidrar til å påvirke fordelingen mellom spareformer. Det er tvilsomt om den samlede sparingen påvirkes. »

       Imidlertid gikk komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet inn for å etablere en ny aksjespareordning (ASG). Med virkning fra 1992 ble det derved innført en ordning med skattefri gevinst etter 4 år.

       I salderingsproposisjonen for 1992 foreslo regjeringen Brundtland å gjeninnføre AMS med et anslått statlig inntektstap på 300 mill. kroner. Disse medlemmer vil også peke på at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.II (1992-1993) side 28 påpekte at Arbeiderpartiet hadde frafalt et viktig prinsipielt standpunkt ved å gjeninnføre skattesubsidiert sparing i aksjer. En AMS-ordning innebærer ikke bare en ny innsnevring av skattegrunnlaget, men også en forskjellsbehandling av ulike spareformer. Disse forhold står åpenbart i motstrid til intensjonene i skattereformen.

       En utvidelse av aksjesparing med skattefradrag til å omfatte enkeltselskaper vil for øvrig reise en rekke kontrollmessige problemer som ikke er avklart. Disse medlemmer viser til at dokumentforslaget forutsetter at en slik utvidelse av plasseringsadgangen vil innebære at flere vil benytte AMS-ordningen. Konsekvensen vil da bli at det totale skattefradrag ved ligningen vil øke og derved påføre den offentlige sektor et ytterligere tap av skatteinntekter.

       På denne bakgrunn går disse medlemmer mot forslaget om å utvide AMS-ordningen.