Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har ved flere spørsmålsrunder til Regjeringen og Finansdepartementet og påfølgende svar søkt å klarlegge ulike forhold knyttet til utnevnelsen av ny sentralbanksjef sommeren 1993. Gjennom et oppfølgingsmøte mellom komiteen og Finansdepartementets ledelse fredag 4. mars d.å, ble en rekke av de tidligere spørsmålsrunder fulgt opp og nye spørsmålsstillinger reist.

       Komiteen har ved sine spørsmålsrunder til Finansdepartementet og Regjeringen samt ved direkte møte med Finansdepartementets ledelse, holdt seg til de rammer som Stortingets forretningsorden setter for tradisjonell/vanlig komitébehandling.

       Komiteen har således ikke søkt å tilrettelegge for åpne høringer med denne saken som utgangspunkt, men henvist dette spørsmålet til utredning og vurdering på prinsipielt grunnlag og da som egen sak for Stortinget.

       Komiteen har heller ikke tatt endelig standpunkt til hvordan man vil gå videre med de prinsipielle og konstitusjonelle spørsmål som denne saken har reist når det gjelder regjeringers opplysningsplikt overfor Stortinget.

       Komiteen har behandlet denne saken som sak « utenfor tur » hva embetsutnevnelser m.m. angår, og unnlatt å behandle den nye sentralbanksjefens privatrettslige og skatterettslige forhold som er tillagt annen myndighet å følge opp. Komiteen har således vurdert Finansdepartementets og Regjeringens opptreden og handlemåte i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef.

       Komiteen er innforstått med at det ved embetsutnevnelser og utnevnelser til toppstillinger i samfunnet for øvrig kan være behov for å utvise en viss grad av skjønn når det gjelder aktuelle kandidater.

       Komiteen trekker derfor ikke i tvil departementets og Regjeringens rett til å bruke skjønn ved utvelgelsen av aktuelle kandidater til et embete eller toppstilling, selv om det blant komiteens medlemmer er ulik vurdering av det skjønn som reelt er utøvd.

       Komiteen forutsetter imidlertid at det skjønn som blir utøvd ved utnevning til toppstillinger i samfunnet også bygger på en totalvurdering basert på best mulig faglige forutsetninger i tillegg til kjennskap til og kunnskap om vedkommende søker.

       Komiteen vil peke på det uakseptable i en fremgangsmåte som måtte bygge på et prinsipp hvor enkeltpersoner på forhånd blir oppfordret til å søke en stilling eller et embete med løfte om å få denne/dette.

       Komiteen har imidlertid på ulike spørsmålsstillinger til Finansdepartementet både muntlig og skriftlig slik vedleggene viser, fått til svar at slike løfter ikke ble gitt. Finansdepartementet har overfor komiteen ikke lagt skjul på at det ble foretatt undersøkelser på forhånd før søknadsfristens utløp for å klarlegge om aktuelle personer var eller ville være søkere/kandidater til toppstillingen som ny sentralbanksjef i Norges Bank.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, merket seg allerede da behandlingen av saken startet at Finansdepartementet og Regjeringen hadde brukt uvanlig kort tid fra søknadsfristen gikk ut 30. juli til pressemelding etter forberedende statsråd 5. august og utnevning av ny sentralbanksjef i statsråd 6. august.

       Flertallet konstaterer at det ikke forelå noe tidspress i utnevnelsen av ny sentralbanksjef da den da sittende sentralbanksjef ville inneha stillingen ut kalenderåret.

