1. Innledning

Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Carl I. Hagen har den 2. februar d.å. fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne en uavhengig offentlig kommisjon med et bredt mandat til å granske Bjugn-saken. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at Norges største sedelighetssak nå er avsluttet med frifinnelse av den eneste tiltalte i saken. Tidligere har syv personer vært arrestert og fengslet siktet for seksuelle overgrep mot mer enn 40 barn. Forslagsstilleren mener at man må gjøre alt som er mulig for å trekke lærdom av saken slik at man kan forebygge at noe slikt skjer en gang til.

       Det må vurderes hvordan påtalemyndighetens arbeid i saken ble lagt opp og gjennomført. De generelle retningslinjene for påtalemyndighetens undersøkelser i sedelighetssaker må også vurderes. Videre må det undersøkes hvilken utdannelse og kompetanse etterforskerne hadde, og om deres vurderinger var så aktsomme og forsiktige som denne type saker tilsier. Spesielt må forholdene omkring beslutningen om å pågripe og sikte syv personer studeres nøye. Kommisjonen bør videre vurdere de holdninger som var fremtredende innen påtalemyndigheten for å kartlegge i hvilken grad eventuelle prestisjehensyn kom inn i bildet. Også Riksadvokatens befatning med Bjugn-saken bør vurderes. Riksadvokaten har et medansvar for at den fikk et så stort omfang. Videre bør forholdet mellom påtalemyndigheten og såkalte medisinsk eller faglig sakkyndige vurderes.

       Det bør også undersøkes i hvilken grad rettssikkerhetsprinsipper er innarbeidet i utdanningen av psykologer, psykiatere, barnevernsarbeidere og i relevante grupper i påtalemakten. Kommisjonen bør dessuten undersøke om rettssikkerhetsstridige holdninger eksisterer innenfor det såkalte hjelpeapparatet.

       Den kommisjonen som foreslås nedsatt, bør arbeide basert på det generelle regelverk for offentlige kommisjoner. Det er viktig at kommisjonen snarest kommer i gang med sitt arbeid.

       Stortingsrepresentantene Morten Lund og Jorunn Ringstad fremsatte den 15. februar 1994 følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en samla gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn og legge fram forslag som kan bøte på de skader som bygdesamfunnet er påført. »

       I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at det er viktig med en full gjennomgang av hele sakens forløp av hensyn til lokalsamfunnet Bjugn, enkeltpersoners framtid og rettssikkerheten til ofre, mistenkte og vitner i slike saker. Arbeidet som ble gjort av etterforskere, påtalemyndighet og riksadvokat bør gjennomgås, og ikke minst bør fremgangsmåten under avhørene av barna vurderes. Det er også viktig å finne ut hvordan vitneforklaringer ble tilgjengelige for media, og hvordan politiets informasjon påvirket sakens utvikling.

       Fagpersoner med kompetanse innen barnevern og medisin har spilt en sentral rolle i saken. Det må vurderes om de ulike faginstansers taushetsplikt kan ha medvirket til et dårligere utbytte enn innsatsen skulle tilsi, når det gjelder å bistå barna og politiet.

       Medias nærgående dekning har økt påkjenningen for de berørte. Det er grunn til å gå nøye gjennom hva som var nødvendig informasjon til offentligheten og hva som var overtramp i forhold til personvernet. Det er også behov for å vurdere om aktsomhetsgrensene for etterforskning og omtale skal være annerledes når en sak blir så omfattende som i dette tilfellet.

2. Komiteens merknader

Konstitusjonelle forhold

       Komiteen anser det som viktig å avklare eventuelle konstitusjonelle hensyn som kan ha betydning for konklusjonen om hvorvidt Stortinget skal be Regjeringen oppnevne en uavhengig offentlig kommisjon til å granske Bjugn-saken.

       Komiteen vil innledningsvis peke på at forslaget ikke reiser konstitusjonelle problemer i forhold til rammene for Stortingets kontroll med Regjeringen.

