3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Den enkeltes personlige trygghet skal ivaretas gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre.

Flertallet understreker at grunnlaget for et inkluderende velferdssamfunn med gode sosiale velferdsordninger er de verdiene som skapes gjennom arbeid. Kamp mot arbeidsledighet har derfor et todelt siktemål. Mangel på arbeid er den viktigste årsaken til fattigdom. Arbeidsmarkedspolitikken skal derfor bidra til at alle får mulighet til å benytte sin arbeidsevne. Det er viktig for å sikre den enkeltes velferd. Samtidig er det nødvendig å sikre vår framtidige verdiskapning gjennom et omstillingsdyktig næringsliv med tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det krever en aktiv politikk på tvers av flere politikkområder, der arbeidsmarkedspolitikken er ett av flere virkemidler. Kamp mot arbeidsledighet vil på denne måten også bidra til at Norge står bedre rustet til å sikre velferdsstatens bærekraft i møte med framtidige utfordringer, knyttet til utflating av petroleumsinntektene, en aldrende befolkning, klimaendringer og globalisering.

Flertallet viser til at deltakelsen i arbeidslivet i Norge er svært høy og at statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sysselsettingen økte med 83 000 personer fra 3. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008 og at antall heltidsarbeidende kvinner økte med 27 000 fra 3. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008. Blant de sysselsatte jobbet 60 pst. av kvinnene og 87 pst. av mennene heltid. Flertallet påpeker det positive i at det var en vekst i heltidsarbeidende på 55 000, og at om lag halvparten av disse var kvinner. Andelen kvinner på heltid gikk opp fra 3. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008, mens den gikk ned for menn. For menn var gjennomsnittlig avtalt arbeidstid 37,3 timer per uke, mot 31,5 timer for kvinner. I 3. kvartal 2008 var det 221 000 midlertidig ansatte, en reduksjon med 17 000 fra samme kvartal året før.

Flertallet viser også til at det har vært en nedgang i andelen undersysselsatte med 6 000 fra samme kvartal i fjor. Som andel av alle deltidssysselsatte gikk undersysselsettingen ned fra 10,4 pst. i 3. kvartal i 2007 til 9,0 pst. i år.

Flertallet viser til at hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2009 er:

• Gjennomføring av NAV-reformen og pensjonsreformen.

• Målrettet og aktiv arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk.

• Tiltak for å bekjempe sosial dumping.

• Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

• Økning av minstepensjoner, minsteytelser i folketrygden og den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre.

• Oppheving av inntektsprøvingsreglene for personer mellom 68 og 69 år.

Flertallet mener det må føres en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet ved å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, boligpolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir.

Flertallet viser til at Regjeringen legger samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Flertallet understreker at Regjeringen vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer som lever med funksjonsnedsettelser, må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen, og flertallet viser til Regjeringens målsetting om at personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og få et opplegg som legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Flertallet vil understreke at den økonomiske situasjonen er preget av uvanlig stor usikkerhet, både internasjonalt og i Norge. I situasjoner med uro og problemer er det viktig å vise politisk handlekraft. Det innebærer ikke å handle så raskt og så kraftig som mulig, men å sette inn de riktige tiltakene på riktig tidspunkt.

Forslaget til statsbudsjett er ekspansivt. Det inneholder en sterk satsing på investeringer og bygg, blant annet innen samferdsel, skolebygg, bassenger og universitets- og høyskolebygg. Etter at budsjettet ble lagt fram har det blitt tydeligere at den internasjonale finanskrisen er enda større og mer omfattende enn det som tidligere ble lagt til grunn. I Norge merkes finanskrisen nå ved høye utlånsrenter og at bedrifter og privatpersoner har problemer med å få lån.

Flertallet vil derfor be Regjeringen om å følge spesielt godt med på hvordan økonomien generelt, og situasjonen på arbeidsmarkedet spesielt, utvikler seg framover. I tillegg til en særlig høy beredskap vil flertallet understreke viktigheten av at det allerede nå arbeides med eventuelle nye tiltak, slik at disse kan iverksettes raskt om det skulle bli nødvendig.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen holder tett kontakt med Stortinget om disse spørsmålene.

