Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 (2008–2009)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 14. oktober 2008 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009). Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 657 843 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

2.1.2 Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, er svært tilfreds med den store miljøsatsingen i statsbudsjettet for 2009. Flertallet vil særlig fremheve at Miljøverndepartementets budsjett øker med nesten 25 ps. Det vil bli brukt 810 mill. kroner mer på miljøtiltak i 2009.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. I 2008 har verden fått oppleve flere eksempler som peker i retning av at klimaendringene går raskere enn FNs klimapanel anslo i sin 4. hovedrapport som ble lagt fram i fjor. Flertallet viser til Regjeringens målsetting om å unngå global oppvarming på mer enn 2 grader i forhold til før-industriell tid. Ifølge FNs klimapanel må en reduksjon i de globale utslippene senest starte i 2015 dersom dette målet skal nås. Flertallet vil påpeke at utslippene fortsatt øker i både rike og fattige land og at det aldri tidligere har blitt sluppet ut så mye klimagasser i verden som i 2007. Dersom 2-gradersmålet skal nås, haster det med å få gjennomført utslippskutt.

En avtale som etterfølger Kyoto-avtalene er avgjørende for global reduksjon av klimagasser. Flertallet vil understreke at det er viktig at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med sine egne utslipp dersom man skal få fattige land til å påta seg utslippsforpliktelser i en ny avtale. Reduksjon av de norske utslippene av klimagasser er også viktig for at vi skal opprettholde vår troverdighet i de internasjonale klimaforhandlingene. I tillegg til reduksjon av utslipp nasjonalt, må Norge og andre land bidra økonomisk til å hjelpe utviklingslandene til å ta i bruk ny teknologi og kutte sine utslipp.

Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er lagt et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om å redusere utslipp av klimagasser i Norge.

Flertallet vil peke på at ved siden av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største miljøutfordring. De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet raskere og mer ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil fremheve at Norge har som mål å stanse tapet i det biologiske mangfoldet innen 2010. Dette er et svært ambisiøst mål, og flertallet er derfor fornøyd med at tilskuddene til å bevare det norske naturmangfoldet øker betydelig i forslaget til budsjett. 14,3 pst. av fastlandsarealet i Norge er nå vernet etter naturvernloven. Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet vil også fremheve at den største delen av naturmangfoldet alltid vil befinne seg utenfor verneområdene. Det er derfor viktig at hensynet til bevaring av naturens mangfold ligger til grunn for all virksomhet og planlegging.

Regnskog

Flertallet vil peke på at stans i hogst av regnskog er et av tiltakene som vil kunne gi rask reduksjon i utslipp. Avskoging står for rundt 20 pst. av de globale utslippene. Flertallet vil derfor fremheve forslaget om å bevilge 1,5 mrd. kroner til tiltak mot avskoging i utviklingsland og tilsagnsfullmakten på 1,5 mrd. kroner til det samme formålet som et av de viktigste klimatiltakene i budsjettet.

CO2-håndtering

Flertallet peker på at CO2-håndtering er et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av 1,83 mrd. kroner til CO2-håndtering i 2009. Flertallet vil understreke at man med denne bevilgningen muliggjør å følge den tidsplanen som er lagt for rensing av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Flertallet vil peke på de utfordringene som knytter seg til at gasskraftverket på Kårstø ikke er satt i produksjon, og mener det må vurderes om det finnes muligheter for å erstatte de forurensende gassturbinene på Kårstø-terminalen med CO2-fri kraft fra gasskraftverket.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det foreslås en samlet inntekt til Energifondet på 1 426 mill. kroner i 2009. I tillegg avsettes det 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar energi. Dette vil øke overføringene til Energifondet med om lag 500 mill. kroner i 2010. Flertallet viser til at det arbeides videre med etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige, men at dette er noe forsinket på grunn av svenskenes innfasing av EUs fornybardirektiv.

Flertallet vil også fremheve at forskningen på ny fornybar energi og CO2-fangst og lagring øker med 300 mill. kroner i forslaget til budsjett for 2009. I henhold til klimaforliket skal de offentlige bidragene til forskning på ny fornybar energi være på nivå med tilskuddene til petroleumsforskning fra 2010.

Kollektivtrafikk

Flertallet peker på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene i Norge.

Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge i alt 8,84 mrd. kroner til jernbaneformål, en økning på vel 1,3 mrd. kroner eller 17,4 pst. i forhold til 2008.

Flertallet er tilfreds med at budsjettforslaget fra Regjeringen representerer en samlet overføring til kollektivtrafikk på14,3 mrd. kroner. Dette en økning på 30,7 pst. i forhold til 2008.

Flertallet mener det er riktig å prioritere belønningsordningen i storbyområdene. Regjeringen foreslår å bevilge 323,4 mil. kroner til "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene". Det innebærer en dobling i forhold til 2008. Flertallet støtter bevilgningen på 50 mill. kroner til opprettelsen av Transnova som skal brukes til tiltak for reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren.

Kjøp av klimakvoter

Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt at Norge skal overoppfylle sine forpliktelser i Kyoto-protokollen med 10 pst. Dette tilsvarer om lag 5 millioner tonn CO2 årlig i perioden 2008–2012. Regjeringen foreslår en bevilgning på 715 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2009. Det er i tillegg gitt fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter for inntil 6,3 mrd. kroner.

Overvåking, klimainformasjon og andre tiltak

Flertallet viser til at det er foreslått at Miljøverndepartementet skal bruke 157 mill. kroner på klimatiltak i 2009, en økning på hele 129 millioner. Pengene skal blant annet gå til overvåking, forskning, klimainformasjon, miljøsamarbeidet Framtidens byer og de internasjonale klimaforhandlingene.

Det er også foreslått å bevilge 22 mill. kroner til et nytt kompetansesenter for is og klima ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Friluftsliv

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer, rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet vil peke på behovet for forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Flertallet viser til at det er brukt betydelige summer på kjøp og tilrettelegging av friluftsareal de siste årene. For at folk skal få tilgang til disse områdene, er det nødvendig at de blir ryddet og vedlikeholdt og at tilgangen til områdene blir sikret. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningene med 5 mill. kroner til dette arbeidet.

Naturmangfold

Flertallet viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak for å lykkes, og er derfor svært tilfreds med at bevilgningene til budsjettet gir oss muligheter til å styrke innsatsen betydelig. Flertallet viser til at økningen på 345 mill. kroner vil gå både til å øke takten i vernearbeidet og kvaliteten på verneområdeforvaltningen, og til tiltak rettet mot å øke kunnskapen om naturmangfoldet, å hindre at truede dyre- og plantearter forsvinner fra norsk natur, og ta vare på deres leveområder. Kampen mot fremmede arter skal også styrkes vesentlig.

Flertallet vil fremheve at alle sider av vernearbeidet vil bli styrket som et ledd i Regjeringens prioritering av arbeidet med verneområder. Budsjettet økes med i alt 140 mill. kroner til disse formålene. Ikke bare blir det etablert flere verneområder, men innsatsen for skjøtsel og forvaltning av verneområdene styrkes vesentlig. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.

Skogvern

Flertallet viser til at per september 2008 er om lag 1,4 pst. av skogarealet i Norge vernet. Hovedstrategien i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som en sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet er fornøyd med at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund vil bli videreført i 2009.

Villrein

Flertallet viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen øker innsatsen for å oppfylle det nasjonale målet om å sikre villreinens leveområder. I statsbudsjettet for 2009 økes den totale støtten med 6 mill. kroner i forhold til 2008. For å bidra til økt kunnskap om villreinen og behovet for å ta vare på dens leveområdet, foreslår flertallet å bevilge 5,5 mill. kroner til en villreinutstilling på villreinsenteret på Skinnarbu. En slik utstilling vil også kunne ha bidra betydelig til markedsføring av norsk natur i reiselivssammenheng.

Villaks

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke pengebruken til bevaring av villaks med 21,5 mill. kroner. Budsjettøkningen vil hovedsakelig gå til bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. Dette gir rom for blant annet å starte gjennomføring av tiltak for å bli kvitt parasitten i Vefsna.

Fjellrev

Flertallet er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Flertallet er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes. Det pågår i dag to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Flertallet understreker betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på et nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev.

Genøk

Flertallet har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Flertallet foreslår derfor å øke øke bevilgningene til Genøk med 3 mill. kroner i 2009. Flertallet mener dette er en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.

Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, blir fulgt opp.

Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at et offentlig utvalg skal se på hvordan utslipp av miljøgifter kan stanses innen 2020. Utvalget skal gi innspill til myndighetene om konkrete tiltak som kan settes i verk for å bidra til å nå dette målet. Det er foreslått satt av 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2009. Flertallet understreker behovet for å sikre bedre dokumentasjon av utviklingen av miljøgiftsforurensning, og er tilfreds med at Regjeringen setter av 5 mill. kroner til opprettelsen av en miljøprøvebank.

Flertallet viser til at regelverket om radioaktiv forurensning av det ytre miljøet må revideres. Det er satt av 11 mill. kroner i 2009-budsjettet, som skal gå til kunnskapsinnhenting, overvåking og etablering av et tilsynsapparat.

Flertallet viser til at det i stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert forvaltningsplan kan legges frem i 2010.

Flertallet er tilfreds med styrkingen av oljevernberedskapen i budsjettforslaget fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD).

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk blant annet er følgende:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere (BAT).

