Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til partienes respektive merknader i finansinnstillingen til Stortinget fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I (2008–2009), om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

Komiteen viser også til de prioriteringene som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6.1 nedenfor. Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6.1 gjengir regjeringspartienes endringsforslag i den foreliggende faginnstillingen.

Komiteen viser for øvrig til merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.

2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet og forskningskapitlene under andre departementer, der Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kunnskap og forskning som ble varslet i tiltredelseserklæringen og er påbegynt i budsjettene for 2006, 2007 og 2008.

Flertallet har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verden innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får den kompetansen som er nødvendig for framtidig velstand og verdiskaping.

Flertallet viser til at Regjeringen fører en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Utdanningssystemet er en av de viktigste arenaene for en slik utjevning. Flertallet har som målsetting å gi alle barn og unge de beste muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring, slik at de er forberedt på arbeid og videre læring.

Flertallet vil understreke nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Flertallet viser til den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter for 2009. Flertallet viser i denne sammenheng til at St.prp. nr. 1 (2008–2009) innebærer en realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kroner. Etter flere år med nedbygging viderefører denne regjeringen styrkinga av økonomien i den offentlige skolen, som ble påbegynt i 2006. Flertallet viser til at kommunenes samlede inntekter har hatt en totalvekst på om lag 28,6 mrd. kroner siden 2006.

Flertallet vil understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt i Regjeringens arbeid med utdanningspolitikken der et bredt læringssyn legges til grunn. Flertallet viser i denne sammenheng til at Stortinget i inneværende år har vedtatt St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen inneholder et sentralt mål om at skoleeiere og skoler skal bygge en kvalitetsutvikling i skolen på systematisk resultatoppfølgning på en slik måte at det får følger for elevenes og lærlingenes læring. For å få god kvalitetsutvikling ønsker flertallet å understreke at det er viktig at staten, skoleeiere, skoleledere og lærere og samarbeidet mellom hjemmet og skolen trekker i samme retning.

Lesing og regning er grunnleggende for all videre læring og for å kunne mestre livet. Flertallet merker seg at forskning viser at en må sette inn tiltak i de første skoleårene for å styrke de grunnleggende ferdighetene. I tråd med kvalitetsmeldingen og St.meld. nr. 16 (2006–2007) ... og ingen sto igjen, viser flertallet til at Regjeringen vil sette i gang forsterket opplæring i norsk og matematikk gjennom økt lærertetthet for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2009. For å kunne gi alle elever en kvalitativt god opplæring mener flertallet at et viktig tiltak er å øke tallet på lærere som kan gi elever som sliter en tettere oppfølging i løpet av de første skoleårene. Flertallet viser til at det fra høsten 2009 blir frigjort 430 mill. kroner av de frie inntektene til kommunene som får helårsvirkning fra 2010.

Norske skolebarn på barnetrinnet har få timer på skolen, sammenlignet med barn i andre land. Flertallet viser til at Regjeringen varslet i tiltredelseserklæringen at skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet. Flertallet viser til at timetallet på barnetrinnet 1.–4. trinn ble utvidet med til sammen fem uketimer à 60 minutter fra høsten 2008, og at disse timene skal styrke basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Fysisk aktivitet er viktig for å øke elevenes læringsutbytte. Flertallet er derfor tilfreds med at timetallet fra høsten 2009 ytterligere blir utvidet med to timer og at dette skal gå til fysisk aktivitet på barnetrinnet.

Kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører gis prioritet også i dette budsjettet. Læreren er en av de viktigste innsatsfaktorene for å bedre læringsutbyttet i skolen. Flertallet mener at det er nødvendig med flere og bedre lærere. Flertallet viser til at det fra 2009 bevilges 400 mill. kroner og at det etableres et varig system for videreutdanning for lærere og en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har en slik utdanning.

Flertallet viser også til at det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, både i grunnopplæringen og videregående opplæring. Flertallet viser til at det i videregående opplæring er satt i gang en ordning for å rekruttere yrkesaktive med relevant kompetanse og en ordning for å rekruttere lærere i språk og realfag.

For at nyutdannede lærere skal bli bedre rustet til å møte faglige og pedagogiske utfordringer, bevilges det 100 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen. Flertallet ser også fram til stortingsmeldingen om framtidas lærerutdanning som er varslet i begynnelsen av 2009.

Flertallet vil understreke at Regjeringen satser på en systematisk oppfølging av barn og unge med særskilte behov. Flertallet vil i den sammenheng vise til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere ulike sider ved spesialundervisning og den spesialpedagogiske tiltakskjeden, og at utvalget skal levere sin innstilling sommeren 2009.

Flertallet viser til at rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg fremdeles er stort. Flertallet er derfor fornøyd med at det innføres en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg. Flertallet viser til at ordningen har en totalramme på 15 mrd. kroner og blir bevilget gjennom St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet.

