4. Merknader til kapitler for kirke og trossamfunn
Under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 158 261 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til private kirkebygg er overførbart.
Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet er løpende."
Komiteen viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke. Komiteen er fornøyd med at ordningen med tilskudd til private kirkebygg videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner per kvadratmeter. Disse medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning og det er derfor behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, vurdere nærmere om tilskuddet per kvadratmeter til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen i byggekostnader de senere år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener støtte til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner, og vil derfor vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å fjerne posten for tilskudd til råd for tro og livssyn og overføre denne bevilgningen til ny post 77 Medlemsbasert tilskudd til tros- og livssynsmenigheter inkludert Den norske kirke.
Komiteen viser til det viktige arbeidet som utføres av Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket). Nettverkets formål er å bidra til at kirker og kirkelige organisasjoner selv er inkluderende fellesskap i forhold til innvandrere og dessuten til at de selv skal være aktører for integrering i sine lokalmiljøer. Nettverket har vært og er engasjert i forhold til religionsfrihet for innvandrere i forbindelse med konvertering.
Komiteen mener Flyktningenettverket fyller en viktig rolle innenfor det kirkelige engasjementet, bl.a. utløser det mye frivillig arbeid knyttet til integrering. Noen av Flyktningenettverkets viktigste oppgaver er blant annet å integrere migrantkirker i det norske samfunn og samarbeid med norske menigheter i forhold til deres rolle som integrerende fellesskap og som aktører for integrering i lokalsamfunnene de er en del av. Nettverkets engasjement gjelder både kristne innvandrere i menighetene, men også menighetenes dialog og samarbeid med innvandrere med en annen trosbakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det bør være Kirkerådets ansvar å foreta de budsjettmessige prioriteringene som knytter seg til Den norske kirkes deltakelse i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen bør vurdere ulike tiltak for å støtte videre drift av nettverket og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike tiltak for å støtte videre drift av Flyktningenettverket."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Norges Kristne Råd til drift av Flyktningenettverket.
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, dvs. vesentlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten, biskopene og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, til Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet og til døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Komiteen vil vektlegge at kirkepolitikken skal understøtte kirkens visjon for Den norske kirke som er: "I Kristus, nær livet – en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke". Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Komiteen mener kirken skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner kristendommen, og bevare sin identitet som folkekirke.
Komiteen har merket seg at det aldri har vært flere medlemmer i Den norske kirke. Komiteen viser til at kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hendelser i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring nasjonale eller lokale begivenheter. Komiteen viser til avtalen om en nyordning i forholdet mellom stat og kirke og demokratiprosessen som nå skal igangsettes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at det over kulturbudsjettet er foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner til å styrke kompetanse i forbindelse med kulturarbeidet i kirken. Satsingen innebærer at bispedømmene og Kirkerådet får bemanning til å møte disse utfordringene.
Flertallet viser til at hovedhensikten skal være å inspirere til økt kulturvirksomhet i et samspill mellom ulike kulturaktører fra det brede kulturliv, koordinere aktiviteter og bygge den kirkelige kulturkompetansen.
Flertallet viser også til at det også vil være en sentral oppgave å koordinere og videreformidle kompetansen fra de ulike kirkelige kulturfestivaler i Norge. Satsingen bidrar til å følge opp en av hovedkonklusjonene i Den norskes kirkes melding "Kunsten å være kirke".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen og departementets omtale av Den norske kirkes kulturarbeid. Disse medlemmer mener det er svært underlig at Regjeringen ikke synes å prioritere kirkens kulturarbeid i budsjettforslaget. Disse medlemmer konstaterer nok en gang at kirken ikke er en del av det mye omtalte "kulturløftet". Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å styrke kompetansen i bispedømmene og Kirkerådet. Disse medlemmer støtter bevilgningen, men mener der er uheldig at midlene bindes opp slik departementet legger opp til. Disse medlemmer viser til Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding "Kunsten å være Kirke", samt vedtak i kirkens egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at bevilgningen kan benyttes i henhold til kirkens egne planer og vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til målsettingene som er trukket opp i dokumentet "Kunsten å være kirke", som bl.a. Kirkemøtet har sluttet seg til. Disse medlemmer er kjent med kirkelige institusjoner og menigheter i liten grad har mulighet til å søke på kulturmidler fra Kulturrådet og andre kulturtiltak i skjæringspunktet kultur/kirke. Disse medlemmer vil understreke at det bør være en mulighet for kirkelige institusjoner og menigheter å søke på slike midler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 4 mill. kroner til dette formålet, utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen hvor det ble sagt at:
Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. De som ikke ønsker innløsning tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks."