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arelavern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Miljøavgifter

Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Fremskrittspartiet vil styrke næringslivets miljøinnsats ved å samarbeide med industrien om miljøtiltak, fremfor å tømme næringslivet for kapital og svekke konkurranseevnen gjennom høye miljøavgifter. Klimakvoteloven må endres slik at den gir rammevilkår på linje med EU, også etter 2012.

Villaks

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er elver som har behov for kalking og hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Derfor prioriterer Fremskrittspartiet å styrke kalkingsbevilgningene i håp om at dette vil medføre at laksen returnerer til flere elver tidligere, enn tilfellet ville vært ved å følge Regjeringens opplegg.

Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden. En forutsetning for å nærme seg en fullføring av gyrobekjempelsen i 2016 er at bygging av en laksesperre i Driva blir påbegynt i 2009, derfor øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 20 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.

Klima

Fremskrittspartiet fremmet i 2007 et omfattende forslag for å kutte CO2-utslipp. CO2-reduserende tiltak må innrettes der de gir størst nytte på lang sikt. Dette gjelder både i prioriteringen mellom umiddelbare tiltak og langsiktig forskning, så vel som geografisk og sektormessig gjennomføring av tiltak. Fremskrittspartiet er positive til å utvikle CO2-verdikjeder så vel som å øke produksjonen av fornybar energi og stimulere til en mer miljøvennlig og effektiv infrastruktur.

Næringslivet har vist vilje og evne til å kutte uønskede utslipp, og bør stimuleres til videre aktivitet i Norge gjennom konkurransedyktige rammevilkår. Avgifter og restriksjoner som medfører karbonlekkasje må unngås.

Kystkultur

Det har lenge vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur. Regjeringen beveger seg i årets budsjett i riktig retning, men Fremskrittspartiet prioriterer å bevilge mer penger til kystkultur enn Regjeringen legger opp til.

Miljøforskning

Fremskrittspartiet legger til grunn at for å få mest mulig ut av hver krone brukt på den hel- og delstatlige instituttsektoren, må det være reell konkurranse internt i Norge, men også med mulighet for reell konkurranse med institutter i utlandet. Det er derfor grunn til å være skeptisk til at det er svært stor forskjell mellom andelen basisfinansiering mellom de forskjellige instituttene. Med dagens finansieringsordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder basisfinansiering, de kommer heller ikke spesielt godt ut overfor en del av sine konkurrenter i utlandet. På sikt bør det være et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør ha lik basisfinansiering, og at Norge i størst mulig grad bør tilpasse finansieringsløsningene slik at norske og europeiske institutter på like vilkår kan konkurrere om forskningsoppdrag i Europa og i Norge.

Artsmangfold og vern

Fremskrittspartiet støtter satsningen på å etablere konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern, samt redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Fremskrittspartiet mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker vi blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Fremskrittspartiet er skeptisk til omfattende, passivt arealvern. Det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og artsmangfoldet tilknyttet norsk skog er i liten grad påvirket negativt av dette. I tillegg har norsk skogbruk innført en "Levende skog"-standard, og endringene i skogbruket har medført økt nedfallsskog og dødskog. Fremskrittspartiet ønsker derfor en vernepause og vil prioritere ressursene til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Fremskrittspartiet kutter derfor i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Rovdyr

Det blir mer og mer klart at den rovdyrpolitikken flertallet ønsker å føre, blir mindre og mindre akseptert i befolkningen og mer og mer uforenlig med utmarksbeite og opprettholdelse av livskvalitet i distriktene, særlig langs svenskegrensen. Løsningen på dette problemet er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Vi finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute. Det ville være mer fornuftig å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling.

Friluftsliv

Fremskrittspartiet mener ikke det bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en erkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener Fremskrittspartiet det er viktig å støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, viser til Budsjett-innst. S. I. (2008–2009) og Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en netto ramme på 3 906,279 mill. kroner for rammeområde 13, som er en reduksjon på 124 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til opprydding i forurensede sedimenter i fjorder og havner, kalking, friluftstiltak og kulturminner, og redusere administrative utgifter i departement og direktorater.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer har merket seg at det på Miljøverndepartementets budsjett er foreslått 810 mill. kroner, eller om lag 25 pst., i økte bevilgninger i forhold til statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det meste av dette brukes til administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil i stedet omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet.

Disse medlemmer viser til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor, er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel (IPCC) slår i sin 4. hovedrapport fast at den globale gjennomsnittstemperaturen er i ferd med å nå et nivå vi aldri har opplevd så lenge det har bodd mennesker på jorden. De vitenskapelige data slår fast med økende sikkerhet at vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte klimaendringer.

Disse medlemmer viser til at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2-3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, slik som lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lakselus og sur nedbør. Disse medlemmer konstaterer at til tross for tidligere løfter om en styrking av bevilgningene til kalking, har Regjeringen valgt å holde bevilgningene til kalking nominelt uendret i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2009 en reduksjon i bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.

Disse medlemmer mener at det som behøves er en ytterligere styrking av denne posten, og ikke bevilgningskutt. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette innebærer en styrking på 20 mill. kroner i forhold til 2008-nivå.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor bl.a. miljøtiltak på andre departements budsjett, miljøvennlige avgiftsendringer og forskning og utvikling, ligger budsjettforslaget fra disse medlemmer noe lavere enn den vedtatte rammen for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 13. På rammeområde 13 foreslår disse medlemmer følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009):

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2008–2009).

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader under de respektive kapitler.

2.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på 3 697,343 mill. kroner for rammeområde 13, som er en økning på 44,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem viser til foreslåtte endringer i Kristelig Folkepartis alternative budsjett som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, friluftslivstiltak, kjøp og forvaltning av friluftsområder, og miljøkartlegging i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder spesielt peke på økningen i bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet", samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene.

Dette medlem viser til at Regjeringen har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. På denne bakgrunn er det skuffende at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. I Regjeringens budsjettforslag mangler det fortsatt 200 mill. kroner for å nå målsettingen på 1,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill kroner.

Dette medlem ønsker en sterkere satsing på sikring og forvaltning av friluftsområder enn det Regjeringen legger opp til. I Regjeringens budsjettforslag for 2009 er midlene til forvaltning av friluftsområder redusert med 10 mill. kroner, mens midlene til sikringskjøp er på samme nivå som i 2007. Med fallende eiendomspriser ligger det nå til rette for en skikkelig satsing på tilbakekjøp av strandeiendommer langs kysten. Dette medlem foreslår derfor en økning av midlene til sikring og forvaltning av friluftsområder med til sammen 20 mill. kroner, samt økning på 5 mill. kroner til forvaltning av skjærgårdsparker.

Dette medlem mener også at det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak med 7 mill. kroner.

I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressurser og geologiske forhold. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikk enn på miljøkartlegging. Regjeringen har så langt ikke greid å følge opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og miljøkartleggingen er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen må utsettes. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner. Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Dette medlem foreslår også økte midler til styrking av olje- og klimakompetansen i SFT, samt støtte til en utstilling ved norsk villreinsenter sør.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på 3 697,343 mill. kroner for rammeområde 13, som er en økning på 44,5 mill. kroner i forhold til det Regjeringen legger til grunn i sitt forslag.

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 106,9 mill. kroner mer over rammeområde 13 enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden, og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte seg av. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken; utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem viser til Venstres satsing på miljø- og klimatiltak over rammeområde 13 i Venstres alternative statsbudsjett, som følger av tabellen nedenfor:

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser.

Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid dette ikke er tilstrekkelig, da Regjeringen ikke følger opp med de nødvendige tiltak for å nå klimamålene som har fått bred tilslutning.

Dette medlem vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Det vil være avgjørende for miljøinteressene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet og kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet med til sammen 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet, og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Regjeringen har fått massiv kritikk av blant annet miljøorganisasjonene for ikke å følge arbeidet med vernetiltak for villaksen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgningen til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem vil vise til Venstres alternative Statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 20 mill. kroner.

Regjeringen har opprettet en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Det finnes allerede en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet. Den naturlige løsning ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i Venstres alternative statsbudsjett å redusere de budsjetterte inntektene og utgiftene over rammeområdet til denne virksomheten.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra Regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at Regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner fra 2009 i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak under andre rammeområder med totalt 809 mill. kroner for 2009 utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner.

Forslag til miljø- og klimatiltak over andre rammeområder i Venstres alternative statsbudsjett:

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak i sitt alternative budsjett med en grønn skatte- og avgiftsreform, som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 2,7 mrd. kroner, 921,9 mill. kroner i bevilgninger for 2009 og fondsavsetninger på totalt 10,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken.

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 (2008–2009) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 (2008–2009).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 569,731 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 30,6 pst. i forhold til 2008.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Det er avgjørende for et levende demokrati å ha ressurssterke organisasjoner for å forsvare interesser det i utgangspunktet ikke er knyttet økonomiske inntekter til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er imidlertid av den oppfatning at retningslinjene for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett, kan bli enda klarere.

Flertallet peker på at det kan være behov for en ny gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid av den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.

Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter og utredninger til offentlige organer og næringsliv.

Disse medlemmer synes det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd.

Disse medlemmer har notert seg at Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk heller ikke i årets budsjettforslag blir tilgodesett med støtte. En organisasjon med 8000 medlemmer og god fagkompetanse om rovdyrfeltet burde ha tilstrekkelig legitimitet til å bli tilgodesett på lik linje med andre organisasjoner med virksomhet innenfor miljøfeltet.

Disse medlemmer vil advare mot å basere tildelingen til frivillige organisasjoner ut fra politiske standpunkter. Disse medlemmer mener at medlemstall og lokale aktiviteter bør vektlegges høyere som tildelingskriterium.