Høsten 2007 ble gratis læremidler innført for videregående trinn to og i 2008 ble ordningen utvidet til å gjelde videregående trinn tre. Flertallet viser til at det bevilges 372 mill. kroner for at ordningen fra høsten 2009 også skal gjelde for videregående trinn en. Det vil i tillegg bli gitt et stipend til utstyr gjennom Statens lånekasse for utdanning. Flertallet er svært glad for at alle elever fra skoleåret 2009/2010 sikres gratis læremidler. Flertallet vil understreke at dette er en historisk satsing og en god investering for Norge som kunnskapsnasjon som vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.

Flertallet mener at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, og at dette blant annet forutsetter god studiefinansiering og andre velferdsordninger. Flertallet er svært glad for at studiestøtten justeres i tråd med forventet prisstigning i 2009, slik at økonomisk svake grupper, som elever og studenter, opprettholder sin kjøpekraft. Flertallet er svært glad for at det i 2009 blir bevilget 220,8 mill. kroner til bygging av om lag til 1 000 nye studenthybler, avhengig av hvor i landet disse bygges.

For at det skal bli enklere for studenter med barn, er flertallet glad for at perioden det blir gitt fødselsstipend blir utvidet fra 42 til 44 uker. Det blir også bevilget 2,4 mill. kroner til videre tilpasninger i regelverket slik at studenter med funksjonshemning kan få utvidet mulighetene til studiestøtte ved forsinkelser i studiene.

Flertallet mener at forutsetningene for at kvaliteten i forskning og utdanning skal bli bedre, er å satse på flere stipendiat- og postdocstillinger, bedre utstyr og flere bygg. Rekruttering til forskning er avgjørende for at Norge kan bli en sterk kunnskapsnasjon. Flertallet mener videre at for å øke forskningsevnen og utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv og tjenesteyting er tilstrekkelig tilgang på ansatte med doktorgrad en forutsetning. Flertallet viser til at det bevilges 52,5 mill. kroner til 201 stipendiatstillinger og at det bevilges 10 mill. kroner til styrking av nærings-phd.-ordningen, og at stillingene blir lagt inn med ny og høyere sats på 800 000 kroner. Flertallet er bekymret over mangelen på likestilling i akademia og er derfor glad for at det åpnes for å øremerke midlertidige stillinger for kvinner.

Flertallet er svært glad for at basisbevilgningen til universitet og høyskoler økes med 298,4 mill. kroner i 2009. I forbindelse med innføring av et nytt system for den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene bevilges det 67 mill. kroner til økte basisbevilgninger. For å sikre og bevare samlingene ved universitetsmuseene, samt faglig utvikling og strategisk forskningssatsing, bevilges det 23 mill. kroner.

Flertallet viser at avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping økes med 6 mrd. kroner i 2009 til 72 mrd. kroner. Flertallet viser til at samlet vil det gi om lag 285 mill. kroner i økt avkastning fra 2010. Flertallet er svært glad for at forskningsinfrastrukturen styrkes og viser til en engangsbevilgning i 2009 på 80 mill. kroner, samt at avkastningen av 4 mrd. kroner i Fondet for forskning og nyskaping er øremerket forskningsinfrastruktur. Flertallet viser også til at Regjeringen følger opp Klimaforliket og at det i forbindelse med det bevilges 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring.

Det er spesielt viktig for Norge som liten kunnskapsnasjon å ha nær kontakt med den internasjonale kunnskapsutviklingen. I tillegg til å delta i EUs program for livslang læring, EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, er nordområdene blant de viktigste satsingsområdene for Regjeringen. Flertallet mener at kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord, og at forskning og høyere utdanning i nordområdene også gir kunnskap om klima- og miljøendringer.

Flertallet mener at formålstjenlige bygg innenfor høyere utdanning og forskning er en forutsetning for å gjennomføre utdannings- og forskningspolitikken. Flertallet er derfor svært fornøyd med at det bevilges 60 mill. kroner til nybygg ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og 20 mill. kroner til startbevilgning til bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Flertallet viser videre til at det bevilges 75 mill. kroner til rehabilitering av sentrumsbyggene ved universitetet i Oslo og 80 mill. kroner til utstyr ved Kunsthøgskolen i Oslo. For å sikre framdriften i prosessen ved lokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet på Ås og samorganisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap viser flertallet til at det bevilges 8 mill. kroner. Flertallet er videre tilfreds med at arbeidet med nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i Bergen blir satt i gang i 2010.

Flertallet viser til at Trosopplæringsreformen de senere årene har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke.

Flertallet er meget tilfreds med at opptrappingsplanen for Trosopplæringen er fulgt opp med forslag om 25 mill. kroner i budsjettet for 2009 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kultur- og kirkedepartementet.

