Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen gir en egen omtale av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet i Del III av St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringene i 2009-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår.

Komiteen vil understreke at forskning og utvikling (FoU) er en viktig forutsetning for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv. FoU skal gi oss ny kunnskap om det vi enda vet for lite om når det gjelder menneskehetens bakgrunn og historie, og den skal bidra til nye løsninger som kan møte morgendagens behov.

Komiteen vil understreke betydningen av å satse på FoU. FoU krever langsiktige og forutsigbare ressurser. Dette gjelder både økonomiske og menneskelige ressurser. Også i en tid med finanskrise og økonomiske nedgangstider er en forsterket FoU-innsats avgjørende som motkonjunkturpolitikk.

Komiteen har merket seg Regjeringens omtale av FoU-bevilgningene i statsbudsjettet som helhet i den foreliggende proposisjonen, og viser til de respektive partiers merknader og hovedprioriteringer innledningsvis i innstillingen.

5.2 Kunnskapsdepartementet – forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonale samarbeidstiltak og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 646 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap, og merker seg at instituttet fikk MMI-Synovates omdømmepris for 2007, noe som viser at instituttet tar brukerne på alvor og har oppnådd målet om å være pålitelig, relevant og tilgjengelig i kommunikasjonen.

I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats etter komiteens mening særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen merker seg orienteringen vedrørende instituttet og organisering med hensyn til kommersiell virksomhet.

Komiteen slutter seg til resultatmålene for instituttet i 2009. Komiteen er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden, og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.

Komiteen viser til at værradaren på Andøya var installert og satt i drift i 2007. Byggingen av en radar på Sørøya i Vest-Finnmark startet i 2007 og ble ferdigstilt i 2008. Komiteen er tilfreds med dette ettersom værradar er viktig for fiskeflåte og kystsikkerhet. Det er viktig med en videre satsing for å sikre sikkerhet langs kysten. Komiteen mener det er behov for radar på bl.a. Nordkyn og Helgeland og ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av disse værradarene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg avklaringene rundt formålet med Meteorologisk institutt. Disse medlemmer merker seg at instituttet skal avgrense sin kommersielle virksomhet til faglig interessante oppdrag som videreutvikler kompetansen til instituttet og som styrker kjernevirksomheten. Markedsavdelingen er vedtatt avviklet. Disse medlemmer ser med interesse på avklaringen, fordi det berører konkurranseflaten mot regulær kommersiell virksomhet. Samtidig ser disse medlemmer at instituttet på den måten også gjør seg stadig mer avhengig av overføringer via offentlige budsjetter. Det er en viktig strategisk avklaring som kan gjøre instituttet mer sårbart overfor politisk vilje til å finansiere virksomheten.

Disse medlemmer merker seg også den suksess som nettstedet yr.no har oppnådd. Denne suksessen avslører samtidig hvor vanskelig en grensegang mellom kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet er. Et nettsted med 500 000 unike brukere i løpet av en uke i desember 2007, noe disse medlemmer antar har økt siden den gang, har en verdi. Disse medlemmer merker seg også at det opplyses at NRK er samarbeidspartner for nettstedet. Det er liten tvil om at NRK er en aktør i et kommersielt marked. Disse medlemmer registrerer at det ikke sies noe om på hvilket grunnlag NRK ble valgt som samarbeidspartner eller hvilke økonomiske avtaler som ligger til grunn for samarbeidet.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 427 291 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar rapporten for 2007–2008 til etterretning og slutter seg for øvrig til de overordnede føringene for 2009, herunder blant annet prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, å sørge for at de beste forskningsmiljøene får gode vilkår uavhengig av fagområde, å sørge for hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling og prioritering i forbindelse med store investeringer i vitenskapelig utstyr og infrastruktur, samt prioritering av rekruttering til norsk forskning. Komiteen vil videre understreke betydningen av frie prosjektmidler, og påpeke viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse av forskningen.

Komiteen merker seg at den foreslåtte økningen i budsjettet for 2009 i hovedsak knytter seg til den ettårige satsingen på 80 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og Kunnskapsdepartementets del av FoU-bevilgningene i klimaforliket. Komiteen merker seg også at avkastningen av 4 mrd. kroner av den økte fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping øremerkes forskningsinfrastruktur f.o.m. 2010, og at eventuelle ubrukte midler fra gaveforsterkningsordningen foreslås omdisponert til forskningsinfrastruktur ved hvert årsskifte.

Komiteen støtter den økte bevilgningen til FoU-relatert satsing i nordområdene.

Komiteen er seg bevisst den viktige rollen Forskningsrådet har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene i forskningspolitikken.

Videre er komiteen tilfreds med at et av satsningsområdene er fri prosjektstøtte som er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i grunnforskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer. Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial på en rask og god måte, samt at fagutvalgsevaluering sikrer at de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.

Komiteen ønsker at det innen området for internasjonalisering i enda større grad fokuseres på en ut- og inngående mobilitet for norske og utenlandske forskere. Norges deltakelse i europeiske teknologiplattformer samt opprettelsen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) er positivt for å fremme økt forskningssamarbeid med andre nasjoner.