Disse medlemmer har merket seg at finanskomiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener imidlertid at det beløpet er for lite, sett i forhold til organisasjonens medlemsmasse, det arbeidet de gjør og den kompetansen de har.

Disse medlemmer mener også at en organisasjon som jobber med rovdyrproblematikk, bør få støtte over Miljøverndepartementets budsjett – dvs. ikke over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått bevilget 1,5 mill. kroner til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens foreslåtte økning på 10 mill. kroner på Miljøverndepartementets budsjett til gjennomføring av Kulturminneåret 2009. I komiteens budsjetthøring den 6. november 2009 uttrykte representanter fra Norges Kulturvernforbund frustrasjon over at store deler av disse midlene, som opprinnelig var tiltenkt lokale tiltak og arrangementer i Kulturminneåret, er bundet opp gjennom sentrale føringer fra departementet. Av en total bevilgning på 15,7 mill. kroner fordelt på Miljøverndepartementets og Kultur- og kirkedepartementets budsjetter står det igjen bare 3 mill. kroner til lokale tiltak. Tilskuddet som skulle gått til organisering og gjennomføring av frivillig aktivitet i Kulturminneåret er kraftig redusert og midlene overført til forvaltningen og til større arrangementer hvor allmennheten kun deltar som publikum. Disse medlemmer beklager sterkt denne disponeringen, og mener departementet bør øke bevilgningen til lokale tiltak og frivillig aktivitet i Kulturminneåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill fra Den norske kirke under budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen 6. november 2008, hvor det ble fremmet et ønske om at det opprettes en ny budsjettpost til miljøvernarbeid i organisasjoner som ikke primært er miljøorganisasjoner, og at det settes av midler til lokalt og regionalt miljøarbeid av organisasjoner. Opprettelse av en slik budsjettpost vil være viktig for å få til et løft for det folkelige engasjementet som kirkelige og andre aktører viser i miljøsaken. Den norske kirke har gjennom sitt nettverk og sin satsing på klima og miljø en unik rolle å spille for å skape folkelig oppslutning om en ambisiøs klima- og miljøpolitikk.

Med dette som bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 opprette en ny budsjettpost til miljøvernarbeid i organisasjoner som ikke primært er miljøorganisasjoner."

Disse medlemmer viser videre til at finanskomiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter bevilgningen, men mener at den burde plasseres på Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har liten sans for at rene taktiske og partipolitiske hensyn skal medføre at pengebevilgninger plasseres under departementer hvor de ikke hører hjemme.

Norsk skogmuseum/Norsk elgsenter

Komiteen har merket seg det arbeidet som gjøres ved Norsk elgsenter for å kartlegge elgens levevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at elgen er det viktigste hjorteviltet her i landet, men i motsetning til for eksempel villrein, er det så langt ikke etablert noe eget elgsenter i Norge. Disse medlemmer peker på at kunnskap om elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn, men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom etc. Det ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av elg i Norge.

Disse medlemmer har merket seg rapporten om effekter av ulv på elgbestanden, som nylig har kommet fra Høgskolen i Hedmark.

Disse medlemmer peker videre på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er en del av den norske matkulturen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til etablering av Norsk elgsenter over statsbudsjettet.

Disse medlemmer foreslår derfor at det etableres et nasjonalt elgsenter i Hedmark, og mener det bør avsettes bevilgning til dette innenfor den totale bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter. Disse medlemmer forutsetter et nært og godt samarbeid mellom elgsenteret og Høgskolen i Hedmark og Norsk skogmuseum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er foreslått 1 mill. kroner til etableringstilskudd til Norsk Elgsenter.

Norsk Kulturarv

Komiteen har merket seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.

Komiteen viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Komiteen mener denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. Altså vanlige demokratiske prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet.

Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Norsk Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.

Røros kirke og Lofotkatedralen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Miljøverndepartementet ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning, og mener det bør bevilges midler til vedlikeholds- og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, og som vil være utover bevilgningene foreslått over Riksantikvarens budsjettkapittel.

NICE

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dagens tekstil- og moteindustri er en av de store miljøforurenserne i verden. I tillegg har bransjen store utfordringer når det gjelder bruken av arbeidskraft, ikke minst med tanke på barnearbeid. Flertallet har i den forbindelse merket seg initiativet Nordic Initiative Clean & Ethical, et opprinnelig norsk, nå nordisk, prosjekt under Nordic Fashion Association. Prosjektet har allerede fått betydelig oppmerksomhet.

Flertallet viser til informasjon fra NICE om at Fretex i Oslo-regionen samler inn 17 tonn tekstilavfall hver dag. Overforbruket utgjør en betydelig utfordring med hensyn til bærekraft. I Norge har Statens Institutt for Forbruksforskning fått midler til å se på hvordan dette avfallet kan utnyttes som en ressurs, og NICE er involvert i arbeidsgruppen. Flertallet vil følge arbeidet med interesse.

Flertallet mener NICE er et interessant prosjekt som tar fatt i et viktig felt. Det er bra at det som i utgangspunktet begynte som et norsk initiativ for å bevisstgjøre designere, produsenter og forbrukere, har blitt et nordisk samarbeid med alle de nordiske landene, hvor man har bestemt seg for å prioritere miljø og etikk overfor bransjen. Flertallet mener det bør vurderes om NICE kan støttes av norske myndigheter, slik at det kan utvikles et nettbasert verktøy.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,253 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2008.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

Det foreslås bevilget 461,676 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 17,9 pst. i forhold til 2008.

Komiteen legger til grunn – i likhet med det som framkommer av budsjettforslaget – at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest mulig kunnskap. Dette forutsetter et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk, best mulig indikatorer, som kan fortelle om hva som er oppnådd og hvilke virkninger en oppnår for helse og miljø ved de forskjellige tiltak. Dette vil også være nødvendig kunnskap for Norges oppfølging av de mange internasjonale avtaler og konvensjoner som vi har forpliktet oss på i miljømessig sammenheng.

Komiteen understreker at skal kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter være pålitelige, så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn slik at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Et eksempel på mangelfull overvåking kan være tap av store områder med tareskog uten at en har sikre data for når det skjedde, og dermed svært mangelfulle data om årsaken, noe som kan ha konsekvenser for tiltak for å hindre ytterligere tap og eventuell reparasjon av allerede oppdaget skade.

Komiteen mener og at dokumentasjon av klimaendringer og global oppvarming krever målrettede program, som på en mest mulig sikker måte kan avdekke endringer over tid. Her kan f.eks. observasjoner og målinger over tilstrekkelig lang tid i alpine miljø vise hva som skjer av endringer i økosystemet om og når temperaturen øker. I slikt miljø vil endringene lettere bli synlige.

Komiteen har merket seg og gir sin støtte til at det fra 2009 innføres et nytt finansieringssystem for instituttsektoren, der den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger, og der grunnbevilgninga består av en fast del og en resultatbasert del, men med innfasing av resultatdelen bare for nye midler det første året.

Komiteen merker seg at hovedregelen er at de strategiske bevilgningene skal lyses ut gjennom Norges forskningsråd, men at det gis en åpning for at et sektordepartement kan tildele midler direkte til et institutt.

Komiteen mener det er viktig at slike åpninger finnes, da en godt kan tenke seg at et fagdepartement kan ha ønske om å få gjennomført et bestemt oppdrag som kan kreve en slik direkte bevilgning til et institutt.

Komiteen har merket seg at det foreslås økt driftsstøtte til luftmålestasjon til NILU på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund, og fortsatt støtte for å sikre drift av NINAs forskningsstasjon på Ims i forbindelse med overvåking av villaks.

Komiteen har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Det tas sikte på at senteret skal være fullt utbygd i løpet av 2010. Komiteen viser til utbyggingsplanene som er lagt fram av Genøks administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningene til Genøk med 3 mill. kroner, og viser til at dette var en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).

Flertallet foreslår at kap. 1410 post 72 økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Senter for genøkologi (Genøk). Post 72 bevilges med i alt 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen begynner oppfølgningen av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som innføres i budsjettet for 2009 bare er det første nødvendige skrittet for å oppfylle intensjonene i St.meld. nr. 20 (2004–2005.)

Disse medlemmer er særlig skeptiske til at det er svært stor forskjell mellom andelen basisfinansiering mellom de forskjellige instituttene. Disse medlemmer peker på at med dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden 20–30 pst.

Disse medlemmer mener for øvrig at forskningsinstitusjonene utover dette i størst mulig grad må være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller andre kilder.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene.

Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil disse medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Det vil være avgjørende for miljøinteressene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner for dette kapitlet for 2009, som er tilsvarende som i saldert budsjett for 2008.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 78,942 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2008.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske, og tilsvarer inntektene på kap. 4425 i tiltakspostene. Komiteen legger vekt på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen legger opp til.

Komiteen er fornøyd med at samarbeidet med frivillige organisasjoner om lokale vilttiltak styrkes.

Komiteen legger merke til at Regjeringen også i år legger til grunn at det fra og med neste år skal kunne søkes om midler til vilttiltak på nettet, og ser frem til at denne ordningen også vil bli innført for fisketiltak.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen ser det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at det i deler av landet kan tyde på at en del hjortedyrbestander ikke er under kontroll, og mener på dette grunnlag det kan være grunn til å vurdere hvorvidt man bør videreføre ekstrabevilgningene til stimulering og styrking av forvaltningstiltak til kommuner med særlige utfordringer i så måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 78,942 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2008.