Flertallet viser til at Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, med plass for ulike religiøse behov og teologiske retninger. Flertallet er svært glad for at St.meld. nr. 17 (2007–2008) bygger på et bredt forlik om statskirkeordningen som de politiske partiene på Stortinget inngikk gjennom den politiske avtalen av 10. april 2008. Flertallet viser til at forliket peker fram mot løsere bånd mellom stat og kirke, men at en viktig forutsetning er at de nærmeste årene gjennomføres en reform som kan styrke det kirkelige demokratiet. Flertallet viser til at målsettingen med en demokratireform er å gi kirkens organer større demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene, og at reformarbeidet vil skje med bakgrunn i Bakkevigutvalgets innstilling "Styrket demokrati i Den norske kirke" som ble lagt fram i mai 2008. Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til saken gjennom forslag til endringer i kirkeloven. Flertallet viser videre til at det tas sikte på at reformen gjennomføres i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009 og 2011.

Flertallet viser til at det gjennomføres store reformer i Den norske kirke. Foruten demokratireformen og trosopplæringsreformen skal det gjennomføres en omfattende gudstjenestereform. Flertallet ser den betydelige reformperioden som kirken er inne i, som viktig for å øke engasjementet blant kirkens medlemmer og dermed for kirken som en åpen og inkluderende kirke.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læringsmiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har gjeninnført rentekompensasjonsordningen slik disse medlemmer foreslo i budsjett for 2008. Disse medlemmer viser til at situasjonen i byggebransjen nå er en helt annen og på den bakgrunn virker Regjeringens satsing altfor liten. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den er ikke god nok til å få gjennomført den opprustningen som er nødvendig.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en investeringsramme på 15 mrd. kroner over 8 år kun vil bidra til at 10–15 pst. av vedlikeholdsetterslepet rettes opp.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om en utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen som vil gi rom for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan."

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et nasjonalt kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes (foresattes) rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen kun har funnet rom til å utvide skoledagen med 2 timer gymnastikk pr. uke. Disse medlemmer mener en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus på innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer mener det i det minste er viktig å åpne for at skoleeier selv kan velge en slik organisasjonsform og at lovverket ikke lenger bør hindre en slik organisering av skolene.

Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til resursinnsats.

Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdanning til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:113 (2006–2007) hvor Fremskrittspartiet la frem 15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet for elevene og hindre bråk og uro.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 8:112 (2005–2006) hvor Fremskrittspartiet foreslo en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort, slik at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, kunne ivaretas på en god måte. Med Fremskrittspartiets modell ville alle elever i videregående skole hatt tilgang til gratis skolemateriell fra høsten 2007.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningen i Norge er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer har merket seg at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll av NOKUT. Resultatet for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen har vært nedslående. Disse medlemmer mener dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan og tydelig viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil ha en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer ønsker at bachelor- og masterstudenter i i utlandet skal likebehandles økonomisk.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter.

Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005–2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger.

Forskning

Disse medlemmer viser til den politiske enighet som var om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler ble bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke den offentlige andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst.

Disse medlemmer ber i finansinnstillingen Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006, ytterligere 25 mrd. kroner i budsjettet for 2007 og 34 mrd. kroner i 2008, hvilket totalt ville gitt ca. 3 150 mill. kroner mer til forskning i 2009 enn det Regjeringens opplegg gir.

Det er fortsatt nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke fondet med 28 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2010 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 825 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å skaffe mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke den rollen næringslivet har når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring av SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå la frem sin sluttevaluering av ordningen i januar 2008 hvor hovedbudskapet var at SkatteFUNN fungerte etter hensikten. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen i budsjettet for 2009 opprettholder SkatteFUNN som en rettighetsbasert ordning. Disse medlemmer mener SkatteFUNN er svært viktig i forhold til forskning i næringslivet og mener derfor at ordningen bør utvides.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret det offentlige har når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer peker videre på at store deler av den foreslåtte økning på forskningsbudsjettet fra Regjeringens side går til kontingenter i ulike forskningsprogrammer og ikke direkte til forskning.

Disse medlemmer viser til NIFU Step sitt anslag på at det er behov for 520 nye stipendiatstillinger frem til 2016, og at Regjeringen kun bevilger midler til 201 nye rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer mener dette understreker at Regjeringen ikke har ambisjoner om å satse på forskning. Disse medlemmer vil forholde seg til det behovet NIFU Step har skissert og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen der det gis rom for å bevilge midler til 209 stipendiatstillinger og 110 Post-Doc-stillinger.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål, samtidig som kirken selv ikke skal få velge sine ledere. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter og valg av egne ledere.

Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha når det gjelder å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen gjeninnfører rentekompensasjonsordningen for kirkebygg i tråd med det disse medlemmer foreslo i fjorårets budsjett. Disse medlemmer mener en investeringsramme som Regjeringen har foreslått på 800 mill. kroner er altfor lite i forhold til det vedlikeholdsetterslepet vi har på kirkebygg.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag om å tappe Opplysningsvesenets fond for midler, ved å overføre en større andel av de offentlige forpliktelsene fra statlig direktefinansiering til Opplysningsvesenets fond.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2007 fikk etablert en ordning hvor den kan tappe av grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Disse medlemmer viser til at dette går utover fondets mulighet til nødvendig oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt, og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. Disse medlemmer viser til at den uroen vi i 2008 har på finansmarkedet i vesentlig grad har svekket OVF sitt økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer vil se OVF sin fremtidige posisjon i sammenheng med behandlingen av forholdet mellom stat og kirke.

Disse medlemmer viser videre til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for rundt 150 nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer viser til at bispedømmene har begrensede midler til å drive en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde prester i aktiv tjeneste. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke denne satsingen, slik at bispedømmene får tilført lønnsmidler til ca. 50 nye stillinger.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 751 000 000 kroner mer enn Regjeringen på rammeområde 16. I tillegg foreslås det å etablere et fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner, og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner. Over kommunaldepartementets budsjett foreslås det en økning på 116 mill. kroner til to ekstra uketimer i matematikk og norsk på barnetrinnet. Investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen foreslås utvidet i 2009 fra 2 til 5 mrd. kroner. Arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger foreslås halvert. SkatteFUNN-ordningen foreslås styrket med 450 mill. kroner for å reversere Regjeringens kutt i timesatser og timeantall. Tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats gjennom SkatteFUNN foreslås gjeninnført med 40 mill. kroner.

Grunnutdanning

Disse medlemmer mener skolen er en av våre aller viktigste institusjoner. Skolen er en av samfunnets viktigste møteplasser. En god skole gir barna både god faglig opplæring, sosial kompetanse og et solid verdigrunnlag. Alle skal gis den samme sjansen til å skape seg et liv, til å bli selvhjulpne og oppnå selvrespekt, uavhengig av hvem de er født av og hva de er født inn i. Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge for at alle får like og reelle muligheter til å realisere sine evner. Hovedbegrunnelsen for en god og offentlig finansiert skole er å sikre at alle barn og unge får sjansen til å skape sitt eget liv, uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsdyktighet, etnisk tilhørighet og sosial status. Disse medlemmer vil peke på at skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse og motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å mene at vi har en voksende og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen, og regjeringspartiene har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre om blant annet systematisk etter- og videreutdanning og rekrutterings- og seniortiltak for lærere, jf. Dokument nr. 8:6 (2007–2008).

Disse medlemmer vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte blant annet gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål, et historisk kompetanseløft for lærerne og langt større vekt på kunnskap og læring er blant hovedgrepene i reformen. Reformens sterke vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger, er helt nødvendige tiltak dersom man skal nå det overordnede målet om at alle elevene skal ha et likeverdig tilbud.

Disse medlemmer vil sterkt understreke, og er bekymret for, den voksende rekrutteringsutfordringen når det gjelder lærere. Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Timetallutvidelsene alene kan føre til en underdekning på totalt 10 000 lærere. I grunnskolen er det fram mot 2020 behov for minst 7 000 flere lærere dersom alle faktorer holdes konstante. Ca. 40 pst. av lærerne i grunnskolen er over 50 år, og over halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år. Svært mange av dem kommer til å slutte i yrket før alminnelig pensjonsalder. I tillegg vet vi at mange nyutdannede lærere forlater læreryrket etter kort tid. Tall fra Samordna opptak viser at det for studieåret 2007–2008 er en nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningene på 2 pst. Dette kommer på toppen av nedgangen på 17 pst. i studieåret 2006–2007. Siden 1996 er søkertallene til allmennlærerutdanningene redusert med 56 pst. Frafallet på disse utdanningene er også høyt, og varierer ifølge NOKUTs evaluering fra 2006 mellom 11 og 51 pst.

Behovet for flere lærere er etter hvert grundig dokumentert, og det er etter disse medlemmers syn uforståelig at Regjeringen har valgt ikke å foreta seg noe for å redusere rekrutteringsutfordringen. Andelen ufaglærte i skolen har de siste to årene økt med 30 pst., og er et utslag av at skolen trenger flere lærere, men at skolene ikke greier å skaffe den kompetansen de egentlig etterspør. Det er anslått at det er ca. 10 000 lærere som i dag arbeider i andre yrker.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringstiltak for å få lærerne i andre yrker tilbake i skolen, og 50 mill. kroner til seniortiltak for å beholde lærerne lenger i skolen. I tillegg foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til studielånsavskriving for lærerstudenter.

