1. Innledning

       Forsvarsdepartementet redegjør i proposisjon for det norsk/tyske samarbeid om utvikling, anskaffelse og produksjon av ubåter, og foreslår at departementet gis fullmakt til å forskuttere den tyske andelen av kostnadene ved en videreutvikling av det norsk-produserte kommando- og våpenkontrollsystemet for ubåter med inntil 180 mill. kroner. Forskutteringen forutsettes belastet kap. 1745 post 45 til og med 1997 ved omfordeling av midler innenfor rammen, og tilbakeført Forsvaret ved tysk tilbakebetaling i 1997.

2. Bakgrunn

       I september 1983 inngikk Norge og Tyskland en samarbeidsavtale om utvikling, anskaffelse og produksjon av ubåter med tilhørende utstyr. Avtalen omfattet bl.a. utvikling av et felles kommando- og våpenkontrollsystem (KVKS) for ubåter ved Kongsberg Våpenfabrikk A/S, senere Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT). Systemet skulle brukes både i de 6 nye ubåtene av ULA-klassen som etter avtalen skulle bygges ved et tysk verft, og i 12 ubåter som Tyskland på det tidspunkt hadde planlagt å anskaffe. Ifølge avtalen skulle utviklingen av KVKS finansieres av Norge inntil Tyskland bevilget midler til bygging av sine ubåter, noe som var forutsatt å skje i 1989. Tyskland skulle da refundere Norge 50 % av utviklingskostnadene for KVKS. Det tyske byggeprogrammet ble imidlertid kansellert og det ble derfor ikke gitt noen bevilgning til ubåtprogrammet.

       Den tyske andelen av utviklingskostnadene til det som nå blir benevnt Basis KVKS (B/KVKS) utgjør ca 330 mill. 1993-kroner. Norge har ved flere anledninger bedt om at Tyskland betaler sin andel av utviklingskostnadene for KVKS uavhengig av tysk beslutning om bygging av nye ubåter uten at det hittil har ført frem.

3. Ny utvikling i saken

       Tyskland har nå planer om å bygge 4 nye ubåter av en ny type, U-212, med prefinansiering fra tyske verft frem til 1997. Båtene planlegges utrustet med norskprodusert KVKS forutsatt at systemet videreutvikles i henhold til felles krav, og at Norge forskutterer utgiftene frem til 1997. Kostnadstaket for videreutvikling er beregnet til maksimalt 360 mill. kroner, hvorav den tyske andel utgjør 50 % eller 180 mill. kroner.

       Under disse forutsetninger er Tyskland, uavhengig av leveransen av nye ubåter, også villig til å refundere Norge sin avtalte del av utviklingen av KVKS fram til 1991 med ca 330 mill. 1993-kroner i 1997.

       Foranstående er innarbeidet som en revisjon til avtalen fra 1983 og er akseptert av det tyske forsvarsdepartementet som har anmodet om godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Den utvidete avtalen forutsetter at videreutviklingen avsluttes med en vellykket operativitetsdemonstrasjon innen 36 måneder etter at det er inngått kontrakt med NFT og senest innen utgangen av 1997.

4. Konklusjon

       Et tysk/norsk samarbeid om videreutvikling av KVKS vil være av stor betydning for både Forsvaret og NFT. Samarbeidet vil tilnærmet halvere Sjøforsvarets kostnader forbundet med videreutvikling av systemet, samtidig med at det vil ha betydning for driftsfasen. Felles videreutvikling er en forutsetning for at Tyskland eventuelt skal utruste nye ubåter med norskutviklet og -produsert KVKS som kan innebære betydelige fremtidige leveranser fra NFT til tyske verft, samtidig som norsk kompetanse opprettholdes og videreutvikles. Godkjenning av det foreliggende utkast til revidert norsk/tysk samarbeidsavtale vil dessuten sikre tilbakebetaling av ca 330 mill. kroner for den tyske andel av utviklingskostnadene frem til 1991.

       Siden endelig kontrakt med NFT om videreutvikling av B/KVKS ikke vil bli inngått før det foreligger godkjenning i den tyske nasjonalforsamling, anser departementet risikoen forbundet med forskuttering av den tyske andel som minimal.