Komiteen merker seg at Regjeringen i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds (NFR) budsjett for 2009 til vitenskapelig utstyr, og at deler av fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Komiteen vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener utstyrssituasjonen ved institusjonene krever langsiktig opptrapping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at NIFU-STEP la fram en rapport i 2007 som pekte på at de ambisiøse forskningspolitiske måla krever målretta satsing på forskerutdanning og forskerrekruttering i tida framover. Tallet på 520 nye stipendiater er ett av flere scenarier i rapporten, og mye tyder på at tallet kan være for høyt. En grunn til dette er at de direkte bevilgete stipendiatene over statsbudsjettet er bare en del av det totale stipendiatantallet. Det har vist seg at særlig helseforetaka, men også flere høgskoler og andre, har opprettet stillinger innenfor sine budsjettrammer. I tillegg kommer at gjennomføringsgraden har økt og gjennomføringstiden gått ned i sterkere grad enn det en la til grunn i rapporten. Endelig er det et vesentlig moment at anslagene for vekst i BNP trolig er satt for høyt i NIFU-STEP-rapporten.

Flertallet vil likevel poengtere at forskerrekruttering vil være vesentlig for å oppfylle målsettingene for norsk forskning i framtida, og vil prioritere ei videre opptrapping av nye forskerrekrutteringsstillinger. Flertallet viser til at i statsbudsjettene fra 2006 til 2009 har den rød-grønne regjeringen bevilget midler til over 900 stipendiater. Til sammenligning finansierte regjeringen Bondevik II bare 668 stipendiater i perioden 2002–2005.

Flertallet er opptatt av at alle tiltaka innenfor høyere utdanning og forskning henger sammen. Studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene. Der den forrige regjeringa unnlot å prisjustere studiestøtta, har det rødgrønne flertallet fulgt opp i hvert budsjett. Videre viser flertallet til at det i inneværende stortingsperiode er foretatt en formidabel snuoperasjon i forhold til studentboligbygging. Den forrige (Bondevik II)-Regjeringa kutta sterkt i antallet studentboliger hvert år, og da den rød-grønne regjeringa tok over i 2005 ble det bare bygd rundt 350 boliger. Flertallet er derfor svært fornøyd med at det i 2009 vil bli bygd 1 000 boliger som er et historisk høyt antall.

Flertallet viser til at det er høye ambisjoner for veksten i norsk forskningsaktivitet. I inneværende stortingsperiode har bevilgningene økt hvert år. Det rød-grønne flertallet har økt FoU-bevilgningene med om lag 2,3 mrd. 2000-kroner i løpet sin periode. Regjeringen Bondevik II la inn om lag 1,7 mrd. 2000-kroner i løpet av fire statsbudsjetter. Dette tilsvarer henholdsvis 3,17 og 2,24 mrd. 2009-kroner.

Videre viser flertallet til at i denne stortingsperioden er kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping økt med 36 mrd. kroner til 72 mrd. kroner. I de fire åra regjeringen Bondevik II styrte, økte fondskapitalen med bare 26 mrd. kroner. I tillegg kommer at det for neste år foreslås å opprette et regionalt forskningsfond på 6 mrd. kroner.

Flertallet viser til at det er varsla ei ny forskningsmelding. Flertallet imøteser denne, og forventer ei utfyllende drøfting av forutsetningene for fortsatt framgang for norsk forskning i årene som kommer, slik som forskerrekruttering og forskningsinfrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at stipendiatstillingene Regjeringen bevilger penger til, fortsatt ikke er fullfinansierte. Bevilgningene per stilling øker noe, noe disse medlemmer er positive til, men dette gjelder bare de nye stillingene. Dagens 2 800 stipendiater får fortsatt for lav tildeling, noe som ifølge beregninger fra Universitets- og høyskolerådet medfører at rundt 450 mill. kroner må overføres fra institusjonenes rammer for å finansiere disse stillingene.

Disse medlemmer mener det er viktig at norske forskningsmiljøer sikres frie prosjektmidler, siden dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvaliteten og fornyelsen av forskningen. Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå målet om at statens andel av forskningsinnsatsen skal utgjøre 1 pst. av BNP. NIFU STEP legger da til grunn av målet ikke nås som vedtatt i 2010, men skyves til 2020.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling.

Disse medlemmer mener det er synd at Regjeringen valgte å avlyse den lenge bebudede rekrutteringsmeldingen om forskerrekruttering. Den ville satt de vitenskapelige ansattes situasjon på dagsorden og hva Norge ønsker med forskningen i årene fremover.

Disse medlemmer forventer et økt fokus på det nordiske forskningssamarbeidet og mener derfor at organisasjonen NordForsk bare er en av flere muligheter for å fremme dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at spørsmålet om hvordan en kan få mest mulig igjen, økonomisk og samfunnsmessig for ressursinnsatsen, i langt større grad bør vektlegges. Disse medlemmer mener at kvalitet og prioritet i forskningen i større grad bør vektlegges, og at dette kan innebære omfordeling, institusjonelle endringer og bedre incentiver.

Disse medlemmer ser det som særdeles viktig å øke antall stipendiater og viser til sine merknader under kap. 271 post 52. Disse medlemmer har merket seg at rekrutteringsstillinger fortsatt ikke er fullfinansiert fra statens side og at institusjonene må tære på basisbevilgningene for å kunne ansette noen i denne type stillinger. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det er viktig at det finnes noen stipendiatstillinger som ikke er direkte knyttet til institusjonene, men som det kan søkes på.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke dette kapitlet med 26,7 mill. kroner til 70 nye stipendiatstillinger og 30 nye postdoktorstillinger fra 1. september 2009.