Disse medlemmer har merket seg at resultatene på de nasjonale prøvene i 2008 ikke viser fremgang i forhold til resultatene for 2007, og at det på enkelte områder snarere er en tilbakegang. Det innebærer at hver femte elev fortsatt har dårlige leseferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er verktøy for all annen læring, og er også en sterkt medvirkende årsak til det store frafallet i videregående opplæring. Tall fra den siste store studien som er gjort om frafall, "Bortvalg og kompetanse" (NIFU STEP 2008), viser at 34 pst. av elevene slutter eller fullfører uten å bestå i ett eller flere fag. På enkelte yrkesfaglige studieprogram er tallet over 50 pst. Årsaksbildet er sammensatt, men svake ferdigheter fra barne- og ungdomstrinnet i kjernefag som norsk og matematikk er en vesentlig faktor for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. I lys av det vi vet om frafallet fra yrkesfaglige studieretninger, blant annet at frafallet ifølge den samme undersøkelsen øker for de elevene som ikke får lærlingplass, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor må bli langt flinkere til å tilby lærlingplasser.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til leksehjelp i skolen, og 15 mill. kroner til sommerskole. Dette er tiltak som vil bidra til å bedre de grunnleggende ferdighetene og øke motivasjonen for læring.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett blant annet også foreslås bevilgninger til nye nasjonale sentra for henholdsvis skriveopplæring og skriveforskning og for grunnopplæring. I tillegg foreslås det å bevilge 13,3 mill. kroner til Science Center Østfold.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å utvide timetallet med to uketimer, og at disse timene skal gå til fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å utvide timetallet med ytterligere to timer, som skal gå til matematikk- og norskopplæring på barnetrinnet. Disse medlemmer støtter forslaget om ekstra uketimer til fysisk aktivitet, men mener det er en forutsetning at det samtidig settes av penger til kompetansehevingstiltak for fysisk aktivitet. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette i Høyres alternative budsjett, og disse medlemmer viser til dette.

Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen for friskolene. Regjeringen Stoltenberg II fjernet kapitaltilskuddet for disse skolene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Tilskuddet er viktig for å sikre driften og holde foreldrebetalingen lav. I tillegg foreslår Regjeringen nå å kutte overføringene til friskoler på videregående nivå med 29 mill. kroner fordi Utdanningsdirektoratet over år har utbetalt feil støttebeløp til skolene. Disse medlemmer er uenige i at skolene skal bli straffet for en utregningsfeil i direktoratet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre kapitaltilskuddet med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs "Ny sjanse"-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi slik opplæring.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til program for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer er meget bekymret for situasjonen i høyere utdanning. Regjeringen tilbakefører nå pengene den kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Men kombinasjonen av at sektoren fortsatt sliter med virkningene av "hvileskjæret" Regjeringen påførte den, og at den nå i tillegg har fått økte utgifter til lønns- og pensjonsutbetalinger på om lag 440 mill. kroner, gjør at situasjonen er alvorlig. Soria Moria-erklæringen slår fast at "bevilgningene til universiteter og høyskoler skal økes", men fasiten etter at Regjeringen har lagt fram sitt fjerde budsjett er at det er kuttene og "hvileskjæret" som står igjen etter denne regjeringen. Regjeringen skriver selv i sitt budsjettforslag at med dette budsjettet blir aktiviteten i sektoren bare "ført tilbake til nivået i 2006". Meldingene om store kutt i undervisningstilbudet, veiledningen, forskningsaktiviteten og utdanningskvaliteten er mange. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er ikke lenger fullfinansiert, og handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om dette under kapitlene 271, 272 og 275.

Det er avgjørende viktig å satse på kunnskap og forskning og å investere for framtiden. Vi er i ferd med å legge bak oss historisk gode økonomiske tider der Regjeringen burde benyttet muligheten til å investere i forskning og høyere utdanning for å sikre framtidens velferd. I stedet valgte den å kutte bevilgningene til universiteter og høyskoler, og ikke oppfylle målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010. Begrunnelsen for ikke å bruke penger til disse viktige oppgavene har vært at økonomien har vært for god. Mens regjeringen Bondevik II brukte 90 pst. av det økte handlingsrommet i økonomien til forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser, har regjeringen Stoltenberg II kun brukt 15 pst. til disse formålene. Når vi nå går inn i strammere økonomiske tider, er begrunnelsen fra Regjeringen snudd: Nå er den økonomiske situasjonen for stram til å investere for framtiden.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 234 mill. kroner, og å bevilge 60 mill. kroner til 100 ekstra stipendiater og 50 ekstra post. doc.-stillinger ved universiteter og høyskoler. Det foreslås i tillegg bevilgninger på ytterligere 70 mill. kroner til 100 stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner. Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra utstyrsfondet i 2010.

