2. Kommuneøkonomi
- 2.1 Innledning
- 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- 2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
- 2.4 Generelle merknader fra Høyre
- 2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti
- 2.6 Generelle merknader fra Venstre
- 2.7 Særlige temaer
Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 18 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til hele 28,6 mrd. kroner i løpet av denne stortingsperioden med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009. Veksten anslås dermed til om lag 50 pst. høyere i denne perioden enn i forrige stortingsperiode. Flertallet er samtidig klar over at det fortsatt er mange utfordringer og oppgaver som kan løses enda bedre i kommunal sektor. Flertallet vil peke på at inntektsvekst kombinert med lokale prioriteringer har gitt innbyggerne i kommunene et bedret velferdstilbud innenfor blant annet pleie- og omsorgstjenester, barnehager og grunnopplæring.
Flertallet støtter Regjeringens forslag om fortsatt styrking av kommuneøkonomien. I statsbudsjettet for 2009 legges det opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kroner, eller 3,0 pst. Av veksten i de samlede inntektene er 4,66 mrd. kroner frie inntekter. I kommuneproposisjonen ble det signalisert en vekst i de frie inntektene på mellom 3,5 og 4 mrd. kroner. Veksten i de frie inntektene ligger dermed godt over det som Stortinget la til grunn våren 2008. Inntektsveksten er regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Flertallet registrerer at kostnadsveksten i kommunesektoren har økt etter at Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. På bakgrunn av resultatet i lønnsoppgjøret anslås årslønnsveksten i kommunesektoren til 6,5 pst. i 2009, som er 1 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Økningen i de frie inntektene i statsbudsjettet for 2009 bidrar til å dekke opp disse økte kostnadene. For 2009 er det anslått en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren på 4,5 pst., som representerer om lag 13 mrd. kroner.
Flertallet registrerer at kommunesektorens skatteinntekter i Nasjonalbudsjettet 2009 er anslått å øke med 7 pst. fra 2008 til 2009. Når den foreslåtte økningen i den kommunale skattøren holdes utenom, kan skatteveksten neste år anslås til 3 pst. for kommunesektoren som helhet. Anslaget på skatteinntektene bygger bl.a. på en reduksjon i skatteandelen til 45 pst. og avviklig av kommunal selskapsskatt. De kommunale skatteinntektene blir dermed mer forutsigbare. Flertallet finner likevel grunn til å følge nøye med på utviklingen i kommunesektorens skatteinntekter i 2009.
Flertallet viser til at gjennom Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2009 ble det foretatt endringer i det kommunale inntektssystemet. Endringene som blir gjennomført fra 2009 på skattesiden er økt symmetrisk utjevning, at skatten andel av kommunenes totale inntekter senkes og kommunal selskapsskatt avvikles. Endringene bidrar til en mer rettferdig fordeling av skatteinntektene mellom kommunene, med en omfordeling fra skattesterke til skattesvake kommuner. Flertallet støtter denne omleggingen.
Flertallet viser til at de distriktspolitiske virkemidlene i det kommunale inntektssystemet blir styrket, kommuner med sterk befolkningsvekst får et eget veksttilskudd og Oslo får et eget hovedstadstilskudd. I tillegg vil flertallet vise til at inntektssvake kommuner uten distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge får et eget skjønnstilskudd. Samlet bidrar endringene til et mer rettferdig inntektssystem.
Flertallet er fornøyd med at Regjeringen foreslår en ordning med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Regjeringen følger med dette opp merknader fra kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) og Innst. S. nr. 231 (2006–2007). En ordning med rentekompensasjon som først ble foreslått av regjeringen Stoltenberg I i 2001, har tidligere blitt vist stor interesse og bidratt til oppgradering og bygging av mange skolebygg. Flertallet viser til at ordningen for skole- og svømmeanlegg har en investeringsramme på totalt 15 mrd. kroner over åtte år. To mrd. kroner vil bli stilt til disposisjon i 2009. For ordningen for kirkebygg foreslås det en investeringsramme for 2009 på 800 mill. kroner.
Flertallet viser til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er blitt bedre og mer rettferdig. I løpet av 2008 og 2009 er bevilgningene økt med til sammen ca. 1,3 mrd. kroner. Ordningen ble betydelig styrket i 2008 og styrkes ytterligere i budsjettet for 2009. Fra 2008 får kommunene kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på 800 000 kroner, mot 70 pst. og 770 000 kroner før 2008. Kommunenes egenandel er dermed halvert fra 30 pst. til 15 pst.
