Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 14. oktober 2008 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009). Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑119 042 266 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009).

1.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Energinasjonen Noreg

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og frå Senterpartiet, Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med Regjeringa si breie energipolitiske satsing.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa satsar målbevisst gjennom Enova for å fremme ei miljøvenleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomlegginga er ei langsiktig satsing på utviklingen av markedet for effektive og miljøvenlege energiløysingar som bidrar til å styrke forsyningssikkerheta for energi og redusere utslippene av klimagassar.

Fleirtalet ser det som viktig å vidareutvikle innanlands bruk av naturgass til industrielle føremål. Etter fleirtalet si meining vil dette verte eit viktig satsingsområde i framtida for å etablere langsiktige og trygge rammeløyve for ei meir miljøvenleg industriutvikling. Fleirtalet vil samstundes understreke at auka bruk av naturgass i Noreg ikkje må skje på ein måte som fortrengjer ny fornybar energi.

Fleirtalet meiner avklaringa av saka kring heimfall var svært viktig, og at vedtaket vil gå inn i historia som framtidsretta og svært godt. Med vedtaket i denne saka som avklara at berre offentlege aktørar i framtida kan kjøpe kraftverk, sikrar det breie offentlege eigarskapet til våre vasskraftressursar verdsett til hundrevis av milliardar av kroner. Vedtaket sikrar offentleg kontroll og styring av vitale elektrisitetsinstallasjonar som er viktig for framtidig velferdsutvikling i tillegg til tryggingspolitiske føremål.

I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Noreg skal minst vere sjølvforsynt med elektrisk straum i eit normalår. Mellom anna av den grunn må me fortsette arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser òg til at Regjeringa sin energipolitikk bygger på at miljømåla vil bestemme produksjonsmuligheitene, og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten i energiforbruket.

Energi og klima

Dei globale klimautfordringane er enorme. Dei siste hundre åra har den globale gjennomsnittstemperaturen auka med 0,74 grader. Temperaturen i Arktis har auka med nesten dobbelt så mykje. Isbrear, snødekke og permafrost har minka på begge halvkular.

Fleirtalet vil understrekje at utfordringar skapt av menneske òg kan løysas av menneske. FNs klimapanel har stipulert at verdas klimagassutslipp må reduserast med 50-80 pst. innan 2050 for å unngå dei mest alvorlege konsekvensane av klimaendringane. Politisk leiarskap og handlekraft vert av den grunn svært sentralt i tida som ligg føre oss. Klimaforliket i Stortinget av januar 2008 er eit døme på kva resultat ein kan oppnå gjennom politiske prosessar. Av klimakrisa fylgjer at eit bredt spekter av verkemiddel må tas i bruk i alle sektorar. Utsleppa frå norsk sokkel utgjer om lag ein fjerdedel av våre samla utslepp, og er nær dobla sidan 1990. Det krev at omsynet til klima får ein meir sentral plass i forvaltninga av norsk sokkel.

Fleirtalet er oppteken av at den framtidige energiproduksjonen ikkje må medverke til ytterlegare forverring av klimaet. Verdas samla CO2-utslepp er allereie for høge, og må av den grunn reduserast kraftig. Regjeringa si kraftige satsing både på ny fornybar energi og utbygging av framtidige fossile energikjelder med CO2-handtering er derfor særs framtidsretta.

Fleirtalet ser det som særs viktig at energieffektivisering får ein sentral plass i norsk klimapolitikk. Sparing er meir effektivt enn ny energiproduksjon. Fleirtalet vil peike på at Noreg har eit stort og uforløyst potensial for energieffektivisering, og er difor nøgd med at Regjeringa ynskjer å setje fokus på dette i tida framover, blant anna gjennom ei utgreiing som ser på potensialet og verkemiddel for meir effektiv energibruk

Satsing på CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi

Ei hovudoppgåve må etter fleirtalet si meining vere å utvikle ny rein energi og å produsere fossile brensler utan at dette fører med seg store CO2-utslipp. Noreg arbeidar for reinast mogleg produksjon av energi, både når det gjeld produksjon av fornybare og fossile energikjelder, og teknologisk utvikling for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp. Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verdas energibehov er viktige årsaker til Regjeringas satsing på fangst og lagring av CO2. Fleirtalet meiner Regjeringa sin politikk på dette området vil bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar slik at CO2-handtering kan realiseras nasjonalt og internasjonalt. Målsettinga må vere at Noreg skal vere eit føregangsland på området. Prosjekta på Mongstad og Kårstø handlar etter fleirtalet si meining ikkje berre om å fange CO2 frå gasskraftproduksjon i Noreg, men om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at fleire land kan nytte denne teknologien for å redusere sine utslipp i samband med stadig aukande energiproduksjon.

Fleirtalet viser til at den kunnskaps- og teknologiutviklinga som fskjer som fylgje av Regjeringa si satsing på CO2-prosjekta høvesvis på Kårstø og Mongstad, bør kunne nyttast i samband med CO2-fangst og lagring frå industrielle punktutslipp. Fleirtalet ynskjer derfor at Regjeringa vurderer strategiar/tiltak for å vere i front når det og gjeld industrielle punktutslipp.

Fleirtalet vil peike på Regjeringa sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar, auke bruken av naturgass innanlands til mellom anna industriføremål. Fleirtalet meiner Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande i miljøvennleg bruk av gass.

Fleirtalet merkar seg, og er tilfreds med, at Regjeringa føreslår å løyve nærare 2 mrd. kroner til fangst og lagring av CO2 i budsjettframlegget for 2009. Regjeringa fylgjer med dette opp det gode arbeidet som er starta opp på dette feltet.

Fleirtalet visar til Stortinget sitt oppmodningsvedtak nr. 270, 15. mars 2005, knytt til realisering av gassrør til Grenland. Fleirtalet har merka seg at Gassco arbeider med Skanled-prosjektet og dei ulike industriselskapene som er med i prosjektet. Arbeidet vert finansiert av dei involverte selskapa. Det er i framdriftsplanane for prosjektet antyda at Plan for anlegg og drift (PAD) kan leggjast fram for Olje- og energidepartementet i begynnelsen av april 2009. Fleirtalet er svært oppteke av at Regjeringa legg til rette for at denne saken kan handsamast i vårsesjonen 2009.

Ifylgje framdriftsplanen for prosjektet skal investeringsavgjerd bli tatt hausten 2009 med legging av rør i 2012 og driftsstart hausten 2012. Fleirtalet ser det som positivt dersom prosjektet kan realiserast i tråd med tiltenkt framdrift. Fleirtalet ber Regjeringa fylgje prosjektet svært nøye med sikte på framdriftsplan og realisering. Fleirtalet har merka seg at eit separasjonsanlegg for å ta ut våtgass til industriføremål i Grenland er eit viktig industrielt prosjekt og vil sjå det som svært ynskjeleg at eit slikt anlegg vart etablert i samband med sjølve røyrprosjektet. Fleirtalet vil òg streke under kor viktig det er at det så raskt som råd kjem på plass teknologiske løysingar og infrastruktur for reinsing og deponering av gassen som vil verte teken i bruk i Grenlandsområdet.

Ressursutnytting og norsk sokkel

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må òg i framtida få tilgang til interessante leiteareal. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel som representerer store verdiar for Noreg. Utnytting av desse vil vere med å dekkje noko av verdas aukande behov for olje og gass.

Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg til høge prisar på olje og gass har gjort det lønnsamt å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Det må i framtida leggjast til rette for at petroleumsverksemda skal få mest mogleg ressursar ut av kvart felt.

Fleirtalet har òg merka seg at Petroleumstilsynet i den seinare tid har peika på alvorlege utfordringar knytt til sikkerheit og tryggleik i høve til naturmiljø og tilsette i høve til enkeltståande aktørar på norsk sokkel. Dette viser etter fleirtalet si oppfatning at det framleis må vere eit sterkt fokus på miljø og sikkerheit på norsk sokkel. Fleirtalet vil understrekje at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk sokkel i høve til omsynet for natur og miljø, og at einkvar som har sitt daglege virke på norsk sokkel har krav på ein så trygg arbeidsplass som mogleg.

Ny fornybar energi og energieffektivisering

Fleirtalet strekar under at Noreg har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og bølgjekraft. Enova er eit svært viktig verktøy i arbeidet med ny fornybar energi, og fleirtalet har derfor merka seg at ytterlegare 10 mrd. kroner vert avsett i Grunnfondet for satsing på ny fornybar energi. I tillegg vart det som ein del av klimaforliket bestemt at ytterlegare 10 mrd. kroner skal avsetjast innan 2012. Avkastninga av dette fondet vil sikre satsinga på ny fornybar energi òg i framtida.

Fleirtalet vil understrekje kor viktig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere vasskrafta sin sårbarheit for variasjonane i nedbør og sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet viser til at Regjeringa har sett eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 30 TWh innan 2016.

Fleirtalet har òg merka seg at Olje- og energidepartementet har inngått ei ny avtale med Enova om forvaltninga av midlane frå Energifondet. Avtalen skal gjelde ut 2011. I avtala er det fastsett eit nytt mål på 18 TWh årleg fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing innan utgangen av 2011. Basisåret er 2001. Måla om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vassbåren varme inngår. I 2007 har Enova inngått kontraktar som gjev eit samla energiresultat på om lag 2,4 TWh/år. Samla for perioden 2001 til 2007 rapporterer Enova om eit kontraktfesta resultat på 10,1 TWh/år. Fleirtalet vil understrekje at det vert viktig å fylgje opp kontraktfesta prosjekt slik at dei materialiserer seg i faktiske energiproduserande installasjonar. Fleirtalet ser det som viktig å få ein gjennomgang av investeringsinsentiva for å auke delen fjernvarme i Noreg.

Fleirtalet har òg merka seg at meir effektiv energibruk er ein viktig del av Regjeringa sin politikk. Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i hushald, industri samt anna næringsverksemd. Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange slike tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging, og fleirtalet har merka seg at departementet arbeider med ei eiga ordning for energimerking av bygg. Gjennom Enova har departementet òg ein utstrakt aktivitet retta mot kommunane. Kommunane har ei sentral rolle i å leggje til rette for lokale energiløysingar mellom anna fordi dei sjølve forvaltar ein stor bygningsmasse. Utvalde "Grønne energikommunar" skal vere føregangskommunar, og fleirtalet har merka seg at departementet deltek i programmet "Framtidas byar".

Fleirtalet har òg merka seg at OED i 2008 la fram ein eigen bioenergistrategi. Målsetnaden er å sikre ein koordinert verkemiddelbruk for auka utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh/år innan 2020. Den sentrale målsetnaden er å byggje opp verdikjeda frå råvarene til sluttbrukarane.

Fleirtalet har òg merka seg at den norske og den svenske regjeringa har vorte samde om ei forståing om eit samarbeid for å få på plass ein felles el‑sertifikatmarknad. Ein felles sertifikatmarknad for fornybar elektrisitet vil gje fordeler for begge land i arbeidet med å fremje klima- og miljømål så vel som forsyningstryggleik, samt leggje grunnlaget for store investeringar i fornybar elektrisitet. Dersom EU-direktivet om fornybar energi vert vedteke av EU innan 1. april 2009, meiner fleirtalet det må vere ein ambisjon at relevante spørsmål og dei sentrale prinsippa for korleis marknaden skal utformast, må vere på plass seinast 1. oktober 2009.

Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne teknologiar må vere ein del av denne satsinga.

Elektrisitetsforsyning

Fleirtalet viser til at kraftsystemet er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen. Behovet for ei meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon, meir effektiv energibruk, tilrettelegging av miljøvenlege varmeløysingar, oppvarming og framleis utbetring og utbygging av overføringsnettet. Fleirtalet vil understreke viktigheita av at flaskehalsane i overføringsnettet vert fjerna gjennom utbetring og utbygging av elektrisitetsnettet for å ta imot ny elektrisitetsproduksjon. I tillegg må ein betre import- og eksportkapasiteten i overføringsnettet.

Fleirtalet viser til at det er sett i verk tiltak for å utjamne prisane mellom dagens ulike prisområde. På sikt må det vere eit mål å fjerne store og langvarige flaskehalsar slik at ein får lik pris i heile landet. Innføring av ulike prisområde er berre eit verkemiddel før varige løysingar som auka produksjons- og overføringskapasitet er etablert. Store prisskilnader mellom ulike delar av landet bør ikkje inntreffe over lengre periodar. Derfor er det viktig at langsiktige løysingar kjem på plass.

