5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2009 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kap. 10 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt. b. Lånetransaksjoner.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

For 2009 foreslås bevilget 441,25 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2008 ein fondskapital på 66 mrd. kroner. Fondet skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009, slik at samla kapital blir 72 mrd. kroner.

Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 4 mrd. av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur frå 2010. Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige internasjonale forskingsinfrastrukturar.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv.

Disse medlemmer vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at om disse avsetningene hadde blitt vedtatt, ville man være langt nærmere å nå målsetningen om en forskningsinnsats på 3 pst. av BNP. Rapport om virksomheten for 2007–2008 for forskningsfondet viser med all tydelighet hvilken sentral rolle fondet har fått i finansieringen av helt sentrale satsninger innen norsk forskning. Disse medlemmer vil understreke at den praksis Regjeringen følger for bruken av forskningsavkastningen, der avkastningen nå finansierer store løpende driftsutgifter, er meget uheldig. Det innebærer at fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige, strategiske midler, er sterkt svekket. Denne praksisen betyr også at Regjeringen ikke må anstrenge seg for finne penger til å løse viktige og nødvendige forskningsoppgaver innenfor de ordinære budsjettene. Disse medlemmer mener at dette bryter intensjonene med forskningsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med 28 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten, med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner (post 97). Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra utstyrsfondet i 2010.

Disse medlemmer viser til merknad ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet ville ved en slik endring ha utgjort 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner ville ha – gitt en rentesats på 5 pst. – medført en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.

Post 96 Fondskapital – Regionale forskningsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å opprette fond for regional forsking og utvikling med ein kapital på 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009. Som ein følgje av dette er det oppretta ein ny post 96 under dette kapitlet. Avkastninga skal stå til disposisjon frå 1. januar 2010. Avkastninga skal fordelast til regionale einingar. Kunnskapsdepartementet har budsjett- og forvaltingsansvar for dei regionale forskingsfonda. Forslaget til innretting byggjer i hovudsak på ei utgreiing frå Noregs forskingsråd.

Formålet med dei regionale forskingsfonda er å styrkje forskningsevna gjennom regional forsking og innovasjon. Fonda skal bidra til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt initiert av private og/eller offentlige verksemder. Støtta kan gå til prosjekt lokaliserte i eller utanfor dei geografiske nedslagsfelta til fonda. Samtidig må det setjast av midlar til utvikling av gode og konkurransedyktige forskingsmiljø i alle fylke.

Dei regionale forskingsfonda skal organiserast med eit fagleg uavhengig styre for kvart fond. Styret skal bestå av representantar oppnemnde av fylkeskommunane og av staten. Fylkeskommunane skal ha fleirtal i styret og styreleiar.

Slagkraftige fond føreset både ein viss storleik på fonda, ei viss breidd i nedslagsfeltet og tilgang til tilstrekkeleg forskingsfagleg kompetanse. Det skal opprettast mellom fem og sju regionale forskingsfond. Kvar fylkeskommune skal delta i berre eitt fond, og fylkeskommunane får sjølve i oppgåve å finne saman i samarbeidsgrupperingar innanfor ramma på fem–sju fond. Endeleg godkjenning blir gjort av Kunnskapsdepartement i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Godkjenninga vil bli vurdert mellom anna ut frå synspunkta til fylkeskommunane, og at alle fonda må dekkje meir enn eitt fylke.

Regjeringa legg opp til at om lag 80 pst. av samla avkastning blir fordelt etter faste kriterium på denne måten: halvparten blir delt mellom fonda via lik fordeling pr. fylke, og halvparten mellom fonda etter folketal. Om lag 15 pst. av midlane blir fordelte til dei fonda som har best kvalitet på FoU-prosjekta, og til samarbeidsprosjekt mellom fleire fond. Som ein del av nordområdesatsinga til regjeringa, skal om lag 5 pst. av fonda setjast av til dei tre nordlegaste fylka.

Noregs forskingsråd og fylkeskommunane skal i samråd med KS og andre relevante FoU-aktørar arbeide vidare med utforming av dei regionale fonda. Ordninga skal evaluerast etter at den har verka i fem år.

Kapitalen på 6 mrd. kroner skal plasserast som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond, noe disse medlemmer prinsipielt er imot. Disse medlemmer frykter at regionale fond kan gå utover andre tiltak rettet mot næringslivets FoU, og at støtten vil bli brukt til prosjekt av lavere kvalitet, kun fordi det er innen regionen. Disse medlemmer viser også til at støtten kan gå til prosjekt lokalisert i eller utenfor de geografiske nedslagsfeltene til fondet, og at det skal opprettes faglige uavhengige styrer for det enkelte regionale forskningsfond. Disse medlemmer mener dette vil føre til en unødvendig byråkratisering og foreslår at de 6 mrd. kronene på post 96 i fondskapital til regionale forskningsfond omdisponeres til kap. 286 post 95 Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge. Dersom det skulle være nødvendig å tilgodese enkelte miljøer med bevilgninger utover det de klarer å tilegne seg gjennom Forskningsrådet og andre kanaler, så er det en politisk beslutning. Det er disse medlemmers oppfatning at man ikke styrker de regionale miljøene ved å minske krav til prosjektenes kvalitet eller konkurransekraft. Disse medlemmer tror det vil bli betydelige utfordringer i å finne gode regionale samarbeidsløsninger og er skeptisk til at dette er en av de få konkrete resultater av det som startet med ambisjoner om en stor regional reform.