Komiteen viser til at inntektene i kapitlet stammer fra Viltfondet, som er finansiert av jegeravgiften og som er hjemlet i viltloven § 40 og fra Statens fiskefond gjennom fiskeravgift hjemlet i lov om laksefisk og innlandsfisk § 30.

Komiteen peker på at disse øremerkede avgiftene bidrar til forutsigbar finansiering av vilt- og fisketiltak i kap. 1425.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 167,755 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 29,9 pst. i forhold til 2008.

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. De skal føre kontroll med at regelverket i 7 ulike miljølover blir etterlevd, og ha en samlet oversikt over all oppsynsinnsats.

Komiteen er kjent med at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.

Komiteen er fornøyd med at Miljøverndepartementet har utviklet en mer aktiv rolle som eier av Statens naturoppsyn.

Komiteen er fornøyd med utviklingen i de to Villreinsentrene, og ser fram til det arbeidet som Statens naturoppsyn skal utføre gjennom naturveiledere ved sentrene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet. Her er bevilget 12 mill. kroner på post 31 til dette arbeidet.

Flertallet vil bemerke samarbeidet med landbruket for å styrke utvalgte kulturlandskap i jordbruket, og viser til at av de 12 mill. kronene går 3 mill. kroner til dette samarbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd med den foreslåtte budsjettøkningen for SNO for 2009, noe som vil styrke SNOs rolle som et godt oppsyns- og feltapparat.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er ikke fornøyd med samarbeidet SNO har til Fjellstyresambandet, som har ansvaret for organiseringen av Fjelloppsynet i statsallmenningen. For å få full virkning av det arbeidet som både Statens naturoppsyn og Fjelloppsynet skal gjøre, mener flertallet det er viktig at rollene er nøye definert.

Flertallet mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig lik fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Flertallet mener forutsigbarhet vil gi et bedre samarbeidsklima.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Disse medlemmer peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking, og at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse medlemmer avventer en orientering om dette så snart som mulig.

Disse medlemmer viser videre til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer er opptatt av at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn, og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker i Statsallmenning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene ved SNO. Med dagens rovdyrpolitikk mener disse medlemmer at SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør styrkes utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.

Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt vis får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn.

Disse medlemmer er kjent med at også Norges Jeger- og Fiskeforbund har kompetanse innenfor dette feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.

Disse medlemmer har merket seg at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag bør også styrkes innenfor SNOs ramme.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen, må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.

Disse medlemmer legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Disse medlemmer legger også stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes innenfor rammen.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Disse medlemmer mener at det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

Skjærgårdsparker

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har styrket posten for skjærgårdsparker o.a. med 4,5 mill. kroner, men disse midlene er øremerket kjøp av en oppsynsbåt i Finnmark. Økte driftsutgifter vil ikke bli kompensert, og skjærgårdstjenesten vil høyst sannsynlig som en følge av dette måtte redusere sin virksomhet i 2009.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås 5 mill. kroner ekstra til skjærgårdstjenesten.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 1,138 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2008.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 934,270 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på om lag 40 pst. i forhold til 2008, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009).

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold til å nå dette ambisiøse målet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet, og flertallet viser til den økte innsatsen på dette området.

Flertallet har merket seg at bevilgningene til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder øker med 140 mill. kroner i forslag til statsbudsjett for 2009, og at dette er en økning i forhold til bevilgningene i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke midlene til forvaltning og skjøtsel av vernede områder, men mener at dette arbeidet burde ha vært høyere prioritert. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor skjøtsel og forvaltning var foreslått økt med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Bevaring av truede arter

Komiteen har registrert at Artsdatabanken i sine første operative år har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold. Miljøverndepartementet har et særlig ansvar for at resultatene fra Artsdatabanken blir godt implementert i forvaltningen. Komiteen vil derfor påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler, slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter.

Komiteen imøteser en revidert rødliste for arter i Norge i 2010, og understreker viktigheten av at dette arbeidet får tilstrekkelig finansiering i 2009. Komiteen mener det er viktig at Miljøverndepartementet bidrar til dette, slik at det etableres en faglig prosess med høy kvalitet frem mot lansering av Norsk rødliste 2010.

Komiteen støtter en styrket satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.

Komiteen hilser det nye artsprosjektet velkommen. Det er en helt nødvendig og lenge etterlengtet satsing for å øke kunnskapen om det norske artsmangfoldet. Komiteen understreker at artsprosjektet må forankres i Artsdatabanken, at det må etableres et godt bilateralt samarbeid med Sverige, og at Kunnskapsdepartementet må finansiere prosjektets forskningsdel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at naturtyper er et tema med økende betydning i arbeidet med kartlegging av norsk natur og i utviklingen av naturindeks for Norge. Dette krever en standardisert inndeling av norsk natur. Flertallet viser til det helhetlige typesystemet "Naturtyper i Norge", som er utviklet av vitenskapelige institusjoner i samarbeid med Artsdatabanken for dette arbeidet.

Handlingsplan for truede arter

Komiteen viser til Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter, som vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av rødlisten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at bevilgningen til handlingsplaner for truede arter økes med 22 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at aktivt artsvern bør ha større prioritet enn passivt arealvern.

Disse medlemmer mener ikke den totale budsjettøkningen til aktivt artsvern er tilfredsstillende, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor artsvernarbeidet ble foreslått styrket med 31,5 mill. kroner.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes.

Det pågår i dag to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på et nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev.

Komiteen vil understreke betydningen av myndighetenes samarbeid med frivillige organisasjoner i arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke frem Prosjekt Fjellrev som et godt eksempel på dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det i tråd med intensjonene i Fjellrevprosjektet til neste år vil være mulig å få på plass 50 ynglinger i avlsstasjonen på Oppdal. Til tross for betydelig frivillig innsats fra lokale og nasjonale aktører vil dette medføre økte kostnader til oppfølging på stasjonen, men også i forbindelse med utsetting og oppsyn i fjellet. Det er derfor viktig å sørge for nødvendige tilleggsbevilgninger. Slik kan det unngås at prosjektet på Varangerhalvøya blir rammet av at avlsstasjonen på Oppdal oppnår sine mål, og at fjellrevvalper blir satt ut uten tilfredsstillende oppfølging etter utsetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at fôring av fjellrevvalper og økt jaktpress på rødrev i Sverige har hatt stor suksess og håper at norske myndigheter fortløpende vurderer å øke omfanget av fôring og rødrevjakt også i Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor fjellrevarbeidet ble foreslått styrket med 2 mill. kroner for dette formålet.

Villrein

Komiteen viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at Regjeringen øker innsatsen for å oppfylle det nasjonale målet om å sikre villreinens leveområder. I statsbudsjettet for 2009 økes den totale støtten med 6 mill. kroner i forhold til 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet. Disse medlemmer mener det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning og skjøtsel av vernede områder. Disse medlemmer understreker at forholdene må følges nøye opp, og det må iverksettes tiltak som gjør at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer imøteser en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparker og landskapsvernområder, og understreker betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres som forutsatt.

Disse medlemmer etterlyser en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning av disse områdene. Disse medlemmer mener også at det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene. Disse medlemmer mener en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder. Disse medlemmer legger til grunn lokal medvirkning og medbestemmelse i forvaltningen av disse områdene.

Disse medlemmer har merket seg at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført, i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Disse medlemmer har registrert at det rundt flere nasjonalparker og tematiske verneområder er ønsker og behov om informasjonssentre. Disse medlemmer viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og store områder.

For å bidra til økt kunnskap om villreinen og behovet for å ta vare på dens leveområder, foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å bevilge 5,5 mill. kroner til en villreinsutstilling på villreinsenteret på Skinnarbu. En slik utstilling vil også kunne bidra betydelig til markedsføring av norsk natur i reiselivssammenheng. Villreinsentrene har nøkkelfunksjoner for bevaring av villreinen og dens leveområder i framtida.

Flertallet foreslår at kap. 1427 post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, økes med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag – til villreinutstilling på Skinnarbu. Post 76 bevilges med i alt 13,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra ordførerutvalget for Hardangervidda den 24. oktober 2008, hvor det bes om støtte til finansiering av et formidlingsprosjekt om villrein ved Norsk villreinsenter Sør og Hardangerviddasenteret AS. Av brevet går det frem at Nasjonalparksenteret og Norsk villreinsenter i over et år har arbeidet for å finansiere ei ny utstilling som er planlagt ut frå et høyt ambisjonsnivå. Utstillingen har en total kostnad på 24 mill. kroner. Utstillingen vil bli av internasjonalt format, og bidra til å styrke senterets faglige autoritet både regionalt og nasjonalt. Utstillingen vil også formidle sentral kunnskap og viktige holdninger i miljøspørsmål til et bredt publikum, fra skoleklasser til norske og utenlandske turister.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor villreinarbeidet er foreslått styrket med 5,5 mill. kroner for dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at informasjons- og kompetansesentrene for villrein har som hovedfunksjon å formidle kunnskap om villrein, dens levevilkår, krav til leveområder etc., og på denne måten bidra til god forvaltning av villrein i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å bevilge 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag til informasjons- og kompetansesenteret for villrein på Skinnarbu i Tinn kommune.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner til villreinutstillingen på villreinsenteret på Skinnarbu.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen viser til at pr. 1. september 2008 er 38 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført, og at ytterligere 9 områder er planlagt vernet i løpet av denne stortingsperioden.