Fleirtalet meiner det er behov for ei brei analyse av dei verknadene som har vore i energisektoren mellom anna med omsut til produksjon og nett sidan innføringa av energilova av 1990. Fleirtalet viser i samband med dette til Soria Moria-fråsegna der det er varsla ei evaluering av energilova der mellom anna lovens verknad for kraftbalansen, straumprisane og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgåast med sikte på endringar som kan sikre og betre utnytting og bruk av eksisterande produksjon, samt ny kraftproduksjon. Fleirtalet meiner det er viktig å få belyst investeringsinsentiv, samanhengen mellom nett og produksjon, og tilknyting av elektrisitet frå fornybar energiproduksjon, og viser til at arbeidet med å evaluere energiloven er under sluttføring i departementet.

Fleirtalet vil i samband med dette òg vise til Riksrevisjonen sin rapport av 9. oktober 2008, "Riksrevisjonen sin undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet", der det vert påpeika tekniske feil og manglar i delar av distribusjonsnettet. Fleirtalet har merka seg at Riksrevisjonen reiser fleire viktige spørsmål og det er naudsynt at Regjeringa tar med seg påpeikingane frå Riksrevisjonen i det vidare arbeidet.

Fleirtalet meiner det må vere eit mål å sikre norsk kraftintensiv industri trygge og gode rammetilhøve som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Fleirtalet er oppteken av å behalde og vidareutvikle kraftintensiv industri i Noreg. Det vises til omtale under punkt 8 i Del III i framlegg til budsjett og i pressemelding av 7. oktober 2008 frå Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Tovegskommunikasjon

Fleirtalet merkar seg at Regjeringa arbeidar vidare med sikte på ei innføring av nye straummålarsystem (tovegskommunikasjon) hjå alle straumforbrukarar. Dette arbeidet er etter fleirtalet si meining viktig for å kunne få ei meir korrekt avrekning av straumforbruket hjå kvar enkelt. I tillegg vil det kunne vere med å auke merksemda kring eige forbruk samt at det vil kunne gje auka muligheiter til å få tilpassa kontraktar i kraftmarknaden for forbrukarane. Det er viktig at arbeidet med innføringa av dette nye systemet for målaravlesing vert gjort så fort det er praktisk og økonomisk forsvarleg og seinast innan 2013. Dette føreset at forskriftsendringane til NVE vert vedtekne i løpet av 2009.

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)

Fleirtalet merkar seg at Regjeringa vidareførar opptrappinga av løyvingane til NVE. Auka satsing på konsesjonshandsaming av vind- og vasskraftprosjekt i NVE er svært viktig for å sikre ei effektiv og god handsaming av dei prosjekt som vert omsøkt. Fleirtalet er derfor tilfreds med at det i budsjettframlegget for 2009 vert føreslått å ytterlegare styrke NVE administrativt med 35 mill. kroner til konsesjonhandsaming, energiomlegging, fornybar energi og klimatiltak. Det må i tillegg sjåast på omlegging av konsesjonshandsaming slik at denne kan effektiviserast ytterlegare.

Kunnskap og kompetanse

Fleirtalet vil understreke at styresmaktene si satsing på forsking og utvikling (FoU) innanfor energisektoren skal bidra til auka verdiskaping, energiomlegging og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv. Satsinga er eit sentralt element i Regjeringa sin visjon om at Noreg skal vere leiande innanfor utviklinga av miljøvennleg energi. Fleirtalet har derfor merka seg at OED har etablert Energi21 som skal vere ein heilskapeleg strategi for forsking og teknologiutvikling innanfor energisektoren. Strategien skal bidra til ein samordna, effektiv og styrka forskings- og teknologiinnsats innanfor sektoren, der auka engasjement i energinæringen står sentralt. Det er oppnemnt eit styre for Energi21 som skal drive prosessen vidare. Ein viktig oppgåve i 2009 vil vere å konkretisere arbeidet i innsatsgrupper innanfor dei prioriterte temaområda i strategien.

Fleirtalet meiner òg at havbasert produksjon av fornybar energi er interessant på lang sikt. I tråd med klimaforliket arbeidast det med ein nasjonal strategi for kraftproduksjon frå havmøller og andre formar for marin fornybar energiproduksjon. Fleirtalet har merka seg at OED har under utarbeiding lovgrunnlag for konsesjonsprosessar for havbasert energiproduksjon. Enova og Noregs forskingsråd satsar saman på demonstrasjon av teknologiar for utnytting av nye fornybare energikjelder offshore. Satsinga må vere langsiktig og målretta og bygge på etablerte verkemiddel i dei to institusjonane. Ved å basere seg på etablerte verkemiddel, vil ny notifisering til ESA ikkje vere naudsynt. Dette sikrar at det vert aktivitet på området i 2009.

Fleirtalet vil òg understreke at Regjeringa i budsjettframlegget for 2009 som ei oppfylging av klimaforliket har føreslått ein samla auke på 300 mill. kroner til forsking og utvikling innan fornybare energikjelder og karbonfangst og ‑lagring. Fleirtalet merkar seg at Regjeringa legg opp til ei todelt satsing, der 110 mill. kroner går til Forskingssenter for miljøvennlig energi over OEDs budsjett, mens resten går til ein breiddesatsing med styrking av relevante forskingsprogram under ulike departement. Av resterande auke går 55 mill. kroner til RENERGI-programmet og 20 mill. kroner til CLIMIT-programmet over OED sitt budsjett. Dette inneber ei styrking av nemnte programm med til saman om lag 50 pst. over OED sitt budsjett.

Nordområda

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas framste i forhold til miljøvennlig teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.

Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige og strenge rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar samt lokale, regionale og sentrale styresmakter.

Fleirtalet understrekar at olje- og gassverksemda er basert på målet om null miljøfarlege utslepp til sjø. Nullutsleppsmåla er føre-var-mål som skal bidra til at utslepp til sjø av olje- og miljøfarlege stoff ikkje fører til uakseptabel helse- og miljøskade. Hovudregelen er at det ikkje skal sleppast ut miljøfarlege stoff som er tilsette, eller kjemiske stoff som finst naturleg. For Lofoten og Barentshavet er det fastsett strengare vilkår. Når det gjeld framtidig petroleumsaktivitet i nordområda, vil fleirtalet poengtere at dette må gå føre seg etter føre-var-prinsippet. Områda i nord er særs sårbare, men Noreg som petroleumsnasjon har opparbeidd seg stor kunnskap når det gjeld utvinning av olje og gass i vanskelege havområde. Etter fleirtalet si meining kan ein mellom anna av den grunn vere positiv med tanke på ei fornuftig utnytting av ressursane og i våre nordlege område.

Fleirtalet viser òg til handsaminga av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der stortingsfleirtalet, i tråd med planen, sa at ein skulle kome attende med ei oppdatering av forvaltningsplanen i 2010. I tida fram til 2010 er det viktig at kunnskapsinnhentinga som føregår gjennom kartlegging av forholda for sjøfugl, botnforhold samt utføring av seismiske undersøkingar som gjev oss kunnskap nok til at ei oppdatering av forvaltningsplanen vert gjort slik det er skissert i forvaltningsplanen.

Fleirtalet viser til at det ved innsamling av seismiske data i dei rørde områda knytt til oppfylginga av forvaltningsplanen var enkelte konfliktar i 2008. Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa føreslår å løyve 200 mill. kroner til sluttføringa av den seismiske undersøkinga for på den måten å kunne nytte to skip i staden for eitt. På denne måten vil ein kunne korte inn tida for dei seismiske undersøkingane slik at innspela frå fiskeriorganisasjonane vert ivareteke på ein god måte.

1.1.2 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, vil utvikle Norge som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer jobber for å etablere et industrikraftregime etter "fransk modell", som gir industrien mulighet til å investere i kraftproduksjon og ta ut kraft til selvkost.

Disse medlemmer legger i budsjettet vekt på å stimulere til økt kraftproduksjon. Konsesjonsprosessen må forenkles og til dels overføres til lokale myndigheter, slik at køene kan reduseres. Sammen med innføring av et teknologinøytralt, grønt sertifikatsystem for fornybar energi, kan en rekke lønnsomme og gode prosjekter realiseres. Disse medlemmer vil også åpne for større, miljøtilpassede vannkraftprosjekt. Disse medlemmer mener kraftsituasjonen i Midt-Norge viser at energipolitikken har spilt fallitt, og at spesielle tiltak bør iverksettes for å rette opp kraftbalansen. Disse medlemmer mener det må vurderes en negativ anbudsordning for å gi ekstra stimulans til kraftutbygging i regionen.

Disse medlemmer vil samtidig satse på å utvikle nye energiteknologier over et bredt spekter. Det er viktig å stimulere teknologimiljøer til å etablere seg i Norge fremfor å flytte sine prosjekter utenlands. Umodne teknologier må videreutvikles før de bygges ut i stor skala. Norge bør også øke kompetansen rundt kjernekraft. Disse medlemmer vil etablere et lavenergi-utvalg, som kan kartlegge potensialet for mer effektiv energibruk.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Staten må ha ein overordnet myndighetsansvar for infrastruktur for gass, tilsvarende det staten har for strøm. Disse medlemmer vil legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet på Mongstad med å utvikle teknologi for CO2-rensing gjennom forskning og bygging av pilotanlegg. Prosjektet på Kårstø bør derimot skrinlegges i sin nåværende form, og pengene brukes på bedre energi- og miljøprosjekter andre steder. Disse medlemmer vil også være positiv til miljøvennlige kullkraftprosjekter.

Disse medlemmer legger opp til en offensiv og robust petroleumspolitikk og med strenge miljøkrav. Konsesjonstildelingene må igjen inn i forutsigbare runder, og man må stimulere bransjen til å satse på norsk sokkel, blant annet ved å åpne attraktive arealer i nordområdene. Disse medlemmer vil øke statens ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

1.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, viser til Budsjett-innst. S. I. (2008–2009) og Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en netto ramme på 31 476,504 mill. kroner for rammeområde 12, som er en økning på 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til petroleumsforskning og Petoro, og redusere administrative utgifter i departement og direktorater.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket seg at energiproduksjon og ‑forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer konstaterer at støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige til å utløse mange nye prosjekter som kan utnytte vårt potensial for produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer viser her blant annet til at 9 av 10 vindkraftprosjekter har blitt lagt til side etter at regjeringen Stoltenberg II vinteren 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Disse medlemmer har merket seg at under forhandlingene mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om et klimapolitisk forlik i Stortinget vinteren 2007/2008 ble det enighet om at Regjeringen skulle ta opp igjen forhandlingene om et felles marked for grønne sertifikater med Sverige. Disse medlemmer imøteser resultatet av disse forhandlingene.

Disse medlemmer viser videre til at det i klimaforliket var enighet om at dersom det ikke lyktes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, ville Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har innfridd dette punktet i klimaforliket.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering for fossile energikilder er viktige elementer for å løse klimautfordringene. Disse medlemmer har merket seg at gjennom klimaforliket er satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring økt med 300 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår Det internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte, er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer må dessverre konstatere at regjeringen Stoltenberg II ikke deler den ambisiøse målsettingen til regjeringen Bondevik II om et nivå på de årlige bevilgninger til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Etter at de i statsbudsjettene for 2007 og 2008 kun har opprettholdt samme nivå som i 2006, har Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 tatt et skritt tilbake og redusert bevilgningene til petroleumsforskning til 360 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Regjeringens "hvileskjær" innen petroleumsforskningen er uheldig. Disse medlemmer viser til at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri, og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise Regjeringens reduksjon i bevilgningene til petroleumsforskning, og foreslår å øke bevilgningene med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, slik at bevilgningene kommer opp på samme nivå som i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer viser til at i kommende år vil petroleumsvirksomheten flytte nordover etter hvert som produksjonen fra de modne olje- og gassfeltene i Nordsjøen har nådd toppen, mens det fortsatt er umodne og uutforskede områder i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. I takt med at aktiviteten fremover øker i nordområdene, forutsetter disse medlemmer at det også følger økt aktivitet på land i nord, ikke minst ved StatoilHydros viktige kompetansemiljø i Harstad.

