Vedlegg 2
REDEGJØRELSE FRA FINANSMINISTEREN AV 8. FEBRUAR 1994
Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen,datert 8. februar 1994.
Jeg viser til brev av 1. februar 1994 fra saksordfører, Dag Jostein Fjærvoll.
Spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet omhandler til dels sammenfallende problemstillinger. Jeg anser det derfor hensiktsmessig å gi en gjennomgang av Finansdepartementets og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef, fremfor å besvare spørsmålene enkeltvis. Denne følger vedlagt som eget notat.
Spørsmålene fra Fremskrittspartiet 2. februar 1994 vil bli besvart ved egen ekspedisjon.
Vedlegg til brev: SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF
1. Generelt om behandlingen av utnevnelsessaken
Hermod Skånland ba ved brev 16. juni 1993 finansministeren om å bli løst fra sin stilling som sentralbanksjef fra kommende årsskifte, idet han hadde fylt 68 år.
Stillingen som sentralbanksjef ble utlyst i dagspressen og Norsk Lysningsblad 23. og 24. juni 1993 med søknadsfrist 30. juli 1993.
Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.
Det meldte seg ni søkere. Blant søkerne pekte R (søknad av 27. juli), Torstein Moland (søknad av 22. juli) og M (søknad av 30. juli) seg ut som kandidater til stillingen.
De tre søkerne er alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. I tillegg til disse faglige kvalifikasjonene stilles det krav til lederegenskaper og personlige egenskaper.
I følge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel. Det ble av samme grunn heller ikke foretatt andre undersøkelser av private økonomiske eller skattemessige forhold enn de som er nevnt nedenfor og som angikk den ene av søkerne, Torstein Moland. Skatteetatens opplysninger om personers skattemessige forhold er generelt sett taushetsbelagte. Dette setter grenser for hvor langt Finansdepartementet som ansettelsesmyndighet i alminnelighet bør gå ved innhenting og bruk av slike opplysninger.
De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt framtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. Disse ble derfor ikke intervjuet. Intervju ble i følge Hermod Skånland heller ikke foretatt ved oppnevnelsen av ham i 1985.
En anså det ikke for aktuelt å benytte et rådgivningsfirma i forbindelse med vurderingen av søkerne.
I forbindelse med behandlingen av søknaden fra Torstein Moland, ble konsernsjef Arnfinn Hofstad i Norske Skog kontaktet av finansråden.
Det ble ikke tatt realitetsstandpunkt til utnevnelsen av sentralbanksjef før regjeringsbehandlingen 5. august 1993. Det ble naturlig nok ikke gitt løfte til noen om en slik ansettelse.
2. Undersøkelser vedrørende KS Airbus
I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. I denne forbindelse innhentet departementet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).
Hensikten med Finansdepartementets undersøkelser ved tilsettingen av Moland var avgrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur.
Finansdepartementet kontaktet Skattedirektoratet med forespørsel om hvor langt direktoratet var kommet i sine undersøkelser omkring KS Airbus, og om hvordan saken stod. På bakgrunn av de høye prisene Østlandske Stenexport A/S ga ved kjøp av andelene i kommandittselskapet, undersøkte Skattedirektoratet bl.a. om det forelå gjenkjøpsavtaler. Skattedirektoratet hadde så langt ikke funnet konkrete bevis for at det forelå gjenkjøpsavtaler. Det var således ikke holdepunkter for å trekke slutninger om at det virkelig hadde foreligget gjenkjøpsavtaler for deltakere i KS Airbus, hvem som eventuelt var omfattet av slike avtaler og hvem som eventuelt kjente eller burde ha kjent til slike avtaler. Det ble videre opplyst at det fortsatt ville ta lang tid før Skattedirektoratet kunne sluttføre sine undersøkelser og trekke sine konklusjoner. Det kan også nevnes at Skattedirektoratet i brev fra Finansdepartementet i 1989 ble bedt om å gi prioritet til gjennomgang av skatteforhold knyttet opp mot deltakelse i kommandittselskaper på mer generelt grunnlag.
Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem i banken ble derfor ikke tatt opp. De opplysninger som fremkom fra Kredittilsynet brakte ikke inn nye vesentlige momenter i forhold til de opplysninger som fremkom fra Skattedirektoratet. For så vidt gjelder Wiker-utvalget ble det fra Kredittilsynets side antydet en mulig avslutning av utvalgets undersøkelser vedrørende KS Airbus omkring årsskiftet 1993/94. Wiker-utvalgets mandat følger vedlagt.
I forbindelse med den dramatiske utviklingen i CBK høsten 1991 ga CBK i brev til departementet datert 16. oktober 1991 en redegjørelse om Kreditkassens økonomiske situasjon pr. 30.9.91. I et av vedleggene til dette brevet er avsetning/nedskrivning av andelene i KS Airbus nevnt.
Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm.dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratoret ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden.
Finansråden hadde telefonsamtaler med Moland. Moland forsikret ham om at han følte seg trygg på at det ikke forelå gjenkjøpsavtaler for det sameiet han var deltaker i - og at investeringen således var innenfor lov- og regelverket.
I et møte hos meg fremkom det at lederne for Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen begge bedømte de foreliggende opplysninger slik:
Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarligvis kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattesaken på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfelle av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten på det daværende stadium måtte se bort fra skattesaken hans ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere.
Jeg sluttet meg til det syn som lederne for de to avdelingene hadde. Det samme gjorde Regjeringen i regjeringskonferanse og forberedende statsråd senere samme dag.
3. Opplysninger som har fremkommet vedrørende KS Airbus
Av Dagens Næringslivs omtale av KS Airbus bla. 10. oktober 1992, fremgikk det at CBK som eier av Østlandske Stenexport AS hadde lidt betydelige tap i forbindelse med sitt engasjement i kommandittselskapet. På bakgrunn av presseoppslagene la Finansdepartementet i brev av 29. oktober 1992 til Statens Banksikringsfond til grunn at fondet som eier av CBK foretok de undersøkelser omkring bankens og Østlandske Stenexport AS' disposisjoner i forbindelse med KS Airbus som sikringsfondet anså nødvendig ut fra det regelverk sikringsfondet er undergitt.
Statens Banksikringsfond ba på bakgrunn av departementets brev om en redegjørelse fra CBK. CBK oversendte en redegjørelse som etter sikringsfondets syn ikke var fyldestgjørende. CBK innhentet på denne bakgrunn en betenkning om saken fra h.r.adv. Håkon Løchen. Finansdepartementet har mottatt kopi av betenkningen datert 23. desember 1993. Betenkningen er imidlertid ikke sluttbehandlet i CBK.
Skattedirektoratet har engasjert advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye og Bech for en sakkyndig sammenstilling og vurdering av saken. Finansdepartementet har mottatt kopi av advokatfirmaets rapport datert 27. januar 1994.
Norske Skog har som kjent sendt ut en pressemelding 3. februar 1994, der det fremgår at interne undersøkelser i selskapet indikerer at Norske Skogs deltakelse i KS Airbus med høy sannsynlighet var dekket av en gjenkjøpsavtale med Østlandske Stenexport hvor den skattemessige forutsetning for risikoinvestering ikke har vært tilstede. Det er opplyst at selskapets styre og konsernledelse ble orientert om konsernets deltakelse i KS Airbus, men at de ikke har kjent til de underliggende forhold som nå synes å være avdekket.
4. Videre undersøkelser
Det advokatfirma som Skattedirektoratet har engasjert for en sakkyndig sammenstilling og vurdering, har nettopp konkludert med at en rekke forhold peker i retning av gjenkjøpsavtale som den mest sannsynlige forklaring på de høye oppkjøpsprisene. Betenkningen fra advokatfirmaet synes å gi skattemyndighetene et fyldig grunnlag for det videre arbeid. Det kan imidlertid ventes innvendinger fra annet hold.
Den interne undersøkelsen i CBK om forholdene omkring Østlandske Stenexport og KS Airbus er snart avsluttet. Så snart banken har ferdigbehandlet sin rapport, vil den bli oversendt Statens Banksikringsfond og ØKOKRIM. Det er på det rene at ØKOKRIM har besluttet å etterforske de nevnte forholdene.
I brev av 2. februar 1994 har Finansdepartementet bedt Kredittilsynet undersøke og vurdere transaksjonene omkring overdragelse av andeler i KS Airbus, med særlig vekt på å få klarlagt CBKs og Østlandske Stenexport AS' rolle i saken. Finansdepartementet forutsetter i brevet at Kredittilsynet på en hensiktsmessig måte tar kontakt med andre myndighetsorganer i saken.
Finansdepartementet avventer resultatene av Skattedirektoratets og ØKOKRIMs undersøkelser, samt de redegjørelser og vurderinger departementet har bedt om fra Kredittilsynet og Statens Banksikringsfond.
Vedlegg fra Kredittilsynet, datert 4. oktober 1990.
Det vises til samtale hvor De sa Dem villig til å delta i utvalgets arbeid.
Kredittilsynets styre er i møte 14.09.90 orientert om arbeidet med å oppnevne granskningsutvalg, og det hadde ikke noe å bemerke til planen om organiseringen av arbeidet og oppnevningen av utvalget. Finansdepartementet er orientert om saken i brev 21.09.90, og det er samtidig søkt om å stille 1 mill kroner til disposisjon for dekning av utgifter forbundet med utvalgets arbeid.
Som medlemmer av granskningsutvalget oppnevnes:
Håkon Wiker, soreskriver, leder av utvalget.
Finn. B. Henriksen, medlem av Kredittilsynets styre.
Erling Lyngtveit, advokat.
Jan Egil Haga, statsaut. revisor.
Hans Chr. Adrian, inspektør.
Kst. byrettsdommer Jan Heljesen har på forespørsel sagt seg interessert i å være utvalgets sekretær. Engasjementet av ham er imidlertid noe avhengig av hvordan fremdriften i utvalgets arbeid vil passe med hans oppgaver. Heljesen inviteres til utvalgets første møte for at dette spørsmål kan bli avklart.
Utvalget innkalles med dette til møte fredag 2. november 1990 kl. 10.00 i Kredittilsynets lokaler, Østensjøveien 43 Oslo 6.
Følgende dagsorden foreslås:
| 1. | Presentasjon |
| 2. | Bakgrunnen for oppnevningen av granskningsutvalget |
| 3. | Mandat for utvalget, jf. vedlagte utkast |
| 4. | Institusjoner som bør granskes |
| 5. | Sekretærspørsmålet |
| 6. | Utvalgets arbeidsform |
| 7. | Godtgjørelser og økonomi |
| 8. | Eventuelt |
Til orientering vedlegges et notat av 07.08.90 om hjemmelsgrunnalget for å etablere et granskningsutvalg.
Vedlegg til vedlegget fra Kredittilsynet.
Utvalget skal på vegne av Kredittilsynet undersøke om det i forbindelse med ledelsen eller kontrollen av finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen (soliditetsproblemer), kan foreligge straffbare forhold av alvorlig karakter i forbindelse med handlinger eller unnlatelser som kan ha medvirket til den uheldige utvikling.
Kredittilsynet vil angi hvilke finansinstitusjoner som skal undersøkes.
Undersøkelsene skal avgrenses til forhold som vedrører administrerende direktør, viseadministrerende direktører, styrets medlemmer, representantskapets formann, kontrollkomiteens medlemmer og ansvarlig revisor.
Utvalget er administrativt underlagt Kredittilsynet. Det kan instrueres av Kredittilsynet og skal gi sine rapporter til Kredittilsynet. Utvalgets medlemmer vil være undergitt taushetsplikt etter tilsynsloven § 7.
Utvalget vil som organ for Kredittilsynet ha slik undersøkelsesmyndighet som nevnt i tilsynsloven § 3. Som ledd i sine undersøkelser vil utvalget kunne kreve bevisopptak etter domstolloven § 44, jf. tilsynsloven § 5.
Utvalget vil kunne søke råd hos ØKO-KRIM.