Evalueringen av SkatteFUNN-ordningen er meget positiv, og disse medlemmer registrerer at ordningen bidrar til å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Det er derfor uheldig at Regjeringen ikke i dette budsjettforslaget bidrar til å rette opp i innstrammingene fra inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke SkatteFUNN-ordningen med 450 mill. kroner gjennom økte timesatser og økt timetall. Det foreslås også å gjeninnføre tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Norge har svært lav pedagogtetthet i barnehagene. Dette henger sammen med en rask utbyggingstakt. Mens det i Sverige og Danmark er en pedagogdekning på ca. 60 pst., er den tilsvarende dekningen i Norge på ca. 30 pst.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til 100 ekstra studieplasser ved førskolelærerutdanningene.

Kirken

Disse medlemmer er svært tilfredse med det tverrpolitiske forliket om ny kirkeordning som ble inngått 11. april 2008. Det løsner båndene mellom stat og kirke, og vil gi tettere bånd mellom kirke og folk. Et viktig element i forliket er at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke, der tre komponenter inngår: Det skal avholdes kirkevalg samtidig med politiske valg, det skal være reelle valgmuligheter, og økt bruk av direktevalg. Det er viktig at det bevilges nok penger til demokratireformen. Regjeringen anslår selv utgiftene forbundet med reformen til om lag 180 mill. kroner i gjennomføringsfasen. Regjeringen har ikke tatt det ansvaret den har etter forliket for å sørge for finansiering av reformen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til demokratireform i Den norske kirke.

Disse medlemmer vil igjen peke på behovet for flere prestestillinger i Den norske kirke. Kirken har store utfordringer på flere plan, både når det gjelder å få besatt ledige stillinger, å få prestene til å bli i yrket og å få opprettet flere stillinger for å dekke behovet for flere prester.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til flere prestestillinger.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi da må ut av hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med to uketimer i tillegg til de fem uketimene som ble innført høsten 2008. Dette medlem mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere disse midlene: 500 mill. kroner til å opprette 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten i skolen og 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Videre foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forsøk med mentorordning for nyutdannede lærere.

Dette medlem har merket seg at denne regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at Regjeringen nok en gang glemmer ungdomsskolen. Til tross for sterke oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger denne Regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Det er gjort liten eller ingen forskning på dette området. Dette medlem mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever kommer til kort på det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Derfor foreslo dette medlem i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 70 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.

Dette medlem mener at antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid. Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å opprette en tiltakspost på 30 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Dette medlem viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingeplass er i enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener dette medlem at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger bør økes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 38 mill. kroner for å øke tilskuddet med 2 000 kroner pr. plass. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til lærlinger med særskilte behov med 5 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for skolebygg som de fjernet i budsjettet for 2008. Dette medlem viser til at flere skolebygg i dag er i svært dårlig forfatning, noe som går utover læringskvaliteten hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne. Dette medlem mener et godt skolebygg legger til rette for god trivsel og læring. Undersøkelser viser at over halvparten av skolebyggene ikke er i tilfredsstillende stand. Dette medlem mener derfor det er behov for en langt større bevilgning til oppussing for å møte dette problemet. Når det offentlige skal hindre økt arbeidsledighet ved økt byggeaktivitet i egen sektor, er det etter dette medlems mening verdifullt å benytte sjansen til bl.a. å bedre skolebyggene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke lånerammen til kommuner og fylkeskommuner med ytterligere 3 mrd. kroner – til sammen 5 mrd. kroner.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 14 mill. kroner til et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette medlem har videre merket seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. Dette medlem mener dette vil gi et behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg skal det på plass ny IKT-struktur og det er behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener relasjonsbygging og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener dette kan bli et verktøy elever kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.

Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 8 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand og i Valle. Folkehøyskolene driver allerede i dag et viktig arbeid knyttet til frafallsproblematikken. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet for å kunne utvikle målrettede tiltak for å hjelpe flere som dropper ut av videregående skole tilbake til studiene.

Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem viser til at universitet og høyskoler får en realnedgang i sine budsjetter til tross for at Regjeringen foreslår å ta inn siste halvdel av hvileskjæret. Kostnadsveksten grunnet økte lønns- og pensjonsutgifter er i størrelsesorden 440 mill. kroner. Dette medlem er av den mening at sektoren blir påført nye hvileskjær fra Regjeringen i og med at dette ikke dekkes inn i forslag til budsjett.

Dette medlem viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Dette medlem viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem viser videre til at tre høyskoler som i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli høyskoler, får lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 6,6 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem vil følge opp det brede stat-kirke-forliket som er inngått mellom alle partiene i Stortinget og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirkes demokratireform med 30 mill kroner.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 20 mill. kroner til opprettelse av 40 nye prestestillinger for å sikre at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen.

