9. Kommuneøkonomien
Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig gjennom denne stortingsperioden. Medregnet forslagene i denne meldingen anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til nesten 32 mrd. 2009-kroner i perioden fra 2005 til 2009, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,9 pst. Nesten halvparten av denne veksten har kommet i form av økte frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene.
Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser at sysselsettingen i kommunesektoren har økt med om lag 42 000 personer i treårsperioden fra 2005 til 2008. Den sterke veksten må bl.a. ses i sammenheng med satsingen på full barnehagedekning. Omtrent hver femte sysselsatt arbeider nå i kommunesektoren.
Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet 2009 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,3 mrd. kroner i 2009, tilsvarende 2,6 pst., regnet fra daværende anslag på regnskap for 2008. De frie inntektene ble anslått å øke reelt med 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Dette var høyere enn veksten som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2009, gitt sammenliknbare tall for anslag på regnskap for 2008.
Etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er kommuneøkonomien ytterligere styrket. Den finanspolitiske tiltakspakken innebar en betydelig satsing på kommunal infrastruktur. Det ble bevilget et midlertidig vedlikeholdstilskudd til kommuner og fylkeskommuner på 4 mrd. kroner i 2009, samtidig som investeringsrammene innenfor rentekompensasjonsordningene ble økt med 1,4 mrd. kroner. Videre ble forventet inntektsbortfall på 1,2 mrd. kroner knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter kompensert, i tillegg til at kommunesektorens frie inntekter ble økt med 1,2 mrd. kroner og momskompensasjonen med 0,8 mrd. kroner.
Foreløpige regnskapstall for 2008 viser at flere kommuner har en anstrengt økonomisk situasjon. Aktiviteten har økt enda mer enn inntektene, slik at netto driftsresultat har blitt svekket. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen, foreslår derfor Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med 1 mrd. kroner i 2009 i form av økte rammeoverføringer. Samtidig oppjusteres skatteanslaget til kommunesektoren med 300 mill. kroner. De øremerkede overføringene til kommunesektoren reduseres med 0,5 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene som følge av fall i rentenivået. Motstykket er lavere renteutgifter for kommuner og fylkeskommuner.
Alt i alt kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 nå anslås til om lag 9,5 mrd. kroner, som er 2,2 mrd. kroner mer enn i Nasjonalbudsjettet 2009. De frie inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2008 til 2009, som er 1,4 mrd. kroner mer enn anslagene i Nasjonalbudsjettet 2009. De oppdaterte anslagene for realvekst i kommunesektorens samlede og frie inntekter i 2009 tilsvarer en økning fra 2008 på hhv. 3,3 og 2,4 pst.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i pkt. 3.3 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 345 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.
Disse medlemmer konstaterer at noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar, nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende viktig at man sørger for tilstrekkelige økonomiske rammer slik at disse viktige velferdstilbudene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud mange steder innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om ekstraordinære øremerkede midler til eldreomsorg og grunnskole.
Disse medlemmer vil for øvrig også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 der Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for ekstraordinære bevilgninger ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.