Justisdepartementet har i brev av 12. oktober 1993 gitt følgende opplysninger om benådningssaker som er behandlet i tiden 1. juli 1992 - 30. juni 1993:
|
« Vedrørende straff ilagt for forbrytelse og forseelse mot den alminnelige straffelov og en rekke særlover, er det i 1992/93 i statsråd innvilget 252 søknader om benådning med slik avgjørelse:
|
|
Hel eller delvis ettergivelse |
2 |
|
Ubetinget fengselsstraff omgjort |
|
til betinget fengselsstraff |
188 |
|
Benådet løslatelse p.p. |
11 |
|
Fengselsstraff omgjort til betinget |
|
fengselsstraff + ubetinget bot |
19 |
220
|
Hel eller delvis ettergivelse |
2 |
|
I henhold til kongelig resolusjon av 5. juni 1981 om delegasjon av Kongens myndighet etter Grunnlovens § 20 til å avslå søknader om benådning til Justisdepartementet, har departementet i samme tidsrom avslått 710 søknader om benådning slik: |
710 »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at det er innvilget hel eller delvis benådning i omtrent en fjerdedel av de foreliggende søknader eller anker. Blant de hyppigste årsaker er anført domfeltes medisinske eller psykiske helsetilstand, familie- og arbeidsforhold, samt lang tid fra domfellelse til det innkalles til soning.
Disse medlemmer forutsetter at der benådning innvilges på basis av domfeltes psykiske helsetilstand, foreligger det grundige objektive undersøkelser idet soning av en fengselsstraff automatisk vil medføre psykiske problemer og en vanskelig livssituasjon. Det må også unngås at det utvikles en benådningspraksis som kan oppmuntre til simulerte helsetilstander for å slippe soning.
Disse medlemmer ser med uro på at lang tid mellom domfellelse og soning i seg selv blir benyttet som grunnlag for benådning. For en domfelt vil det ofte bli en form for tilleggsstraff at soning ikke kan gjennomføres umiddelbart. Det å bli innkalt til en soning mange år etter domfellelsen hvis den domfelte i mellomtiden har skikket seg vel og kommet på fote familie- og arbeidsmessig vil kunne være nedbrytende både for den enkelte, familien og samfunnet. Benådningssakene understreker behovet for kortest mulig tid mellom domfellelse og soning. Disse medlemmer vil be departementet forsterke innsatsen og arbeidet med å redusere soningskøene slik at ventetid for soning normalt bortfaller som tema i benådningssaker. Rehabilitering av en domfelt tilbake til et positivt samfunnsliv er en viktig målsetning, og da virker det negativt på slik rehabilitering om tiden mellom domfellelse og soning opprettholdes på det nåværende nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at benådningsretten etter § 20 i Grunnloven er lagt til Kongen i statsråd.
Disse medlemmer har ingen bemerkninger til Regjeringens utøvelse av benådningsretten.
Disse medlemmer er generelt enig i at det er ønskelig med kortest mulig tid mellom domfellelse og soning, men viser til at kapasiteten for dette i høy grad avgjøres av Stortinget, bl.a. gjennom behandlingen av Justisdepartementets budsjettforslag hver høst.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet henviser til statsrådsak nr. 996/92 vedrørende benådning av Arne Treholt og vil minne om den kritikk som ble reist bl.a. fra Høyres side i forbindelse med denne benådningen. Høyre reiste bl.a. spørsmål om det reelle grunnlag for vedtaket og om vedtaket innebærer en forskjellsbehandling i forhold til andre søknader om benådning. Disse medlemmer minner også om at Høyres forslag om at den daværende kontrollkomité skulle ta et initiativ for straks å få denne saken oversendt, ikke da førte frem. Disse medlemmer mener at det fortsatt er grunn til å stille seg kritisk til det saklige grunnlag for benådningsvedtaket, men tar for øvrig vedtaket til etterretning.