Disse medlemmer vil også vise til viktigheten og behovet for oppgradering av vitenskapelig utstyr for å kunne delta i internasjonale forskningsprosjekter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges 480 mill. kroner til utstyr til universiteter og høyskoler over utenlandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at regjeringen Bondevik II, til tross for en vanskelig økonomisk periode, prioriterte å fullfinansiere Kvalitetsreformen. Det er tankevekkende at dagens regjering, som i Soria Moria-erklæringen sier de skal øke satsingen på sektoren og som de siste tre årene har opplevd historisk gode økonomiske tider, ikke har prioritert å gjøre det samme.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II overtok styringen av landet i en utfordrende situasjon for norsk økonomi. Rentene lå langt over europeiske renter, arbeidsledigheten var økende og konkurranseevnen svakere enn på mange år. Regjeringen Bondevik IIs næringsvennlige og fremtidsrettede politikk la grunnlaget for gode tider gjennom vekstfremmende skattereduksjoner, investeringer i forskning og høyere utdanning, og i samferdsel. I følge en nylig offentliggjort rapport ble nesten 9 av 10 kroner i perioden 2002–2005 investert i den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi, og en stor del av dette gikk til utdanning og forskning. Dette la til rette for de gode tidene dagens regjering har nytt godt av.

Disse medlemmer vil peke på at enhver regjering foreslår å bevilge mer enn den forrige regjeringen fordi statsbudsjettene øker fra år til år. Det er en konsekvens av økonomisk vekst. Det interessante er altså hvordan det økonomiske handlingsrommet brukes.

Disse medlemmer viser til at dagens regjering 2009 vil ha 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter enn det regjeringen Bondevik II hadde i 2005. Den rød-grønne regjeringen nyter godt av det vekstgrunnlaget den forrige regjeringen skapte. Men dessverre har ikke dagens regjering brukt det økte økonomiske handlingsrommet til fremtidsrettede investeringer. Regjeringen Stoltenberg II har bare brukt 15 prosent av sitt økte handlingsrom på vekstfremmende tiltak. Det har under dagens regjering vært en historisk vekst i offentlige utgifter, men det meste har gått til annet enn vekstfremmende tiltak. Dette er en kortsiktig politikk, og det svikter morgendagens velferd. Vår konkurranseevne har blitt svekket hvert år under denne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til Høyres alternative forslag til budsjett som øker bevilgningene til Norges forskningsråd med 70 mill. kroner for å øke antallet stipendiater og post.doc-stillinger via NFR, og bedre tilgangen til vitenskapelig utstyr. Det er viktig at det finnes frie stipendiater det kan søkes på utenom institusjonene.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke antallet stipendiater og post.doc ved universiteter og høyskoler med 100 stillinger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med ytterligere 100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr over NFRs budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.

Videre viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer med fokus på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak, og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50 nye nærings-ph.d.er. Venstres alternative statsbudsjett innbærer dermed at det opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.

Det vises for øvrig til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å opprette 369 nye stipendiatstillinger og 65 nye postdoktor-stillinger utover Regjeringens forslag, jf. omtale under pkt. 2.5.

Kap. 286 Forskningsfond

Departementet foreslår en overføring fra Fondet for forskning og nyskaping til Norges forskningsråd på kr 929 517 000 under dette kapitlet.

Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond, jf. finansinnstillingen.

Fondskapitalen over ny post 96 Fondskapital – Regionale forskningsfond er oppført med 6 mrd. kroner. (Post 95 og 96 går under finanskomiteens rammeområde.)

Fondet for forskning og nyskaping

Komiteen viser til finansinnstillinga når det gjeld handsaminga av post 95 Fondskapital.

Komiteen viser til at Fondet for forsking og nyskaping skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet er eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Kapitalen i fondet blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteen har merka seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen i fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner, slik at samla kapital i fondet blir 72 mrd. kroner frå 1. januar 2009.

Komiteen støttar forslaget til Regjeringa om å øyremerke avkastninga av 4 mrd. kroner av kapitalauken til investeringar i forskingsinfrastruktur frå 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv.

Disse medlemmer vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at om disse avsetningene hadde blitt vedtatt, ville man være langt nærmere å nå målsetningen om en forskningsinnsats på 3 pst. av BNP. Rapport om virksomheten for 2007-2008 for forskningsfondet viser med all tydelighet hvilken sentral rolle fondet har fått i finansieringen av helt sentrale satsninger innen norsk forskning. Disse medlemmer vil understreke at den praksis Regjeringen følger for bruken av forskningsavkastningen, der avkastningen nå finansierer store løpende driftsutgifter, er meget uheldig. Det innebærer at fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige, strategiske midler, er sterkt svekket. Denne praksisen betyr også at Regjeringen ikke må anstrenge seg for finne penger til å løse viktige og nødvendige forskningsoppgaver innenfor de ordinære budsjettene. Disse medlemmer mener at dette bryter intensjonene med forskningsfondet.

