1. Innledning

Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Jon Lilletun fremmer følgende forslag i dokumentet:

       « Stortinget ber Regjeringa gi det nyoppretta berekningsutvalet i oppgåve å kalkulera kostnadene med Reform '94 og arbeidsavtalen for lærarane. Utvalet må leggja fram sine utrekningar til Stortinget si handsaming av Revidert nasjonalbudsjett for 1994. »

       Komiteen vil understreke behovet for å gjennomføre grundige konsekvensanalyser før kommuner og fylkeskommuner pålegges store oppgaver gjennom sentralt vedtatte reformer. Komiteen er kjent med at det i forbindelse med gjennomføringen av Reform '94 i videregående opplæring har fremkommet til dels svært motstridende opplysninger om kostnadene ved reformen fra henholdsvis departementet og fylkeskommuner.

       Komiteen er også kjent med at det står strid om kostnadene ved den arbeidstidsavtalen som tok til å gjelde fra 1. januar i år.

       Komiteen har i brev av 27. april 1994 til departementet bedt om departementets beretning av kostnadene for 1994 med Reform '94 og arbeidstidsavtalen for lærere. Departementets svar ved brev av 3. mai 1994 følger som trykt vedlegg.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.II (1993-1994) og Stortingets vedtak av 17. desember 1993:

       Komiteen er enig med forslagstilleren når det gjelder intensjonene bak forslaget. Komiteen innser at det kan være vanskelig på grunn av knappe tidsrammer å få fremlagt for Stortinget beregninger over kostnadene ved Reform '94 og arbeidstidsavtalen til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1994. Komiteen vil imidlertid understreke at arbeidet må komme i gang raskt, slik at beregningene kan foreligge snarest mulig, senest i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjett for 1995.

       Komiteen finner grunn til å slå fast at det ved innføring av kostnadskrevende reformer må ligge som en klar forutsetning at de ikke blir iverksatt før grundige beregninger over kostnadene foreligger.

       Høyre minner i den sammenheng om sine forslag om å utsette Reform '94 til 1995 og vil påpeke at en slik utsettelse ville ha hindret at reformen iverksettes uten at de økonomiske konsekvensene er tilstrekkelig klarlagt.

2. Komiteens tilråding

Komiteen viser til ovenstående og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget ber Regjeringen utvirke at det nyopprettede tekniske beregningsutvalget foretar en vurdering av kostnadene ved Reform '94 og arbeidstidsavtalen for lærere, slik at beregningene kan legges frem for Stortinget snarest mulig, senest i forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for 1995.

Vedlegg

Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 3. mai 1994.

       Det vises til brev fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av 27. april 1994, med spørsmål om departementets beregning av kostnadene for 1994 med Reform '94 og arbeidstidsavtalen for lærere.

1. Reform '94

       Utgangspunktet for økonomien i Reform '94 er gitt St.meld. nr. 33 (1991-1992), Om visse sider ved videregående opplæring:

       Økt gjennomstrømming og en forenklet tilbudsstruktur er vesentlige elementer i finansieringen av reformen. Det ble ikke forutsatt standardforbedringer gjennom Reform '94. Stortinget sluttet seg til disse hovedforutsetningene, jf. Innst.S.nr.200 (1991-1992).

       Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet har, sammen med Finans- og Kommunal- og arbeidsdepartementet foretatt økonomiske beregninger av økonomien i Reformen.

       De foreliggende beregninger viser at det innenfor forutsetningene er rom for gjennomføring av Reform '94, samt et handlingsrom for fylkeskommunene.

       En rekke faktorer har innvirkning på de økonomiske beregningene. De viktigste av disse er klassestørrelse, fordelingen mellom allmennfag og yrkesfag, og mulighetene for å slå sammen yrkesfaglige klasser i de felles allmenne fagene. Selv med svært forsiktige anslag på disse variablene viser beregningene at fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring i 1994, når man tar hensyn også til fylkeskommunenes utgifter til etterutdanning og oppfølgingstjeneste, vil være omlag 300 mill. kr lavere enn utgiftene i 1992. Dette er midler som fylkeskommunene bl.a. kan bruke til tilleggsutgifter til utstyr og tilpasning av lokaler.

       Det er bevilget egne øremerkede statlige tilskudd til investeringer i utstyr for årene 1992-94 som følger:

       Departementet vil arbeide videre med analyser av investeringsbehovet når de nye læreplanene etter hvert blir ferdigstilte også for VKI og bedriftsdel/VKII.

2. Arbeidstidsavtalen

       I statsbudsjettet for 1994 ble det gitt en samlet kompensasjon på 189 mill. kr for å dekke anslåtte netto merkostnader ved arbeidstidsavtalen for lærere av 15. februar 1993 som gjelder fra 1. januar 1994. Av dette beløpet ble kommunene og fylkeskommunene tilført henholdsvis 138 mill. kr og 40 mill. kr gjennom inntektssystemet, mens de siste 11 mill. kr ble lagt inn til dekning av merutgifter til pensjon i grunnskolen som staten dekker direkte.

       I beløpet på samlet 189 mill. kr er det tatt hensyn til at merkostnadene ved redusert leseplikt brutto utgjør 677 mill. kr. Det er videre lagt til grunn at det som følge av forlengelsen av skoleåret med 5 dager i grunnskolen og tre dager i videregående skole, vil påløpe merutgifter til skyss, renhold og andre driftsutgifter med samlet 50 mill. kr. Brutto merkostnader som følge av avtalen er på dette grunnlag beregnet å utgjøre 727 mill. kr.

       Avtalen gir imidlertid kommuner og fylkeskommuner innsparinger ved at midler som lå inne til mønsterplantimen på grunnskolens barnetrinn, 2,5 trinn av 4,5 timersrammen på grunnskolens ungdomstrinn og konferansetiden i videregående skole omdisponeres. Dette er beregnet å gi innsparinger på tilsammen 453 mill. kr. I tillegg er det forutsatt at det vil bli behov for færre vikartimer og redusert overtidsbruk som følge av at lærerne etter den nye avtalen vil ha plikt til å ta tilfeldige vikartimer for å fylle årsverket fullt ut. Dette er beregnet å gi innsparinger på omlag 85 mill. kr.

       Dette gir en netto merkostnad på 189 mill. kr.

       Departementet har mottatt henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner som uttrykker uenighet med departementets beregning av den kompensasjon som er gitt. Departementet har fulgt opp dette ved å inngå et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund om vurdering av de økonomiske sidene ved avtalen. En vil komme tilbake med en nærmere orientering til Stortinget når dette arbeidet er sluttført.