Dette medlem viser til at Regjeringen igjen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene, denne gangen med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de lokale menighetene rundt om i landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til fellesrådene med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for kirkebygg som de fjernet i budsjett for 2008. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for en sterkere satsing og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for låneordning til kirker med 0,7 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner i 2009. Dette vil også stimulere til økt byggeaktivitet i offentlig sektor.

Dette medlem viser til at Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette medlem viser til at ressurssenteret gjennom prosjektet Adam ønsker et økt fokus på å også gi menn med overgrepserfaringer et kirkelig tilbud. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til ressurssenteret med 2 mill. kroner for å gi en stilling til prosjektet Adam samt gi senteret bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 40 946 295 000 kroner under rammeområde 16, som er 1 740 900 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske nedgangstider.

De senere års økonomiske oppgangstider har muliggjort en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke har skjedd. Dette medlem viser til at de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert tre budsjetter som samlet sett i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005).

Etter dette medlems syn har Regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men dette medlem kan ikke se større endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette opp deler av sin egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår. Det kan knapt kalles en offensiv satsing.

Dette medlem registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke har tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.

Ifølge Kunnskapsdepartementets opprinnelige tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), ble summen beregnet til om lag 440 mill. kroner. I brev til komiteen datert 1. desember 2008 har statsråden redegjort for de oppdaterte beregningene, som synes å ligge noe under tidligere anslag. Uansett blir dette kostnader Regjeringen ikke har tatt hensyn til i sitt budsjettforslag for 2009, og selv om Regjeringen bevilger 160 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet – noe som dekker deler av behovet for inneværende år – er det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren i 2009. Den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebærer dermed i realiteten at universiteter og høyskoler blir påført ytterligere ett til to nye hvileskjær.

Dette kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Selv om det bevilges 160 mill. kroner til universiteter og høyskoler i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008, er det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 220 mill. kroner til for å kompensere for økte lønns- og pensjonsutgifter i universitets- og høyskolesektoren, og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Dette medlem merker seg for øvrig at det i den senere tiden har oppstått en diskusjon knyttet til målet om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP, hvorav 1 pst. fra offentlige kilder, og at Regjeringen har sådd tvil om at disse ambisjonene skal ligge fast. Dette medlem legger til grunn at målet skal beholdes, jf. bl.a. statsråd Aaslands formuleringer i Stortinget 15. oktober 2008.

Dette medlem viser til at budsjettforslaget for 2009 innebærer en realvekst på ca. 4 pst. for forskningsområdet, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 35/2008. Dette er om lag ett prosentpoeng høyere realvekst enn fjorårets budsjettforslag, men etter dette medlems mening er dette fortsatt for svakt sett i lys av ambisjonene nedfelt i den gjeldende forskningsmeldingen.

Videre er det fortsatt et faktum at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram – som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Dette medlem foreslår i stedet å styrke fondsbeholdningen med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds (NFR) budsjett for 2009 til vitenskapelig utstyr, og at deler av fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med ytterligere 100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr over NFRs budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer med fokus på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak, og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50 nye nærings-phd. Totalt foreslår dette medlem at det opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.

Dette medlem merker seg videre at det i Regjeringens forslag er satt av midler til i alt 201 nye rekrutteringsstillinger i 2009, og at bevilgningssatsen økes med 25 pst. for de nye stillingene. Av de foreslåtte stillingene for 2009 er 166 rene stipendiatstillinger, hvorav 10 er nærings-phd. og 5 er knyttet til nordområdesatsingen, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet.

Dette er positivt, men ikke på langt nær nok – særlig sett i sammenheng med tidligere års nullvekst og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Dette medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte en-prosent-målet om offentlig finansiert FoU. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 137 mill. kroner til opprettelse av ca. 369 nye stipendiatstillinger utover Regjeringens forslag. Samlet foreslår dette medlem at det opprettes ca. 520 stipendiatstillinger i 2009, i tillegg til nordområdestipendiater og nærings-phd.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 17,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til opprettelse av ca. 65 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2009. Samlet foreslår dette medlem at det opprettes 100 nye postdoktorstillinger i 2009.

I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig å satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping og innovasjon. Dette medlem foreslår derfor blant annet å bevilge 40 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22. Videre styrker dette medlem den næringsrettede forskningen, herunder brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen 400 mill. kroner.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge 2,7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner som bidrag til finansiering av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø (UiT). Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite, og foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å fullfinansiere bachelorutdanningen i luftfartsfag ved UiT.