Flertallet støtter Regjeringens mål om å avskaffe fattigdom ved å styrke det offentlige sikkerhetsnettet og ved å gi ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Kamp mot arbeidsledighet er en høyt prioritert oppgave. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne. Flertalletunderstreker at bostøtten er et fundament i den sosiale boligpolitikken og legger vekt på at bostøtten er viktig i kampen mot fattigdom. Flertallet viser til Regjeringens betydelige økte satsing på bostøtte som fattigdomsbekjempelse.

For å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker utvides ordningen med ungdomsgaranti. I tillegg til garantier om skole, arbeid eller tiltak til unge under 20 år og oppfølgingsgarantien for 20–24-åringer, skal det innføres en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24-åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer.

Flertallet støtter målsettingen om å gjennomføre NAV-reformen som planlagt. Flertallet legger vekt på at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og at reformen skal gjennomføres uten at det går ut over den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen. Gjennom 2008 har det vist seg at gjennomføring av reformen har vært mer krevende enn tidligere lagt til grunn, noe som nå har gitt seg utslag i form av økte køer i saksbehandlingen. For å oppnå bedre resultater støtter flertallet Regjeringens forslag om å tilføre Arbeids- og velferdsetaten ekstra ressurser midlertidig i 2009.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Flertallet viser til at Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Flertallet støtter Regjeringen i å føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for tilbakevending til arbeidslivet.

Flertallet mener at målet med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. I petroleumsvirksomheten er det spesielt viktig å ha fokus på forebygging av storulykker. Flertallet viser til Regjeringens økte satsing på Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og oppfølgingen av handlingsplanene mot sosial dumping. Flertallet viser til at Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Det er en viktig målsetting at det nye pensjonssystemet skal ha oppslutning i befolkningen. Reformarbeidet er basert på brede forlik i Stortinget og skjer i forståelse med partene i arbeidslivet. Flertallet vil støtte Regjeringen i å bidra til å sikre en fortsatt forsvarlig iverksetting av pensjonsreformen med tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nye løsningene. Flertallet viser til at Regjeringen derfor foreslår at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon og innføringen av ny regulering av løpende pensjoner forskyves til 2011.

Flertallet støtter Regjeringen i å legge til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger i sitt alternative budsjett for 2009 frem forslag og endringer av rammene som har som hovedmål å få større deler av befolkningen ut i arbeid. Dette gjelder den delen av befolkningen som står i kø for å få seg arbeid, men ikke minst de som i dag mottar en eller annen form for ytelse fra det offentlige. Det å ha en arbeidsplass å gå til, på hel- eller deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit, og en viktig sosial arena å delta i. Det betyr ikke at de som er syke eller de som ikke kan delta i arbeidslivet, skal det. For Fremskrittspartiet er det viktig at de som kan arbeide deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft de kan bruke. Ved at flest mulig av de som kan det er ute i arbeid, legger man forholdene bedre til rette for at de som ikke kan arbeide, kan motta en trygd som det er mulig å leve av.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2009 gjør Fremskrittspartiet flere grep for at dette skal kunne skje. Det viktigste grepet er å sørge for at det er arbeidsplasser nok i samfunnet. Gjennom å senke skatte- og avgiftsnivået økes etterspørselen av varer og tjenester, noe som vil føre til høyere aktivitet. Gjennom å øke bevilgningene til samferdselsformål vil flere fra bygg- og anleggsbransjen kunne få seg arbeid. Dette er en bransje hvor det er varslet, fra blant annet Maskinentrepenørenes Forbund (MEF), at det vil bli en betydelig økning i arbeidsledigheten som en følge av finanskrisen. Et slikt tiltak vil i tillegg til den kortvarige gevinsten være med på å styrke norsk næringsliv på lang sikt, blant annet på grunn av nedgang i fraktkostnadene. En opprusting av offentlige bygg, som det er et stort behov for, vil også gi både kortvarige og langvarige gevinster i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at i en nedgangskonjunktur vil en først merke dette ved at permitteringene øker. I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det mot Fremskrittspartiets stemmer vedtatt å redusere permitteringsordningen fra 34 til 30 uker. I en situasjon hvor en kan gå inn i en periode med økt arbeidsledighet og permitteringer, mener disse medlemmer at permitteringsreglene bør forbedres. Derfor fremmer disse medlemmer forslag i sitt alternative statsbudsjett om å utvide permitteringsordningen til 42 uker.