Komiteen vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene.

Komiteen har også registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping. I den sammenheng er komiteen tilfreds med at det bevilges 10 mill. kroner til et eget verdiskapingsprogram for verneområder. Dette programmet vil gi kommuner med verneområder økonomisk støtte til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging for fornuftig bruk av verdifulle naturområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at bevilgningen til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 63 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2009. Flertallet mener Miljøverndepartementet med dette møter kritikken som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Rapporten konkluderte med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår en økning i midlene til skjøtsel og forvaltning av allerede vernede områder. Disse medlemmer mener at Miljøverndepartementet hermed bare delvis imøtekommer kritikken som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Rapporten konkluderte med at den kvaliteten som lå til grunn for vern i medhold av naturvernloven er truet i rundt 30 pst. av våre vernede områder.

Disse medlemmer mener at en ytterligere økning i midlene til forvaltning og skjøtsel ville vært ønskelig.

Bevaring av villaks

Komiteen viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Komiteen vil understreke at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet, og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettingen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.

Dagens bekjempelsesstrategi for gyro baserer seg på en kombinasjon av bygging av fiskesperrer og kjemisk behandling. Komiteen er kjent med at bygging av sperrer har en sentral plassering i denne strategien, og øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen.

Komiteen viser til at Driva lenge har vært infisert med Gyrodactylus salaris, og at bygging av en fiskesperre vil være en forutsetning for å bli kvitt parasitten i denne regionen. Komiteen mener derfor at bygging av fiskesperre i Driva bør gis høy prioritet i det videre bekjempelsesarbeidet.

Komiteen viser til at det etter hvert som vassdrag friskmeldes for Gyrodactylus salaris, og bestandene kommer tilbake, vil bli mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bevaring av villaks med 21,5 mill. kroner. Budsjettøkningen vil hovedsakelig gå til bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. Dette gir rom for blant annet å starte gjennomføring av tiltak for å bli kvitt parasitten i Vefsna.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte til bekjempelse av gyro og forsuring, må det være en målsetting at 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at staten derfor har et klart ansvar for å rydde opp.

Disse medlemmer er kjent med at når det gjelder forsuring, er det primært forhold utenfor norske myndigheters kontroll som har ført til forsuring. Disse medlemmer er også kjent med den betydelige frivilige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.

Disse medlemmer er av den oppfatning at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning for forvaltningen av norske villakssstammer, men også for å skaffe støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at privat eiendomsrett er et viktig grunnlag for vårt samfunn. Dette gjelder også eiendomsretten til jakt- og fiskerettigheter. Disse medlemmer erkjenner at retten til jakt og fiske ligger til grunneierne. Flertallet vil ikke medvirke til endring av disse rettsforholdene. Disse medlemmer peker på at utleie av jakt- og fiskerettigheter gir muligheter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk. Slike inntekter kan være med på å bevare et rikt bomiljø og kulturlandskap i store deler av landet. Landbruket står foran flere omstillinger, og utnyttelsen av inntektspotensialet som mange landbrukseiendommer har, kan være med på å opprettholde drift og bosetting. Disse medlemmer mener derfor at en skal være varsom med å innføre begrensninger i de inntekter som slik aktivitet kan gi.

Disse medlemmer vil peke på at gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at staten derfor har et klart ansvar for å rydde opp. Disse medlemmer er kjent med at når det gjelder forsuring er det primært forhold utenfor norske myndigheters kontroll som har ført til forsuring, men at det likevel er et offentlig ansvar å bøte på skadene gjennom bl.a. kalking. Disse medlemmer peker på at grunneierne derfor ikke bør få sin eiendomsrett i forhold til fiskerettigheter redusert som følge av at det gjennomføres tiltak som det offentlige har et ansvar for.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er en målsetting at allmennheten fremdeles har god tilgang til fiske i vassdragene våre gjennom fiskekortordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan bekjempelsen av Gyrodactylus salaris som trussel mot norske villaksstammer er tenkt gjennomført. En slik plan bør inneholde både metodevalg, budsjettmessige konsekvenser og prioritering av smitteområder."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har styrket bevilgningene til bevaring av villaksen, og at økningen i hovedsak vil gå til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til om alle de nødvendige tiltak kan gjennomføres innenfor denne rammen. Både avsluttende behandling i Steinkjervassdraget, første gangs behandling i Vefsna, smittebegrensning i Lærdalselva og bygging av sperre i Driva må på plass i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor gyrobekjempelse ble foreslått økt med 21,5 millioner, et bevilgningsnivå som ville sikret at alle disse fire tiltakene ville kunnet bli realisert i 2009. Disse medlemmer vil peke på at dersom det ikke lar seg gjøre å fullfinansiere alle disse fire tiltakene slik planene legger til grunn, bør man først og fremst vurdere å endre behandlingsmetode i Lærdalselva fra aluminium til rotenon, slik at de nødvendige midler til å fullføre de tre andre prosjektene kan sikres.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet, og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Regjeringen har fått massiv kritikk av blant annet miljøorganisasjonene for å ikke følge arbeidet med vernetiltak for villaksen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Friluftsliv

Komiteen vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene.

Komiteen vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Komiteen registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fysisk inaktivitet koster det norske samfunn milliarder i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte. Flertallet viser videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, koster lite å tilrettelegge og har potensial til å aktivisere mange. Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser, ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets helse og trivsel fremmes. Flertallet mener derfor tiden er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.

Flertallet peker på at de største utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten. De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Flertallet peker på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende, spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.

Dette flertall har merket seg at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er brukt betydelege summar på kjøp og tilrettelegging av friluftsareal dei siste åra. For at folk skal kunne få tilgang til desse områda, er det naudsynt at dei blir rydda og haldne ved like, og at tilgjenget til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår derfor å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.

Fleirtalet foreslår at kap. 1427 post 31 Tiltak i friluftsområdene økes med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Post 31 bevilges med i alt 22,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at friluftsliv bør gjenopprettes som et eget resultatområde under Miljøverndepartementet for å øke både den forvaltningsmessige og politiske oppmerksomheten om området. Friluftsliv gir helse og trivsel, ferdigheter og opplevelser, og er den største fritidsaktiviteten i landet. Friluftsliv øker kunnskap og forståelse for natur og miljø, og bidrar til bedre livskvalitet og bedre helse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 gjenopprette friluftsliv som eget resultatområde i Miljøverndepartementets budsjett."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 har redusert bevilgningene til tilrettelegging og drift av friluftsområder med 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Dette vitner om en manglende forståelse for nødvendigheten av å ta vare på de drøyt 2 000 friluftsområdene som er i offentlig eie i Norge.

Disse medlemmer viser til at Friluftrådenes Landsforbund (FL) grundig har dokumentert behovet for å etablere varige driftsordninger for landfaste offentlig eide friluftslivsområder etter mønster fra Skjærgårdstjenesten der staten deltar i et spleiselag. Regjeringen gambler med noen av landets flotteste friluftsperler ved å ignorere behovet for driftsopplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 foreslår en reduksjon i bevilgningene til tilrettelegging og drift av friluftslivsområder på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er uheldig, og innebærer at friluftsorganisasjonene må redusere aktiviteten innen flere områder som kunne ha bidratt til at flere mennesker kommer i fysisk aktivitet. De forskjellige friluftsområdene vil med dette forslaget få mindre oppmerksomhet og nye må stå lengre på vent.

Disse medlemmer peker på at i et år hvor Miljøverndepartementet er budsjettvinner med en økning på totalt 810 mill. kroner, er friluftslivet blitt en budsjett-taper. Dette mener disse medlemmer er en gal prioritering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til forvaltning av friluftsområder over kap. 1427 post 31.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for økt satsing på friluftsliv i statsbudsjettet. Spesielt gjelder dette tilskuddene til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv gjennom tredje sektor og med vekt på styrking av allmennhetens interesser.

Disse medlemmer viser til en fellessatsing på ungdom som allerede er under planlegging i FRIFO, med spesielt fokus på ungdom, etniske minoriteter og funksjonshemmede.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilrettelegging og drift av friluftsområder med 10 mill. kroner. Kristelig Folkeparti forslår også å øke bevilgningene til statlig kjøp og sikring av friluftsområder med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 7 mill. kroner til friluftslivstiltak over kap. 1427 post 74.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke friluftslivet med 20 mill. kroner over post 31 og 20 mill. kroner over post 74 utover Regjeringens forslag. Totalt utgjør satsingen på friluftslivet i Venstres alternative budsjett på 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Skogvern

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette tilsvarer knapt 1,5 pst. av skogarealet i landet. Flertallet har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått økt til 137 mill. kroner og at tilsagnsfullmakten er økt til 140 mill. kroner.

Flertallet registrerer at bevilgningene i hovedsak skal brukes til kjøp av skogområder som er vernet, vederlag for ordninger som er under vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke andre utgifter, som er knyttet til gjennomføring av skogvernet, frivillig vern, videreføring av verneprosesser for eiendom på statsgrunn og naturfaglig registrering i prioriterte skogtyper.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener derfor at vern av skog må styrkes, da det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge.

Disse medlemmer peker samtidig på at det i forbindelse med økt vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet. Disse medlemmer viser til at frivillig vern er en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern. Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn og berørte grunneiere minimeres.

Disse medlemmer ønsker å redusere konfliktene knyttet til vern, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet opprettholdes. Disse medlemmer vil videreføre konfliktreduserende tiltak. Disse medlemmer mener derfor at frivillig vern må være en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet.