Disse medlemmer viser til at ingen tidligere regjeringer har benyttet avkastningen fra Forskningsfondet til å finansiere kontingenten til EUs rammeprogrammer, fordi dette bryter radikalt med hva avkastningen av Forskningsfondet er ment å skulle benyttes til. Konsekvensen er reduserte bevilgninger til den ordinære forskningen, og den praksisen som dagens regjering har tillatt seg medfører dermed at hele tenkningen bak fondsmekanismen for middel for å sikre mer ressurser til forskning blir underminert. Når økning i fondet ett år motsvares av kutt i de ordinære bevilgningene til forskning året etter, så forsvinner mye av den forutsigbarheten og langsiktigheten Forskningsfondet er ment å skulle sikre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en klargjøring av retningslinjene for bruk av avkastningen til Fondet for forskning og nyskaping, for på denne måten å sikre at avkastningen benyttes til strategiske satsinger."

Disse medlemmer mener at det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Ett av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag er et tydelig signal på at Regjeringen har gitt opp å nå målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning innen år 2010.

Disse medlemmer vil understreke at i en situasjon hvor norsk økonomi står overfor store utfordringer, må Norge satse på langsiktig verdiskaping.

Disse medlemmer vil i enda større grad at det fokuseres på kvalitet i forskningen, samt en mer målrettet og samordnet bruk av fondsavkastningen. Opprettelsen av Senter for fremragende forskning (SFF) og Senter for fremragende innovasjon (SFI) er helt i tråd med de mål og forventninger som disse medlemmer har til en økt satsing på internasjonalisering og samarbeid med næringslivet. Disse sentrene rekrutterer en stor del utlendinger til den vitenskapelige staben, og har et utstrakt samarbeid med forskergrupper i andre land.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen opprettholder gaveforsterkningsordningen slik at rammen for tildeling justeres i forhold til gaver som kommer inn under denne ordningen. Disse medlemmer er kritiske til at det opprettes et kø-system i de tilfeller rammen er for liten, slik at det først blir gitt tilskudd når det finnes midler innen denne.

Videre er disse medlemmer tilfredse med at Regjeringen ber Stortinget gi samtykke til at Kunnskapsdepartementet kan gi avkall på krav om tilbakebetaling av de aktuelle gaveforsterkningsmidlene, jf. forslag til vedtak IV nr. 5.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:74 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 219 (2007–2008), fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede etableringen av et styrings- og planleggingsinstrument etter modell av Nasjonal transportplan (NTP) også på forskningssektoren."

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av langsiktige budsjettprioriteringer som gir forutsigbarhet over flere år, noe komiteen har vært enig om. Disse medlemmer har som forutsetning at det norske bidraget til EUs 7. rammeprogram ikke skal finansieres via Forskningsfondet, men på vanlig måte bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer mener fortsatt det er mulig å nå 3-prosentmålet hvis den politiske viljen er tilstede. Videre mener disse medlemmer at Regjeringen i langt større grad må gjøre seg bruk av fremtidstenkning og scenariobruk (foresight), slik vi ser Finland gjør igjennom opprettelse av en egen komité med kun det målet for øye å foreta en overordnet helhetstenkning av de ulike utviklingstrekk innen FoU og samfunnsutvikling.

Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 8:90 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 43 (2006–2007), da det ble fremmet forslag om at det skal være en skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner innenfor høyere utdanning, såfremt institusjonene er godkjent av NOKUT.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i denne forbindelse til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke fondsbeholdningen med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i den siste budsjettframleggelsen fra regjeringen Bondevik II ble det foreslått å styrke kapitalbasen i forskningsfondet med 39 mrd. kroner. Den foreslåtte økningen ble av regjeringen Stoltenberg II kuttet med 25 mrd. kroner, og det medførte at forskningen tapte 800-900 mill. kroner i avkastning i 2007. Disse medlemmer har i alle sine alternative budsjetter siden regjeringsskiftet i 2005 foreslått betydelig større avsetninger til forskningsfondet enn Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner (post 97). Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra utstyrsfondet i 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt 1 187,5 mill. kroner i økte midler til forskning i 2010.

Regionale fond

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til finansinnstillinga når det gjeld post 96 Fondskapital regionale fond. Fleirtalet støttar Regjeringa sitt forslag om å opprette fond for regional forsking og utvikling med ein kapital på 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009. Kapitalen i dei regionale fonda vil, som for Fondet for forsking og nyskaping, bli plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Avkastninga vil stå til disposisjon frå 1. januar 2010.

Fleirtalet har merka seg at innrettinga på dei regionale fonda i hovudsak bygger på ei utgreiing frå Noregs forskingsråd.

Fleirtalet er samd i at føremålet med dei regionale forskingsfonda er å styrke forskingsevna gjennom regional forsking og innovasjon. Fleirtalet meiner tiltaket er viktig for å sikre utvikling av gode og konkurransedyktige forskingsmiljø i alle fylke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige forsknings-Norge. Dersom det skulle være nødvendig å tilgodese enkelte miljøer med bevilgninger utover det de klarer å tilegne seg gjennom Forskningsrådet og andre kanaler, så er det en politisk beslutning. Det er disse medlemmers oppfatning at man ikke styrker de regionale miljøene ved å minske krav til prosjektenes kvalitet eller konkurransekraft. Disse medlemmer tror det vil bli betydelige utfordringer i å finne gode regionale samarbeidsløsninger og er skeptisk til at dette er en av de få konkrete resultater av det som startet med ambisjoner om en stor regional reform.