Gjennom Fremskrittspartiets satsing på rask behandling av personer som er sykmeldt, både gjennom behandling i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak, vil en kunne spare store beløp på sykepengeutbetalinger. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at personer over lang tid skal gå sykmeldt fordi de må vente på behandling. Mange som i dag mottar uføretrygd har ingen mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet, og skal heller ikke det. De som derimot har en restarbeidsevne, eller som har havnet på uføretrygd uten selv å ønske det, vil Fremskrittspartiet hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler. En stor gruppe som er utestengt fra arbeidslivet er de som har en eller annen form for funksjonshemning. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp av hjelpemidler, samt å etablere et fond som skal hjelpe til med å legge til rette for universell utforming, vil mange av denne gruppen kunne komme tilbake til arbeid. Derfor foreslår disse medlemmer i sitt forslag til alternativt statsbudsjett at det bevilges 25 mill. kroner for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen for personer med en funksjonshemning. I tillegg ble det fremmet forslag om å fjerne egenandelen på 40 pst. som selvstendig næringsdrivende måtte betale for tilrettelegging på arbeidsplassen. Egenandelen har ført til at mange bedrifter har kviet seg for å ansette personer hvor en måtte tilpasse arbeidsplassen. I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008) la disse medlemmer sammen med Kristelig Folkeparti frem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternative finansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes at støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle virksomhetene bruker egne midler på tiltakene. Det forutsettes at støtteordningene ikke skal dekke kostnader til ordinært vedlikehold eller oppussing."

Hvis dette forslaget hadde blitt vedtatt, ville det etter disse medlemmers syn ha ført til at arbeidet med universell utforming hadde kommet godt i gang, og at langt flere med en funksjonshemning hadde kunne ta seg ordinært arbeid.

En økning av disse budsjettpostene vil gi store besparelser på kap. 2655 Uførhet, samtidig som mange gjennom deltakelse i arbeidslivet vil få et bedre liv.

For Fremskrittspartiet er seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at de som velger å arbeide ut over pensjonsalderen, skal ha muligheter til det uten å få avkortet pensjonen. For Fremskrittspartiet er det uforståelig at pensjonister mellom 69 og 70 år skal få redusert pensjon hvis de tjener over 2 G.

Mange pensjonister, spesielt minstepensjonister, sliter med å betale sine daglige utgifter. Fremskrittspartiet ønsker derfor at minstepensjonen for gifte og enslige pensjonister settes til 2 G, og at grunnpensjonen ikke avkortes hvis en er gift eller samboer. For Fremskrittspartiet er det viktig at de som gjennom et langt liv har spart opp sin pensjon, får sin rettmessige utbetaling. Det er derfor uakseptabelt at økningen til minstepensjonister kun gis til enslige minstepensjonister, og at den finansieres med å gi de øvrige pensjonistene en lavere lønnsvekst enn arbeidstakere ellers i landet. Fremskrittspartiet ønsker at alle pensjonister skal ha minst samme lønnsvekst som arbeidstakere har ellers, og viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008, jf. Innst. S. nr. 305 (2007–2008) hvor disse medlemmer foreslo at økningen for minstepensjonistene skulle være lik for enslige og gifte/samboende, og at de skulle finansieres i sin helhet over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at store deler av Soria Moria-erklæringen mellom regjeringspartiene er viet til bekjempelse av fattigdom. Etter disse medlemmers syn har denne politikken feilet. Antall fattige har steget kraftig siden den rød-grønne regjeringen inntok regjeringskontorene. Det er etter disse medlemmers syn flere grunner til dette. Disse medlemmer vil hevde at rusmiddelmisbrukere er en av de store gruppene som havner i kategorien fattigdom. Dessverre er det ikke skjedd noen forbedring for denne gruppen, og mange som ønsker seg ut av rusavhengighet må stå i kø for å få behandling. Dette fører til at mange som ønsker seg ut av rusavhengighet mister inspirasjonen når de ikke får tilbudet på rett tidspunkt. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått bevilgninger som ville eliminert ventelistene, noe som ville ha ført til at flere med et rusproblem ville kunne kommet seg tilbake til arbeid og ut av fattigdom. Disse medlemmer vil også vise til at avgifter rammer usosialt, og rammer hardest dem som har minst. Økningen av matmomsen og egenandeler på sykdom som denne regjeringen har foreslått, og fått vedtatt i Stortinget, er eksempler på vedtak som rammer fattige spesielt hardt.

3.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre mener det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal ha muligheten til å få en ny sjanse og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Videre mener dette medlem at de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, må få sjansen til å delta i samfunnet og leve et verdig liv. Det må stilles individuelle krav til aktivitet, og det er ikke et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket må omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp.

Den grunnleggende filosofien i alle velferdsordningene må være at man skal legge aktivitet til grunn, og at det for alle parter er "bedre å være på jobb med den friske delen av seg, i stedet for å sitte passiv hjemme med den syke". Dette medlem konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2008–2009) ikke ble flertall for Høyres helhetlige forslag til statsbudsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Dette medlem konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, blant annet igjen å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre de prioriteringer på rammeområde 7 som fremgår av Høyres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 er ferdigstilt på et tidspunkt hvor den globale finanskrisen ennå ikke hadde inntruffet. Med dette forhold i betraktning er det derfor grunn til å tro at flere av de forutsetninger for utvikling i 2009 som Regjeringen legger til grunn i sitt budsjettforslag, bare i løpet av tiden som er gått etter budsjettfremleggelsen, ikke lenger er dekkende for utviklingen i 2009. Blant annet gjelder dette utviklingen på arbeidsmarkedet, hvor Regjeringens anslag for arbeidsledighet i 2009 trolig ligger mye lavere enn det som ser ut til å bli tilfellet.

Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det legges opp til omprioriteringer i forhold til Regjeringens forslag, og hvor hovedprioriteringene er lagt opp for å møte den kommende økonomiske nedgangen, som vi nå kjenner til. Høyres alternative statsbudsjett legger til rette for trygghet og optimisme. Den globale finanskrisen og den varslede økonomiske nedgangen i Norge vil føre til økt arbeidsledighet og økte vansker for husholdningene til å klare sine økonomiske forpliktelser. Høyre prioriterer derfor satsinger som skaper trygghet for jobb og hjem. I en tid med økonomisk nedgang gjøres dette i første omgang gjennom å endre Regjeringens profil innenfor skatte- og næringspolitikken. Regjeringens skjerpede skatter er ikke svaret som verken næringsliv eller husholdninger trenger i en tid hvor det bør tilrettelegges for økonomisk vekst, for sysselsetting og for å trygge husholdningene. Høyre prioriterer derfor i sitt alternative statsbudsjett å senke skatteregningen til husholdninger og bedrifter.

Dette medlem viser videre til de endrede prognosene for arbeidsledighet i 2009, som Regjeringen ikke har tatt høyde for i sitt budsjettforslag. Arbeidende menneskers største bekymring i nedgangstider er å miste jobben. Svaret på bekymringene må derfor være å føre en politikk som sørger for at de som mister jobben, fort vil ha en ny å kunne gå til. I Høyres alternative statsbudsjett prioriteres derfor endringer som skaper flere jobber – altså en politikk som sørger for flere mennesker i arbeid, ikke flere mennesker på tiltak. Videre legges det vekt på å styrke oppfølgingen rundt dem som står i fare for å miste jobben, ved å styrke tiltak for å øke basiskompetansen i arbeidslivet. Dette vil forhindre frafall fra arbeidslivet, samt øke muligheten for å få ny jobb ved arbeidsledighet.

