Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 119 (1993-1994)
- Kildedok: Dok.nr.8:07 (1993-1994)
- Utgiver: sosialkomiteen
- Sidetall: 4
Tilhører sak
Innhold
Til Stortinget.
Forslagsstillerne peker på at periodontitt er blant de mest utbredte og vanlige bakterielle infeksjoner hos mennesker. Den kan beskrives som en bakteriell infeksjon i tannens støttevev. Når en tann har mistet støttevev som følge av periodontitt, kan det ikke gjenvinnes uten i sjeldne tilfeller ved spesielle, kompliserte kirurgiske prosedyrer.
Det redegjøres i dokumentet for ulike typer av periodontitt, for utbredelsen av disse og de behandlingsmuligheter som foreligger.
Det framholdes at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom alvorlige former for periodontitt, verken klinisk, bakterielt eller behandlingsmessig, og andre infeksiøse tilstander som behandles av leger med refusjon fra trygdesystemet.
Det redegjøres i forslaget for dagens betalingsordning for pliktmessige ytelser til tannbehandling i folketrygden.
Behandling av de alvorlige periodontitter beløper seg ofte fra anslagsvis 10.000 til 15.000 kroner, avhengig av alvorlighetsgrad. Denne summen omfatter kostnader med å stanse sykdommen, og ikke utgifter forbundet med å rehabilitere skader som følge av sykdommen. Den delen av behandlingen som omfatter rehabilitering av tannsettet etter tanntap, finnes det ikke dekning for i folketrygden i dag.
Forslagsstillerne framholder at tannhelsetjenesten klart skiller seg ut fra den øvrige helsetjenesten med sin høye andel av egenbetaling og mener egenandelen bør reduseres til et nivå som er akseptabelt for folk flest. Det påpekes at hvis man anslår en egenandel på 3.000 kroner, vil beløpet dekke utgiftene til konvensjonell behandling enten den blir utført hos allmennpraktiserende tannlege eller spesialist i periodontitt.
Forslagsstillerne mener at ved innføring av en egenandel på for eksempel 3.000 kroner, samtidig som man fjerner utbetalingene av smårefusjoner til alle former av mild til moderat periodontitt, vil søknadsmassen til trygdekontorene reduseres betydelig. En slik reduksjon vil bety arbeidsbesparelser for behandlende tannlege og minske behovet for stillinger som rådgivende tannleger ved trygdekontorene.
Forslagsstillerne mener at denne omleggingen vil bety at pasienter med alvorlig periodontitt vil komme tidligere til adekvat behandling. Dette vil bety mindre omfattende skader og fysiske eller psykiske følgetilstander som ellers i ikke uvesentlig grad blir dekket av trygdekontor og sosialkontor.
Forslagsstillernes syn er at bruken av folketrygdmidler til tannhelsetjenester må utvides. En finansiering skal etter deres syn ikke være altomfattende, men selektiv slik at trygdefinansiering gir mulighet til å stimulere den type tannhelsetjenester som er ønskelig, men for lite etterspurt.