Disse medlemmer mener det ville ha vært bedre å rette fokus mot næringsrettet forskning generelt i stedet for å regionalisere forskningsmidler. Skattefunn-ordningen og BIA er viktige ordninger for næringslivet og disse må bygges ut vesentlig om en skal nå den forskningspolitiske målsetting om at 2 pst. av forskningsinnsatsen skal komme fra næringslivet. Disse medlemmer har også registrert at en del aktører oppfatter Forskningsrådet å være byråkratisk og at dette er et argument for regionalisering. Disse medlemmer vil da heller rette fokus mot det som i så fall er primærutfordringen i stedet for å fragmentere forskningsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond, noe Fremskrittspartiet er prinsipielt imot. Disse medlemmer frykter at regionale fond kan gå utover andre tiltak rettet mot næringslivets FoU, og at støtten vil bli brukt til prosjekt av lavere kvalitet kun fordi det er innen regionen. Disse medlemmer viser også til at støtten kan gå til prosjekt lokalisert i eller utenfor de geografiske nedslagsfeltene til fondet, og at det skal opprettes faglige uavhengige styrer for det enkelte regionale forskningsfond. Disse medlemmer mener dette vil føre til en unødvendig byråkratisering og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om at de 6 mrd. kroner på post 96 i fondskapital til regionale forskningsfond omdisponeres til post 95 Fondet for forskning og nyskaping.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 211 195 000 under dette kapitlet.

Komiteen meiner forskingsinstitutta speler ei sentral rolle i det norske forskingssystemet. Komiteen merkar seg at Regjeringa føreslår å auke løyvingane til forskingsinstitutta med om lag 67 mill. kroner frå 2008 til 2009. Dette heng i all hovudsak saman med innføring av eit nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta.

Komiteen viser til at midlane som går til dei samfunnsvitskaplege institutta er flytta til to nye postar. Ny post 57 skal gå til grunnløyvingar til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt. Komiteen er samd i at føremålet med basisfinansieringa er å fremme kvalitet og gi institutta rom for langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Komiteen viser vidare til at post 58 skal gå til strategiske løyvingar til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt.

Komiteen merkar seg at forslaget til nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren er godt mottatt og er samd i forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er naturlig at en i den videre opptrapping av bevilgningene til institutta, legger vekt på at de institutta som etter vurderinga til Norges forskningsråd kvalifiserer til å være omfatta av finansieringsordninga, blir innlemma i ordninga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det i budsjettet foreslås at kun de instituttene som frem til nå har fått grunnbevilgning skal tas med i beregningen av den nye basisfinansieringen for instituttsektoren. Disse medlemmer mener at bevilgningen ikke bør være historisk betinget, men at grunnbevilgningen bør være kriteriebasert og dermed motivere til forskning av høy internasjonal kvalitet. Norges forskningsråd sier at Rokkansenteret, NTNU samfunnsforskning, Frischsenteret og Nansensenteret (Bergen) oppfyller kriteriene for deltakelsen i basisfinansieringsordningen, og disse medlemmer stiller seg derfor undrende til at disse institusjonene ikke omfattes av beregningen.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 317 065 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å motivere flere norske forskere til å delta ved ulike forskningsinstitutt i utlandet.

Målet med å delta i EUs rammeprogram for forskning er delvis å kunne ta del i avansert forskning som er så ressurskrevende at det ikke hadde vært mulig uten internasjonalt samarbeid, og delvis å kunne være med i utviklingen av nye forskningsområder.

EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter er den største finansieringsplikten Norge har innenfor det internasjonale forskningssamarbeidet.

Komiteen viser også til behovene for å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning, forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder ved å utvikle samspill og økt verdiskaping i mellomnasjonale FoU-satsinger og deltakelse i det europeiske forskningsområdet og bidra til kunnskapsbasert innovasjon i tett samspill med næringslivet.

Videre er komiteen av den oppfatning at Norge som nasjon i langt større grad skal være i tett dialog med EU om hvor ressursene Norge legger i det 7. rammeprogrammet, skal settes inn.

Opprettelsen av EIT ser komiteen som et viktig skritt i å koble forskning, utdanning og næringsliv tettere sammen og dermed bidra til økt innovasjon og teknologioverføringer mellom Norge og EU.

Norges deltakelse gir gode muligheter for langsiktig markedsposisjonering for innovative norske bedrifter, samt bidrar til å styrke kvaliteten i norsk forskning og kvalitetssikre denne gjennom å hente hjem kunnskap og forskningsresultater, deltakelse i sentrale nettverk og inn- og utgående mobilitet.

Komiteen viser til viktigheten av å være tilstede i de fora hvor Norge som nasjon kan være delaktige i å påvirke beslutninger som blir tatt. Vi vet at Europaparlamentet får økt myndighet, som igjen vil gi oss en ny utfordring i å fremme våre saker kombinert med at EU omfatter flere land, med fokus på økt indre effektivitet i samarbeidet – som kan gi oss svekkede muligheter for å få gjennomslag overfor EU for norske interesser og synspunkter.

Komiteen mener internasjonalt samarbeid på forskningsområdet er svært viktig for Norge. Det sikrer at Norge kan hente impulser fra ledende forskningsmiljøer, og for et lite land som Norge gir slikt samarbeid store synergigevinster. Komiteen merker seg at kontingenten til EUs 7. rammeprogram er svært stor og mener dette viser hvor sterk innflytelse EUs prioriteringer har på Norge, også innen forskning.