Det er fremdeles behov for investeringer i morgendagens velferd gjennom vekstfremmende politikk, gjennom en forbedret tilgang på arbeidskraft, og gjennom en målrettet fattigdomspolitikk. Dette medlem konstaterer derfor at Regjeringen gjennom sine tre første år har latt en historisk god økonomisk situasjon komme og forsvinne, uten at mange av de største utfordringene er tatt tak i. De store spørsmålene har fått ligge i ro i tre år med rød-grønt styre, og dette har vært tre tapte år for å hjelpe flere trygdede ut i arbeid, tre tapte år for å redusere sykefraværet og gjennom det nå målsettingene i IA-avtalen, tre tapte år for å styrke de målrettede tiltakene overfor fattige og tre tapte år for rusmiddelavhengige, som opplever at køene for behandling stadig blir lengre.

Det er i dag mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, på ulike inntektssikringsordninger. Noen av disse vil ikke komme tilbake til arbeidslivet, men mange som både vil og kan jobbe, opplever å møte stengsler i sin søken etter å leve av egen inntekt. Dette medlem mener det er en fallitterklæring i et velferdssamfunn dersom de velferdsordningene vi har for å skape trygghet om den enkeltes liv, i sum virker slik for enkelte grupper at det er økonomisk ulønnsomt å gå fra trygd til arbeid. Dette medlem mener videre det alltid må lønne seg å jobbe fremfor å være mottaker av stønad eller trygd. Dette innebærer at skattesystemet må omformes for å møte dette formålet, og at en må få på plass tiltak som skaper økonomiske insentiver for den som er på trygd og som vil ut i arbeid. Dette medlem viser i den anledning til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at mennesker som går fra trygd til arbeid kan beholde botilskudd i en overgangsfase (såkalt tax-credit), samt en generell heving av minstefradrag for lønnsinntekt.

Dette medlem konstaterer at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet melder at innfasingen av pensjonsreformen er utsatt med ett år. Dette medlem viser videre til at formålet med pensjonsreformen er å sørge for at mennesker står lenger i arbeid, gjennom å sørge for at alt arbeid skal få uttelling i pensjon. Den formelle pensjonsalderen i folketrygden er i dag 67 år, men den reelle, gjennomsnittlige avgangsalderen er langt lavere. Det er behov for å få en ny politikk på seniorfeltet, som sørger for at eldre arbeidstakere vil tjene på å stå lenger i arbeid, i stedet for å gå av med gunstige tidligpensjonsordninger. Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en særskilt skattelette for arbeidstakere over 62 år. Dette medlem konstaterer videre at Regjeringen i sitt budsjettforslag fjerner den urettferdige pensjonsavkortingen for nok et alderskull. Det er positivt at Regjeringen følger opp det fellesborgerlige forslag om å fjerne avkorting, men dette medlem finner det direkte oppsiktsvekkende at Regjeringen innenfor statsbudsjettets ramme ikke har funnet rom for å fjerne avkorting også for 69-åringer. Dette medlem viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett, hvor all avkorting i pensjon for både 68- og 69-åringer foreslås fjernet.

Dette medlem viser til at Høyres alternative statsbudsjett legger opp til en styrking av arbeidet med bekjempelse av fattigdom. I forhold til de forventninger dagens regjeringspartier selv skapte og de løfter som ble avgitt både før og etter stortingsvalget i 2005, konstaterer dette medlem at Regjeringen så langt ikke er i nærheten av å innfri. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet har vært historisk godt og pengerikeligheten i samfunnet generelt er meget stor, er den politiske kapitulering som dagens regjeringspartier her viser, direkte oppsiktsvekkende. Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke innsatsen mot fattigdomsbekjempelse med 305,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Foruten at dette viser en sterkere prioritering av bekjempelse av fattigdom, er tiltakene også mer målrettet, både overfor dem som ikke vil ha mulighet til å komme tilbake til arbeid og dem som med individuelle opplegg kan få en ny sjanse.

Et område som derimot har behov for ytterligere prioritering, er arbeidsmarkedstiltak som retter seg mot yrkeshemmede. I perioden 2005–2008 har antallet yrkeshemmede gått ned fra 90 000 til 83 000, mens antallet registrerte arbeidsledige er redusert fra 90 000 til under 50 000. Utviklingen for yrkeshemmede har med andre ord vært markert svakere enn hva tilfellet har vært for ordinære arbeidssøkere. Yrkeshemmede har større behov for omfattende og helhetlige tiltak for at de skal være i stand til å gå fra en stønadstilværelse og ut i arbeid. Dette medlem merker seg at Regjeringen velger å videreføre arbeidsmarkedstiltak med samme nivå i 2009, både når det gjelder ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede. Selv i en tid med økende usikkerhet om arbeidsmarkedet er det behov for å gjøre motbakken mindre for dem som har det vanskeligst. Derfor er det vanskelig for dette medlem å se hvordan Regjeringen velger å prioritere de vanskeligst stilte, slik flertallet hevder. Dette medlem oppfatter at prioritering nødvendigvis bør innebære at en velger å styrke noe på bekostning av noe annet. NAV har tidligere orientert arbeids- og sosialkomiteen om vanskeligheter med å benytte de midler som Stortinget bevilger til ordinære arbeidsmarkedstiltak, av den enkle grunn at de aller fleste finner seg arbeid på egen hånd. Gjennom Høyres alternative statsbudsjett og med de prioriteringer som der legges inn for å skape flere arbeidsplasser, vil dette bidra til en fortsatt prioritering av yrkeshemmede innenfor arbeidsmarkedstiltakene.

3.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for den enkelte, skape nye muligheter for dem som har falt utenfor, samt å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for selvutvikling, for selvtillit, for sosial kontakt og for den enkeltes økonomi.

Dette medlem mener at en gjennomføring av NAV-reformen i tråd med intensjonene bak reformen må være i fokus for velferdspolitikken de kommende årene. Det er viktig at brukerne kan møte en effektiv, samordnet og brukerorientert arbeids- og velferdstjeneste. Gjennomføringen av reformen skaper store utfordringer både for Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. Dette medlem registrerer mange bekymringsmeldinger fra hele landet, særlig når det gjelder i hvilken grad reformen så langt faktisk har ført til at målrettede, aktive tiltak blir iverksatt så tidlig som mulig, og om den enkelte bruker faktisk opplever en mer brukerorientert arbeids- og velferdstjeneste. Dette medlem støtter de tilleggsbevilgninger som er gitt til Arbeids- og velferdsetaten for å bedre saksbehandlingskapasiteten.

Dette medlem vil også understreke betydningen av at arbeidet med å gjennomføre pensjonsreformen fortsetter. Det synes som en riktig og helt nødvendig avgjørelse å utsette innføringen til 1. januar 2011, ikke minst sett i lys av at de nødvendige politiske avklaringene ikke er kommet så tidlig som forutsatt. Men dette medlem vil sterkt understreke at Regjeringens, departementets og Arbeids- og velferdsetatens ressursbruk på dette området må holdes på et høyt nivå.

Dette medlem viser til de betydelige forandringene som er skjedd på kort tid høsten 2008 når det gjelder fremtidsutsikter for arbeidsmarkedet. Fra å være i en situasjon hvor mangel på arbeidskraft har vært det største problemet, er det på kort tid nå oppstått betydelig ledig kapasitet i deler av arbeidsmarkedet, særlig i konjunkturutsatte bransjer som bygg og anlegg. Dette medlem vil peke på at enkelte grupper kan være særlig utsatt for høyere ledighet og fallende sysselsettingsvekst, som for eksempel unge som leter etter sin første heltidsjobb, og personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Dette medlem viser i den forbindelse til de målrettede tiltak mot ungdomsledighet som Kristelig Folkeparti har foreslått i sitt alternative statsbudsjett for 2009, som økt lærlingetilskudd og redusert arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti på arbeids- og sosialkomiteens område i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Innenfor den ramme som flertallet på Stortinget har vedtatt for rammeområde 7, vil dette medlem gjenta flere av disse forslagene i denne innstilling.