       Flertallet vurderer det også slik at de spørsmål som allerede var reist i media rundt en av de aktuelle kandidatene til sentralbanksjefstillingen før utnevnelsen fant sted, ikke gjorde det naturlig eller forsvarlig å forsere selve utnevnelsen. Etter flertallets syn var de undersøkelser som ble gjennomført i den korte tiden som ble brukt før utnevnelsen fant sted, ikke tilstrekkelig til å rydde av veien uklarheter knyttet til den kandidat departement og Regjering hadde festet seg ved. Selv om utnevnelsen etter flertallets syn ikke kunne ha vært skjøvet ut i en ubestemt framtid, ville det både gagnet respekten for forsvarlig og korrekt saksbehandling, samt den løpende politiske debatt om ytterligere usikkerhet hadde vært ryddet av veien før selve utnevnelsen fant sted. Flertallet kan heller ikke se at nødvendig tid ble forsøkt tatt i bruk til nødvendige undersøkelser når departement og Regjering tross alt ikke stod under tidspress.

       Flertallet finner på denne bakgrunn finansministerens saksbehandling og Regjeringens handlemåte kritikkverdig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader, og brev fra Finansdepartementet til komiteen datert 11. februar 1994. Disse medlemmer viser videre til finansministerens uttalelse i Stortinget 26. januar hvor det fremkommer at forut for utnevnelsen av Torstein Moland den 6. august 1993, innhentet Finansdepartementet opplysninger fra Kredittilsynet, Christiania Bank og Kreditkasse og Skattedirektoratet om Airbus-saken. Det ble også holdt et møte med Justisdepartementets lovavdeling om betydningen av de foreliggende opplysninger for ansettelsessaken.

       Disse medlemmer vil videre vise til at Finansdepartementet også tok opp saken med Moland selv før beskikkelsen. På bakgrunn av de opplysninger som kom frem gjennom dette, og de øvrige opplysninger som forelå for Finansdepartementet, ble Airbus-saken ikke ansett som et forhold av en slik karakter at Torstein Moland ikke burde utnevnes som sentralbanksjef. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn konkludere med at det ikke forelå noe grunnlag for å utsette tilsettingstidspunktet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til sine etterfølgende fraksjonsmerknader og vurderinger av finansmininsterens kritikkverdige håndtering og saksbehandling ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og vil bl.a. peke på følgende forhold:

-	Finansmininsteren er ansvarlig for en ufullstendig og forhastet saksbehandling, særlig sett i lys av opplysninger som kom frem like før utnevnelsen.

-	Til tross for at finansmininsteren først ble kjent med Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus fire dager etter søknadsfristen, ble det bare brukt en dag på å undersøke disse opplysningene og konsekvensene for Molands skikkethet til stillingen.

-	Uavklarte undersøkelser flere steder, herunder Skattedirektoratet og Wiker-utvalget burde i seg selv vært tilstrekkelig til å foreta grundigere undersøkelser.

-	Det gikk fem dager fra søknadsfristens utløp til utnevnelsen, selv om det var fem måneder til tiltredelse. Det var tre kvalifiserte søkere, noe som ytterligere skulle styrket argumentet for å foreta grundige undersøkelser.

-	Finansmininsteren har valgt ikke å opplyse om hvem som ble kontaktet som aktuelle kandidater av Finansdepartementet før søknadsfristens utløp, for å bringe på det rene hvem som ville søke, ut over Torstein Moland og Tormod Hermansen.

-	Wiker-utvalget ble på en utilbørlig måte forsøkt benyttet som «sannhetsvitne» på Molands troverdighet både i pressen 5. august 1993 og i Stortinget 26. januar 1994. Wiker-utvalget har senere konkludert med at det forelå gjenkjøpsavtaler for Torstein Moland som deleier i KS Airbus A320.

-	Habilitetsspørsmål knyttet til dobbeltroller som styremedlem i CBK og medeier i I/S Airbus kom ikke frem i departementets undersøkelser 4. august 1993. Kredittilsynet har 18. april 1994 fastslått at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus 30. oktober 1991.

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader og vil stemme imot dette forslaget.

       Når det gjelder de ulike fraksjoners nærmere vurderinger av sakens ulike sider og de endelige konklusjoner for øvrig viser komiteen til de enkelte partiers fraksjonsmerknader.