Komiteen merker seg at det er en målsetting at EU-støtte til norske forskere, institusjoner og bedrifter i perioden 2007-2010 skal være på nivå med Norges kontingent. Komiteen ser det som viktig at utviklingen for i hvilken grad norske miljøer lykkes, følges nøye og ser også fram til evalueringene av EUs 6. rammeprogram og første del av det 7. rammeprogrammet, som varsles. Komiteen ser det som naturlig at evalueringene legges fram for Stortinget på egnet måte.

Komiteen imøteser en drøfting av forholdet mellom internasjonale og nasjonale forskningspolitiske prioriteringer i den kommende forskningsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at mange av de bevilgningene institusjonene får via ulike konkurransearenaer, som for eksempel EUs 7. rammeprogram, har så høye egenandeler at det for enkelte institusjoner blir vanskelig å ta imot og nyttiggjøre seg midlene.

Disse egenandelene må tas fra institusjonenes basisbevilgninger, og disse bevilgningene er allerede under sterkt press grunnet tidligere kutt i basisbevilgningene som foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke støtten til CERN øremerket thoriumforskning ettersom dette kan bli en av de viktigste energikildene i årene fremover. Norge har store mengder thorium og bør derfor være svært interessert i utviklingen av dette og ikke minst være en pådriver for forskningen på dette området. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke post 72 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener et EU-medlemskap ville ha gitt Norge en innflytelse på hvilke satsingsområder som skal prioriteres innen EUs forskningsprogrammer.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet – Forskning, innovasjon og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf. også punkt 5.1 foran.

Statlig investeringsfond under kap. 921 post 95 behandles av finanskomiteen. Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 233 300 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet der det foreslås å øke tilskuddet til Norges forskningsråd (post 50) med 25 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt for støtte til Halden-prosjektet på 73 mill. kroner for årene 2010 og 2011.

Komiteen tar resultatrapporten for 2007 og de overordnede prioriteringsmålene for 2009 til etterretning. Komiteen vil understreke viktigheten av at man fra offentlig hold legger til rette for at næringslivets forskningsinnsats øker. Næringslivet er en viktig partner for akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv.

Komiteen mener at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene – både generelle direkte virkemidler og spesifikke direkte virkemidler – vokser. De brukerstyrte ordningene har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av å satse på den strategiske næringsrettede forskningen, og da særlig de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det er viktig at disse har solid basisfinansiering. Komiteen merker seg at det fra og med 2009 innføres et nytt finansieringssystem for instituttsektoren.

Komiteen viser til konklusjonene i Møreforsknings evalueringsrapport av Forskningsrådets brukerstyrte programmer fra desember 2007, som viser at offentlig støtte til forskning i næringslivet gir gode resultater. Konklusjonene underbygger at offentlige investeringer i FoU gir god bedriftsøkonomisk avkastning for bedriftene, og en vesentlig nytte for samfunnet utover de bedriftsøkonomiske resultatene. Evalueringene viser at Forskningsrådets prosjektvurderinger er robuste med hensyn til å velge de beste prosjektene. Dette betyr, slik komiteen ser det, at man også har funnet fram til virkemidler og programmer som treffer næringslivet godt. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) ble initiert av regjeringen Bondevik II og hadde sitt første virksomhetsår i 2006. Komiteen vil understreke at det er meget positivt at totalt 450 bedrifter deltok i 2007 og at "prosjekter i BIA har større potensial for verdiskaping og bedre kvalitet enn prosjektene i andre programmer".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forskningsveksten på 5 pst. i Næringsdepartementets budsjett er den laveste veksten i FoU-innsats av samtlige fagdepartement med næringsrettede virkemidler. Den økonomiske usikkerheten er stor og norsk næringsliv er langt unna å nå målsettingen om at deres forskningsinnsats skal være 2 pst. av BNP i 2010. Dette illustrerer at Regjeringen ikke har noen intensjoner verken om å nå 3-prosentmålet eller om å stimulere næringsrettet forskning slik at man virkelig kunne få et løft for næringslivets forskningsandel.

Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen, til tross for så sterke indikasjoner på at BIA er vellykket, øremerker det aller meste av økningen på 53 mill. kroner. BIA skulle være et program der utvelgelsen skal være basert på kvalitet i prosjektet. Øremerking strider mot dette.

Disse medlemmer vil understreke at forskning styrker norsk konkurranseevne og konkurransekraft. Soria Moria-erklæringens mål og den offensive språkbruken om dette i proposisjonen om et nyskapende, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv, fordrer sterkere satsing på næringsrettet, brukerstyrt forskning enn det Regjeringens budsjettforslag legger opp til. Det gjelder i særdeleshet ved inngangen til en potensielt kraftig nedgangskonjunktur. Vi har tidligere sett at FoU-innsatsen fra næringslivet reduseres i dårlige tider. Disse medlemmer vil spesielt peke på at brukerstyrt forskning antakelig er det mest effektive virkemiddelet for å stimulere og utløse næringslivets egne investeringer i FoU. Gjennom brukerstyrt forskning vil bedriftene selv initiere prosjektene og ta utgangspunkt i egne strategier og behov. Gjennom offentlig bidrag til denne type prosjekter stimuleres bedriftenes evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon. Den offentlige støtten bidrar til at bedriftene tør ta større risiko og mulighetene for å gjennomføre prosjektene på kortere tid økes. Bedriftene vil med utgangspunkt i sitt innovasjonsprosjekt bli krevende kunder overfor våre FoU-miljøer, og da særlig institutter. Dette leder til større kvalitet og relevansorientering av akademia.