Dette medlem går, i motsetning til regjeringspartiene, inn for å gi selvstendig næringsdrivende samme rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger i forbindelse med graviditet og fødsel som ordinære arbeidstakere har. Da Regjeringen foreslo en likestilling mellom disse gruppene hva gjelder rett til foreldrepenger i inneværende års budsjett, ble dette dekket gjennom å øke trygdepremien. Både i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og i denne innstilling foreslår Kristelig Folkeparti å gjennomføre full likestilling også for trygderettigheter på arbeids- og sosialkomiteens felt, uten noen videre økning i trygdepremien.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å avvikle avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for 68–69-åringer. Men dette medlem ser ingen grunn til at slik avkorting skal opprettholdes for 69–70-åringer. I Budsjett-innst. S. I (2008–2009) foreslo Kristelig Folkeparti avvikling av slik avkorting fra 1. januar 2009. Innenfor de lavere rammer vedtatt av Stortingets flertall vil dette medlem foreslå at avkortingen avskaffes fra og med 1. juni 2009.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen har avvist å gjøre noe med det problem at personer som er avhengig av pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger i lengre tid for å ta seg av alvorlig syke barn i egen familie, i dag blir stående på samme nominelle stønadsnivå i hele stønadsperioden. Dette medlem foreslår at pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger indekseres med den årlige prosentvise G-regulering når en har mottatt slik stønad i mer enn 12 måneder, og setter av 7 mill. kroner til dette også i denne innstilling.

Dette medlem viser til at mange funksjonshemmede etterspør muligheten til å ha servicehunder, på samme vilkår som blinde i dag har førerhunder. Dette vil gi økt livskvalitet. Dette medlem foreslår i denne innstillingen å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet i 2009, som samtidig er 8 mill. kroner høyere enn tilleggsbevilgningen som flertallet har foreslått til dette formålet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Dette medlem ønsker å satse sterkere på frivillige organisasjoners innsats for å rehabilitere tidligere rusmiddelavhengige, og gi disse arbeidstrening. Dette medlem vil derfor styrke bevilgningen til frivillige organisasjoners arbeid for sosial inkludering med ytterligere 6 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til den økte bevilgningen på 11 mill. kroner som flertallet har lagt inn for å styrke frivillige organisasjoners mulighet til å gi lavterskeltilbud om botrening og fritidsaktiviteter til tidligere rusavhengige. Dette medlem foreslår videre at 3 mill. kroner av denne styrkingen gjøres som omdisponering fra bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet, mens det resterende legges inn som en netto styrking av arbeidet for sosial inkludering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) har gitt sin tilslutning til flertallets forslag om å styrke frivillige organisasjoners arbeid for å gi tidligere rusavhengige gode tilbud om oppfølging i botrening og fritidsaktiviteter med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti har også støttet forslaget om 0,5 mill.kroner ekstra som støtte til både Gjeldsoffer-Alliansen og Aleneforeldreforeningen.

Dette medlem viser til at det er ekstremt usannsynlig at målet i IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet fra 2001 til 2009 vil bli møtt. Regjeringens omtale av sykefraværet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) viser at det er et betydelig problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt henholdsvis etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet fortsatt er høyt, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem nå å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden 12 uker–6 måneder, men under forutsetning av at det faktisk er avholdt dialogmøte med arbeidstaker. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst., gjeldende overfor arbeidsgiver i perioden 12. uke–6. måned, og overfor arbeidstaker i perioden 6.–12. måned. Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6. måned. I denne innstilling foreslår dette medlem en ytterligere bevilgning til Arbeids- og velferdsetaten på 3,7 mill. kroner for å styrke samme formål.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler og poster i denne innstillingen.

3.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 262 014 713 000 kroner under rammeområde 7, som er kr 46,3 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlige kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen velger sin barndom. Det offentlige skal gripe inn ved omsorgssvikt, mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak ledelse, og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.

I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår samlet over 1 mrd. kroner i målrettet fattigdomsbekjempelse, spesielt rettet mot barn og unge fordelt på ulike bevilgninger først og fremst på rammeområdene 8, 15 og 16 som det framgår av følgende tabell:

3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.