Disse medlemmer mener det ville ha vært bedre å rette fokus mot næringsrettet forskning generelt i stedet for å regionalisere forskningsmidler. Skattefunn-ordningen og BIA er viktige ordninger for næringslivet og disse må bygges ut vesentlig om en skal nå den forskningspolitiske målsetting om at 2 pst. av forskningsinnsatsen skal komme fra næringslivet. Disse medlemmer har også registrert at en del aktører oppfatter Forskningsrådet å være byråkratisk og at dette er et argument for regionalisering. Disse medlemmer vil da heller rette fokus mot det som i så fall er primærutfordringen i stedet for å fragmentere forskningsinnsatsen.

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2009 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.6 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2008, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008. For 2009 foreslås en bevilgning på 90,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Argentum Fondsinvesteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre god tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser som sikrer muligheter til videre vekst og markedstilpasninger. I Norge er det lite privat risikokapital grunnet et skattesystem som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering. Den internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital enda svakere og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Kapitalmangelen er et hinder for videreutvikling av bedrifter og kommersialisering av ideer. Norge er i den situasjon at staten har store mengder kapital, og Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Finansuroen gjør det viktigere enn noen gang at det stilles kapital tilgjengelig gjennom fondskonstruksjoner for å sikre tilgang til kapital for bedrifter i oppstartsfasen og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer AS’ virksomhet etter en fond-i-fond-modell fungerer bra og at dette må videreutvikles. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig for å sikre mer tilgjenglig kapital i det norske markedet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.8 (Nytt) Kap. 1325 Infrastrukturfond

Post 95 Egenkapitalinnskudd infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et infrastrukturfond. Et infrastrukturfond er midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur. Fondets årlige avkastning vil utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet.

I nær fremtid vil fondet, sammen med en rasjonell og kontinuerlig utbygging finansiert av rimelige statlige lån til vegvesen og jernbaneverk, resultere i at de vesentligste deler av dagens jernbane og stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50–70-årsperspektiv – uten bruk av bompenger.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av slikt fond i 2009, og med 300 mrd. kroner i fondet etter 5 år som mål. Forutsetter vi en avkastning på 4–5 pst. av midlene, stiller dette 10–12 mrd. kroner til disposisjon i årlig gjennomsnitt, til varig og forutsigbar investering i veinettet, 3–4 mrd. kroner til jernbane og kollektivformål, samt 0,5–1 mrd. kroner for å sikre optimal IKT-infrastruktur slik nedenstående tabell for 5 år illustrerer.

Disse medlemmer mener at avklart finansiering av NTP burde innføres og prosjektfinansiering realiseres. Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere, uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Prosjektene nedbetales ved årlige bevilgninger til renter og avdrag i takt med anleggenes levetid. Disse medlemmer foreslår derfor en avsetning øremerket dette. Disse medlemmer forutsetter at bompengeinnkrevingen fra landets bilister opphører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.9 (Nytt) Kap. 1333 Infrastrukturfond

Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på om lag 2 mrd. kroner i 2010 som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet

Fondskapitalen er på i alt 1,0 mrd. kroner. Frå og med 2009 er denne foreslått auka med 200 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2009 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått økt.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at med det fremlagte budsjettforslaget vil fondskapitalen i 2009 være på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer derfor at Regjeringen ikke vil nå målsettingen det var bred enighet om ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004–2005) om 1,4 mrd. kroner i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader ovenfor og Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som vert dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

Utlånsveksten er forventa å bli høgare enn føresett i saldert budsjett 2008, jf. òg at løyvinga for 2008 vart sett opp med 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statsansatte ikke burde ha en særskilt låneordning som subsidieres av norske skattebetalere, og mener statsansatte også kan låne i markedet på kommersielle vilkår, slik som folk flest. Disse medlemmer ønsker ikke å utvide ordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til utvalget som jobber med offentlige tjenestepensjonsordninger, og mener dette spørsmålet også må vurderes i forbindelse med Stortingets behandling av dette. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle særskilte låneordninger for statsansatte, som subsidieres av skattebetalerne, så snart det er mulig."

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. For 2009 anslås avdragene til 44 951 mill. kroner. Økningen fra 2008 skyldes at det er forfall av et stort obligasjonslån i 2009. Det forrige store lånet forfalt i 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Grunnfondet ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å styrke Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 mrd. kroner innen 2012. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 900 mill. kroner fra 2010 når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner.

Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50 og post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag;

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.