Disse medlemmer viser til at det ved utbyggingen av nye olje- og gassfelt har vært tradisjon for å vektlegge regionale ringvirkninger og kompetansebygging av lokalt næringsliv gjennom leverandørutviklingsprogrammer. Disse medlemmer mener det må stilles krav til lokal verdiskaping ved godkjenning av framtidige utbyggingsplaner. Disse medlemmer vil understreke at etter hvert som petroleumsaktiviteten i fremtiden i økende grad vil foregå i nordområdene, må dette få konsekvenser når det gjelder fremtidig utvikling, verdiskaping og sysselsetting på land. Tilsynsaktiviteten skal være tilpasset aktiviteten til enhver tid.

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2008–2009).

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 12. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader under de respektive kapitler.

1.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Budsjett-innst. S. I. (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på – 119 117,266 mill. kroner for rammeområde 12, som er en reduksjon på 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil øke bevilgningene til fornybar energi, elektrisitetssparing i husholdninger og Lavenergiprogrammet i forhold til Regjeringens forslag, og halvere bevilgningen til seismikkinnsamling i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Dette medlem viser til at de globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 prosent innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Norge må ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger man som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket.

Dette medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket. Samtidig er det skuffende at Regjeringen velger ikke å oppfylle klimaforlikets klare enighet om å trappe opp satsingen på det nylig etablerte Lavenergiprogrammet. Med dette viser dette medlem til at Kristelig Folkeparti foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner i driftstilskudd til lavenergiprogrammet over kapittel 1825 post 21.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. I påvente av Regjeringens arbeid med etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 450 mill. kroner, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen ble etablert under ENOVA i 2006, og har så langt mottatt nesten 25 000 søknader. Køen for å få støtte er lang, og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at oljeindustrien har bidratt til å sikre velferden i landet vårt gjennom enorme oljeinntekter som også skal trygge fremtidens pensjoner. Oljeindustrien på norsk sokkel har en god miljøstandard, og den har betydd mye for kompetanse- og næringsutvikling. Minkende oljereserver, hensynet til sårbare havområder og klimautfordringen, tilsier at Norge har en stor utfordring i forhold til å gjøre økonomien mindre oljeavhengig i fremtiden.

Dette medlem mener at Norge har en rolle å spille som olje- og gassprodusent også i fremtiden. Oljeindustrien skal få tilgang til nye letearealer, spesielt i modne områder og i tilknytning til eksisterende installasjoner. Samtidig mener dette medlem at det i fremtidige utlysinger skal prioriteres områder hvor gass antas å være hovedressurs. Det må etableres petroleumsfrie soner i spesielt sårbare havområder, bl.a. utenfor Lofoten og Vesterålen. Norge kan ikke tillate at noen sektorer får tillatelse til å øke sine utslipp av klimagasser, og derfor må alle nye oljeinstallasjoner på sokkelen i utgangspunktet baseres på elektrifisering. Arbeidet med å øke utvinningsgraden i eksisterende olje- og gassfelt må intensiveres.

I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressursene og de geologiske forholdene. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikkskyting enn på miljøkartlegging. Bevilgninger til MAREANO-programmet er langt lavere enn forutsatt da programmet startet, og miljøkartleggingen er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen må utsettes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II med 100 mill. kroner. Dette medlem viser samtidig til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner. Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningen til vedlikehold av Halden- og Telemarkkanalen med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på ‑119 117,266 mill. kroner for rammeområde 12, som er en reduksjon på 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

1.1.5 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en reduksjon på kr 123 mill. kroner over rammeområde 12 i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå.

Dette medlem viser til Venstres forslag over rammeområde 12 i forhold til Regjeringens forslag, som følger av tabellen under:

Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket.

Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens alternativ til ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke er virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner.

Regjeringen følger ikke opp satsingen på energieffektive bygg gjennom næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet. Dette medlem synes Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det haster med å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen skal benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverkene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår et offensivt opplegg med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid og økte skatter på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme på om lag 2,7 mrd. kroner. Som en konsekvens øker driftsutgiftene over statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumssektoren med 67 mill. kroner.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.

Dette medlem vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner, og hvor Venstre foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder over rammeområde 13 med til sammen 50 mill. kroner.

1.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. 1 med tillegg nr. 2 (2008–2009) i parentes.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 (2008–2009).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 182,174 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Dette er en økning på 11,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen viser til at den økte bevilgningen på post 1 Driftsutgifter for 2009 skal muliggjøre økt bemanning bl.a. innenfor områder som fornybar energi, klagebehandling, skredforebygging, klima og CO2-håndtering.

Komiteen viser også til at det foreslås en økning i støtten til Norsk oljemuseum (post 71) med 2 mill. kroner i forhold til 2008. Dette innebærer at den offentlige støtten økes til om lag 43 pst. av budsjetterte midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at i motsetning til tidligere regjeringer, har regjeringen Stoltenberg II varslet at den ikke vil legge frem en stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten.

Disse medlemmer merket seg at tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga varslet at hun ville utvide den tradisjonelle stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten til å bli en melding som skulle omhandle hele energifeltet. Denne meldingen skulle være svaret på alle utfordringer Regjeringen står overfor på energiområdet. Disse medlemmer var derfor forbauset da dagens olje- og energiminister Terje Riis-Johansen varslet at det ikke ville komme en melding overhodet, og at han i stedet kun ville fremme fortløpende energisaker for Stortinget.

Disse medlemmer konstaterer med dette at dagens regjering ikke ser ut til å ha noen politiske vyer for Norges viktigste næring. Dette skjer i en tid hvor vi står oppe i betydelige energipolitiske utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer vil her peke på klimautfordringene, der det er nødvendig å få en overgang fra tradisjonelle fossile energikilder til mer produksjon av fornybar energi, de sikkerhetspolitiske utfordringer Europa står overfor når det gjelder avhengighet av energileveranser fra Russland, store svingninger i oljeprisen, utflating og etter hvert nedgang i produksjonen av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel, tilgang til nytt areal i Barentshavet og Norskehavet.

Disse medlemmer konstaterer at mens energispørsmål har kommet høyere på dagsordenen i nesten hele den øvrige vestlige verden, ser det ut til at Regjeringen i energistormakten Norge ikke har noen overordnet politikk på energiområdet.

Disse medlemmer konstaterer at mens den norske regjering ikke makter å samle seg om en energipolitikk, velger norske bedrifter, herunder statens egen heleide kraftprodusent, Statkraft, i stedet å investere i energiproduksjon i våre naboland.

Disse medlemmer konstaterer at dagens regjering kun har fremmet én eneste stortingsmelding, på fire sider, fra Olje- og energidepartementet i løpet av sin regjeringstid. Innholdet i den er i all hovedsak skrinlagt. Disse medlemmer konstaterer at den politiske uenigheten innad i Regjeringen om energipolitikken er for stor til å forsøke å enes om en politisk retning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Gassrør

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortinget sitt oppmodningsvedtak nr. 270, 15. mars 2005, knytt til realisering av gassrør til Grenland. Fleirtalet har merka seg at Gassco arbeider med Skanled-prosjektet og de ulike industriselskapene som er med i prosjektet. Arbeidet vert finansiert av dei involverte selskapa. Det er i framdriftsplanane for prosjektet antyda at Plan for anlegg og drift (PAD) kan leggjast fram for Olje- og energidepartementet i begynnelsen av april 2009. Fleirtalet er svært opptekne av at Regjeringa legg til rette for at denne saken kan handsamast i vårsesjonen 2009.

Ifylgje framdriftsplanen for prosjektet skal investeringsavgjerd tas hausten 2009 med legging av rør i 2012 og driftstart hausten 2012. Fleirtalet ser det som positivt dersom prosjektet kan realiserast i tråd med tiltenkt framdrift. Fleirtalet ber Regjeringa fylgje prosjektet svært nøye med sikte på framdriftsplan og realisering.

Fleirtalet har merka seg at eit separasjonsanlegg for å ta ut våtgass til industriføremål i Grenland er eit viktig industrielt prosjekt og vil sjå det som svært viktig at eit slikt anlegg vert etablert i samband med sjølve røyrprosjektet. Fleirtalet vil òg streke under kor viktig det er at dei erfaringane ein høster frå dei betydelege investeringane som nå planlegges av CO2-prosjektene på Mongstad og Kårstø, også kan vurderas i forhold til CO2-fangst frå andre industrielle punktutslipp, til dømes i Grenlandsområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det lenge har vært en politisk ambisjon om at mer av naturgassen fra norsk sokkel skal brukes innenlands. Både industrien og LO har etterlyst et større statlig engasjement for å realisere aktuelle prosjekter hvor naturgass representerer muligheter for industriell utvikling og vekst. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at Skanled (gassrørledning fra Kårstø til Grenland, Sverige og Danmark) skal få sin endelige avklaring. Det grundige utredningsarbeidet som foretas av Gassco har bekreftet prosjektets lønnsomhet og tekniske gjennomførbarhet.

Disse medlemmer viser til "gassforliket" i Stortinget i 2004, hvor flertallet var tydelig på politisk vilje til at prosjektet "Gass til Grenland" skulle realiseres. Siden er komiteen kjent med at prosjektet er utvidet til også å gjelde leveranser til både svensk og dansk industri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 135 (2004–2005) fra energi- og miljøkomiteen om "innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.," der et flertall i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mente at staten må bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport og innenlands bruk av gass. Dette flertallet foreslo følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad."

Disse medlemmer ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Disse medlemmer vil peke på det arbeidet som Gassco utfører for å etablere en hensiktsmessig infrastruktur for transport av gass. Disse medlemmer vil særlig peke på det grundige utredningsarbeidet Gassco har gjort i forhold til Skanled-prosjektet, som går ut på å realisere en infrastruktur for transport av gass til blant annet Grenland og Sør-Sverige. Disse medlemmer vil peke på at Gasscos arbeid så langt har resultert i at det er tegnet intensjonsavtaler både om eie- og transportforhold, som tilsier at prosjektet er kommersielt lønnsomt og gjennomførbart.

Disse medlemmer har merket seg at det er lagt opp til en tidsprosess hvor det er tiltenkt en investeringsbeslutning høsten 2009. Disse medlemmer imøteser en slik investeringsbeslutning.

Disse medlemmer ser det som særdeles positivt at det nå er tegnet intensjonsavtaler som tilsvarer god utnyttelse av rørets kapasitet.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for et gassrør er at det kommer på plass et separasjonsanlegg for gassen i Grenland. Finansieringen av et slikt separasjonsanlegg forutsetter en statlig garanti. Disse medlemmer mener at dette må komme på plass i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til et gassrør til Grenland i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.

Disse medlemmer mener dette bør skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer registrerer at prosjektet Gassrør til Grenland ser ut til å ha fått på plass investorer til gassrøret og kjøpere av gass, men at det gjenstår flere uavklarte forhold rundt prosjektet, og hvor usikkerheten har økt betydelig som følge av finanskrisen. Disse medlemmer mener derfor at det nå er på tide at staten viser et større engasjement for at prosjektet skal bli realisert.

Disse medlemmer viser også til tidligere representantforslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon – om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap.

Industrikraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider med flere tiltak for å sikre gode og langsiktige rammebetingelser for norsk industri. Det viktigste i nåværende situasjon med en finansiell internasjonal krise er å legge til rette for gode økonomiske rammebetingelser for den kraftforedlende eksportnæringa. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen legger til rette for flere tiltak som vil bedre den kraftforedlende industriens rammebetingelser. I den forbindelse vises til styrkingen av rammene for inneværende år som er økt med 60 mrd. kroner, og dette sett sammen med låneordningen for Eksportfinans vil bidra til et konkurransedyktig og godt tilbud for mange norske eksportbedrifter og sikre arbeidsplasser også i den kraftforedlende industrien.