I sin konklusjon konstaterer forslagsstillerne at det er et stort behov for å komme i gang med økonomiske tiltak for dem med spesielt høye utgifter til tannbehandling. Det framholdes at dette med fordel kan gjennomføres ved en streng styring med finansieringen gjennom refusjon fra folketrygden og knyttet til periodontitt som årsaksfaktor.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. »
Sosialkomiteen ba i brev av 13. januar 1994 om statsrådens uttalelse til det foreliggende forslaget. I svarbrev av 2. mars uttaler helseministeren følgende:
« Vi viser til brev fra Sosialkomiteen av 13.01.94. Vi har i den forbindelse innhentet Helsetilsynets vurdering av de faglige og økonomiske sider ved de spørsmål som Sosialkomiteen reiser. |
Sosial- og helsedepartementet har følgende kommentarer: |
Problemstillingene som reises i dokumentet er av omfattende og prinsipiell karakter, såvel faglig, økonomisk, tannhelsepolitisk og utifra rettighetsbetraktninger - krever egentlig en omfattende utredning. Stikkord her er: |
* | det er mange med andre tannhelseproblemer enn periodontitt eller periodontittforårsaket tannløshet som har høye utgifter til tannbehandling, og hvor sykdoms- eller den tannhelsemessige tilstand i vesentlig mindre grad kan påvirkes av den enkelte, den kan skyldes andre typer infeksjoner, lidelser eller sykdommer. Det bør gjøres en faglig beskrivelse av disse og tilslutt blir det en faglig og tannhelsepolitisk vurdering som bør legges til grunn for vedtak |
* | det gis idag refusjon til periodontittbehandling, såvel de enklere, moderate som alvorlige tilfeller. Hos pasienter som går regelmessig til tannlege bør en alvorlig eller rask fremskridende periodontitt kunne bli registrert/oppdaget og behandlet eller henvist på et tidlig stadium. Refusjonsbeløpet er imidlertid lavt, og en omfordeling kan være riktig. |
* | I 1993 ble det gitt trygderefusjon til periodontittbehandling for tilsammen ca 3,5 mill. kroner. Hvis fremtidige refusjoner skal holdes INNENFOR en slik økonomisk ramme, vil det innebære følgende: |
med en egenandel på kr 3.000,- en gjennomsnittlig behandingskostnad på ca 13.000,- dvs. en gjennomsnittlig refusjon pr. pasient på ca 10.000,-, vil kun ca 350 få slik refusjon hvert år. |
En full dekning utover egenandelen på 3.000,- kroner vil nok sprenge en økonomisk ramme på 3,5 millioner kroner mange ganger. |
* | fagmiljøene må definere og avgrense FØR man kan foreta økonomiske beregninger: |
- | hvor mange pr. år |
- | kriterier for avgrensning |
- | hvordan stadfeste at tannløse med stort rehabiliteringsbehov er tannløse pga. periodontitt? |
* | Ellingsæter-utredningen har i kap. 17, 18 og 19 diskutert behov, etterspørselsmekanismer og forbruk av tannhelsetjenester, basert på tilgjengelig dokumentasjon. Det fremkommer at like mange voksne i Norge går REGELMESSIG til tannlege, UTEN en generell offentlig trygdeordning, sammenlignet med Sverige. Forskjellen er at forbruket av tannbehandling, dvs. mer avansert behandling, er større i Sverige enn i Norge når du først går regelmessig til tannlegen. Det er ikke refusjonsordninger som får IKKE-brukere til å bli regelmessige brukere av tannlegetjenester. Det er andre faktorer, bl.a. angst, tannløshet, fysiske hindringer, handicap, sosiale miljø osv. Derfor foreslår Ellingsæter-utredningen at den beste muligheten til å få IKKE-brukere eller UNDER- forbrukere av tannhelsetjenester til å etterspørre og forbruke MER tjenester, er å gjøre dette gjennom OPPSØKENDE virksomhet i regi av den fylkeskommunale, offentlige tannhelsetjenesten. |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh,og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, vil peke på at dersom det er helsepolitisk ønskelig å omfordele eller utvide trygdeordninger til helsetjenester, impliserer det så mange forhold at det krever en omfattende utredning av de faglige og økonomiske konsekvenser og av helserettslige og helsepolitiske spørsmål og avgrensingsutfordringer. Flertallet finner det derfor naturlig å drøfte dette i forbindelse med Regjeringens bebudede stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Dok.nr.8:07 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt - oversendes Regjeringen og bes vurdert i den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, finner ikke grunn til å anbefale en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av den moderate formen for periodontitt. Behandling av denne bør stilles likt med vanlig tannbehandling, da kostnader til behandling og oppfølging av denne lidelsen er minimal og ikke overstiger de utgifter folk flest har til tannbehandling. Det er også en stor del av befolkningen som har denne infeksjonen.
Når det gjelder de alvorligere variantene av sykdommen periodontitt, mener disse medlemmer det er grunn til å overveie en trygdefinansieringsordning. Det bør stilles spørsmål ved om det er riktig å utelukke mennesker med den alvorlige varianten av infeksjonssykdommen periodontitt fra trygdefinansieringsordningen som gjelder for andre infeksjonssykdommer som krever kostbar behandling. Det bør også vektlegges at langvarig, ubehandlet periodontitt kan føre til utvikling av andre alvorlige sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, ser behovet for en grundig vurdering av de økonomiske konsekvenser av en slik ordning. Disse medlemmer vil derfor be om at departementet i forbindelse med den bebudede stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten utreder konkrete forslag til hvordan en slik ordning på en rimelig måte kan avgrenses.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Dok.nr.8:07 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt - oversendes Regjeringen til utredning med sikte på å framlegge konkrete forslag i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at Norge fortsatt er på jumboplass i Europa når det gjelder offentlige finansieringsordninger innen tannhelsesektoren.
Dette medlem kan ikke utelukke at den høye egenandelen en i dag må betale for tannpleie, kan være en medvirkende årsak til dårlig tannhygiene med utvikling av tannkjøttsykdommer hos mange. Dette medlem viser til at periodontitt er en infeksjonssykdom i tannkjøttet og dette medlem mener derfor at denne infeksjonssykdommen i tannkjøttet burde likestilles med andre alvorlige og mindre alvorlige infeksjonssykdommer med hensyn til trygderefusjon for behandling.
Dette medlem viser til at endring av refusjonsordningene for tannpleie har vært utredet den senere tid, og dette medlem viser her til Gaareutvalgets innstilling fra 1986 og videre til « Tannhelsetjenesten i Norge. Beskrivelse, vurdering og perspektiver mot år 2015 », den såkalte Ellingsæterrapporten som nå er til høring.
Dette medlem viser til at Ellingsæterrapporten tar til orde for en forsøksordning med refusjon for tannbehandling av voksne ut fra spesielle kriterier.
Det burde således etter dette medlems mening ikke være behov for ytterligere utredninger for å kunne ta standpunkt til en utvidelse av refusjonsordningene til behandling av tannløsningssykdommer.
For mange er behandling av tannkjøttsykdommer relativt kostbar, og for altfor mange så kostbar at en i stedet for behandling ser seg nødt til å velge en proteseløsning.
Ut fra en rettferdighetsbetraktning mener dette medlem at det må innføres en refusjonsordning for tannkjøttsykdommer på linje med de refusjoner som gis for behandling av andre infeksjonssykdommer. Dette medlem mener også det bør innføres refusjon for rehabilitering av tannsettet etter tanntap av et visst omfang. Ernæringsmessig mener dette medlem det er særdeles viktig å ha det meste av tannsettet intakt også i høy alder, ja, kanskje særlig da.
Dette medlem viser til positive uttalelser fra samtlige partier og også departementet umiddelbart etter at det foreliggende forslag var fremlagt. Samtlige uttalte at de fant det rimelig at det ble gitt trygderefusjon for behandling av alvorlig tannkjøttsykdom. Flere uttalte at refusjonssystemet i tannhelsetjenesten er foreldet og burde revurderes, og det er en slik revurdering og nyvurdering det foreliggende forslag legger opp til.
Samtlige land i EU har betraktelig større støtteordninger til tannpleie enn Norge. I Tyskland dekkes hele 90 % av tannpleieutgiftene av sykeforsikringen, i Belgia 85 % og i Nederland 60 %.
Dette medlem finner ikke tiden inne nå til en generell utvidet refusjon til tannhelsetjenesten, men vil sterkt anbefale slik forslaget også gjør, at det etableres en støtte- og refusjonsordning for mennesker med systemlidelser som forverrer tannhelsesituasjonen, og til dem som påføres urimelig store utgifter for rehabilitering av sitt tannsett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. »
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Dok.nr.8:07 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt - oversendes Regjeringen til utredning med sikte på å framlegge konkrete forslag i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
Dok.nr.8:07 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt - oversendes Regjeringen og bes vurdert i den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.
Oslo, i sosialkomiteen, den 21. april 1994. |
Sylvia Brustad, | Inga Kvalbukt, | Valgerd Svarstad Haugland, |
leder. | ordfører. | sekretær. |