Flertallet viser til Innst. O. nr. 79 (2007–2008) om Opplysningsvesenets fond hvor det ble gjort en lovendring i § 5 i OVF-loven, som dreier seg om at Kongen uten hinder av første ledd i § 5 kan gi instruks om innløsning og festeavgift.
Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en hjemmel til å gi en instruks om hvordan disse innløsningene skal foregå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet omtaler eierforholdet til Opplysningsvesenets fond på en annen måte enn det som tidligere har vært gjort. Det har vært forventet at beslutningen om eierforholdet ville bli tatt i forbindelse med behandlingen av forholdet mellom kirke og stat, og ikke foregrepet gjennom en svært kort omtale i budsjettproposisjonen uten noen nærmere forklaring eller begrunnelse. I St.meld. nr. 41 (2004-2005) skriver departementet at
"Regjeringen [ser] det som mest naturlig å utsette å ta stilling til spørsmålet til utvalgsinnstillingen skal behandles. Regjeringen mener videre at spørsmålet om eiendoms- eller disposisjonsretten over Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten og Den norske kirke ikke kan avgjøres gjennom rettslige vurderinger alene, men gjennom politiske vedtak".
I Innst. S. nr. 108 (2005-2006) slutter en samlet komité seg til dette. Stortingsmeldingen om Gjønnes-utvalgets innstilling forventes å komme til Stortinget tidlig i vårsesjonen 2008."
Disse medlemmer vil peke på at eierforholdet til Opplysningsvesenets fond ikke var et tema i det tverrpolitiske forliket om ny kirkeordning våren 2008. Disse medlemmer viser videre til brev fra Kultur- og kirkedepartementet ved statsråden datert 2. oktober 2008, der det står:
"Når det gjelder konsekvensene for Den norske kirke, vil jeg understreke at regjeringen legger til grunn at kirkens økonomi ikke skal svekkes som følge av instruksen."
Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen i proposisjonen ikke gir noen signaler om hvordan kirkens tap som følge av at Opplysningsvesenets fond må kutte overføringene til kirken med anslagsvis 250 mill. kroner fordi konsekvensen er at den nye tomtefesteinstruksen tapper fondet for penger.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. O. nr. 79 (2007–2008) om Opplysningsvesenets fond og ny tomtefesteinstruks.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den nye tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven § 106.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det foreslås en utvidelse med 800 mill. kroner av investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Rentekompensasjonsordningen har medført en forsterket innsats til istandsetting av kirker.
Flertallet er svært tilfreds med at innsatsen trappes videre opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange kirker forfaller på grunn av år uten oppussing. Etterslepet på oppussing av kirkebygg er beregnet til å være på 8–9 mrd. kroner. Dette medlem mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen for kort tid siden mente tiden er inne til å kutte ut den svært vellykkede rentefrie utlånsordningen til oppussing av kirkebygg. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for skolebygg som de fjernet i budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å utvide rammene for rentekompensasjonsordningen, noe som ville gitt rom for investeringer på 1,6 mrd. kroner til kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for en sterkere satsing og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for låneordning til kirker med 0,7 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner i 2009. Dette vil også stimulere til økt byggeaktivitet i offentlig sektor. Disse medlemmer vil for øvrig advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 548 984 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet med forslag til omdisponering under kap. 340, 341 og 342. Bakgrunnen er at lønnsoppgjøret i 2008 viser seg å slå noe annerledes ut i 2009 enn den kompensasjonen som er innarbeidet.
Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i kirken. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014: Diakoni, kirkemusikk og kultur, barn og unge, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Komiteen er enig i at gudstjenestereformen er viktig for vitaliseringen av gudstjenesten som felles møtepunkt. Det vil være ressurskrevende å gjennomføre dette over hele landet. Komiteen er enig i at om kirken skal ha en fremtid som folkekirke, er det avgjørende at kirken samler deltakelse fra nye generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den norske kirke er i gang med en omfattende reform av gudstjenesteordningen i Den norske kirke. Reformen omfatter ny ordning for gudstjenesten, ny tekstbok og ny salmebok. Disse medlemmer mener dette er en viktig reform av stor betydning for gudstjenestelivet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Kirkerådets arbeid med reformen.
Komiteen viser til at målsettingen med en demokratireform både fra kirkens side og fra Stortingets side er å gi kirkens organer enda større demokratisk legitimitet og større forankring hos kirkemedlemmene.
Komiteen viser til at demokratireformen gir store utfordringer for hele kirken. Allerede høsten 2009 skal det gjennomføres forsøk knyttet til menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg.
Komiteen viser til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, innstillingen fra Bakkevig-utvalget, samt Kirkemøtets behandling av saken. Komiteen er kjent med at det vil kreves betydelige ressurser for å kunne gjennomføre den forutsatte demokratireformen i kirken allerede ved stortingsvalget 2009. Komiteen legger til grunn at departementet er i tett dialog med kirkens organer og kommer tilbake med egen sak til Stortinget om de nødvendige bevilgninger, så snart som mulig og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke står overfor en omfattende demokratireform og at det er behov for midler til å kunne gjennomføre denne på en god måte. Disse medlemmer vil vise til Høyres og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter der det derfor foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirkes demokratireform med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet og bispedømmerådene i forbindelse med reformen. Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite og foreslo i finansinnstillingen å øke bevilgningen til arbeidet med demokratireformen med ytterligere 10 mill. kroner. Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet med reformen i dialog med Kirken, og kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om demokratireformen.
Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige oppgaver knyttet til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette omfatter alt fra større katastrofer til omsorg og bistand til enkeltmennesker. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sjømannskirken får en stadig større betydning både i forhold til et stadig økende antall nordmenn i utlandet og i det nære samarbeidet med norske utenriksstasjoner. Komiteen viser til det stadig økende trykket på Sjømannskirken i forhold til sykebesøk og sosialsaker. Komiteen har også merket seg Sjømannskirkens deltakelse sammen med Barne- og likestillingsdepartementet i problemstillinger rundt prosjektet "Barn med unge mødre og eldre norske fedre".
Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar beredskap overfor nordmenn i utlandet i forbindelse med katastrofer og ulykker. Komiteen er i denne sammenheng kjent med at Sjømannskirken inngikk avtale med Utenriksdepartementet om beredskap overfor nordmenn i utlandet i 2007.
Komiteen er av den oppfatning at modellen for finansiering av Sjømannskirken, med et tilskudd pr årsverk til et gitt antall årsverk, er en god modell.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Sjømannskirken får en økt bevilgning på 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det er et stadig økende gap mellom det faktiske antall årsverk i Sjømannskirken og antall årsverk med statlig tilskudd. Disse medlemmer viser til at denne differansen i 2008 var på 51,28 årsverk. Disse medlemmer har merket seg at Sjømannskirken har søkt departementet om fem nye stillinger, men kun har fått midler til 0,72 pst årsverk.