Flertallet er opptatt av at den kraftforedlende industri skal ha muligheter for vekst og fornyelse i Norge. Fundamentet for dette er en god kraftbalanse, i tillegg til muligheten til å inngå langsiktige, kommersielle kontrakter med Statkraft slik Regjeringen la til rette for i Eierskapsmeldinga. Likeledes er det nødvendig å opprettholde de gode vilkår industrien har ved nettleie, samt fritak for eller reduksjon av el-avgift og med de gode ordningene hos Enova. Regjeringen legger også til rette for konkurransedyktige og langsiktige rammevilkår for den kraftintensive industrien gjennom de industrielle løsningene i hjemfallsordningen og ved tilskudd til et eventuelt innkjøpskonsortium som kraftintensiv industri oppretter selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke rammebetingelsene til kraftforedlende industri. Industrien foredler norsk kraft, og produserer metaller med lavere energibruk og miljøbelastning enn deres utenlandske konkurrenter. Disse medlemmer viser til at strøm er den viktigste innsatsfaktoren for kraftforedlende industri, og at det er svært viktig med forutsigbare og konkurransedyktige vilkår. Disse medlemmer etterlyser derfor handlekraft fra Regjeringen på dette området, og viser til den franske industrikraftmodellen som et godt utgangspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen ikke har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Dagens usikre situasjon vitner om at de rød-grønne partiene svartmalte arbeidet med industrikraftkontrakter som ble utført av regjeringen Bondevik II. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004–2005) om kraftkontrakter, hvor de rød-grønne partiene blant annet skriver:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom.

…

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi.

…

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

På bakgrunn av disse merknadene har disse medlemmer forventet at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket.

Disse medlemmer har merket seg at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 10. august 2005, før stortingsvalget 2005, lovte følgende:

"Ei ny rød-grønn regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenneing frå dei europeiske kontrollorgana i EØS og ESA."

Videre viser disse medlemmer til at statsministeren uttalte følgende til Ringerike Blad 27. august 2005:

"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter igjen, slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og gode kontrakter."

Disse medlemmer merket seg videre at tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga før stortingsvalget i 2005 lovte at kraftintensiv industri skulle få billigere strøm enn forbrukere flest.

Disse medlemmer konstaterer at med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens rød-grønne regjeringspartier fra valgkampen høsten 2005 brutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til interpellasjon om industrikraft, datert 26. november 2008, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 2,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en reduksjon på 3,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen viser til at garantifullmakten for Gassco AS foreslås videreført for 2009, jf. Vedtak VIII. Garantiprovisjonen budsjetteres med 1,65 mill. kroner for 2009.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 468,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 5,3 pst. i forhold til 2008.

Komiteen er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en svært viktig rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i energispørsmål. Komiteen har merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres i forbindelse med søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser.

Komiteen har merket seg at det har vært en nær fordobling av antall utvinningstillatelser de siste ti år, og sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.

Komiteen har videre merket seg at utfordringene til norsk kontinentalsokkel nå i hovedsak er knyttet til å påvise mer av de uoppdagede petroleumsressursene og å øke utvinningen av olje og gass for felt som er i drift. Komiteen har merket seg at for å øke oljeutvinningen har OD satt som mål at oljereservene skal økes med 5 mrd. fat ekstra i perioden 2005–2015.

Komiteen har registrert at økningen i aktiviteten vi har hatt de siste årene – kombinert med økt fokus på nordområdepolitikk – allerede har skapt ny optimisme i den nordlige landsdelen. Komiteen mener det er et betydelig potensial for flere tiår med petroleumsvirksomhet på norsk og russisk side. Derfor er det etter komiteens oppfatning viktig at Norge må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år.

Komiteen viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessig utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsnæring som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i Barentshavet.

Komiteen vil også understreke at Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre Norge til et foregangsland i miljøspørsmål. Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de skaper størst mulige verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning. Komiteen mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være ledende i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Oljedirektoratet – i samspill med andre faginstanser – har en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på de utfordringer olje- og gassvirksomhet i Barentshavet og andre arktiske områder kan medføre for det sårbare miljøet her og viktigheten av å bevare den unike flora og fauna i dette området. Flertallet understreker at man ved petroleumsvirksomhet ikke må starte produksjonen før miljøaspektet er ivaretatt.

Flertallet er opptatt av den økosystembaserte tilnærmingen som ligger til grunn for forvaltningsplanen for nordområdene, og er tilfreds med at slike forvaltningsplaner nå utarbeides for de andre havområdene.

Flertallet viser til behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006–2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, hvor komiteens flertall understreket viktigheten av at ressursmyndighetene har kompetanse og kapasitet til å følge opp Statoil og Hydros virksomhet. Myndighetene må i større grad enn tidligere hente inn egen informasjon og utfordre det sammenslåtte selskapet som premissleverandør for viktige beslutninger i virksomheten.

Flertallet viser til styrkingen av Oljedirektoratets virksomhet som følge av sammenslåingen av StatoilHydro, og er tilfreds med at Oljedirektoratet tilføres ytterligere ressurser i statsbudsjettet for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at for å nå målsettingen, samt bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten, er det nødvendig å kunne til tilby oljeselskapene attraktive nye arealer for leting og utvinning av petroleumsressurser.

Disse medlemmer peker på at mesteparten av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig lovende.

Disse medlemmer er positiv til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn med hensyn til støttefunksjoner o.l.

Disse medlemmer vil henvise til IEAs World Energy Outlook 2008, hvor IEA under presentasjonen i Oslo 18. november 2008 gjorde det klart at Norge bør opprettholde sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til maks 450 ppm.

Komiteen har merket seg at i forbindelse med innsamling av seismikk har det oppstått konflikter med fiskeriinteressene i området. Komiteen peker på betydningen av at Oljedirektoratet i forbindelse med seismikkinnsamlingen har en god dialog med fiskerinæringen i det berørte området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det skal drives følgeforskning på seismikkens virkninger på fisk i forbindelse med ODs seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II sommeren 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener seismikk og annen informasjon som innhentes av Oljedirektoratet i forbindelse med forvaltningsplanen må kunne gjøres tilgjengelig for deling/salg til aktørene på norsk sokkel.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har varslet en bred gjennomgang av TFO-ordningen i lys av at den har virket i fem år, og at den har blitt kraftig kritisert av miljøorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at det tidligere ble varslet at evalueringen av TFO-ordningen skulle være en del av den nå skrinlagte energimeldingen, og ser frem til at Stortinget blir orientert på egnet måte når evalueringen er gjennomført.

Disse medlemmer mener at Norges forpliktelser til å redusere utslipp av klimagasser tilsier at nye utbygginger på norsk sokkel i utgangspunktet bør baseres på utslippsfri kraft/elektrifisering. I budsjettproposisjonen fra Olje- og energidepartementet, i St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 130 står det at:

"elektrifisering må sjåast i lys av at det er betydelege variasjonar mellom dei ulike installasjonane med omsyn til tekniske eigenskapar, kostnader og ikkje minst den verknaden som blir påført andre brukarar av kraft gjennom tilknyting til den alminnelege kraftforsyninga".

Disse medlemmer mener at disse signalene går i feil retning, og at Regjeringen i større grad må ta inn over seg de forpliktelser Norge har til å redusere utslipp av klimagasser fra eget territorium. I stedet for å fokusere på virkningene elektrifisering vil ha på andre kraftforbrukere, bør Regjeringen fokusere på økt utbygging og utnyttelse av Norges enorme potensial for fornybar energi, som i sin tur vil bidra med den kraft man trenger til elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner, og hvor Venstre foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder over rammeområde 13 med til sammen 50 mill. kroner.

MAREANO

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom tre prosesser. Det gjelder kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforholdene (MAREANO) og av geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er lagt inn en styrking på til sammen 19 mill. kroner for å sikre fullføring av de forutsatte forskningsprogrammer innenfor tidsfristen. Det er også grunn til å merke seg at det er lagt inn økte midler til arbeidet med en mer helhetlig forvaltning av norske havområder, bl.a. for å sikre overvåking av miljøgifter og biologisk mangfold i havområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at budsjetteringen til og tempoet i Mareano-prosjektet ikke har vært slik det ble lagt til grunn da det ble startet. Disse medlemmer er allikevel tilfreds med at Regjeringen mener at det i løpet av 2009 vil bli samlet inn tilstrekkelig informasjon fra Mareano-prosjektet og Seapop til at revisjon av forvaltningsplanen og statusen til Nordland VI, Nordland VII og Troms II på forsvarlig vitenskapelig grunnlag kan finne sted i 2010.

Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Solheim på spørsmål i Dokument nr. 15:1494 hvor det fremgår at:

"Resultater fra kartleggingprosjektet for havbunn (MAREANO) vil inngå i dette faglige grunnlaget på lik linje med kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), miljøgifter og geologi. De prioriterte områdene i Nordland VII, Troms II og Eggakanten skal da være ferdig kartlagt av MAREANO. Og innsamlede data fra disse områdene vil således bli ferdig sammenstilt i 2010. Oppdateringen av den helhetlige forvaltningsplan for Barentshavet - Lofoten vil på denne bakgrunn kunne legges frem i løpet av 2010."

Disse medlemmer legger til grunn at når Nordland VI ikke er nevnt i svaret, så er det fordi det ansees å eksistere nok informasjon om tilsvarende forhold i det området fra konsekvensutredningen til at åpning også kan vurderes der.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene.

Disse medlemmer viser til at MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Sammen med data fra seismikkinnsamling skal resultatene fra MAREANO-programmet utgjøre beslutningsgrunnlaget for revisjon av forvaltningsplanen fra Barentshavet og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Regjeringen har hittil ikke fulgt opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og kartleggingen er derfor forsinket. Dette vil høyst sannsynlig bety at revisjonen av forvaltningsplanen må utsettes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 øker bevilgningene til seismikkinnsamling utenfor Lofoten og Vesterålen mer enn den samlede bevilgningen til miljøkartlegging i det samme området. I 2008 ble fiskere satt på land og fangstene sterkt redusert som følge av Oljedirektoratets seismikkskyting. Med en bevilgning på 200 mill. kroner til geologiske undersøkelser av Nordland VII og Troms II, en økning på 60 mill. kroner fra 2008, skal seismikkskytingen intensiveres ytterligere i 2009. Samtidig bevilges det bare 51,5 mill. kroner til miljøkartlegging i det samme området gjennom MAREANO-programmet, en bevilgning som er betydelig lavere enn tidligere lovet. Miljøkartleggingen skal sammen med seismikkinnsamling utgjøre beslutningsgrunnlaget for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2010.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen til geologisk kartlegging av Nordland VII og Troms II med 100 mill. kroner, samtidig som bevilgningene til MAREANO-programmet økes med 9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 58,9 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 4,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Det foreslås bevilget 615,080 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 33,1 pst i forhold til saldert budsjett 2008.

Det foreslås bevilget 115,8 mill. kroner til flom- og skredforebygging i 2009, som er en økning på 36,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen viser til at NVE har fire hovedmål for sin virksomhet. Komiteen vil fremheve NVE sin betydning på viktige områder som blant annet konsekvenser av klimaendringer, hensynet til miljø og energiproduksjon samt overvåking og sikringstiltak langs vassdragene.

Komiteen vil peke på viktigheten av NVE sin rolle for en helhetlig og god og sikker forvaltning av vannkraftressursene og energimarkedet. Hensynet til forsyningssikkerhet må være grunnleggende for NVE sitt arbeid og prioritering av ressurser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at NVE skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot planene for økt forbruk av elektrisitet i petroleumsvirksomheten og annet stort forbruk, og konsekvensene dette kan ha for utviklingen i kraftsystemet regionalt og nasjonalt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at NVE skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot planene for økt forbruk i petroleumsvirksomheten og annet stort forbruk, og konsekvensene dette kan ha for utviklingen i kraftsystemet regionalt og nasjonalt.

Dette flertallet vil understreke betydningen av dette i lys av klimaforliket og målsettingen om reduksjon av utslipp på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Dette flertallet er tilfreds med departementets omtale av NVEs hovedmål for 2009, hvor det bl.a. understrekes at klimapolitikken legger viktige føringer for NVEs virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Konsesjonsbehandlingstid

Komiteen viser til at økt elektrisitetsproduksjon er et viktig forhold for å bedre forsyningssikkerheten i hele landet.

Komiteen har tidligere påpekt det forhold at nye konsesjoner har hatt lang behandlingstid grunnet vesentlig flere søknader de senere år. Komiteen vil be Regjeringen om fortløpende å vurdere ytterligere tiltak, slik at saksbehandlingstiden snarest mulig kan reduseres betydelig, blant annet for å sikre realiseringen av ny kraftproduksjon i hele landet. Komiteen vil derfor be Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak med sikte på å redusere konsejonsbehandlingstiden i NVE.