Flertallet viser til at den internasjonale finanskrisen vil få konsekvenser for norske kommuner. Finanspolitikken må i en slik situasjon legge til rette for lavere renter, noe det framlagte statsbudsjettet legger grunnlaget for. Flertallet vil også peke på at finansinstitusjonenes innlånsmuligheter og utlånsrammer har stor betydning for kommunal sektor. Flertallet vil framheve at det er avgjørende for kommunene at de har god tilgang på lån slik at ikke bygging av blant annet skoler, barnehager eller sykehjemsplasser stanses på grunn av mangel på lånemidler. Flertallet viser til St.prp. nr. 18 (2008–2009) der Regjeringen foreslår at staten bidrar til styrking av egenkapitalen i Kommunalbanken med en bevilgning på 240 mill. kroner. Forslaget vil bedre kjernekapitaldekningen i Kommunalbanken og gjøre at banken fortsatt kan gi lån til kommunene i 2008.
Flertallet viser til at den aktuelle situasjonen i finansmarkedet har medført et bredt verdifall på verdipapirer. Utviklingen berører også kommuner og fylkeskommuner som har plassert midler i finansmarkedet med formål å oppnå finansiell avkastning. Flertallet viser til Ot.prp. nr. 53 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 58 (2007–2008) der Kommunal- og regionaldepartementet gis myndighet til i særlige tilfeller å gi kommuner og fylkeskommuner anledning til å dekke inn regnskapsmessige underskudd over mer enn 4 år. Flertallet viser til at begrunnelsen for dette er at de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av å dekke inn tidligere underskudd innen fristene i tidligere gjeldende lovverk, i enkelte tilfeller kunne blitt uforholdsmessig store. Lovverket setter nå en grense for at tidligere underskudd kan dekkes inn over maksimalt 10 år.
Flertallet viser til svarbrev fra Finansdepartementet på brev fra stortingsrepresentant Reidar Sandal datert 26. november 2008. Flertallet viser til at Regjeringen gjentatte ganger har understreket at den om nødvendig er rede til å komme med nye tiltak for å begrense konsekvensene av finanskrisen. Av svarbrevet fra Finansdepartementet fremgår det at Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskiftet januar/februar. Flertallet vil peke på at Regjeringen i arbeidet med nye tiltak vil vurdere situasjonen for kommunesektoren spesielt. Flertallet støtter Regjeringen når den viser til at kommunesektoren har betydelige behov og at kommunene har muligheter til raskt å sette i gang tiltak som har betydning for sysselsettingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg under rammeområde 18, og øremerker betydelige beløp.
Disse medlemmer er bekymret over vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og setter derfor av 3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger knyttet til lovpålagte tjenester under rammeområde 18. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og PricewaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer på rammeområde 6 utvider rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Mye av den forventede skatteveksten på 7,5 pst. for kommunene skyldes riktignok at det kommunale skattøret økes fra 12,05 pst. til 12,80 pst. for å kompensere for at den kommunale selskapsskatten avvikles, mens den antatte reelle skatteveksten kommer frem av vekstraten for fylkeskommunene der skattøret holdes konstant og er anslått til 2,5 pst. Det er etter disse medlemmers mening viktig å huske på at finanskrisen også vil kunne ha konsekvenser for kommunenes pensjonsutgifter, siden pensjonsfondene investerer deler av midlene i aksjer. Dette kan bety at det oppstår et behov for økte pensjonsinnbetalinger fra kommunene. Det er umulig å tallfeste konsekvensene av dette akkurat nå, siden børsene fortsatt er svært volatile. Disse medlemmer ønsker å følge utviklingen løpende og foreslå ytterligere ekstrabevilgninger dersom det blir nødvendig.
Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 266 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008 vedrørende innlemming av øremerkede midler knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri, og ønsker å videreføre øremerkingen av disse midlene. Disse medlemmer flytter derfor 3 567 mill. kroner fra innbyggertilskuddet til kap. 743 post 62 på rammeområde 18. Det er viktig å understreke at kommunene ikke taper på en slik omlegging.
Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt igjen til en eldreomsorg som skinner, og foreslår å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene utover Regjeringens opplegg under rammeområde 18. Disse medlemmer setter i tillegg av midler til 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet økes til 800 000 pr. nye sykehjemsplass. Dette utgjør 1,9 mrd. kroner ekstra på rammeområde 6.
Disse medlemmer mener primært at skolen skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass, mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene og fylkene til satsing på grunnskole og videregående opplæring. Derfor foreslår disse medlemmer å øremerke 500 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående opplæring utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000 kroner til 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2010, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt foreslås det at innslagspunktet senkes til 400 000 kroner pr. bruker.