       Komiteen minner om at ifølge det maktfordelingsprinsipp som Grunnloven bygger på, er domstolene en selvstendig og uavhengig statsmakt. Derfor kan hverken Stortinget eller Regjeringen overprøve eller ta stilling til domstolenes avgjørelser. Komiteen vil derfor understreke at en eventuell granskning av « Bjugn-saken » må unngå at selve lagmannsrettens dom eller behandling av saken gjøres til gjenstand for noen granskning.

       Komiteen viser til at hverken forslaget i Dok.nr.8:23 eller Dok.nr.8:26 uttrykkelig omfatter granskning av lagmannsrettens behandling og dom. Når det gjelder Dok.nr.8:23 vil komiteen likevel peke på at omtalen av kommisjonens mandat er egnet til å skape tvil i så måte, jf. uttalelsen om at kommisjonen skal « granske Bjugn-saken fra begynnelse til slutt ».

       Komiteen forstår både Dok.nr.8:23 og Dok.nr.8:26 slik at man foreslår granskning av etterforskningen i « Bjugn-saken ». Komiteen har i denne forbindelse reist spørsmål om påtalemyndighetens saksforberedelse utgjør en såvidt integrert del av rettssaken at en etterfølgende forvaltningsmessig granskning vil fremstå som en overprøving av domstolens avgjørelser.

       Komiteen har lagt til grunn at i det minste noen av de spesifiserte granskningsformål som er omtalt i premissene til forslaget, kan granskes uten hinder av prinsippet om domstolenes uavhengighet.

       Komiteen antar således at de to forslagene om granskning neppe vil være i strid med prinsippet om domstolenes uavhengighet. Dette gjelder selv om granskningen i noen grad er forutsatt å gjelde måten dommeravhør er gjennomført på, idet gjennomføring av dommeravhør er en del av etterforskningen, og ikke kan sies å være utøvelse av dømmende myndighet i egentlig forstand.

       Komiteen vil understreke at dersom Stortinget eventuelt skulle gå inn for forslaget, blir det Regjeringens ansvar å utforme mandatet for kommisjonen slik at de nevnte hensyn ivaretas, og senere blir det kommisjonens ansvar å følge dette opp.

Alminnelige hensyn

       Komiteen er kjent med at Riksadvokaten har iverksatt en gjennomgang av det arbeid politiet og påtalemyndigheten har gjort i « Bjugn-saken ». Resultatet av dette arbeidet foreligger ikke ennå. Komiteen kjenner derimot ikke til at noen instans også vurderer Riksadvokatens egen befatning med « Bjugn-saken » slik både Dok.nr.8:23 og Dok.nr.8:26 tar til orde for.

       Hvorvidt en slik eventuell mangel i den allerede pågående gjennomgang alene skulle tilsi at Regjeringen nedsetter en offentlig granskningskommisjon, vil komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet og Fremskrittspartiet, komme tilbake til i sin konklusjon.

       Flertallet mener generelt at et minimumskrav for at Stortinget eventuelt skulle gå til det uvanlige skritt å be Regjeringen oppnevne en granskningskommisjon, må være at bare ved denne fremgangsmåten kan viktige opplysninger bringes frem eller eventuell manglende tillit gjenopprettes. Alene mistanke eller påstand om uheldige disposisjoner i Bjugn-saken kan ikke etter flertallets syn være tilstrekkelig grunn til å kreve en slik granskning.

Hensynet til de berørte

       Flertallet vil peke på at en granskning av etterforskningen kan innebære en « gjenåpning » av hele saken, dersom f.eks. granskningen konkluderer med at påtalemyndigheten ikke kan kritiseres for å ha tatt ut tiltale selv om saken endte med frifinnelse. I så fall vil en granskning neppe ha gavnet noen.

       Flertallet antar at en granskning også vil måtte gå nærmere inn på de vurderinger som lå bak henleggelsen av saken i forhold til en rekke andre personer. Her vil man kunne få konklusjoner som kan være en belastning for personer som har fått henlagt sin sak.