Disse medlemmer vil understreke at gjennom offentlig støtte til brukerstyrt forskning vil bedriftene ha mulighet til å knytte til seg doktorgradskandidater som et ledd i gjennomføring av prosjektene. Disse kandidatene vil arbeide med næringsrelevante problemstillinger og vil ofte finne sitt arbeidssted i næringslivet. Brukerstyrt forskning stimulerer dermed også i betydelig grad til målsettingen om å utvikle en mer kompetent arbeidsstokk.

Disse medlemmer vil særlig peke på at ifølge Norsk Industri gjøres omtrent halvparten av FoU-investeringer i norsk næringsliv i bedrifter som har BIA som eneste kilde til finansiering av sine forskningsprosjekter gjennom Forskningsrådet. Dette programmet blir dermed et særlig viktig næringspolitisk virkemiddel for fremtidig verdiskaping. I BIA skulle det ikke være noen tematiske prioriteringer, det var kun prosjektenes kvalitet som skulle avgjøre om søknaden ble innvilget. Dette offentlige skulle være med på å utløse de aller beste prosjektene med det største potensialet. Evalueringsrapportene viser at man åpenbart lykkes med dette, men det er svært uheldig at Regjeringen nå i utstrakt grad øremerker midlene innenfor også denne ordningen.

Disse medlemmer støtter en ordning med nærings-PhD, men vil peke på at det synes mest riktig å iverksette en slik ordning som en separat mekanisme, fremfor å iverksette den innenfor rammen av et program som BIA.

Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjon norsk økonomi er inne i. Disse medlemmer ser en stor fare i at næringslivet ikke har ressurser til å satse på FoU eller følge opp sine allerede inngåtte forpliktelser i og med at finanskrisen har kommet så brått og slått ut så raskt. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig at Forskningsrådet er fleksible innenfor de rammene som EØS-regelverket setter, med hensyn til å kunne øke Forskningsrådets andel av finansieringen i en kortere periode.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått ytterligere 125 mill. kroner til næringsrettet forskning. Dette er avsatt på kap. 2421 post 72, og disse medlemmer viser til egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til Høyre alternative budsjett der bevilgningen til BIA styrkes med 25 mill. kroner utover Regjeringens opplegg. Dette er avsatt på kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd, underpost 50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning, kategori Brukerstyrt innovasjonsarena. Disse medlemmer viser til egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) i den forbindelse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke den næringsrettede forskningen, herunder Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen 400 mill. kroner.

SkatteFUNN

Komiteen viser til SkatteFUNN-ordningen som ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt. Ordningen finansieres over kap. 5501 (næringskomiteens rammeområde 22). Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert SkatteFUNN-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under SkatteFUNN, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten SkatteFUNN. For hver krone SkattFUNN-ordningen har brukt på norsk næringsliv, har vi fått 2 kroner tilbake i økt forskningsinnsats.

Komiteen konstaterer at SkatteFUNN er et populært virkemiddel for å stimulere, spesielt de små bedriftene, til å ta i bruk forskning. Komiteen vil spesielt framheve at mange av bedriftene som bruker SkatteFUNN ikke har vært i kontakt med andre deler av virkemiddelapparatet før, og at ordningen derfor kan virke som en inngangsport til ytterligere forskningsinnsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er hensiktsmessig å videreføre dagens SkatteFUNN-ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at SkatteFUNN er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning. Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert norsk næringsliv.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2009 ikke foreslår noen endringer i SkatteFUNN-ordningen. Det at enkelte representanter fra regjeringspartiene nærmest framstiller dette som en slags politisk seier og en økt satsing på næringsrettet forskning fra Regjeringens side, er etter disse medlemmers mening meget spesielt. Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens forslag imidlertid bety lavere bevilgninger til næringsrettet forskning gjennom SkatteFUNN.

Dette føyer seg, etter disse medlemmers syn, inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt, og den næringsrettede forskningen spesielt. Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i SkatteFUNN-ordningen bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Disse medlemmer viser til at under den sittende regjering har den samlede norske forskningsinnsatsen falt til om lag 1,5 pst. av BNP, stikk i strid med løftene fra regjeringserklæringen fra Soria Moria hvor det heter at "Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010". Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette løftet.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller SkatteFUNNs FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i SkatteFUNN-prosjekter.

ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringen og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen så sent som i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Disse medlemmer viser til disse partiers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-innst. S. I (2008–2009), som totalt ville styrket SkatteFUNN med om lag 490 mill. kroner over kap. 5501 post 70 (rammeområde 22).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 8:102 (2007–2008).

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.

Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 558 150 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Instituttets strategi for perioden 2006–2011 innebærer en ambisjon om å være internasjonalt ledende på sitt område. Det forventes derfor at instituttet tar en pådriverrolle i internasjonale og regionale organisasjoner.