Krav til energiproduksjon basert på CO2-nøytrale ressurser vil kreve økt forskning. Dette gjelder bl.a. utnyttelse av sol-, vind- og bølgekraft. Hvis Norge ønsker å bli ledende innenfor denne form for energiproduksjon, vil det være en forutsetning at det blir stilt midler til rådighet for forskning på disse teknologier.

Disse medlemmer vil derfor øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner utover de 10 mrd. kroner Regjeringen allerede har foreslått, hvilket innebærer en økning av egenkapitalen i forhold til 2008 på 20 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått at grunnfondet for omlegging av energibruk og energiproduksjon bør økes med 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen foreslår i 2009, slik at fondskapitalen blir på 30 mrd. kroner. Dette vil gi en avkastning i 2010 fra fondet på om lag 1,35 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens alternativ til ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke er virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere Norges samlede klimautslipp. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.

5.14 Kap. 1830 Forskning

Post 95 Forskningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i mange tiår fremover, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Regjeringa foreslår å løyve 19,9 mrd. kroner for 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingene av lån for 2007 var 12 031 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 1 203 mill. kroner fra 2006. Økningen skyldes at Husbankens rente i 2007 var relativt gunstig i forhold til det private markedet, noe som førte til at prosentvis flere tilsagn ble utbetalt i 2007 i forhold til 2006.

I 1. halvår 2008 ble det utbetalt om lag 5 841 mill. kroner. Utbetalinger av lån i 2009 er budsjettert til 10 298 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.

5.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2009. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 25,8 mrd. kroner for 2009. Den betydelige nedgangen fra 2007 og 2008 skyldes en teknisk forutsetning om at Innovasjon Norge vil ta opp innlån i 2009 med lengre løpetid, slik at det ikke vil være behov for så hyppig refinansiering som tidligere. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.18 (Nytt) Kap 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt er hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Pr. i dag er den utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. SIVA har et låneforfall på til sammen 245 mill. kroner pr. 15. mai 2009. På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 245 mill. kroner under låneposten til refinansiering av lånene. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under rammeområde 20 ovenfor, samt til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.21 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2009 foreslås bevilget 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter

Post 90 (NY) Avvikling av romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond, og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.23 Kap. 3680 Sametinget

Post 90 (NY) Avvikling av samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond, og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til anmodningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009). Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.24 Kap. 3685 Finnmarkseiendommen

Post 90 Etableringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det ble i statsbudsjettet 2006 gitt en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) Kommunal- og regionaldepartementet. For 2009 budsjetteres det med avdrag på 5,0 mill. kroner under kap. 3685, post 90 Avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten dekker avdragsinnbetalinger fra regionale helseforetak på lån tatt opp før 2008. For 2009 foreslås at det budsjetteres med 615,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2009. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet

Det ble vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS ved etableringen av Avinor AS. Avdrag skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av bedre likviditet enn opprinnelig lagt til grunn, begynte Oslo Lufthavn AS å betale avdrag allerede i 2004. Avdrag er også betalt i alle påfølgende år. Det er for 2009 budsjettert med et avdrag på 388,8 mill. kroner fra Oslo Lufthavn AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 735,5 mill. kroner pr. 31. desember 2007.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Norges andel av nettoinntektene i 2009 er beregnet å bli om lag 65 mill. kroner, hvorav det foreløpig er lagt til grunn at 25 mill. kroner vil gå til avdrag på lån. Det vil også i 2009 være behov for midler til mindre etterarbeider m.m. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette når behovet er nærmere avklart.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Posten videreføres på samme nivå som saldert budsjett 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Post 91 Tap og avskrivninger

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen. Regjeringa foreslår ei løyving på 11,0 mrd. kroner under denne posten for 2009.

Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74. Regjeringa foreslår ei løyving på 447,1 mill. kroner under denne posten for 2009.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Regjeringa foreslår ei løyving på 4,2 mrd. kroner under denne posten for 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 186 mill. kroner i 2009. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 4 145 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 23 mill. kroner og rentestøtte på 18 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det ble foreslått å utvide nedbetalingstiden av startlån i Husbanken med 10 år fra dagens regler med 20 års maksimal nedbetalingstid til 30 års maksimal nedbetalingstid. Dette medlem viser til at det er gjennomført mer enn 5 500 tvangssalg av borettslagsboliger i 2007 og til nå i 2008. Mange av disse gjelder såkalte lavinnskuddsboliger. Dette rammer mange unge. For å forebygge antallet unge gjeldsslaver foreslår dette medlem som ett av flere tiltak å utvide nedbetalingstiden på startlån i Husbanken. En slik endring vil medføre en reduksjon av innbetalte avdrag på 59 mill. kroner i 2009.

5.32 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 26,1 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har et låneforfall i statskassen på 245 mill. kroner i mai 2009. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 245 mill. kroner på SIVAs statskasselån i 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet betales i 2008. For 2009 er avdragene beregnet til 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). For 2009 er avdragene under denne posten anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 70,1 mrd. kroner i 2009. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer dermed følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under: