Sak nr. 1

       NN, født 1941, søkte i 1987 om billighetserstatning for skader hun mener seg påført etter feilbehandling ved K sykehus i 1978. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at søker ikke var kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre med samme sykdom, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren påklaget avslaget, og anken ble behandlet i Stortinget i 1989. Anken ble da avslått.

       NN søkte i 1992 på ny om billighetserstatning, og hevdet at det forelå nye momenter som ikke hadde vært vurdert tidligere. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at opplysningene ikke inneholdt nye momenter som ikke tidligere hadde vært vurdert, og fastholdt sin tidligere anbefaling. Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søker har påklaget avslaget. Helsedirektoratet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som forandrer tidligere standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 2

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av påståtte feil og mangelfull informasjon i forbindelse med to operasjoner for keloid (knutete arrvev på grunn av overvekst av bindevev/arrovervekst) i 1973 og 1974. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at søker hadde fått adekvat og forsvarlig behandling ut fra datidens praksis, og at plagene han hadde fått var en påregnelig følge av behandlingen. Direktoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsedirektoratet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som gir grunn til å endre tidligere standpunkt. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 3

       NN, født 1918, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av alvorlige problemer etter operasjoner i 1973 og 1982. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at søker hadde fått et relativt dårlig kosmetisk resultat i forhold til den gruppe pasienter det var naturlig å sammenligne med. Billighetserstatning kunne imidlertid få store konsekvenser idet pasientgruppen som ikke får et godt resultat av tilsvarende operasjon er relativt stor. Av hensyn til konsekvensene fant Helsedirektoratet ikke å kunne anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsedirektoratet uttaler bl.a. at søker ikke har kommet spesielt uheldig ut, i forhold til andre som gjennomfører samme operasjon til tross for at resultatet ikke har svart til forventningene. Helsedirektoratet opprettholder sin tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 4

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning for to tilfeller av angivelige forsømmelser av norsk helsevesen. Det ene grunnlag er komplikasjoner etter et leggbrudd som medførte at benet måtte amputeres nedenfor kneet. Det andre grunnlag er plager etter en øyeinfeksjon søker mener han fikk etter sykehusinnleggelse. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre pasienter med tilsvarende brudd. Når det gjelder plager etter øyeinfeksjon, uttalte Helsedirektoratet at pasientens nedsatte synsevne kunne være forårsaket av flere sykelige tilstander. Helsedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget for noen av de to grunnlagene det ble søkt på. Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering. Billighetserstatningsutvalget kom til at søker måtte sies å ha kommet uheldig ut av behandlingssituasjonen, og bevilget erstatning med kr 40.000.

       Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse og ber om at beløpet forhøyes til kr 100.000. Helsedirektoratet uttaler bl.a. at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier forhøyelse av beløpet, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 5

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av feildiagnostisering som sinnslidende samt feilbehandling gjennom 22 år på psykiatriske sykehus. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at alt tyder på at den behandling søker hadde fått, hadde vært faglig forsvarlig og at søknaden syntes å være motivert av hans psykotiske forestillingsliv. Helsedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsedirektoratet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som gir grunnlag for en endret innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 6

       NN, født 1920, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av en nerveskade etter en operasjon for tuberkulose i høyre lunge i 1951. Under operasjonen ble den nederste del av en nerverot skåret over. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at selv om en del av søkers plager kunne føres tilbake til nerveskaden, var denne type skade ikke sjeldent forekommende ved lungeoperasjoner som følge av tuberkulose. Det var derfor vanskelig å se dette som en upåregnelig skade bedømt ut fra datidens metoder og operasjonsteknikk. Helsedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge erstatning.

       Søker har påklaget avslaget. Helsedirektoratet fastholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen vurderer det slik at søkerens nerveskade er en direkte følge av en operasjon i høyre lunge i 1951, der den nederste delen av en nerverot ble skåret av ved en feil. Komiteen legger vekt på at søkeren er kommet uheldig ut ved at symptomene er kommet tilbake de siste 7-8 årene, og foreslår en billighetserstatning på kr 40.000.

Sak nr. 7

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning da han hevder å ha blitt utsatt for tvangsovergrep, feilmedisinering og feilbehandling ved en rekke psykiatriske sykehus i Norge. Helsedirektoratet uttalte bl.a. at ut

       fra den fremlagte dokumentasjon var det ikke grunnlag for å hevde at søker hadde vært utsatt for overgrep eller feilbehandling. Helsedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets vurdering og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søker har påklaget avslaget. Statens Helsetilsyn uttaler bl.a. at anken ikke inneholder nye opplysninger som tilsier en revurdering av den tidligere konklusjonen, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 8

       NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning for skader han er blitt påført som følge av seksuelle overgrep. Overgrepene skjedde da søker som 15-åring reiste til sjøs og arbeidet som dekksgutt. Justisdepartementet uttalte bl.a. at departementet under tvil fant det sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Departementet anbefalte erstatning innvilget med kr 40.000. Billighetserstatningsutvalgets flertall uttalte at det hadde vanskelig for å se at søkerens vanskeligheter og plager kunne tilbakeføres til de opplevelser han hadde som 15-åring. Flertallet fant derfor ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning. Mindretallet sluttet seg til Justisdepartementets vurdering. I tråd med flertallets innstilling ble det ikke bevilget billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen finner etter en samlet vurdering å foreslå en billighetserstatning på kr 40.000, slik Justisdepartementet opprinnelig anbefalte.

Sak nr. 9

       NN, født 1925, har søkt om billighetserstatning på bakgrunn av manglende hjelp i forbindelse med at hennes far og bror i 1944 ble skutt av Rinnan-banden. Søker ble i en alder av 19 år stående uten forsørger og det ble ikke oppnevnt verge for henne selv om hun var mindreårig etter datidens myndighetsregler. Barne- og familiedepartementet uttalte bl.a. at det avgjørende var hvorvidt hjelpen søker fikk var mangelfull i forhold til lovbestemmelsene som forelå i 1944. Departementet mente at de foreliggende opplysninger ikke kunne utløse et erstatningsansvar for det offentlige. Justisdepartementet sluttet seg til Barne- og familiedepartementets vurdering. Justisdepartementet uttalte bl.a. at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som mistet forsørger og verge under krigen. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Barneog familiedepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som tilsier en endret uttalelse, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 10

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av behandlingen barnevernet har utsatt henne og hennes tre barn, samt et barnebarn, for. Barne- og familiedepartementet uttalte bl.a. at barnevernet hadde hatt god anledning til å skaffe seg kjennskap til og innsikt i morens livs- og omsorgssituasjon gjennom de forebyggende tiltak som var blitt iverksatt. Departementet kunne ikke se at søker hadde blitt utsatt for feilaktig eller kritikkverdig behandling fra barnevernets side, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Barne- og familiedepartementets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge erstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Barne- og familiedepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som tilsier en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 11

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av tap han har lidt som følge av at han i 1967 ble tvunget til å si opp sin stilling som lærer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte bl.a. at partene i saken kunne ha bidratt til å bringe større klarhet over forholdene, men departementet fant etter omstendighetene grunnlag for å anbefale billighetserstatning innvilget med kr 25.000. Justisdepartementet sluttet seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets anbefaling, mens Billighetserstatningsutvalget ikke fant grunnlag for å bevilge billighetserstatning. Utvalget uttalte bl.a. at det ut fra de opplysninger som var kommet fram ikke var mulig å gjøre seg opp noen mening om det var begått urett overfor søkeren.

       Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som gir grunnlag for å endre departementets tidligere standspunkt. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen viser til at både Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet ved førstegangs behandling anbefalte en erstatning på kr 25.000 på grunn av de uklare omstendighetene rundt saken, der man mente det kunne være feil på begge sider. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og anbefaler en billighetserstatning på kr 25.000.

Sak nr. 12

       NN, født 1944, NM, født 1947, og NO, født 1951, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av tap de er påført som følge av mangelfull skolegang. Søkerne tilhørte en « reisende » familie som har oppholdt seg på mange ulike steder i landet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte bl.a. at departementet ikke fant det sannsynliggjort at barna hadde hatt slik tilknytning til noen av de kommuner man hadde fått opplyst at familien har bodd i, at disse hadde hatt ansvar for barnas skolegang. På denne bakgrunn fant departementet ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge erstatning.

       Søkerne har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken som gir grunnlag for å endre departementets tidligere innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 13

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning på bakgrunn av at hun mener hun har fått dårlig behandling på statlige institusjoner. Hun har vært 5 år i offentlige skolehjem og 5 år på arbeidskoloni. Sosialdepartementet uttalte bl.a. at man antok hjelpetilbudene til søkeren ble organisert og gjennomført i samvar med den tids oppfatning av tilbud og hjelpeformer. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Sosialdepartementets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Sosial- og helsedepartementet uttaler bl.a. at anken ikke inneholder nye opplysninger og fastholder sin tidligere anbefaling. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 14

       NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av påstått trakassering samt tap av turnustjeneste på usaklig grunnlag under utføring av sommervikariat ved Æ fengsel i 1991. Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet uttalte bl.a. at på bakgrunn av søkers forhold under tjenesten, fremsto det ikke som urimelig at søker var blitt omdisponert. Justisdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 15

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning med bakgrunn i at han som politisoldat i Sverige fra 1942 og som deltaker i frigjøringen av Norge, mener han ikke har fått utbetalt sitt rettmessige felttillegg. Forsvarsdepartementet uttalte bl.a. at på bakgrunn av den lange tiden som var gått, var det ikke mulig å finne ut av de faktiske forhold omkring søkers påstander. Det var ingenting i saken som tydet på at søker var kommet dårligere ut enn andre i tilsvarende situasjon. Justisdepartementet sluttet seg til Forsvarsdepartementet vurdering, og fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge billighetserstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Forsvarsdepartementet uttaler bl.a. at departementet ikke har funnet nye opplysninger som gir grunn til en endret vurdering. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 16

       NN, født 1925, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av skader hun er påført etter at hun var utsatt for en flyulykke og en bilulykke. Justisdepartementet uttalte bl.a. at billighetserstatning ikke var ment som et tillegg til tap som dekkes av andre ordninger. I denne saken hadde søker fått dekning i ulike trygdeordninger, og departementet kunne ikke se at hun hadde kommet spesielt dårlig ut i forhold til andre i samme situasjon. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge erstatning.

       Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet fastholder sin opprinnelige vurdering, og anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at anken blir avslått.

Sak nr. 17

       NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av at hun etter ekspropriasjon av hennes boligeiendom, bygget nytt hus med den følge at hun sitter igjen med en gjeld på ca. 180.000 kroner. Situasjonen er blitt vanskelig også som følge av at ektefellen er avgått ved døden. Vegdirektoratet uttalte bl.a. at erstatning eventuelt måtte gis fordi ektefellens sykdom og senere dødsfall hadde gjort det vanskelig for søker å betjene lånet. Under tvil anbefalte direktoratotet billighetserstatning med 25.000 kroner. Samferdselsdepartementet uttalte bl.a. at søker selv måtte ta den økonomiske belastningen som følge av at hun og ektefellen valgte å oppføre et hus som var vesentlig større og av høyere standard enn det opprinnelige. Samferdselsdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Samferdselsdepartementets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget fant ikke grunnlag for å bevilge erstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Både Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fastholder sin tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.

       Komiteen har etter en helhetsvurdering sluttet seg til Vegdirektoratets standpunkt, og foreslår en billighetserstatning på kr 25.000.