Komiteen har merket seg at andre viktige innsatsområder for instituttet i 2009 er å legge til rette for at Havforskningsinstituttets forskning imøtekommer kravene i den nye havressursloven.

Videre er polarområdene sentrale i instituttets forskning som også kan vise til gode resultater innen samarbeidsprosjekter i regi av det internasjonale polaråret (IPY). Disse prosjektene har gitt verdifull ny viten om tilstanden i Arktis og Antarktis.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 176 050 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser den viktige rollen som forskningsfartøyene har i Havforskningsinstituttets arbeide, og viser til de gode resultatene som har fremkommet.

Arktisk forskning, samt nærheten til Svalbard som strategisk plassert forskningsbase, er bare ett av bruksområdene vi ser har behov for denne anskaffelsen.

Komiteen forventer at arbeidet med prosjektering og kvalitetssikring av grunnlaget for å vurdere eventuell bygging av nytt isgående forskningsfartøy, prioriteres. I 2008 ble det bevilget 5 mill. kroner til forprosjektering, og komiteen har merket seg at det i 2009 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at arbeidet med anskaffelsen av nytt isgående forskningsfartøy intensiveres, da dette etter disse medlemmers mening burde ha vært prioritert. I 2008 ble det bevilget 5 mill. kroner til forprosjektering, noe disse medlemmer mener burde ha resultert i konkrete tiltak.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 132 900 000 til NIFES – Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteen har ingen merknader til omtalen under dette kapitlet.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 460 800 000 under dette kapitlet.

Komiteen er tilfreds med at målet om at Norge skal være i den internasjonale kunnskapsfronten innen marin FoU, videreføres. Kunnskap om de marine ressursene er en grunnleggende faktor for å utløse potensialet for økt verdiskaping gjennom å bidra til utviklingen av en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring. For å opprettholde vår konkurransekraft må Norge lede kunnskapsutviklingen innen ressursforvaltning, havmiljø og havklima og sjømat. Dette omfatter fiskeressurser, miljøvirkninger av marin næringsaktivitet og kvalitetsaspekter ved fôr og sjømat. Komiteen er tilfreds med at fokuset på forskning for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser, sjøområder og havbruk videreføres. Komiteen har også merket seg at forskningen skal bidra til utvikle kunnskap om mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd medregnet lakselus og lakselusvaksine.

Komiteen vil presisere viktigheten av at prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning følges opp, der "Hav og mat" er to av fire tematiske prioriteringer.

Komiteen er tilfreds med at de prioriterte programmene og satsingsområdene i 2007 videreføres i 2008. Spesielt ønsker komiteen å fokusere på betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid og særlig at forskningssamarbeidet i Europa følges opp både på det marine og det maritime området. Det må fortsatt legges vekt på å sikre fortsatt god norsk uttelling fra EUs rammeprogram, og komiteen ser positivt på at marine temaer har fått en vesentlig plass i EUs 7. rammeprogram.

Nofima er etablert fra 1. januar 2008. Gjennom å samle forskningsaktivitet i ett selskap er målsettingen å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen er tilfreds med at næringene gjennom etablering av Nofima har fått et næringsrettet forskningsinstitutt som gjennom forskning og tjenesteleveranser kan bidra til å styrke verdiskapingen i næringene.

Komiteen viser til Regjeringens nordområdesatsing og vil understreke viktigheten av at strategien følges opp med forskningsinnsats, særlig innenfor forskningsprogrammene Havet og kysten, HAVBRUK – en næring i vekst, NORKLIMA – klimaendringer og konsekvenser for Norge og Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner (MAROFF). Komiteen har og merket seg styrking av innsatsen for marin bioprospektering med 10 mill. kroner og økt innsats for å styrke innsatsen på overvåking av fremmedstoffer i sjømat som en del av nordområdesatsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at produksjon av oppdrettslaks og oppdrett av andre arter fisk er en viktig næring for Norge. Disse medlemmer viser til at forskningen på alternativt fôr til oppdrettslaks er for dårlig koordinert og at det er avgjørende for fremtiden til norsk oppdrettsnæring at en gjennom forskning kan utvikle fôr til oppdrettsfisk som i mindre grad er avhengig av fanget villfisk.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å øke og bedre koordinere forskningen på fôr til oppdrettsfisk."

5.5 Landbruks- og matdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 382 180 000 under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter, dvs. grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidler til Bioforsk og bevilgning til planlegging for Veterinærinstituttet bevilges på egne poster.

Komiteen viser til proposisjonen og er fornøyd med at instituttene i 2009 vil inngå i den nye modellen for basisfinansiering av forskningsinstitusjonene. Dette er viktig for å skape de samme insentiver til kvalitet, publisering og samarbeid. Komiteen merker seg også at Bioforsk er på tur inn i det siste året for omstillingsplanen, og at prosessene synes å følge planen.

Komiteen er enig i at norsk landbruksforskning må være aktiv inn mot EUs 7. rammeprogram og mot andre internasjonale samarbeidsfora. Det norske landbruksmiljøet er lite og vil måtte bygge styrke gjennom internasjonale nettverk. Komiteen merker seg også at skatteFUNN er en viktig finansieringskilde for forskning innen primærnæringene. Ordningen retter seg spesielt mot små- og mellomstore bedrifter, og komiteen merker seg at ordningen er viktig for at mange bedrifter innen landbruket skal satse på forskning.