       Flertallet har fått kjennskap til at flere av dem som har vært i politiets søkelys under « Bjugn-saken » planlegger erstatningssøksmål mot staten. En granskning av etterforskningen parallelt med disse sakene vil kunne skape komplikasjoner både for dem som søker erstatning og for granskerne. Dette fordi begge saksforløpene i stor utstrekning vil måtte dreie seg om de samme forhold og involvere de samme personene, mens behandlingen vil skje etter helt forskjellige prinsipper.

       Flertallet vil også peke på at en gransk- ning - uavhengig av hvilke konklusjoner som trekkes - vil kunne bety en fortsatt belastning for de involverte barna i saken.

       Når det generelt gjelder kriminalitetsofres situasjon, vil flertallet henvise til at Regjeringen har lagt frem forslag om endringer i straffeprosessloven med sikte på å styrke ofrenes stilling, jf. Ot.prp. nr. 33 (1993-1994) . Forslagene tar bl.a. sikte på å styrke offerets krav på informasjon og rett til innsyn i sakens dokumenter. Det er også foreslått nye regler for å gjøre dommeravhør av barn i sedelighetssaker bedre, og en utvidelse av ordningen med bistandsadvokater.

Presedens

       Flertallet legger vekt på at granskningskommisjoner etter initiativ fra Stortinget bare bør oppnevnes i ekstraordinære tilfeller og ikke bør inngå som et vanlig innslag i norsk konstitusjonell praksis. Ut fra et slikt syn på maktfordelingsprinsippet vil « Bjugn-saken » måtte fremstå som en helt enestående sak - ikke bare i omfang og medieoppmerksomhet - men også prinsipielt, dersom Stortinget skal be Regjeringen om å opprette en uavhengig offentlig granskningskommisjon.

       Flertallet vil understreke at hver gang Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en granskningskommisjon i en bestemt sak, blir det vanskeligere neste gang å avslå en slik anmodning. Isolert sett vil slike forslag ofte kunne virke hensiktsmessige, men vil til sammen bidra til å endre norsk konstitusjonell praksis.

Konklusjon

       Flertallet mener at selv om konstitusjonelle hensyn ikke er til hinder for at Stortinget kan be Regjeringen oppnevne en granskningskommisjon i « Bjugn-saken », taler en del andre hensyn mot en slik konklusjon.

       Flertallet mener at den pågående gjennomgang i Riksadvokatembetets regi og hensynet til de berørte i Bjugn-samfunnet tilsier at både forslaget i Dok.nr.8:23 og i Dok.nr.8:26 avvises. Det samme gjør hensynet til norsk konstitusjonell praksis. At det kunne fortone seg hensiktsmessig også å få gransket Riksadvokatens egen befatning med « Bjugn-saken » er alene ikke et tilstrekkelig premiss til å rettferdiggjøre nedsettelse av en uavhengig offentlig kommisjon med et bredt mandat til å granske « Bjugn-saken ».

       Flertallet finner det også lite hensiktsmessig å gå inn for at det oppnevnes en granskningskommisjon for å « undersøke i hvilken grad rettssikkerhetsprinsipper er innarbeidet i utdanningen av psykologer, psykiatere, barnevernsarbeidere og i relevante grupper i påtalemakten og hvorledes dette følges opp i praksis » slik Dok.nr.8:23 foreslår. Flertallet vil reservere seg imot en del av de premissene som fremkommer i dokumentet som grunnlag for forslaget om en granskningskommisjon.

       Flertallet vil understreke at i en rettsstat er det ikke i seg selv uvanlig eller galt at siktelser frafalles, at antall tiltalte reduseres i forhold til det opprinnelig antall siktede som resultat av etterforskningen, eller at tiltalte frikjennes.

       Flertallet er klar over at barnehagesaken fra Bjugn har påført et lite lokalsamfunn skader det kan tid å rette opp. Flertallet mener derfor det kan være gode grunner for at Regjeringen i samråd med kommunen/fylkeskommunen finner fram til og støtter opp under tiltak som på kort og lang sikt kan være med på å bøte på de skader enkeltpersoner og bygdesamfunn er påført.

       Flertallet vil vise til at seksuelle overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet der få saker blir anmeldt og enda færre pådømt. Det er derfor bekymringsfullt når media kan konstatere at antall anmeldelser har gått ned etter domsavsigelsen i Bjugn-saken. Slike forhold svekker barns rettssikkerhet.

       Omfanget av seksuelle overgrep mot barn og de erfaringer som er høstet på dette området, bl.a. i Bjugn-saken, viser nødvendigheten av å styrke kompetansen både hos politi, påtalemyndighetene og hos det alminnelige hjelpeapparatet.

       Flertallet vil peke på at ulike tiltak allerede er gjennomført de siste årene med sikte på å styrke kompetansen på dette området. Foruten økt tverrfaglig skolering har myndighetene etter Bjugn-saken allerede bestemt å opprette syv årsverk i KRIPOS som skal utgjøre en base av spisskompetanse. De skal bistå de lokale politikamre etter behov i etterforskningen av seksuelle overgrep mot barn. Dette er etter flertallets syn en nødvendig og god prioritering.

       Flertallet vil for øvrig vise til St.meld. nr. 53 (1992-1993) om « seksuelle overgrep mot barn » som nå er til behandling i Stortinget. Meldinga legger opp til en bred gjennomgang av dette området med konkrete forslag til forbedringstiltak. Målet er å styrke og systematisere arbeidet med å hindre seksuelle overgrep mot barn, avdekke overgrep og gi barn som har vært utsatt for overgrep, rask og riktig hjelp. Nødvendigheten av tverretatlige og tverrfaglige kurs rettet mot regionalt og kommunalt nivå blir sterkt vektlagt i meldingen.

       Ut fra Bjugn-sakens helt spesielle karakter er det etter flertallets mening ønskelig at etater lokalt, som på ulik måte har vært i befatning med saken, nøye går igjennom sine erfaringer med Bjugn-saken. En slik evaluering vil utvilsomt gi nyttig informasjon til de sentrale myndigheter i det videre arbeidet med å styrke innsatsen og rutinene på dette området.

       Når det gjelder selve Bjugn-saken viser flertallet til at den har fått sin rettslige prøving.

       Flertallet vil ikke utelukke at det kan oppstå behov for en videre granskning av enkelte forhold i tilknytning til Bjugn-saken, eller en videre oppfølging av enkelte problemområder som saken aktualiserer, som følge av den gjennomgang Riksadvokaten nå gjennomfører. På denne bakgrunn går flertallet ut fra at Regjeringen vil følge opp sider av Bjugn-saken, herunder også Riksadvokatens befatning med saken, på den måte og med de tiltak den finner hensiktsmessig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at barnehagesaken fra Bjugn har påført et lite lokalsamfunn skader som må bøtes på. Lokalsamfunnet har levd i uvisshet og under stort press over lang tid.

       Det er etter disse medlemmers mening viktig at storsamfunnet tar ansvar og sørger for en full gjennomgang av hele sakens forløp. Dette av hensyn til både lokalsamfunnet Bjugn, enkeltpersoners framtid og rettssikkerheten til ofre, mistenkte og vitner.

       Disse medlemmer mener at det er nødvendig at en i ettertid foretar en samlet gjennomgang av saken. Dette er ikke minst viktig for å sikre fagkunnskap til forsvarlig avhør av barn. Norge har til nå hatt liten erfaring med tilsvarende sedelighetssaker hvor barn er ofre. Det er derfor nødvendig med en bred kompetanseoppbygging på dette fagfeltet. De lokale politimyndigheter vil i liten grad ha mulighet til å bygge opp tilstrekkelig kompetanse lokalt.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere å opprette et særskilt etterforskningsorgan for sedelighetssaker hvor barn er involvert. Et slikt etterforskningsorgan skal bistå de lokale politimyndigheter i avhør av barn o.l.

       Disse medlemmer er kjent med at ulike fagprofesjoner gjør sine vurderinger i etterkant av barnehagesaken fra Bjugn. Det er viktig at de erfaringer og vurderinger de ulike fagmiljøene nå gjør seg, blir samlet og kommer samfunnet som helhet til gode.

       Media har vist en enorm interesse for den aktuelle saken. Etter disse medlemmers mening bør medias rolle i denne og liknende saker tas opp til særskilt vurdering. Medias nærgående dekningsmåter har medført økte påkjenninger for enkeltpersoner. Da saken angikk et lite lokalsamfunn har offentliggjøring av detaljerte personbeskrivelser av barn, foreldre og mistenkte medført nærmest full identifisering. Disse medlemmer mener det er behov for å vurdere aktsomhetsgrensene for omtale av tilsvarende saker.

       Disse medlemmer mener at det må være opp til Regjeringen å vurdere hvordan man best kan foreta en samlet gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn. Disse medlemmer vil derfor avvise forslaget i Dok.nr.8:23 (1993-1994) om at Stortinget skal be Regjeringen oppnevne en uavhengig offentlig kommisjon med et bredt mandat til å granske barnehagesaken fra Bjugn.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn og legge fram forslag som kan bøte på de skader som bygdesamfunnet er påført. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget i Dok.nr.8:23 og viser i hovedsak til forslagets begrunnelse som klart skisserer både hvorfor granskning bør iverksettes, og hvilke områder den bør omfatte.

       Det er selvsagt at domstolens behandling av Bjugn-saken ikke gjøres til gjenstand for granskning. Det er de ordinære myndigheter som er underlagt Regjeringens instruksjonsmyndighet, som bør granskes for at de og andre kan trekke de nødvendige lærdommer fra Bjugn-skandalen, slik at en tilsvarende tragisk sak ikke skjer igjen. Samtidig vil en grundig granskning av de forskjellige yrkesgruppers utdannelse og bakgrunn for rettssikkerhetsvurderinger kunne skaffe nødvendig materiale for om mulig å bedre denne utdanning ut fra et rettssikkerhetssynspunkt.

       Dette medlem vil fremheve at bare en granskning i henhold til forslaget vil klargjøre i hvilken grad påtalemyndighetenes beslutningsrutiner og krav til beslutningsgrunnlag kan anses tilfredsstillende. Formålet med den delen av en granskning vil være å hindre tilsvarende skade på et helt lokalsamfunn, som det som myndighetenes fremferd påførte Bjugn-samfunnet.

       En viktig begrunnelse for at det bør nedsettes en uavhengig kommisjon til å granske Bjugn-saken, er etter dette medlems oppfatning at det vil vise respekt for alle de berørte, både tiltalte, siktede, barn og foreldre, samt de mange yrkesutøvere som genuint gjerne vil lære fra de mulige feil som ble begått. De impliserte yrkesutøvere burde også være interessert i en uavhengig granskning, slik at en eventuell mistanke om vesentlige, begåtte feil kunne fastslås eller avkreftes. Ved sin passive og delvis negative holdning til ønsket om granskning er det flere yrkesgrupper som risikerer å miste en del av sin troverdighet.

       Dette medlem konstaterer at det kun er de som risikerer å tape anseelse eller troverdighet eller er redd for avdekking av vesentlige feil, muligens straffbare, som er imot en uavhengig granskning av Bjugn-skandalen. Det vil være sterkt beklagelig dersom en av de største rettsskandaler i landets historie skal forbli et mysterium med hensyn til hvorfor den skjedde.

       Dette medlem tar derfor opp forslaget i Dok.nr.8:23 og vil subisidiært støtte forslaget i Dok.nr.8:26.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen foreta en samla gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn og legge fram forslag som kan bøte på de skader som bygdesamfunnet er påført.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen oppnevne en uavhengig offentlig kommisjon med et bredt mandat til å granske Bjugn-saken.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:23 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget skal be Regjeringen oppnevne en uavhengig offentlig kommisjon med et bredt mandat til å granske Bjugn-saken - avvises.

       Dok.nr.8:26 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Jorunn Ringstad om at Stortinget skal be Regjeringen foreta en samla gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn og legge fram forslag som kan bøte på de skader som bygdesamfunnet er påført - avvises.