Dette medlem viser videre til at Høgskolen i Gjøvik er i gang med bygging av et testlaboratorium for universell utforming og har Norges eneste doktorgradsstipendiat på universell utforming. Det er allerede etablert et samarbeid med flere brukerorganisasjoner om medfinansiering og utprøving. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II konkurranseutsatte Gjøvik-banen og stilte strenge krav til universell utforming til driveren. Denne strekningen kan sees på som en pilotstrekning for universell utforming av jernbanen. Gjøvik kommune er for øvrig blant kommunene som er valgt ut som piloter i kommunesektoren. Det ligger derfor godt til rette for å utvikle et kompetansemiljø med nasjonal betydning innen universell utforming nettopp på Gjøvik. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av et nasjonalt forskningssenter for universell utforming ved Høgskolen i Gjøvik.

Dette medlem foreslår en økning i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 1,1 mrd. kroner er direkte merbevilgninger over statsbudsjettet utover Regjeringens forslag. Dette medlem følger på denne måten opp Venstres alternative budsjetter fra 2007 og 2008 som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning med over 1 mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp av regjeringspartiene i Stortinget.

Studenter

Dette medlem viser bl.a. til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke velferdstilbudet i regi av studentsamskipnadene, med særlig henblikk på psykisk helse, med til sammen 5 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,4 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

Dette medlem vil videre påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 9,8 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg med hensyn til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet"; en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element.

Dette medlem mener – i likhet med en samlet komité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) – at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng vise til forslagene fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) viderefører bevilgningen på om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.

Dette medlem har i denne forbindelse merket seg den nylig fremlagte strategien "Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80 pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig.

Dette medlem merker seg at Regjeringen med dette i noen grad etterkommer Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra strategien skissert ovenfor potensielt vil kunne gi om lag 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn, gitt en tilfredsstillende vikarsituasjon og kapasitet i høyskole- og universitetssystemet.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem merker seg at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak i 2009. Dette medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Spesiell vekt skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem vil understreke at Venstres forslag om økte bevilgninger til kompetanseheving og rekruttering av lærere, medregnet Regjeringens forslag, utgjør om lag 1 mrd. kroner.

Elevbedrifter og gründervirksomhet i skolen har en samlende virkning på elever og gir alle like muligheter til å delta. Praktiske og nyttige prosjekter fremmer deltagelse og selvtillit hos dem som deltar uten at det stigmatiserer. Samtidig er det et ønske om å få i gang kantiner drevet av elever ved mange skoler. Dette medlem ønsker å stimulere til dette, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et prøveprosjekt knyttet til elevdrevne kantiner. Det forutsettes at midlene ikke skal brukes til å ansette kantinepersonell ved den enkelte skole.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for om mulig å hindre frafall fra skolen. Dette medlem vil i første omgang bevilge 50 mill. kroner til disse tiltakene.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem vil videre påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til de som har det som andrespråk. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med til sammen 5 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler (3 mill. kroner) og bedre vilkårene for samiske lærebokforfattere og ‑produsenter (2 mill. kroner).

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringen, jf. bl.a. Innst. S. nr. 164 (2006–2007). Dette medlem vil i denne forbindelse særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å styrke tilskuddet med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i fjorårets budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Dette medlem merker seg at Regjeringen i fjorårets budsjett bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2009.

Dette medlem viser videre til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig ordning som det bør satses ytterligere på. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over Kunnskapsdepartementets budsjett med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

Dette medlem ønsker også å styrke elevorganisasjonens arbeid som talerør for norske elever. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til drift og tiltak i Elevorganisasjonens regi med 0,3 mill. kroner.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. Dette medlem vil heller omprioritere Regjeringens bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale ovenfor. Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til ulike friluftstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innfører lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen følger opp Venstres tidligere forslag om å gjeninnføre rentekompenasjonsordningen for skolebygg, noe dette medlem mener er en fornuftig prioritering fra Regjeringens side. Dette medlem er imidlertid kjent med at rentekompensasjonsordningen p.t. kun gjelder kommunale og fylkeskommunale anlegg, og at privatskoler således ikke omfattes av ordningen. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at også elever og tilsatte ved privatskoler bør ha anledning til å nyte godt av en slik ordning, all den tid bygningsmassen ved disse skolene gjennomgående ikke er vesentlig forskjellig i forhold til den offentlige skolen.

Kirke

Dette medlem viser til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet og bispedømmerådene i forbindelse med reformen. Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite, og foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med demokratireformen med ytterligere 10 mill. kroner. Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet med reformen i dialog med kirken, og kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om demokratireformen.

Dette medlem har videre merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge 0,3 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn for partienes alternative forslag til netto utgiftsramme for rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme. Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) og ble vedtatt under finansdebatten 27. november 2008. For rammeområde 16 ble netto utgiftsramme vedtatt økt med 33,55 mill. kroner fra kr 39 205 395 000 til kr 39 238 945 000.

Oversikt over tall til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. (Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes)