Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 3. mai 1994.

       Det vises til brev fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av 27. april 1994, med spørsmål om departementets beregning av kostnadene for 1994 med Reform '94 og arbeidstidsavtalen for lærere.

1. Reform '94

       Utgangspunktet for økonomien i Reform '94 er gitt St.meld. nr. 33 (1991-1992), Om visse sider ved videregående opplæring:

       Økt gjennomstrømming og en forenklet tilbudsstruktur er vesentlige elementer i finansieringen av reformen. Det ble ikke forutsatt standardforbedringer gjennom Reform '94. Stortinget sluttet seg til disse hovedforutsetningene, jf. Innst.S.nr.200 (1991-1992).

       Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet har, sammen med Finans- og Kommunal- og arbeidsdepartementet foretatt økonomiske beregninger av økonomien i Reformen.

       De foreliggende beregninger viser at det innenfor forutsetningene er rom for gjennomføring av Reform '94, samt et handlingsrom for fylkeskommunene.

       En rekke faktorer har innvirkning på de økonomiske beregningene. De viktigste av disse er klassestørrelse, fordelingen mellom allmennfag og yrkesfag, og mulighetene for å slå sammen yrkesfaglige klasser i de felles allmenne fagene. Selv med svært forsiktige anslag på disse variablene viser beregningene at fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring i 1994, når man tar hensyn også til fylkeskommunenes utgifter til etterutdanning og oppfølgingstjeneste, vil være omlag 300 mill. kr lavere enn utgiftene i 1992. Dette er midler som fylkeskommunene bl.a. kan bruke til tilleggsutgifter til utstyr og tilpasning av lokaler.

       Det er bevilget egne øremerkede statlige tilskudd til investeringer i utstyr for årene 1992-94 som følger:

       Departementet vil arbeide videre med analyser av investeringsbehovet når de nye læreplanene etter hvert blir ferdigstilte også for VKI og bedriftsdel/VKII.

2. Arbeidstidsavtalen

       I statsbudsjettet for 1994 ble det gitt en samlet kompensasjon på 189 mill. kr for å dekke anslåtte netto merkostnader ved arbeidstidsavtalen for lærere av 15. februar 1993 som gjelder fra 1. januar 1994. Av dette beløpet ble kommunene og fylkeskommunene tilført henholdsvis 138 mill. kr og 40 mill. kr gjennom inntektssystemet, mens de siste 11 mill. kr ble lagt inn til dekning av merutgifter til pensjon i grunnskolen som staten dekker direkte.

       I beløpet på samlet 189 mill. kr er det tatt hensyn til at merkostnadene ved redusert leseplikt brutto utgjør 677 mill. kr. Det er videre lagt til grunn at det som følge av forlengelsen av skoleåret med 5 dager i grunnskolen og tre dager i videregående skole, vil påløpe merutgifter til skyss, renhold og andre driftsutgifter med samlet 50 mill. kr. Brutto merkostnader som følge av avtalen er på dette grunnlag beregnet å utgjøre 727 mill. kr.

       Avtalen gir imidlertid kommuner og fylkeskommuner innsparinger ved at midler som lå inne til mønsterplantimen på grunnskolens barnetrinn, 2,5 trinn av 4,5 timersrammen på grunnskolens ungdomstrinn og konferansetiden i videregående skole omdisponeres. Dette er beregnet å gi innsparinger på tilsammen 453 mill. kr. I tillegg er det forutsatt at det vil bli behov for færre vikartimer og redusert overtidsbruk som følge av at lærerne etter den nye avtalen vil ha plikt til å ta tilfeldige vikartimer for å fylle årsverket fullt ut. Dette er beregnet å gi innsparinger på omlag 85 mill. kr.

       Dette gir en netto merkostnad på 189 mill. kr.

       Departementet har mottatt henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner som uttrykker uenighet med departementets beregning av den kompensasjon som er gitt. Departementet har fulgt opp dette ved å inngå et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund om vurdering av de økonomiske sidene ved avtalen. En vil komme tilbake med en nærmere orientering til Stortinget når dette arbeidet er sluttført.