Komiteen mener en raskere behandling av både bio-, vind-, småkraft og ledningsutbygginger må komme på plass i 2009.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at NVE er blir styrket med 35 mill. kroner for 2009 til konsesjonsbehandling, energiomlegging, fornybar energi og klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det finnes et betydelig potensial for økt småkraftproduksjon i Norge. Interessen for å realisere småkraftverk over hele landet har vært svært stor de siste årene, men den manglende saksbehandlingskapasitet i NVE har ført til inntil flere års ventetid for mange utbyggere. Den lange saksbehandlingstiden er uholdbar, og effektive avbøtende tiltak må iverksettes straks.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den norske kraftforsyningen er sårbar, med fare for kraftkrise i enkelte landsdeler.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at det samtidig er en voksende kø hos NVE for bygging av ulike kraftverk, og spesielt en opphopning av søknader om bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstiden hos NVE forsinker på en uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon i Norge. Det er derfor behov for å redusere saksbehandlingstiden hos NVE. Dette kan gjøres ved å styrke arbeidskapasiteten, men også ved å gjøre politiske endringer i systemet.

Disse medlemmer peker på at et viktig tiltak for å redusere konsesjonsbehandlingstiden vil være å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk under 1 MW) til den enkelte kommune. Det kan gi en enklere konsesjonsbehandling, og dermed kortere behandlingstid for mikro- og minikraftverk, samtidig som det blir frigjort ressurser i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten for de øvrige konsesjonssøknader.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gjennomføre et prøveprosjekt, hvor noen kommuner får ansvar for konsesjonsbehandling av småkraftverk på inntil 3 MW, både for å korte ned saksbehandlingstiden og å øke det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et prøveprosjekt hvor noen kommuner overføres konsesjonsmyndigheten for utbygging av småskala kraftproduksjon begrenset oppad til 3 MW. En evaluering av prosjektet forelegges Stortinget etter 4 år."

Elektrisitetsnettet

Komiteen viser til at elektrisitetsnettet har flere viktige funksjoner. Elektrisitetsnettets betydning for en sikker elektrisitetsforsyning er avgjørende.

Komiteen viser til at det er behov for en gjennomgang av de virkninger som har vært i nettutviklingen siden innføringen av energiloven av 1990, samt de følger gjeldende nettregime har.

Komiteen viser til at Regjeringen er i sluttfasen på evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skulle gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. Komiteen viser til at arbeidet med å evaluere energiloven er under sluttføring i olje- og energidepartementet.

Komiteen har registrert at vedlikeholdet og utbyggingen av nettet, også på distribusjonsnivå, er ulikt håndtert hos energiselskapene. Dersom dette fortsetter får vi ulike kvaliteter på nettet, og forsyningssikkerheten svekkes for både forbrukere, offentlig virksomheter og ikke minst næringslivet. Et eksempel på dette kan være øysamfunn og områder med spredt befolkning over store geografiske områder.

Komiteen mener det er viktig å få belyst investeringsinsentiver, sammenheng mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar energiproduksjon. Komiteen mener også at eventuelle justeringer av gjeldende lov og regelverk må gjennomføres, jf. komitéinnstillingen i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:133 (2007–2008).

Komiteen imøteser derfor en gjennomgang av nettpolitikken på dette området. Komiteen viser til at en slik sak må legges frem så raskt som mulig for behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at strømkundene må sikres lavest mulig nettleie, samtidig som krav til sikkerhet og stabilitet i strømforsyningen opprettholdes. Det betyr blant annet at nettselskapenes driftskostnader må holdes så lave som mulig innenfor kravene til sikkerhet og stabilitet. Dette kan innebære at det bør skje endringer i nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.

Disse medlemmer mener det er behov for en strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskaper. Nettselskapene er monopolister innenfor sine områder. Enhver monopolsituasjon er som oftest uheldig sett fra forbrukerens side, selv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapene.

Disse medlemmer mener at det kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold utført av nettselskapene ut på anbud. Dette for å få inn et element av konkurranse på pris og kvalitet i drift, og i vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde som forbrukerne vil være tjent med på sikt; både ved at man får lavere nettleie, og ved at en god leveringssikkerhet oppnås.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser her til Dokument nr. 8:133 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding om nettpolitikk, og Innst. S. nr. 63 (2008–2009).

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Komiteen er tilfreds med at det er avsatt 60 mill. kroner til utjamning av nettariffer, og mener at ordningen er et målrettet og konkret tiltak for å harmonisere nettleiekostnadene. Utjevningsordningen skal bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen etter sin tiltredelse aktivt støttet opp om de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført og holder på å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Dette omfatter blant annet investeringer i spenningsstøtte i overføringsnettet, som bedrer overføringsmulighetene i og inn i Midt-Norge. Statnett er godt i gang med byggingen av økt overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige, som skal være på plass høsten 2009. Konsesjonssøknad for ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre har Statnett oversendt NVE.

Flertallet viser til at Statnett nå vurderer situasjonen i Midt-Norge slik at en ikke lenger trenger et eget prisområde i regionen. Årsaken til at Statnett fjerner prisområdet i Midt-Norge er at det er tilstrekkelig med vann i magasinene før vinteren, og at nettforsterkninger har muliggjort mer import inn til området. Flertallet påpeker imidlertid at situasjonen kan endre seg, og at Statnett kan gjeninnføre prisområdet, dersom det skulle bli behov for det.

Flertallet viser til at det er en målsetting å få så god overføringskapasitet i sentralnettet at systemet med egne prisområder kan opphøre på sikt.

Flertallet viser til at Olje- og energidepartementet også arbeider med andre tiltak. Blant annet har departementet satt i gang arbeid med å vurdere hvilket handlingsrom det er for å støtte ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt-Norge, ut fra hensynet til forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at kraftsituasjonen i Midt-Norge fortsatt er alvorlig. Disse medlemmer viser til at Regjeringens liste over igangsatte kraftprosjekt i regionen er svært kort, og at knapt noen prosjekt er iverksatt som følge av den rød-grønne regjeringen. Derimot er samtlige gasskraftprosjekt i regionen enten kansellert eller har fått avslag på konsesjonssøknad.

Disse medlemmer er videre bekymret for at Regjeringen reduserer fokus på kraftutbygging i området, etter å ha fått på plass to mobile gasskraftverk i regionen. Disse medlemmer understreker at det er av høyeste betydning for både næringsliv og befolkning å ha forutsigbar og stabil energiforsyning.

Disse medlemmer peker på at befolkningen generelt har tillit til at myndighetene er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder kraftforsyning, og at det er svært uheldig hvis man skulle oppleve situasjoner med for eksempel rasjonering. Disse medlemmer viser til at det i fjor ble innført eget prisområde for Midt-Norge, og at regionen opplevde at prisene det siste året var rundt 10 øre/kWh høyere enn i Sør-Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen stadig snakker om en handlingsplan for Midt-Norge, men at en slik plan ikke er for behandling av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Statnetts ansvar for forsyningssikkerheten. Det er viktig at Statnett gis handlingsrom til å møte de utfordringer man ser i kraftnettet. Samtidig viser Statnetts milliard-investering i mobile gasskraftverk i Midt-Norge at politisk handlingslammelse i kraftsektoren er kostbart og lite miljøvennlig for det norske samfunn.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet ikke er imot etablering av de mobile gasskraftverkene når krisesituasjonen først oppstår, men mener pengene burde vært brukt langt mer fornuftig for å få langsiktige løsninger på plass og forhindret dagens situasjon fra å utvikle seg.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009) om å få en proposisjon om kraftsituasjonen i Midt-Norge, og beklager at forslaget ikke fikk støtte fra øvrige partier.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det raskt økende kraftunderskuddet i Midt-Norge og at NVE i den sammenheng har vist til vindkraft dersom ny kraftproduksjon skal bygges ut.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er svært uheldig at det ikke eksisterer forutsigbare støtteordninger for elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder. Konsesjonsgitte vindkraftverk, som av OED anses for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, risikerer ikke å bli realisert på grunn av manglende støtte fra Enova. I dag ekskluderes prosjektene fra slik støtte dersom nettilknytning ikke kan garanteres.

Disse medlemmer viser til at Statnett på sin side signaliserer at eventuelle konsesjonsgitte overføringslinjer ikke nødvendigvis vil bli bygget ut med mindre tilstrekkelig mengde vindkraft realiseres. I tillegg kan utbyggerne bli pålagt å bære kostnadene for utygging av nett. Denne situasjonen kan sette en stopper for viktige vindkraftprosjekter i Midt-Norge.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt understreke følgende:

• Det må straks etableres varige og forutsigbare rammebetingelser for produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder.

• Konsesjonsgitte vindkraftanlegg må være garantert støtte dersom OED (NVE) har funnet at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

• Det må garanteres nettilknytning på tilstrekkelig gode betingelser for et antall vindkraftanlegg i Midt-Norge.

Kraftforsyning Værøy, Røst og Træna

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna i dag har en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Disse medlemmer vil vise til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen følge dette opp, og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Det vises også til svar på spørsmål fra Gunnar Kvassheim, Dokument nr. 15:1136 (2007–2008), til tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga.

Statsråden svarte den gang på spørsmålet om Regjeringens holdning til en ordning med statlig anleggsbidrag for økt nettkapasitet i distrikter der dette er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, følgende:

"Regjeringen mener at kystbasert næringsvirksomhet er et viktig grunnlag for regional utvikling og bosetting. Gode eksempler er utfordringene som møter kommunene Værøy, Røst og Træna. Dette er en bred politisk ambisjon som ikke er begrenset til økt etterspørsel på grunn av næringslivsutvikling. Overføringsnettet bør ha tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet skal utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.[…] Jeg tar sikte på en politisk avklaring til høstens budsjettbehandling."

Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger en slik avklaring i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer vil også vise til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.

Skredkartlegging og sikring mot skredulykker

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen samler den statlige skredbistanden hos NVE, og øker midlene til forebygging av skredulykker med om lag 34 pst. Samlet bevilgning vil da være på om lag 108 mill. kroner til forebygging av skredulykker.

Komiteen har merket seg at NVEs modell med helhetlig bistand til flom og vassdragsrelaterte skred vil utvides til også å omfatte andre typer skred. Komiteen mener det er viktig å bygge opp NVEs forvaltningsapparat for å kunne bistå kommunene, samt å styrke statlig bistand til skredkartlegging, bygge opp bistand innen arealplanlegging og øke innsatsen innen sikring mot skred slik Regjeringen foreslår.

Komiteen merker seg at regionkontorenes rolle i organiseringen av det nye skredansvaret er trukket fram spesielt, og understreker viktigheten av at regionkontorenes rolle styrkes gjennom organiseringen av det nye skredansvaret. Kjennskap til de lokale forholdene er viktig i alle deler av NVE sitt oppgavefelt, og komiteen peker på denne bakgrunn på at det bør vurderes å opprette en særskilt kompetanse når det gjelder skred i NVE. Komiteen mener Regjeringen bør vurdere å bygge opp slik kompetanse ved ett av NVE sine regionkontorer.

Telemarkskanalen og Haldenkanalen

Komiteen viser til at Haldenkanalen i likhet med Telemarkskanalen er et unikt nasjonalt kulturminne som må bevares på en god måte for ettertiden.

Komiteen vil be Regjeringen om å gjennomgå situasjonen for kanalene og vurdere tiltak for å sikre disse viktige kulturminnene for ettertiden, samtidig som hensynet til dam- og flomsikring blir ivaretatt på en betryggende måte.

Komiteen viser til den verdien Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og flomsikringsanlegg. Telemarkskanalen står framfor store opprustningskostnader de neste åtte åra.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår på denne bakgrunnen å løyve 2 mill. kroner til dette arbeidet.

Flertallet foreslår at kap. 1820 post 22 flom- og skredforebygging økes med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Post 22 bevilges med i alt 58 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Haldenkanalen er den eldste av de to kanalene i Norge. Kanalen ble bygget i årene 1852–1860, men i 1861 ble slusene lengst syd ødelagt. Disse ble gjenbygget først i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er fra 1860. Brekke sluser sto ferdig i 1924. Telemarkskanalen ble hugget inn i fjellet for godt over 100 år siden. Da kanalen sto ferdig i 1892, ble den i Europa betegnet som et "åttende underverk". 500 mann hadde da jobbet i fem år med å sprenge seg vei gjennom fjellet.