Disse medlemmer mener at dersom man skal videreføre arbeidet med frivillig vern av skog, er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler til å kompensere grunneiere som stiller sin eiendom til disposisjon for frivillig vern av skog.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen legger vekt på å styrke det frivillige vernet, men skulle samtidig ønske det kom i stedet for tvunget vern.

Disse medlemmer peker på at "Levende skog"-standarden som er utviklet av bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Villmarksfondet og Norges Skogeierforening, ivaretar størstedelen av de rødlistede artene, og at denne ordningen ikke krever store overføringer fra staten, men snarere virker som en konkurransefremmende faktor for eksport av produkter fra norsk treforedlingsindustri.

Disse medlemmer peker på at av de mange arter som har sitt biotop tilknyttet skogen, er en stor del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som blir skjøttet medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner. Disse medlemmer vil peke på at en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er ingen logikk i at de grunneierne og bruksberettigede som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på skogen, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Endringene i skogbruket de senere år har for øvrig medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte deler av landet de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.

Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser."

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.

Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, stiller seg positiv til at det foreslås å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2009. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen ikke legger opp til å øke bevilgningene til kalking i statsbudsjettet for 2009, men at den i likhet med tidligere år også i dette budsjettet kun foreslår å videreføre den samme nominelle bevilgning som året før. Dette til tross for at det er behov for økte midler til kalking for å avbøte skader fra sur nedbør og å reetablere laksebestander.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking og lokale fiskeformål.

Rovdyr

Komiteen viser til at målet med bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak er å forebygge rovviltskader på husdyrhold og tamreindrift gjennom å finansiere forebyggende tiltak og medvirke til å dempe konflikter knyttet til rovdyr i lokalsamfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak med over 33,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringens viktigste tiltak for å redusere rovdyrkonflikten er inngjerding av utmarksbeitende besetninger. Disse medlemmer peker på at slik inngjerding av beitedyr i seg selv innebærer tap av rettigheten til å bruke beitemark som tidligere gjennom århundrer har vært brukt til utmarksbeite. I tillegg er disse medlemmer skeptiske til hvorvidt disse gjerdene faktisk er effektive i forhold til å holde beitedyr og rovdyr adskilt, og peker på at en rekke gjerdeprosjekter ikke har hatt den antatte effekt, og at det har vært store tap også innenfor slike innhegninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at effektiv skadefellingsjakt er av stor betydning både for å redusere tap og for å holde konfliktnivået på et minimum. Dessverre er mange skadefellingsjakter resultatløse. En rekke endringer kunne bidra til å øke fellingsprosenten på skadefellingsjakta, f.eks. tillate bruk av halsende hund i bjørnejakta, gi skadefellingstillatelse på større områder, raskere tildeling av skadefellingstillatelser, tildeling av skadefellingstillatelser på kommunalt nivå og lengre tidsintervall ved skadefellingstillatelser. At jegere som på statens vegne deltar i skadefellingsjakt ikke skal få betalt for det arbeidet de legger ned, finner disse medlemmer å være svært uheldig, og antar at også dette bidrar til en mindre effektiv skadefellingsprosent enn ønskelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre lønnskompensasjon for jegere i skadefellingslag fra dag 1."

"Stortinget ber Regjeringen inkludere retten til å forsvare hund og egen innmark i den varslede endringen i nødvergeparagrafen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk slik den fremkommer i rovdyrforliket fra 2004, ikke er verken ønskelig eller gjennomførbar. Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet ikke støttet rovviltforliket, og mener at målsettingene i rovviltforliket spriker i alle retninger, og at målet om opprettholdelsen av utmarksbeite på ingen måte har blitt fulgt opp på samme måte som bestandsmålene for de store rovdyrartene.

Disse medlemmer viser til at dersom bestandene av jerv og gaupe holdes på bestandsmålet, og ikke over bestandsmålet, kan disse målene være forsvarlige. Men samtidig viser disse medlemmer til at bestandsmålene for gaupe og jerv er overoppfylt, og at staten dessverre ikke er i stand til å holde bestandene av disse artene nede på bestandsmålet. En av konsekvensene av denne utviklingen er at det i løpet av de to siste årene er meldt inn tap av 7 000 rein bare i Nord-Trøndelag til rovvilt.

Disse medlemmer peker også på at bestandsmålene om 3 ynglende ulveflokker i et lite og avgrenset område i det sørøstligste Norge ikke er – og heller aldri har vært – gjennomførbart.

Når det gjelder målet om 15 dokumenterte bjørneynglinger, mener disse medlemmer at heller ikke dette målet er forenlig verken med målet om å opprettholde livskvaliteten til folk flest i utmarksområdene, og heller ikke med målet om å opprettholde utmarksbeitet i rovviltutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det aldri har vært dokumentert så mye som 5 ynglinger i Norge, altså en tredjedel av bestandsmålet, og allikevel er allerede konfliktene mellom bjørn og andre interesser i store deler av landet allerede svært høy.

Disse medlemmer viser til at det i midten av november ble registrert to alvorlige bjørneangrep mot mennesker i Sverige. Med det har mennesker i Sverige tre år på rad blitt drept eller alvorlig skadet av bjørn i Skandinavia.

Disse medlemmer viser til at det i flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene, er en følelse av å bli overkjørt av storsamfunnet, ved at de må betale hele prisen for å stortingsflertallets mål om å ha store rovviltbestander her i landet. En styrking av den lokale retten til å delta i avgjørelser om forvaltningen av de store rovdyrene ville kunne virke dempende for konflikten. Lierne kommune hadde i en årrekke selv ansvaret for å tildele skadefellingstillatelser. I samme periode fant det sted en betydelig vekst i bjørnebestanden i området.

Disse medlemmer vil videre peke på at en lang rekke endringer i lov og forskrift kunne gjort det enklere å håndtere større rovdyrbestander, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen revurdere og redusere bestandsmålene for ulv og bjørn."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bestandsmålene for jerv og gaupe ikke i betydelig grad overstiger de vedtatte bestandsmål."

"Stortinget ber Regjeringen styrke lokaldemokratiets rett til å delta i forvaltningen av norske rovdyr, herunder tildele skadefellingstillatelser."

"Stortinget ber Regjeringen oppheve forvaltningsområdet for ulv."

"Stortinget ber Regjeringen legge det totale antallet ulveynglinger i flokker som helt eller delvis har revir i Norge til grunn for bestandsmålene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2004 vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket ble inngått. Videre mener disse medlemmer at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man vil unngå at belastningen knyttet til forvaltning av ulv blir konsentrert om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovdyrforvaltningen i de berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.

Disse medlemmer peker videre på at hensikten med rovviltforliket var å ivareta Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene, samtidig som hensynet til menneskers levevilkår og mulighetene for fortsatt å ha aktive utmarksnæringer ble bevart. Disse medlemmer viser til at et viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget var økt lokalt selvstyre i rovviltpolitikken og en differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert på ulike soner.

Disse medlemmer peker på at erfaringene i årene som er gått siden forliket ble inngått viser at man ikke har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. I flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene, er det en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at de må betale hele prisen for å ha levedyktige rovviltbestander her i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tiden er kommet for å evaluere rovviltforliket sett i lys av de erfaringene vi har fått i årene som er gått siden forliket ble inngått.

Disse medlemmer viser derfor til Dokument nr. 8:127 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Ivar Kristiansen om en evaluering av rovviltforliket for å få bedre samsvar mellom storsamfunnets, lokalsamfunns og enkeltindividers interesser, og disse medlemmers merknader og forslag i Innst. S. nr. 59 (2008–2009).

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 15,268 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning i forhold til 2008.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 404,260 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 13,8 pst. i forhold til 2008.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet, og at arbeidet primært er organisert igjennom ti bevaringsprogram for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser til at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen gir uttrykk for at den ønsker å styrke rammevilkårene for private eiere av kulturminner. Komiteen merker seg også at det er foreslått en økning i overføringene som stilles til rådighet for private kulturminner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår, og at det er bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av året. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.

Flertallet forventer stor aktivitet rundt omkring i landet med mange aktører der Norges kulturvernforbund er hovedansvarlig for gjennomføringen.

Flertallet ser fram til statens sektorvise markeringer, der de skal vise resultat av arbeidet med verneplaner knyttet til prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

Flertallet viser videre til reglene som var gjeldende for vernede private boliger og fritidsboliger før 1. januar 2005, der eiere av fredede og bevaringsregulerte boliger kunne velge prosentligning eller regnskapsligning ved eventuelle ekstra kostnader med å eie og vedlikeholde vernede bygninger.

Flertallet er kjent med at denne særregelen (Ot.prp. nr. 1 (2004–2005)) ble avviklet når egen bolig generelt ble fritatt for skattlegging.

Flertallet vil minne om at tilskuddsmidlene til kulturminner har økt med 70 pst. siden 2005, fra 152 mill. kroner til 258 mill. kroner, og at tilskuddene fra kulturminnefondet har økt fra 13 mill. kroner til 43 mill. kroner.

Flertallet mener at arbeidet som nå er organisert i programmer gir større effektivitet og bedre måloppnåelse, og at 2009-budsjettet er offensivt og godt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i tillegg bør være en målsetting å etablere et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold, og ikke bare basere det private kulturminnearbeidet på økte statlige bevilgninger.

Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Disse medlemmer mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bevaring av kulturminner. Økningen skal blant annet benyttes til en styrking av ruinprogrammet.