Disse medlemmer er kjent med at Sjømannskirken de senere år har iverksatt nytt arbeid på flere steder og økt antall stillinger i utearbeidet betydelig for å møte den økte etterspørselen etter kirkelig nærvær i utlandet, uten at dette har medført økt statstilskudd. Disse medlemmer er videre kjent med at Sjømannskirken har bedt om et økt tilskudd på 2,9 mill. kroner for å dekke deler av denne økningen. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake med en plan for opptrapping av tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at komiteen i tidligere budsjettinnstillinger har gitt uttrykk for at Sjømannskirken må ha mulighet til utvidet støtte ved eventuell ny virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen som ville gitt Sjømannskirken 2,75 mill. kroner i lønnsmider til de fem nye stillingene de har søkt om.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Den norske sjømannskirken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det på denne bakgrunn foreslås en økning i tilskuddet til Sjømannskirken med 2,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep fikk en økning i sin bevilgning på 0,5 mill. kroner i 2008.
Flertallet vil understreke viktigheten av at andre aktører opprettholder sine økonomiske bidrag, slik at de økonomiske ressursene øker i tråd med Stortingets intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil igjen understreke det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Disse medlemmer viser til at ressurssenteret i 2008 har utvidet sin stab fra 3,8 til 4,8 stillinger for å ansette mannlig fagperson til å betjene tilbudet til menn (Adam). Disse medlemmer har merket seg at ressurssenteret mangler midler til å finansiere stillingen og at situasjonen vil kunne bli ytterligere forverret i 2009. Bakgrunnen er signaler om bortfall av trosopplæringsmidler grunnet at de nasjonale kompetansprosjektene ikke er tiltenkt varig finansiering og styrt avvikling av driftstilskudd fra Opplysningsvesenets fond. Dette vil sette ressurssenteret i en vanskelig økonomisk situasjon og føre til kutt i stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil generelt sikre Ressurssenterets grunnfinansiering og gi en ytterligere økt satsing på tilbudet til gutter og menn og opprettholde og ytterligere styrke innsatsen mot trosopplæring på lokalt plan.
Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 0,3 mill. kroner til dette formål.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Det norske Bibelselskap gjennom flere år har fått tilskudd til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk.
Flertallet viser til at det samiske språk, spesielt lule- og sørsamisk, er truede språk, og er derfor glad for at det gis bevilgning til oversettelse av bibelske tekster.
Flertallet viser til merknaden nedenfor og mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en avsporing å hevde at Norge er forpliktet av Grunnloven til å gi statlig økonomisk støtte til opplæring på samisk. Forpliktelsene etter Grunnloven § 110 a kan ivaretas på en rekke måter, og disse medlemmer er overrasket over at flertallet mener grunnlovsbestemmelsen gir en konkret forpliktelse til akkurat denne støtteordningen.
Disse medlemmer viser videre til at Grunnloven § 110 pålegger staten å legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske skal sikres utkomme ved sitt arbeid. Disse medlemmer viser til at budsjettfremlegget til Regjeringen vil medføre vesentlig økning av arbeidsledigheten, hvilket Regjeringen kunne bidratt til å hindre gjennom en mer ekspansiv budsjettpolitikk.
Disse medlemmer har merket seg at fra post 71 har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak går tilskuddet med til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave, og derfor vil disse medlemmer fjerne dette tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene totalt har fått en økning av sine frie inntekter på 28,6 mrd. kroner siden 2006.
Flertallet mener at det er avgjørende hvilken økonomi kommunene har, siden det er de som har ansvaret for driften. Flertallet viser til at kommuneøkonomi er det avgjørende kriteriet for om de kirkelige fellesrådene har god økonomi.
Flertallet er tilfreds med at Regjeringen sørger for at kommunene har økonomi til å ta ansvaret for de oppgaver som de er pålagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kommuneøkonomien er anstrengt, og at kommunene opplever at stadig flere oppgaver blir lovpålagt uten at finansieringen følger med. Dermed må kommunene i mange tilfeller velge hvilke lovpålagte oppgaver de skal la være å utføre, og bryte lover dersom det lokale behovet tilsier en annen prioritering enn å følge de prioriteringene Regjeringen har gjort på vegne av dem gjennom lovfesting av ulike oppgaver.
Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår å fjerne tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene. I 2005 var dette tilskuddet på 65 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2006 foreslo Regjeringen kutt i størrelsesorden 10,8 mill. kroner. I budsjettet for 2007 foreslo Regjeringen et kutt på 5,4 mill. kroner. For 2008 foreslo Regjeringen et ytterligere kutt på 24 mill. kroner i driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene, mens det for 2009 er foreslått et kutt på 30 mill. kroner. I tillegg er tilskuddet til kirkelige fellestiltak innenfor kirkebyggfeltet i samme periode redusert fra 32 mill. kroner til 10 mill. kroner. Til sammen utgjør dette et kutt i statlig tilskudd til den lokale kirke på 87 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Disse medlemmer mener at Regjeringen systematisk bidrar til å bygge ned det kirkelige demokratiet og reduserer handlefriheten lokalt. Dette er en svært bekymringsfull utvikling, og det står i strid med festtaler om utvikling av kirkelig demokrati og økt lokalt handlingsrom. Det er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA i de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen. Disse medlemmer vil også vise til at de kommende reformene som nevnes i budsjettproposisjonen, bl.a. Gudstjenestereformen og demokratireformen, vil kreve innsats fra fellesrådene.
Disse medlemmer vil understreke at fellesrådene i små kommuner er spesielt utsatt ved økonomiske svingninger. Derfor er det de minste kommunenes fellesråd som er rammet hardest av Regjeringens kutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke post 72 med kr 30 000 000 slik at Regjeringens forslag til redusert bevilgning nulles ut.
Disse medlemmer viser til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke, og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke post 74 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene. Dette medlem ville fordelt denne bevilgningen med 7 mill. kroner til et generelt tilskudd på 50 000 kroner til de kirkelige fellesrådene i kommuner med færre enn 2 500 innbyggere. For å få gode samordningsprosesser ville dette medlem videre prioritert 7 mill. kroner til stimuleringstilskudd til sammenslåing/samarbeid. Dette medlem ville i tillegg prioritert 1 mill. kroner til felles ansvars- og ulykkesforsikring, 3 mill. kroner til å dekke merkostnader med kirkebyggforsikringsordningen og 2 mill. kroner til fellestiltak som universell utforming.
Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.
Komiteen viser til at siden trosopplæringsreformen ble igangsatt i 2004, er bevilgningene til reformen trappet opp med rundt 25 mill. kroner hvert år. Komiteen viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår samme bevilgningsøkning i 2009.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe hos de som har søkt flere ganger og ikke fått støtte til sine prosjekter.
Derfor bør opptrappingstakten etter komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening nå økes.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 819 255 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet omtalt under kap. 340.
Komiteen mener Den norske kirke som landsomfattende folke- og menighetskirke er avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har merket seg at det er store utfordringer med hensyn til rekruttering til prestetjeneste.
Komiteen viser til at et viktig mål med prostereformen er å legge grunnlaget for en bedre arbeidsfordeling mellom prestene og å øke samarbeidet mellom prestene i det enkelte prosti. Slike organisatoriske endringer er viktig for å bedre arbeidssituasjonen for prestene og gjøre det mer attraktivt å være prest.
Komiteen har videre merket seg at departementet finansierer et forskningsprosjekt i regi av Stiftelsen Kirkeforskning "Rekruttering til presteyrket – faktagrunnlag og analyse av sammenhenger".
Komiteen regner med at dette prosjektet vil gi et solid grunnlag for å vurdere tiltak som kan møte de rekrutteringsutfordringer som prestetjenesten står overfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den foreslåtte bevilgningsøkning på 2,4 mill. kroner til prestetjenesten i 2009.
Flertallet er glad for at det dermed er funnet rom for ytterligere å styrke grunnlaget for prostereformen. Gjennom de seneste årene vil budsjettinnsatsen til reformen dermed være kommet opp i rundt 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener lokal prestemangel også kan få en selvforsterkende effekt. Ved for få prester til å dekke de oppgavene som finnes, kan det være lite attraktivt å søke stilling der for andre. Arbeidsbelastningen vil bli for stor. Derfor er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler og rekruttering av prester.
Disse medlemmer viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er overført fra aktiv utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Denne endringen er ikke kompensert tilstrekkelig gjennom en tilsvarende økning i antall prester, hvilket har medført ytterligere økt arbeidspress på prestene. Disse medlemmer viser til at det er viktig at prestene har tid til de som i ulike livsfaser søker råd, hjelp og støtte hos sin prest. Der er store forventninger til at presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte. Disse medlemmer viser til at flere store reformer som har redusert ressursene til aktiv prestetjeneste, og at det nå innføres en ny gudstjenestereform som også fører til økt arbeidspress uten at det følger nødvendige ressurser med. Disse medlemmer viser videre til at det ikke er mangel på utdannede prester, men at problemet ligger i bispedømmenes manglende mulighet til å drive med en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å kunne rekruttere og beholde prester.
Disse medlemmer viser videre til at det knapt finnes søkere til de om lag 100 stillingene som nå står ledig, noe som rammer de tre nordligste fylkene hardest. Aldersfordelingen i presteskapet gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse medlemmer viser videre til geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon der man ikke fyller opp vakanser i nabosogn kan arbeidssituasjonen bli uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte. Når presset minker vil det bli lettere å beholde prester i yrket.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det i årene fremover vil være særlige utfordringer med hensyn til rekruttering til prestetjenesten. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre Den norske kirke som folkekirke. Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for hvordan man kan øke rekrutteringen til prestetjenesten og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten."
Disse medlemmer viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å oppfylle prostereformen, og at man for å klare det må sørge for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Den norske kirke vil få vanskeligheter med å oppfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prestene som skal ta seg av sine menigheter. Disse medlemmer vil peke på at det gjennom høringer i komiteen er kommet frem at det er til dels stor mangel på prester, samtidig som det er problemer med å få fylt enkelte ledige prestestillinger. Dette beror på at arbeidsforholdene for prester ofte er svært krevende og vanskelige, og at det dermed blir vanskelig å rekruttere til yrket. En av løsningene er å opprette flere prestestillinger, slik at arbeidsbyrden på den enkelte prest blir mindre. Dermed vil også mange av de ledige stillingene kunne fylles opp. I Unios kommentarer til statsbudsjettet peker de på at Norge har få prestestillinger i forhold til folketallet sammenliknet med de andre nordiske landene. Grunnbemanningen er slik at hver prest har ansvaret for mer enn 3 000 kirkemedlemmer. Men på grunn av bosettingsmønsteret og de lange avstandene blir konsekvensen at enkelte prester har ansvaret for så mye som 7 000–8 000 mennesker.
Disse medlemmer vil understreke at det arbeidet prestene gjør, som formidlere av tro og utførere av kirkelige ritualer, er viktig for store befolkningsgrupper. I de tilfellene hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltakere i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår kristne kulturarv."
Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt er en stor utfordring å få tilsatt tilstrekkelig antall prester. I tillegg til behovet for å rekruttere flere prester, har kirken også behov for flere prestestillinger.
Disse medlemmer mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å fylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke denne posten med kr 30 700 000 for å få ca. 50 nye prestestillinger og et handlingsrom for god personalpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten. Disse medlemmer viser til at dette innebærer om lag 20 nye prestestillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner for å opprette 40 nye prestestillinger.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 50 398 000 under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet omtalt under kap. 340.
Komiteen viser til at dette kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk. Bevilgningsforslaget for 2009 innebærer i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået i 2008.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke, og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet over kap. 340 post 73 til Nidaros Domkirke med 1 mill. kroner.