Disse medlemmer viser til at behovet for rehabilitering av sluser og dammer i begge disse kanalene er stort, og at det er viktig å bevare disse unike nasjonale kulturminnene for ettertiden også som flomsikringsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det må øremerkes 2 mill. kroner fra kap. 1820 post 21 Norges Vassdrags- og energidirektorat, Spesielle driftsutgifter – til arbeidet med Telemarkskanalen og 2 mill. kroner til arbeidet med rehabilitering av Haldenkanalen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til vedlikehold av Telemarkskanalen og Haldenkanalen med 5 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 122,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 14,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 5,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen viser til at NVE Anlegg sine driftsinntekter knyter seg til salg av forebyggingstenester til NVE og eksterne aktørar. NVE Anlegg skal i hovedsak utføre sikrings- og miljøtiltak i vassdrag og andre vassdragsrelaterte tiltak. Det er eit mål at NVE Anlegg skal gå i driftsmessig balanse.

Komiteen viser vidare til at det er budsjettert med ei ramme på 5 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 0,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 692,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2009.

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner. Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431 mill. kroner i 2009, jf. kap. 4825 post 80. Av avkastningen fra fondet foreslås 391 mill. kroner overført til Energifondet.

Det foreslås bevilget 200 mill. kroner slik at samlede inntekter til Energifondet i 2009 blir på 1 426 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten på post 50 Energifondet på 400 mill. kroner, foreslås videreført for 2009, jf. Vedtak V.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Fornybar energiproduksjon og energieffektivisering

Komiteen vil understreke den store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering har for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er dessuten sentrale virkemidler for å sikre bedre balanse i energimarkedet i en situasjon med kraftunderskudd i et normalår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har satt et mål for årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 30 TWh innen 2016.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et mål å oppnå en årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på til sammen 30 TWh innen 2016.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at politiske målsettinger er lite verdt dersom de ikke følges opp med relevante virkemidler. Disse medlemmer viser til at Stortingets mål om 3 TWh vindkraft i 2010 ikke innfris, men at målet i stedet omdefineres. En slik lettsindig tilnærming til ambisiøse mål bidrar sterkt til å skape politikerforakt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør utnytte nasjonens energipotensial gjennom investeringer i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen bør være teknologinøytral slik at samfunnets ressurser allokeres dit de gir størst nytte.

Energifondet

Enova og Energifondet er de viktigste verktøyene for å stimulere til en målrettet energiomlegging. Komiteen viser til at grunnfondet ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner. 391 mill. kroner av grunnfondets avkastning foreslås overført til Energifondet i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med at fondet nå styrkes med 10 mrd. kroner, slik at forventet avkastning blir om lag 900 mill. fra 2010. I tillegg videreføres påslaget på nettariffen på 1 øre/kWh, som er ventet å gi Energifondet en inntekt på om lag 735 mill. kroner i 2009. Videre bevilges det 200 mill. kroner over statsbudsjettet. Samlet gir dette Energifondet en inntektsramme på i overkant av 1,4 mrd. kroner i 2009. Flertallet er tilfreds med den betydelige økningen Regjeringen har foretatt på denne programkategorien gjennom perioden.

Komiteen viser til at påslaget med 1 øre/kWh på nettariffen gir inntekter på om lag 740 mill. kroner. Komiteen viser til tidligere års merknader og vil påpeke at det er uhensiktsmessige variasjoner om hvem som innenfor den kraftintensive industrien er omfattet av påslaget. Variasjonen fremkommer ut ifra hvilket nivå man tar ut elektrisitet på.

Komiteen forventer at Regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med et opplegg som sørger for at kraftintensiv industri behandles likeverdig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, jf. avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008), om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Disse medlemmer mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det som er nødvendig, for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens alternativ til en ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge per i dag har Europas dårligste rammevilkår for utbygging av fornybar energi. Etter at tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa nei til etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige i 2006, har det vært tilnærmet stillstand i utbyggingen av fornybar energi i Norge. Aktuelle investorer har valgt å satse i andre land med bedre rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til at forhandlingene med Sverige nå er gjenopptatt som et resultat av klimaforliket, men at forhandlingene er satt på vent i påvente av en avklaring av konsekvensene av EUs fornybardirektiv.

Regjeringen har varslet ensidig satsing på investeringsstøtte til vindkraft frem til et felles sertifikatmarked er etablert, noe disse medlemmer mener er et brudd med klimaforliket. Mens andre europeiske land har fullt trykk på utbygging av fornybar energi har Norge under den rød-grønne regjeringen hatt en treårig pause fra satsing på utbygging av fornybar energi. Per i dag er Norge langt fra målet om å være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere, noe som har gitt seg utslag i at svært få av de potensielle prosjektene påbegynnes.

Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, mener disse medlemmer at fondskapitalen bør bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor fondskapitalen økes med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at fondsmidlene brukes der de gir størst gevinst i forhold til å realisere fornybar energi uavhengig av teknologi. Disse medlemmer forutsetter også at aktørene vil få en overgangsordning til et grønt sertifikatmarked, når en ny regjering innfører det etter neste valg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner.

Nye fornybare energikilder

Komiteen vil understreke potensialet Norge har for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol-, bølge- og tidevasskraft, mini- og microkraftverk og småkraftverk, og den store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering har for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er dessuten sentrale virkemidler for å sikre bedre balanse i energimarkedet i en situasjon med kraftunderskudd i et normalår.

Komiteen er kjent med at bruk av fjordvarme noen steder kan gi vesentlig energibesparelse, og viser i den forbindelse til fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Komiteen mener det er grunn til å se om denne type fjordvarmeløsninger også kan ha positiv effekt på andre tettsteder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket som ble inngått i Stortinget 17. januar 2008, hvor det ble besluttet at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater skulle gjenopptas. Flertallet er fornøyd med at slike samtaler er i gang, men er svært opptatt av at det i mellomtiden eksisterer ordninger som stimulerer til investeringer i ny fornybar energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at taket på investeringsstøtten til vindkraft gjennom Enova er fjernet, slik at man kan vente at flere vindkraftprosjekter blir realisert i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i klimaforliket var enighet om at dersom det ikke lyktes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, ville Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet, og at ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten. Disse medlemmer kan ikke se at dette punktet i klimaforliket er innfridd av Regjeringen.

Disse medlemmer peker på at det er viktig å øke produksjonen av ny fornybar energi. Produksjon av fornybar energi til eget bruk og til fremtidig eksport, er blant de viktigste virkemidlene Norge kan bidra med i arbeidet med viktige klimautslipp. Det er derfor viktig å få på plass gode rammevilkår for investering i fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at dagens regjering i februar 2006 sviktet i forhandlingene med Sverige om felles grønt sertifikatmarked, og har i ettertid brutt løftene om å levere alternative systemer som er bedre enn Sveriges ordning. Resultatet er 3 år med tapt satsing på energisektoren, til tross for at bransjen har et betydelig antall gode energiprosjekter som kunne blitt realisert. Disse medlemmer konstaterer at ingen kraftprosjekter har blitt fremskyndet de siste årene, men en rekke prosjekter er utsatt eller avviklet.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke rammevilkårene for ny fornybar energi i Norge. Disse medlemmer viser til at dagens regjering da den tiltrådte høsten 2005, uttalte at den hadde som visjon at "Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi". I dag, 3 år senere, kan vi konstatere at det er langt mellom visjon og virkelighet. I stedet for at Norge er verdensledende innen utviklingen av miljøvennlig energi, har vi en av Europas dårligste støtteordninger for ny fornybar energiproduksjon.

Disse medlemmer merket seg Regjeringens selvtilfredshet og store ord da den høsten 2006 presenterte sin nasjonale støtteordning gjennom Enova, som skulle være et alternativ til grønne sertifikater etter at forhandlingene med Sverige ble brutt i februar 2006. Disse medlemmer viser til at daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen uttalte at det var

"en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges bestrebelser på å fremme miljøvennlige energiløsninger."

Kun om lag ett år senere måtte imidlertid Enoksens etterfølger som olje- og energiminister i den samme regjeringen, Åslaug Haga, konstatere at hun

"blir urolig når jeg registrerer at de store investeringene innenfor fornybar energi skjer utenfor Norge. Det kan vanskelig forstås på en annen måte enn at de ordningene vi har i Norge er for dårlige."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen igjen uttrykker selvtilfredshet med egen politikk, men konstaterer samtidig at norske aktører ikke er like imponert.

Disse medlemmer merket seg at en av Norges fremste investorer innen ny fornybar energi, Fred. Olsen, på Statnetts høstkonferanse 2008, uttalte at Enova ikke bør ha ansvar for å fremme grønn energi. Disse medlemmer merket seg at Fred. Olsen var sterkt kritisk til Regjeringens arbeid for å legge om til en mer miljøvennlig energiproduksjon i Norge, og uttalte på konferansen blant annet følgende:

"Man vet alle hva som skjer når myndighetene lager en enhet som skal sitte og dele ut penger. Det tar for lang tid, og ender med at lite blir gjort. Det ser man på den realiserte delen av Enovas resultater i løpet av disse årene."

"Jeg synes ikke Enova burde ha noen ting å gjøre med grønn energi i det hele tatt,"

utdypet Fred. Olsen overfor Teknisk Ukeblad.

Disse medlemmer merket seg videre at han sa:

"Det eneste som vil få fart på produksjon av grønn kraft i Norge på kort tid, er grønne sertifikater. Jeg har vanskelig for å forstå hva det er myndighetene egentlig vil når de ennå ikke har klart å realisere et felles marked med Sverige."

Disse medlemmer har videre merket seg at norske aktører ikke bare uttrykker kritikk mot Regjeringen, men også velger å satse på å utvikle fornybar energi utenfor Norge, særlig i Sverige og Storbritannia, på grunn av for dårlige rammebetingelser i Norge.

Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv 12. november 2008 kunne melde at statens eget kraftselskap, Statkraft, vil investere 5 mrd. kroner i en vindkraftpark i Storbritannia. Samme måned ble det kjent at Fred. Olsen Renewables bygger vindkraftpark i Skottland istedenfor i Norge. I mai 2007 ble det kjent at Hammerfest Energi flytter sitt planlagte tidevannskraftverk fra Norge til Skottland, og i august samme år varslet Fred. Olsen Renewables at de flytter sin planlagte bølgekraftpark fra Karmøy til Storbritannia. Disse medlemmer viser videre til at Statkraft og Svenska Cellulosa Aktiebolaget i september 2007 etablerte et felles selskap for fornybar energi i Sverige.

Disse medlemmer er svært kritisk til hvordan Regjeringen til stadighet fremstiller seg selv som ledende og historisk gode, og at det er alle andre som må få klarhet i sine prioriteringer og lignende. Denne selvtilfredsheten er en stor trussel mot norsk energibransje, fordi Norge gang på gang vil komme på etterskudd når virkeligheten innhenter oss.

Disse medlemmer mener EUs fornybardirektiv svært sannsynlig også må implementeres i Norge, og således må også Norge avklare sine forpliktelser. Disse medlemmer viser til de enorme satsinger som pågår innen fornybar energi i våre naboland, i EU, i USA og andre steder. Med sine enorme hjemmemarkeder, kapitaltilgang og valg av offensive virkemidler, står disse landenes energiselskap etter hvert langt bedre rustet til å få suksess på det globale leverandørmarked.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene med hyppige mellomrom har blitt vedtatt en rekke svært ulike former for støtteordninger for elektrisitetsproduksjon fra nye fornybare energikilder, slik som investeringsstøtte, grønne sertifikater og feed-in tariff, samtidig som også de skattemessige rammebetingelsene i statsbudsjettet for 2008 ble betydelig forverret, en endring som igjen ble delvis reversert i revidert nasjonalbudsjett for samme budsjettår. Stadige endringer i rammebetingelser for ny fornybar energi har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Det er derfor etter disse medlemmers syn viktig å finne en overgangsordning frem til et norsk/svensk felles marked for grønne sertifikater som så langt som mulig er kompatibelt med denne, samtidig som det tilfredsstiller ESAs krav i forhold til statsstøtteregelverket i EU.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:132 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen utrede et nasjonalt marked for grønne sertifikater, og peker på at dette kan være en modell for en overgangsordning frem til et forhåpentligvis felles grønt sertifikatmarked med Sverige er klart.

Energibruk i bygg, energisparing

Potensialet for energisparing i bygg er stort. Komiteen har merket seg at det har blitt innført strengere standarder for energibruk i nye bygg, og er svært tilfreds med at det legges opp til en ordning for energimerking av bygg og energivurdering av klimaanlegg og kjeler i løpet av 2009.

Komiteen er generelt opptatt av at energisparing er mer effektivt enn ny energiproduksjon, og ønsker en kartlegging av potensialet for energieffektivisering i Norge sammen med forslag til nye strategier. Arbeidet kan eksempelvis skje gjennom et lavenergiutvalg.

Komiteen viser til at potensialet for energieffektivisering antas å være veldig stort i Norge, og at en stor del av potensialet kan realiseres i husholdningene. Elektrisitetssparing er lønnsomt både for husholdningene og for samfunnet. Husholdningene får lavere strømutgifter og samfunnet får frigjort energi som kan brukes til andre formål, samtidig som behovet for utbygging av ny energiproduksjon reduseres. Frigjort ren energi i Norge kan brukes til å erstatte fossil energi i transportsektoren, eller erstatte forurensende kullkraft på kontinentet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det bevilges 40 mill. kroner til elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen skal forvaltes av Enova.

Flertallet har stor tro på effekten av å gi offentlig tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, noe resultatene av den eksisterende ordningen er et bevis på. Tilskuddsordningen skal bidra til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettfremlegg, og støtter visjonen om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skatte- og/eller avgiftsstimulans er en langt mer effektiv og robust ordning enn det subsidiesystemet som nå er tillagt Enova. Disse medlemmer mener Regjeringen må legge om dagens system, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en omlegging av Enovas støtteordninger for energieffektivisering, hvor det primære virkemiddel er reduserte avgifter og/eller skatterabatt ved kjøp og installasjon av teknologi for energieffektivisering."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 20 mill. kroner.

Lavenergiprogrammet

Komiteen meiner det er behov for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg energiomlegging i heile byggjenæringa. Komiteen viser til at det vil vere svært viktig å oppgradere heile byggjenæringa og alle utdanningsinstitusjonane for å kunne få auka energisparinga i bygningar. Om lag 40 pst. av netto innanlands sluttforbruk av energi er i bygningsmassen.

Komiteen viser til at Lågenergiprogrammet er eit samarbeid mellom staten og byggjenæringa. Samarbeidspartnarar i programmet er representantar frå Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene, Statsbygg, Enova, Husbanken, Byggteknisk Etat og NVE. Programmet skal hjelpe bedrifter og byggherrar i gang med å etablere prosjekt som tek i bruk byggløysingar for framtida.

Komiteen er positive til at ei næring beståande av 300 000 tilsette i små og mellomstore bedrifter her får høve til å heve kompetansen for å kunne møte ny byggstandard, krav frå styresmakter og ikkje minst krav frå forbrukarar. 97 pst. av bedriftene har under 20 tilsette og vil derfor ikkje kunne sitje med ein eigen administrasjon som tek seg av dette.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at Lågenergiprogrammet også vil kvalifisere for støtte frå Enova til prosjektmidlar, og foreslår derfor å auke løyvingane til drift av Lågenergiprogrammet på post 21 med 3 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter bevilges med i alt 34,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til klimaforliket hvor partene ble enige om at satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet skulle trappes opp. Til tross for dette har Regjeringen ikke foreslått å bevilge penger til Lavenergiprogrammet i forslaget til statsbudsjett for 2009. Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom staten og byggenæringen for energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Programmet har en tiårshorisont, og skal jobbe for å øke kompetansen i byggenæringen innen energi. Per dags dato har ikke byggenæringen god nok kompetanse på området til å innfri de målsettingene som er satt på området. I tillegg til dette skal Lavenergiprogrammet stimulere til forbildeprosjekter som tar i bruk fremtidens byggeløsninger. Programmet skal hjelpe bedrifter og byggherrer i gang med å etableres like prosjekter, og videreformidle erfaringer fra disse.

Disse medlemmer viser til at om lag 40 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi er i bygningsmassen. Potensialet for effektivisering og energiomlegging er stort. Det er anslått et potensial for energisparing i bygningsmassen på om lag 8–12 TWh innen 2020 med dagens teknologi.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke følger opp satsingen på energieffektive bygg gjennom næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet, som man ble enige om å satse på i klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at potensialet for å spare energi og redusere utslippene fra energibruk i bygninger er enormt. Disse medlemmer mener det kreves økt satsing på energisparing på dette området, og at nøkkelen til å få til gode og langsiktige tiltak handler om å bygge klokere fra starten av.

Disse medlemmer peker på at dersom satsingen på Lavenergiprogrammet skal trappes opp, slik det var enighet om i klimaforliket, er det avgjørende at staten bidrar økonomisk. Hittil har det ikke blitt bevilget mer enn mindre beløp fra de statlige deltagerne i programmet. Disse medlemmer har merket seg at byggenæringen har varslet at den skal bidra med like mye i egeninnsats som det myndighetene stiller opp med av penger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener derfor at det må øremerkes 5 mill. kroner i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet på kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre mener disse medlemmer at det må settes av 10 mill. kroner av Enovas midler fra Energifondet til prosjektmidler i Lavenergiprogrammet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument nr. 8:108 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg Tørresdal om iverksetting av en potensialstudie for energieffektivisering innen ulike sektorer og formål. Dette medlem mener det er stort behov for å gjennomføre en kartlegging av potensialet for energieffektivisering i Norge, som kan danne grunnlag for iverksetting av høyst nødvendige tiltak innen energisparing og energieffektivisering. Det regjeringsoppnevnte utvalget Energi 21, som la frem sin sluttrapport i februar 2008, påpekte behovet for en slik potensialstudie. Med dette som bakgrunn er det vanskelig å forstå at regjeringspartiene i Innst. S. nr. 64 (2008–2009) valgte ikke å gå inn for forslaget da det ble behandlet i Stortinget.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det i tråd med klimaforliket foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke satsingen på Lavenergiprogrammet med 5 mill. kroner.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheter side. Disse medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til dette økes.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431 mill. kroner i 2009, jf. kap. 1825.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 136,0 mill. kroner for 2009, som er en økning på 4,6 pst. i forhold til 2008.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 601,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 28,5 pst. i forhold til 2008.

Den foreslåtte økningen innebærer bl.a. at NVE i 2009 skal styrke kunnskapen om hele kostnads- og teknologibildet innen produksjon, transport og bruk av energi. Videre skal man bygge opp kunnskap om skredprosesser, konsekvenser av skred, metoder for å redusere risiko for skred og forvaltning i forbindelse med oppbygging av skredansvar i NVE, jf. omtale i pkt. 5 i del III i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet.

Arbeidet med å koble nye klimadata til oversikter over utbygd og planlagt kraftproduksjon, og å bruke modeller til å beregne robustheten av energiproduksjon og energiforbruk under like klimascenarier, fortsetter i 2009.

Komiteen vil understreke at utvikling av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er svært viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og -bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull. En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter vil gi en mer stabil økonomi, og redusere konflikter rundt energitilførsel. Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.

Komiteen mener Norge må ha som mål å være en energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologi og produksjon. Norge har et enormt potensial for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer. Miljøvennlig bruk av kull og gass er også viktige satsingsområder. Dette forplikter til økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi. Komiteen er derfor glad for at Regjeringen ønsker å styrke forskningsinnsatsen rundt forbybar energi. Komiteen er positiv til arbeidet som skjer gjennom Energi21, og håper at dette videreføres og konkretiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden, så må myndighetene ha en sterk satsing innenfor relatert forskning og utprøving. Disse medlemmer peker på at en rekke pilotprosjekter innen fornybar offshoreenergi har flyttet til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i Norge. Disse medlemmer ser derfor frem til at Regjeringen gjennomfører punktet i klimaforliket om å opprette et demonstrasjonsprogram for fornybare teknologier offshore. I tillegg må CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi) og RENERGI (Fremtidens rene energisystem) se norsk innovasjon og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Disse medlemmer er positiv til arbeidet med å opprette forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Dette arbeidet må vektlegge å involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Disse medlemmer mener arbeidet rundt FME kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens ambisjoner rundt flytende vindmøller til havs, og ser frem til Regjeringens varslede proposisjon om offshore vindkraft i løpet av våren. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at proposisjonen er godt forankret med kraftbransjen. Disse medlemmer viser til mange innspill fra både bransjeforeninger, enkeltselskaper og prosjektet "Ren energi til ren industri" i regi av NTNU, Noriss, Norsk Industri og Industri energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne rollen må opprettholdes, dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteen vil understreke at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.

Komiteen vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.

Komiteensmedlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært skuffet over at Regjeringen i årets statsbudsjett reduserer bevilgningene til petroleumsrelatert forskning.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra 145 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med om lag 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Olje- og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.

Disse medlemmer må dessverre konstatere at ut fra de budsjettforslag som er blitt lagt frem av regjeringen Stoltenberg II, er dette ikke en målsetting denne regjering deler. Etter kun å ha holdt bevilgningene til petroleumsforskning uendret i de to foregående budsjetter, har Regjeringen i årets budsjett valgt å redusere bevilgningene til petroleumsrettet forskning med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er å kutte i fremtidens verdiskaping.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens "hvileskjær" innen petroleumsrettet forskning, og mener denne forskningen i stedet bør styrkes slik at vi over tid kan øke verdiskapingen fra sokkelen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke bevilgningene til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning, men konstaterer at bevilgningene til Petromaks, Demo 2000 og strategisk forskning reduseres for 2009.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 198 (2000–2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond.

Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner (post 95), der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning.

Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å opprette et slikt petroleumsforskningsfond.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative budsjettforslag.

Thorium

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Thoriumutvalgets rapport, og mener anbefalingene fra utvalget bør følges opp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det settes av 5 mill. kroner til videre thoriumforskning i 2009. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009) om å opprette et slikt petroleumsforskningsfond.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 22,35 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er det samme som i budsjettet for 2008.

Komiteen mener, slik det også uttrykkes i Regjeringens budsjettproposisjon, at det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.

Norge er et av de land i verden som yter mest bistand til u-land. Komiteen er derfor tifreds med at dette også gir seg uttrykk i satsing på bistand når det gjelder for eksempel petroleumsforvaltning og godt styresett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

INTSOK

Komiteen har merket seg at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Dette skjer ved å legge til rette for norske oljeselskaper og leverandører i nærmere definerte markeder utenfor Norge.

Komiteen merker seg at dette har hatt stor betydning, og ikke minst for en rekke små og mellomstore bedrifter. Komiteen viser her til at det er viktig også å få til kontakt mellom norske og utenlandske bedrifter, slik en bl.a. ser det i samarbeidet mellom Norge og Russland, hvor konkrete samarbeidsprosjekter og program legger til rette for dette.

I Houstonområdet, den viktigste regionen for vår internasjonale petroleumsvirksomhet, er svært mange norske bedrifter etablert og har stor nytte av INTSOK-arbeidet.

Komiteen har også merket seg at INTSOK gjennomfører opplæringsprogrammer mot industri og bedrifter i utviklingsland, i første omgang med fokus på Angola, Nigeria og Kasakhstan.

PETRAD

Komiteen understreker viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid, når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og tidligere deler av Sovjetunionen.

PETRAD er sentral i bistandsprogrammet "Olje for utvikling", et program for petroleumsforvaltning og godt styresett. Komiteen er tilfreds med at forhold knyttet til godt styresett, miljøforvaltning, etikk, korrupsjon og inntektsforvaltning nå skal ha øket oppmerksomhet.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 1 856,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, som er en økning på 86,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Det foreslås ny post 22 CO2 -håndtering internasjonalt bevilget med 20 mill. kroner. Videre foreslås det ny post 30 Investeringer på 920 mill. kroner, som skal dekke statens andel av investeringen i testanlegget for CO2-fangst på Mongstad. Det foreslås også ny post 50 Overføring til fond for CLIMIT, med en ramme på 81,8 mill. kroner, som skal benyttes til å støtte CO2-prosjekter i tråd med programplanen for CLIMIT.

Komiteen viser til at det for budsjettåret 2009 totalt er sett av 1 856,8 mill. kroner under kap. 1833 CO2-handtering. Kapittelet har fått tilført nye postar, som gjer at den økonomiske ramma er utvida. Av desse er 765 mill. kroner tenkt nytta til Regjeringa sine prosjekt knytt til fangst og lagring av CO2 på Kårstø og Mongstad. Dette er ein reduksjon i utgiftene på 170 mill. kroner, som skyldes at minka utgifter i 2008 er forskjøve til 2009. I henhold til kunngjorde kvalifikasjonskriterier, skal Gassnova legge fram grunnlag for investeringsbeslutning for Kårstø for departementet hausten 2009.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til dei utsleppsmål som Noreg har forplikta seg til gjennom Kyoto-avtala, og dei ambisiøse måla som er lagt til grunn i klimaforliket på Stortinget. Det synes klart for fleirtalet at dei alvorlege klimautfordringane som kloden står overfor i åra som kjem, gjer det naudsynt å foreta store kutt i utsleppa av CO2. Handtering av CO2 frå Kårstø og Mongstad vil etter fleirtalet sitt syn ikkje berre vere sentrale verkemiddel for å nå norske mål om utsleppsreduksjonar, men teknologien vil òg kunne vere eit særs viktig bidrag til å redusere utsleppa globalt. Fleirtalet meiner Noreg som ein stor produsent av fossil energi har eit stort ansvar på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målsettingen med CO2-satsingen må være å fremme kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for CO2-håndtering, og sikre bred anvendelse av slik teknologi. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en helhetlig plan for et målrettet og langsiktig arbeid for å modne frem gode løsninger og rammer for CO2-fangst, - transport og lagring som også kan anvendes utenfor landets grenser, og som samtidig sikrer at ressursene anvendes på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at også alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.

Disse medlemmer mener at disse rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer vil også understreke at Regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing som gjorde at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring fra energiproduksjon basert på fossile energikilder er nødvendig for å redusere de globale klimagassutslippene. Disse medlemmer vil derfor ha en kraftig satsing på forskning og utvikling av kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av klimagassutslipp fra kull- og gasskraftverk. Dette inkluderer bygging av demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst. Norges velstandsnivå er i stor grad bygget på inntekter fra salg av fossil energi som olje og gass. Derfor må også Norge ta et vesentlig ansvar for utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.

CO2-fangst på Kårstø

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er nøgd med Regjeringa sitt mål om at nye konsesjonar til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Formålet med å realisere CO2-fangst på Kårstø er å minke utslipp av CO2. Videre er det ei målsetting å bidra til teknologiutvikling og derigjennom mindre kostnader for CO2-handteringsteknologi.

Fleirtalet har registrert Regjeringa sin målsetnad om å etablere eit fullskala CO2-fangstanlegg på Kårstø så raskt som mogleg. I Revidert budsjett for 2008 er planleggingsbudsjettet for fullskala CO2-fangst på Kårstø for 2009 justert for endra kvalifikasjonsprosess, forskyving av kostnader, oppjustering til 2009-priser og inkludert merverdiavgift. Det budsjetterast på denne bakgrunn med 190 mill. kroner knytt til planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Kårstø i 2009.

Fleirtalet viser til at i henhold til kvalifikasjonskriteria som er kunngjorde, skal Gassnova leggje fram grunnlag for investeringsbeslutning for departementet hausten 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø er grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse medlemmer mener Regjeringens egen politikk avslører at Kårstø er et umodent prosjekt, siden man mener det er nødvendig å utvikle renseteknologi på Mongstad samtidig som man angivelig skal bygge fullskala rensing på Kårstø. Prosjektet på Kårstø bør derfor skrinlegges i sin nåværende form. Kårstø-bevilgningen bør kanaliseres inn mot forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter, og staben rundt renseprosjektet på Kårstø bør overføres til Mongstad og andre steder hvor et testanlegg for CO2-rensing er mulig og fornuftig.

Testanlegg for CO2-fangst på Mongstad

Avtalen som staten og Statoil inngjekk om handtering av CO2 på Mongstad hausten 2006, er etter komiteen sitt syn eit viktig steg vidare for å framskaffe teknologiar som kan redusere utsleppa av CO2. Komiteen viser til at avtalen skal virke fram mot planen for investeringsavgjerda for etableringa av eit testsenter i fjerde kvartal 2008.

Komiteen ser fram til at Regjeringa kjem attende til Stortinget med denne investeringsavgjerda, slik det vert varsla i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kvaliteten i arbeidet bør prioriteres fremfor rask fremdrift. Disse medlemmer viser til at tidsplanen som ligger til grunn for prosjektet knapt gir mulighet for å drifte pilotanlegget før investeringsbeslutning om fullskala anlegg skal tas. Dermed har man minimalt med erfaringsgrunnlag å basere en slik milliardinvestering på.

Disse medlemmer er også bekymret over de kostnadsanslag som nå fremkommer for Mongstad-prosjektet, og ber Regjeringen sikre at budsjettene ikke overskrides uten å informere Stortinget.

Transport og lagring av CO2 frå Kårstø og Mongstad

Komiteen viser til avtalen gjort mellom Statoil og staten om handtering av CO2. Denne framheld at det er staten som har ansvaret for ei transport- og lagringsløysing for CO2 frå fangstanlegget på Mongstad. Komiteen registrerer at staten også må ha tilstrekkeleg grunnlag til å vurdere eventuelle transport- og lagringsløysingar for Kårstø.

Komiteen tek til vitande at Gassnova, Gassco, NVE og OD er bedd om å vurdere moglege transport- og lagringsløysingar for CO2 frå fullskala fangstanlegg på Kårstø og Mongstad, og at Gassco på vegne av staten har fått i oppdrag å fylgje opp arbeidet med å etablere ei transport- og lagringsløysing for CO2 frå Mongstad.

Komiteen ser fram til at Regjeringa kjem attende til Stortinget med investeringsavgjerd knytt til transport- og lagringsløysing, slik det vert varsla i budsjettet.

Komiteen har merket seg at det er startet et arbeid for å se på mulighetene for fangst av CO2 i Skagerakregionen, hvor målet er å fange CO2 fra svenske, danske og norske punktutslipp. Komiteen ser dette som et spennende prosjekt.

Komiteen er opptatt av at de erfaringene man høster fra de betydelige investeringene som nå planlegges av CO2-prosjektene på Mongstad og Kårstø, også kan vurderes i forhold til CO2-fangst fra andre industrielle punktutslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke usikkerheten som eksisterer rundt sikker lagring av CO2. Disse medlemmer viser til hendelser på sokkelen som viser at det er lekkasjer fra oljefelt etter injesering av produsert vann. Dette kan like godt skje med CO2, og vil gi hele satsingen et svært dårlig ry.

CO2-håndtering, internasjonalt

Komiteen viser til klimaforliket, der partane er samde om at Regjeringa skal leggje fram ein handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremje karbonfangst og lagring som klimatiltak i løpet av 2008. Handlingsplanen inneheld eit sett av både kortsiktige og langsiktige aksjonspunkt. Det er sett av 20 mill. kroner over OEDs budsjett for 2009 til dette formålet.

CLIMIT

Fondet for miljøvennleg gassteknologi blei oppretta 1. juli 2004, med ein fondskapital på 2 mrd. kroner. Med bakgrunn i at Gassnova blei omgjort til eit statsforetak 1. januar 2008, så har post 50 fått betegnelsen "Overføring til fond for CLIMIT".

Komiteen legg til grunn at avkastninga frå fondet vert budsjettert til 91,8 mill. kroner i 2009. Det er avsett ei ramme på 10 mill. kroner knytt til administrative utgifter ved ordninga. Resterande 81,8 mill. kroner vert avsett til Gassnova SF si tilbodsverksemd, og vert overført til Fond for CLIMIT.

Gassnova SF

Komiteen peikar på at Gassnova SF vart skipa 3. juli 2007, og at statsforetaket har som føremål å forvalte statens interesser knytt til CO2-handtering og å gjennomføre dei prosjekt som foretaksmøtet avgjer. Gassnova skal vidare rådgje OED i spørsmål som vedkjem CO2-handtering.

Komiteen tek til vitande at det vert lagt opp til eit administrasjonsbudsjett for Gassnova på 70 mill. kroner for budsjettåret 2009.

Kap. 4833 CO2-håndtering

Det budsjetteres med at avkastningen fra fondskapitalen gir en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2009.

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 252,0 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2009, som er en økning på 4,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen peikar på at Petoro si oppgåve er å maksimere verdien av staten sine eigardelar på sokkelen. Gjennom ivaretaking av SDØE skal Petoro sikre effektiv og lønsam utbygging og drift, og sikre tryggleik for menneske og miljø.

Komiteen viser til ei auke på 10 mill. kroner i kapitlet, og peikar på at dette har samanheng med ei prisjustering av posten. Peteros driftsbudsjett skal dekkje alle kostnader forbunde med administrasjon av selskapet, og kostnader forbunde med SDØE som ikkje går over budsjetta i interessentskapa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker på at StatoilHydro har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer viser til at StatoilHydro

• er operatør for 80 pst. av dagens produksjon på sokkelen.

• disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene på sokkelen.

• står sammen med SDØE for en andel på om lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene.

• er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste ressursene.

Utfordringene er etter disse medlemmers mening særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.

Disse medlemmer peker på at det etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere det nødvendige mangfoldet og motvekt til det sammenslåtte StatoilHydro som dominerende operatør.

Disse medlemmer peker på at Petoro AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være en slik motvekt. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydro må derfor også få konsekvenser for Petoro.

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007) uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:

"Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de to påfølgende budsjett kun holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, og at det ikke har vært en styrking av Petoro, slik regjeringspartiene lovte.

Disse medlemmer viser til info fra Petro & Industri om at pengemangel hos Petoro har tvunget Petoro til å skjære ned på antall felt som får full oppfølging. Av 36 felt får nå bare fem–seks såkalt "Aktiv oppfølging". Før fusjonen var 10 felt i denne kategorien. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen rapportere tilbake om Petoros aktivitet i Revidert budsjett 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke Petoro med 50 mill. kroner utover Regjeringens forlag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at etableringen av StatoilHydro krever en styrking av Petoro AS. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke Petoro med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

1.2.1 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 26 700,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009.

Nettokontantstrøm fra SDØE blir estimert til 122 900 mill. kroner for 2009, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009).

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli 25 200 mill. kroner for 2009 i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen viser til at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2009 til 126 100 mill. kroner. Dette er en økning på 21 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008, og en reduksjon på 300 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2008. Anslaget for 2009 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner pr. fat.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet uendret fra 2008 til 2009.

Komiteen merker seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli 25 200 mill. kroner for 2009, en økning på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009) melder om økte utgifter knyttet til Snøhvit, og at det er knyttet usikkerhet til om disse økte utgiftene vil føre til endringer i forslag til bevilgninger under kap. 2440 post 30 og kap. 5440 post 24.2.

Komiteen merker seg at Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til eventuelle endringer i Revidert budsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 126 100,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2009, post 24 Driftsresultat, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke driftsutgiftene over statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumssektoren med 67 mill. kroner, som et resultat av et offensivt opplegg med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid og økte skatter på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme på om lag 2,7 mrd. kroner.

Kap. 4860 Statnett SF

På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie per lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett SF i 2009 til 220 000 kroner.

Komiteen viser til at Statnett SF er et systemansvarlig nettselskap i det norske kraftmarkedet, og som skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid.

Komiteen mener at et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet er en forutsetning for en stabil og effektiv kraftutveksling mellom ulike landsdeler.

Komiteen vil minne om de ulikheter i strømpris som oppsto vinteren 2007–2008 mellom Sør-Norge, der prisene var lave, og Midt- og Nord-Norge der prisene var betydelig høyere på grunn av manglende overføringkapasitet. Komiteen mener slike situasjoner er uheldige hvis de forekommer over lengre tidsperioder.

Komiteen er bekymret for at vi har en utvikling der det overordnede sentralnettet ikke er i takt med behovet, og dermed skaper en fare for svekkelse i forsyningssikkerheten. Komiteen vil derfor presisere viktigheten av å bygge ut kapasitet i samme takt som behovet.

For at Norge skal nå utbyggingsmålene for fornybar energi, mener komiteen det er helt nødvendig å bygge ut betydelig mer overføringskapasitet.

Det er ut fra komiteens synspunkt viktig at nettpolitikken legges opp slik at det blir gjort en riktig avveining mellom forsyningssikkerhet – både gjennom godt vedlikehold og tilstrekkelig utbygging av kapasitet, og ikke bare incentiver for effektivisering.

Komiteen er kjent med at NVE er tilført betydelige ressurser til behandling av konsesjonssaker både i 2008 og i 2009, men at det fremdeles tar for lang tid å konsesjonsbehandle ledningsprosjekter.

Komiteen mener en raskere behandling av ledningsutbygginger må komme på plass i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.