Fartøyvern

Komiteen mener at fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturarv. Det er viktig å bevare og vedlikeholde et representativt utvalg av fartøy som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.

Komiteen ser fram til at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Komiteen mener fartøyvern genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunnene langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at det derfor er viktig med tilskuddsordninger der det til nå er inngått avtale med eierne om vern.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 5,059 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2008.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 43,680 mill. kroner på post 50 for 2009. Dette er det samme som for saldert budsjett 2008.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 1 000 mill. kroner. Det er foreslått å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner i 2009. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

Komiteen viser til at fondets midler skal gå til både fredede og ikke fredede, bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø. Tildeling til fredede kulturminner må økes for å etterkomme kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning skal gå til fredede kulturminner.

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteen viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2009 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredet hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg er ikke foreslått økt.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av Kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at med det fremlagte budsjettforslaget vil fondskapitalen i 2009 være på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer derfor at Regjeringen ikke vil nå målsettingen det var bred enighet om ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004–2005) om 1,4 mrd. kroner i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes respektive alternative budsjett hvor det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 43,680 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er det samme som for 2008.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 621,854 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 0,4 pst. i forhold til 2008.

Komiteen viser til at Statens forurensningstilsyn (SFT) har en meget sentral funksjon i miljøpolitikken, ved bl.a. å ha som ansvar å tydeliggjøre de ulike samfunnssektorenes ansvar for å oppfylle de miljøpolitiske mål vi har satt oss i Norge.

Dette innebærer at SFT skal medvirke til at klimagassutslippene reduseres, et av de mest sentrale miljøtiltakene, og videre bidra til reduksjon og spredning av helse- og miljøfarlige stoff og kjemikalier, bidra til bedre hav- og vannforvaltning, bidra til avfallsreduksjon, bidra til reduksjon av skadevirkningene ved støy og luftforurensning og sikre tilgang på oppdatert og pålitelig miljøinformasjon. SFT er også meget viktig i rådgivningsarbeidet og som utreder for Miljøverndepartementet. SFT har meget viktige overvåkingsoppgaver, tilsynsoppgaver og informasjonsoppgaver i forhold til miljøutviklingen. SFT har en viktig rolle i det internasjonale miljøvernsamarbeidet og utviklingssamarbeidet på miljøområdet.

Komiteen merker seg SFTs ansvar som forvalter av flere forskrifter i tilknytning til gebyrer, som har utgangspunkt i prinsippet om at "forurenser skal betale".

Komiteen mener opprettingen av en nasjonal miljøprøvebank for analyse av miljøgifter i forskjellige typer prøvemateriale, kan vise seg å bli meget viktig for å få til riktige tiltak mot forurensning med miljøgifter og selvsagt dokumentasjon på spredning og konsentrasjon av miljøgifter.

Komiteen er tilfreds med at det legges opp til at innsamling av materiale skal skje fra faste stasjoner over hele landet og i de arktiske områdene og i havområdene utenfor norskekysten.

Komiteen har merket seg at det foreslås at SFT får en økning på 5 mill. kroner av posten som bl.a. går til faggruppen på klima, og at denne faggruppen blant annet skal utarbeide underlagsmateriale til en eventuell ny klimamelding. Komiteen mener dette er viktig da klimaendringer krever kontinuerlige vurderinger, analyser og tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter sterkt opp under at Norge, også sammen med de nordiske land, har tatt mål av seg til å ha en ledende rolle fram mot miljøtoppmøtet (partsmøtet) i København i desember 2009. Norge markerte dette tydelig under miljøtoppmøtet på Bali i 2007, bl.a. ved å bekjentgjøre at vi ville finansiere et av de forberedende møtene som ble planlagt holdt i Afrika i løpet av 2008 for å legge et bedre grunnlag for nødvendige beslutninger i København 2009.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at SFT har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å ta ansvar for den statlige ordninga for frivillig kjøp av klimakvoter. Det er viktig at denne ordningen gjøres kjent, og at den gjøres enkel å håndtere for folk som er motiverte for å kjøpe klimakvoter. Dermed kan de som ønsker det være med på å få til utslippsreduksjoner av CO2.

Dette flertallet merker seg at det foreslås en økning på 3 mill. kroner utover de 3 mill. kronene som var der fra før, for å fremme innovasjon av miljøteknologi. Dette er meget viktig.

Dette flertallet vil videre støtte at det tas initiativ til å styrke kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling – bl.a. ved at Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund går sammen om et femårig program for kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling, der klima og energi inngår i programmet. Flertallet støtter opp om at det vurderes ytterligere tiltak for i sterkere grad å involvere det lokale nivået i klimapolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at SFT har fått i oppdrag å foreslå tiltak som skal følge opp klimaforliket på Stortinget januar 2008, og som skal danne underlagsmateriale for en ny stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket.

Disse medlemmer har merket seg at dette arbeidet, kalt Klimakur 2020, først vil være ferdig i november 2009. Dette innebærer at SFTs forslag til tiltak som skal følge opp klimaforliket, og Regjeringens politiske behandling av disse, først vil være klart etter stortingsvalget høsten 2009, noe disse medlemmer mener er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger, og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina, USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må være sentralt i arbeidet fremfor å presentere alternativer som man vet verden for øvrig ikke kan stille seg bak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til SFT med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen til å kunne møte de store utfordringene på klimaområdet og innen petroleumsvirksomheten.

Forurenset grunn. Oppryddingstiltak

Komiteen understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Komiteen har merket seg det arbeidet som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen ser at det må foretas nøye forhandsvurderinger før en kan sette i gang opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 15 (2008–2009). Flertallet har merket seg at arbeidet med igangsetting av tiltak i sedimenter er tid- og kostnadskrevende, og at flere av de kostnadskrevende tiltakene først kan igangsettes i 2010/2011.

På denne bakgrunn foreslår flertallet at kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, reduseres med 8,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Post 39 bevilges med i alt 94,280 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Jærvassdragene er klassifisert som "sterkt forurenset" eller "forurenset". Disse medlemmer vil åpne for at midlene over posten skal kunne benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Jærvassdragene, herunder tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp til vassdrag. Morsa er drikkevannskilde for 60 000 mennesker, og det er således særdeles viktig å ha nok ressurser og kompetanse til dette viktige vassdraget. Det skal være gjennomført en evaluering av tiltaksgjennomføringen innen spredte avløp og jordbruket i Morsa. Denne skal danne grunnlaget for en revidering av Handlingsplan for Morsa og innspill til forvaltningsplan for Vannregion Glomma med flere vassdrag.

Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet reduseres bevilgningene til oppryddingstiltak med 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Denne reduksjonen gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket.

Disse medlemmer mener det er behov for styrket innsats for oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tvert imot reduserer bevilgningen til oppryddingstiltak i statsbudsjettet med 10 mill. kroner, og at regjeringspartiene kutter bevilgningen ytterligere med 8,5 mill. kroner i Stortingets behandling. Disse medlemmer mener Regjeringen med dette sender signaler om å redusere innsatsen i forhold til opprydding av forurensning og miljøgifter, og er bekymret for at kuttet i bevilgningene blant annet skal gå ut over oppryddingen i Vansjø.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter over kap. 1441 post 39. Det vil si en bevilgning på 132,780 mill. kroner, som er en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2008.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 20 mill. kroner.

Avfall

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet i budsjettproposisjonen har foretatt en brei gjennomgang av de aktuelle avfallspolitiske saker, og flertallet viser til gjennomgangen.

Flertallet vil spesielt peke på at det er innført forbud mot å deponere nedbrytbart materiale, noe som sammen med andre eksisterende virkemidler ventelig vil redusere klimagsssutslippene fra deponi til om lag en tredel. Deponiforbudet vil tre i kraft fra 1. juli 2009. Det er nå betydelig forbrenningskapasitet under planlegging og oppbygging, og det kan forventes at nødvendig forbrenningskapasitet vil være på plass i løpet av få år. En vil ha stort fokus på materialgjennvinning og utnytting av materiale i bioenergianlegg.

Flertallet viser og til at Miljøverndepartementet i tiden fremover vil ha stor oppmerksomhet på avfallsforebygging, og det er i budsjettforslaget for 2009 lagt inn 3 mill. kroner til et prosjekt for avfallsforebygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettproposisjonen fra Miljøverndepartementet s. 101–105 foretar det den kaller "en brei gjennomgang av dei aktuelle virkemidla på avfallsområdet", med henvisning til et vedtak fattet under Stortingets behandling av St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Disse medlemmer mener redegjørelsen i statsbudsjettet er svært langt fra å være en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken. Redegjørelsen er snarere et tilfeldig utvalg av aktuelle avfallspolitiske saker, uten at disse settes i en større sammenheng. Siste gang Norge hadde en systematisk og helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken var under Torbjørn Berntsens tid som miljøvernminister på 1990-tallet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen mener den har foretatt en slik helhetlig gjennomgang i forslaget til statsbudsjett for 2009, og at dette er grunnen til at regjeringspartiene ikke fant å kunne støtte representantforslaget under behandlingen av Innst. S. nr. 60 (2008–2009). Disse medlemmer mener dette sier mye om Regjeringens lave ambisjonsnivå i avfallspolitikken. Konsekvensen av Regjeringens avfallspolitikk vil høyst sannsynlig være sterkt økende avfallseksport og mange dispensasjoner fra det tidspunktet deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall trer i kraft 1. juli 2009.

Med dette som bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremme forslag om:

• forbedring av rammebetingelsene for kildesortering, materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk behandling av avfall

• utvidet bruk av produsentansvar, spesielt innen håndtering av farlig avfall

• omlegging av sluttbehandlingsavgiften i tråd med klimapolitiske målsettinger og deponiforbudet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Dokument nr. 8:129 (2007–2008) representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, May-Helen Molvær Grimstad og Ingebrigt S. Sørfonn om helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken og bedring av rammebetingelsene for miljøvennlig avfallshåndtering i Norge. I forslaget tar representantene til orde for:

• forbedring av rammebetingelsene for kildesortering, materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk behandling av avfall

• tiltak for økt utbygging av infrastruktur for industrivarme/fjernvarme

• en kritisk gjennomgang av dagens avgiftsregime med forslag til omlegging av sluttbehandlingsavgiften i tråd med klimapolitiske målsettinger

• forslag til utvidet bruk av produsentansvar, spesielt innen håndtering av farlig avfall

• vurdering av enerett for behandling av avfall som et virkemiddel for å bygge opp nødvendig behandlingskapasitet i Norge

• vurdering av kvoteregulering eller eksportforbud for blandet kommunalt avfall.

Vest Tank-ulykken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Vest Tank-ulykken i Sløvåg i Gulen kommune 24. mai 2007, hvor to tanker med giftig oljeavfall og svovel gikk i luften etter selvantenning. Vest Tank mottok i månedene før eksplosjonen avfall fra avsvovling av coker gasoline samt flere leveranser av coker gasoline. Selskapet inngikk i en virksomhet med vasking av svovelholdig coker gasoline, et restprodukt fra oljeraffinering. Svovelen som ble skilt ut ble samlet opp på tanken som senere eksploderte. Flertallet viser til at befolkningen i området har slitt med helseplager i etterkant av ulykken. Erfaringene fra hendelsen viser at offentlige instanser ikke gjorde en god nok jobb i håndteringen av eksplosjonen.

Flertallet mener Vest Tank-ulykken viser at det er behov for en grundig gjennomgang av systemene for kontroll og tilsyn med skipslaster som ankommer norske havner, – og med virksomheter som importerer, eksporterer eller på andre måter håndterer kjemikalier og farlig avfall. Mye tyder på at kontrollen av farlige skipslaster i dag kan forbedres.

Flertallet er orientert om at SFT har opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Toll- og avgiftsdirektoratet for å styrke samarbeidet på dette området gjennom bl.a. bedre informasjonsutveksling, større grad av fysiske kontroller og bedre samordning av ressursinnsatsen. Flertallet mener det er behov for helhetlig gjennomgang av systemene for kontroll og tilsyn med håndtering av farlige skipslaster basert på erfaringene etter Vest Tank-ulykken.

Flertallet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene fra Gulen orientere Stortinget om gjennomgangen av kontroll og tilsyn med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Vest Tank-ulykken i Sløvåg i Gulen kommune 24. mai 2007, hvor to tanker med giftig oljeavfall og svovel gikk i luften etter selvantenning. Vest Tank mottok i månedene før eksplosjonen store leveranser av dårlig bensin. Selskapet inngikk i en virksomhet med vasking av svovelholdig coker gasoline, et restprodukt fra oljeraffinering. Etter vaskingen ble den svært dårlige bensinen, med et svovelinnhold som langt overstiger det som er tillatt i Europa, fraktet til Vest-Afrika. Svovelen som ble skilt ut ble liggende igjen på tanken som senere eksploderte.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i området har slitt med tildels omfattende helseplager i etterkant av ulykken. Erfaringene fra hendelsen viser at de statlige instansene ikke gjorde en god nok jobb i håndteringen av eksplosjonen. SFT har ifølge ordføreren i kommunen, Trude Brosvik, fortsatt ikke offentliggjort hva som var på tankene da de eksploderte, og SFT tok ikke egne prøver trass i lovnader om skjerpede kontroller.

Disse medlemmer mener Vest Tank-ulykken viser at det er behov for en grundig gjennomgang av systemene for kontroll og tilsyn med skipslaster som ankommer norske havner – og med virksomheter som importerer, eksporterer eller på andre måter håndterer kjemikalier og farlig avfall. Mye tyder på at kontrollen av farlige skipslaster i dag ikke fungerer slik den burde gjøre, og at det er behov for å få på plass et kontrollsystem med systematiske uanmeldte stikkprøvekontroller av skipslaster som ankommer norske havner.

Disse medlemmer er orientert om at SFT har opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Toll- og avgiftsdirektoratet for å styrke samarbeidet på dette området gjennom bl.a. bedre informasjonsutveksling, større grad av fysiske kontroller og bedre samordning av ressursinnsatsen.

Disse medlemmer mener det er behov for helhetlig gjennomgang av systemene for kontroll og tilsyn med håndtering av farlige skipslaster basert på erfaringene etter Vest Tank-ulykken, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene fra Gulen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kontroll og tilsyn med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner, og fremme forslag for Stortinget om et forbedret kontrollsystem i Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 64,017 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 14,1 pst. i forhold til 2008. Økningen skyldes i hovedsak ny post 1 Inntekter, som følge av den statlige ordningen for frivillig kjøp av klimakvoter.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 3,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en styrking på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Denne styrkingen er lagt inn for å intensivere strategisk internasjonalt arbeid, håndheving av nye og eksisterende miljøkrav og oppfølging av tiltakene i Regjeringens maritime strategi.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet av Ballastvannkonvensjonen, som er et internasjonalt forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip.

Komiteen deler Regjeringens bekymring for spredning av fremmede arter til områder hvor disse naturlig ikke hører hjemme.

Komiteen viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Komiteen er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Komiteen er tilfreds med at Miljøverndepartementet i mai 2008 inngikk en miljøavtale med 14 næringsorganisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte en egen avgift på NOx.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støttet ikke innføringen av en NOx-avgift, men foreslo allerede sommeren 2006 å innføre en NOx-fondsordning i samarbeid med industri og andre næringsaktører. Disse medlemmer er sikker på at den ordningen som nå er innført, vil ha langt større miljøgevinst enn en ren NOx-avgift ville kunnet få.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 8,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til at bevilgningene knyttet til oppfølging av handlingsplanen er styrket med 4,0 mill. kroner for 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 378,823 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 2,0 pst. i forhold til 2008.

Komiteen legger vekt på at den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområde med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen er derfor fornøyd med at Regjeringen legger opp til at arbeidet med å lede og koordinere en offisiell internasjonal karttjeneste gjennom Primar Stavanger blir en prioritert oppgave for Kartverket.

Komiteen er fornøyd med at hele kysten nå er dekt av elektroniske sjøkart, men er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever.

Komiteen ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteen viser også til at sjøtrafikken rundt Svalbard har økt kraftig, og at det i havområdene rundt Svalbard og spesielt nord for øygruppen er svært mangelfullt kartlagt. Komiteen peker på at disse forholdene sammen med mørke og drivis kan øke faren for et alvorlig uhell i området.

Samtidig peker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre på at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle data. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen, grunnere enn 20 meter, ikke er sjømålt i det hele tatt, og peker på at slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering, som for eksempel i en oljevernaksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er tilsvarende saldert budsjett for 2008.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteen viser til at Statens kartverk i 2009 står overfor store og viktige utfordringer med den videre oppbyggingen av matrikkelen, iverksettelsen av ny lov om eiendomsregistrering og Norge Digital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 210,738 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 24,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteen har merket seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, faglig og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltningen og faglig rådgiver for miljødirektoratene og Sysselmannen i polarspørsmål.

Komiteen peker på at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgaver i arbeidet med gjennomføringen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet – og ikke minst i å påse at miljøforvaltningen er aktivt til stede i Arktisk.

Komiteen mener at klimaendringene krever nøye overvåking, et arbeid som Norsk Polarinstitutt bl.a. utfører i Arktis.

Komiteen vil understreke viktigheten av at instituttet driver et effektivt og godt informasjonsarbeid, noe som igjen kan danne grunnlag både for forståelsen av klimafaktorer og for politiske myndigheters handling nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at instituttets polarforskning er viktig også i politisk henseende i tillegg til de åpenbare faglige årsakene. Vi må som nasjon gå foran og vise hvor viktig det er at vi setter inn ressurser på å bevare de polare områder som mest mulig upåvirkede områder i verden.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det er lagt inn en betydelig økning til Norsk Polarinstitutt, noe som gir rom for økt aktivitet på flere områder, f.eks. oppbygging av et "Norsk kompetansesenter for is og klima", med en bevilgning på 22 mill. kroner i tillegg til styrket aktivitet på andre områder.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det på en rekke områder innenfor flere departementers budsjetter er lagt inn ressurser til bredere og økt aktivitet i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard, samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis og til dels i Antarktis.

Disse medlemmer peker på at dette ikke er en ideell situasjon, og peker på at en slik praksis heller ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning, hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst mulig grad burde skilles institusjonelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at budsjettene til NP er stramme, og bør i større grad i fremtiden reflektere de store utfordringene direktoratet står overfor.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 39,954 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 11,55 mill kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 35,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteen viser til at Svalbard miljøfond skal ha som formål, i samsvar med svalbardmiljøloven, å verne miljøet på Svalbard.

Komiteen viser videre til at fondet finansieres av flere kilder som miljøavgift for reisende til Svalbard, avgift på kort og for felling i forbindelse med høsting m.m.

Komiteen merker seg at det er samsvar mellom inntektene til fondet og de midler som brukes og at dette administreres av Sysselmannen.

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 0,125 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett for 2008.