Disse medlemmer viser til at Nannestad og Ullensaker kommuner har mottatt finansieringsbistand for å kunne håndtere det økte behovet for investering og tjenester som følge av Gardermoen-utbyggingen. Premissene for bistanden har hele tiden vært at kommunene skulle kunne opprettholde "en standard som ikke overstiger gjennomsnittet for regionen" (departementets formulering i 1994) samtidig som kommunene når tilbakebetaling skulle skje, var kommet i en inntektsposisjon som tillot dette uten å svekke tjenestene. Disse medlemmer viser til at kommunene kan dokumentere at de forutsetningene som lå til grunn for at lånedelen av finansieringsbistanden skulle tilbakebetales, ikke er til stede. Disse medlemmer vil derfor på det sterkeste anmode departementet om at den finansieringsbistanden til Ullensaker og Nannestad kommuner som er gitt som lån, omgjøres til tilskudd.
Disse medlemmer mener kommunene til tross for finansieringsbistanden ikke har hatt et inntektsnivå som har gjort det mulig å opprettholde tjenestenivået på nivå med kommunene i Akershus, og langsiktig økonomiplan varsler ytterligere effektiviseringsbehov. Kommunene vil i 2009 ikke være i en situasjon med driftsoverskudd som vil kunne finansiere en tilbakebetaling. Disse medlemmer ser også at Nannestad kommune som følge av støysituasjonen har måttet legge ned en barneskole og erstattet denne med en ny Eltonåsen barneskole til 92 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også at en tilbakebetaling av finansieringsbistanden over 20 år fra 2009 vil bety en årlig ytterligere reduksjon i frie inntekter pr. innbygger for Ullensaker på ca. 425 kroner og for Nannestad på ca. 690 kroner. Disse medlemmer mener dessuten at en tilbakebetaling vil begrense kommunenes evne til å håndtere en ytterligere vekst som må påregnes også i årene framover.
Disse medlemmer ser også at begge kommunene har måttet foreta omfattende omstillinger for å oppnå balanse i økonomien, og at resultatet av denne effektiviseringen ligger klart under Akershus-gjennomsnittet. Gjennom omstillingsprosjektet i Nannestad kommune fra 2002 har driftsnivået blitt redusert med om lag 23 mill. kroner i 2005, tilsvarende 10 pst. i forhold til nivået i 2002. Disse medlemmer viser til at befolkningen i Nannestad i samme periode økte med nær 6 pst. Ullensaker gjennomførte tilsvarende en effektivisering på ca. 60 mill. kroner i årene 2000–2002 for å bringe kommunen i økonomisk balanse. Omstillingene er en nødvendig følge av kommunenes økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2009 baserer seg på regjeringen Stoltenberg IIs nye inntektssystem for kommunesektoren. Høyre tok flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren. Da hadde det vært større mulighet for at kommunene hadde fått et system som var forutsigbart, enkelt og rettferdig. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system som kun fikk støtte fra regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at siden systemet nå avviker betydelig fra inntektssystemet i 2008 og Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor i denne innstillingen henvise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer viser til at siden Regjeringen har fjernet ordningen, er det nå ikke mulig å få beregnet Høyres alternative forslag på kommunenivå.
Disse medlemmer mener det er svært viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser til at grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og at dermed forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere system. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 komme tilbake med et inntektssystem for kommunesektoren som baserer seg på: 1. Målsettingen om 50 pst, finansiering gjennom egne skatteinntekter, 2. Høyere kommunalt skattøre, og 3. Tilbakeføring av deler av selskapsskatten.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2009 innebærer i realiteten en videreføring av det økonomiske handlingsrommet for 2008. Det innebærer et nøkternt og stramt opplegg. Høyre vil som varslet i kommuneøkonomiproposisjonen fremme et alternativt opplegg som innebærer om lag den samme økonomiske handlefriheten som Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til at skal kommunene kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet på tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. Disse medlemmer viser til at 1 pst. effektivisering av kommunesektoren frigjør 3 mrd. kroner til kvalitetsforbedringer.
Disse medlemmer viser til at kommuneopplegget for 2009 bygger på svært usikre faktorer. Det viktigste for kommunenes handlefrihet er hvordan det går for næringslivet og den enkelte skattyter. En økonomisk politikk som skaper trygghet for hus, hjem og jobb er også det som sikrer de beste forholdene for at kommunene kan skape gode velferdstjenester. Regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgiftene under kontroll, voksende inntekter og som satte av over 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Etter to år med reduserte frie inntekter, resultater under 3 pst. og økende forventningskrise, er kommunene dårligere rustet til å møte tøffere økonomiske tider. Skatteanslaget i statsbudsjettet er svært usikkert, kommunene står overfor usikre pensjonsutgifter og rentenivået er fortsatt høyt. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må følge situasjonen i kommunektoren nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med justeringer av opplegget for sektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. Dette medlem mener at Regjeringens forslag til rammeoverføring til kommunene for 2009 ikke er tilstrekkelig. Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen var en ganske annen da Regjeringen arbeidet med sitt budsjettforslag for 2009. Siden den gang har både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank nedjustert sine prognoser for økonomisk utvikling i Norge. Dette medlem mener derfor at statsbudsjettet for 2009 burde vært tilpasset den nye virkeligheten. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr.1 (2008–2009) og Kristelig Folkepartis forslag om en særskilt tiltakspakke mot ledighet som ville gitt kommunene et betydelig økt handlingsrom både til å forsere nybygging/ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og til å trappe opp helt nødvendig vedlikehold av skoler og andre offentlige bygg. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett å øke utlånsrammene i låneordningen for skoler/svømmehaller og kirker med 2,7 mrd. kroner, og i tillegg innføre en egen tilskuddsordning for offentlige bygg og allmennyttige bygg eid av frivillige organisasjoner på til sammen 2,4 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems oppfatning både fornuftig motkonjunkturpolitikk og et håndslag til viktige velferdsoppgaver som utføres i kommuner og fylkeskommuner.
Dette medlem viser også til at den store usikkerheten som nå hersker om kommunenes skatteinntekter neste år, fører til at mange kommuner planlegger å stramme inn på sin virksomhet. Landet trenger nå økt offentlig aktivitet, ikke redusert. Dette medlem viser til Kommunal Rapports undersøkelse som viser at halvparten av rådmennene foreslår kutt i stillinger i kommunene neste år. Kommunenes sentralforbund (KS) frykter at svikten i skatteinntekter kan bli på 3 mrd. kroner i forhold til foreslått statsbudsjett. Det vil føre til omfattende kutt i antall lærere i skolen og i helsepersonell i eldreomsorgen.
Dette medlem etterlyser derfor at Regjeringen gir garantier til kommunesektoren om at en skattesvikt utover i 2009 vil bli kompensert, for å unngå at kommunene svekker tjenestene i frykt for svikt i skatteinngangen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår en større vekst i overføringene til kommunene for 2009 enn det som ble varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen. Venstre følger Regjeringen i denne veksten.
Dette medlem vil imidlertid bemerke at det er lite relevant at veksten har vært 50 pst. høyere i denne perioden enn i forrige periode. Selv om veksten til kommunene i denne perioden vil bli 28,6 mrd. kroner, så vil kostnadsveksten bli på over 32 mrd. kroner. Det er derfor ikke til å undre seg over at mange kommuner nå gjennomfører budsjettkutt. Lønnsvekst og pensjonspremier utgjør en stor andel av kostnadsveksten. I 2007 ble det en G-vekst på 6,23 pst. og en lønnsvekst på 5,7 pst. I 2008 ble lønnsveksten avtalt på 6,2 pst. Men i Gjøvik kommune har rådmannen beregnet lønnsoppgjørets konsekvens til 7,5 pst. (med bakgrunn i lønnskjøring etter lønnsjustering). Dersom dette blir det generelle nivået inn i 2009, ligger det 1 pst. høyere enn det som er lagt til grunn som lønnsvekst for 2009 i statsbudsjettet. For kommunene kan dette bety at pensjonspremiene øker med vel 7 pst. eller samlet med opp mot 3 mrd. kroner. Når vi i tillegg vet at låneveksten i kommunene har vært stor, og til høy rente de siste årene, så ser vi en sterk utgiftsvekst. Det er dermed bare en svært lav prisvekst for øvrig som kan sikre anslaget om en pris- og lønnsvekst på 4,5 pst. for kommunesektoren i 2009. Dette medlem er bekymret for at lønns- og pensjonsveksten er anslått for lavt og at en vekst på 3 pst. i skatteinntektene for kommunesektoren i 2009 er anslått for høyt. Dersom dette scenariet slår til, vil kommunesektoren bli stilt overfor en svært vanskelig situasjon i 2009 og 2010.
Dette medlem vil peke på at det er gjort lite i inneværende periode for å effektivisere både statlig og kommunal sektor. Sentralbanksjefen uttrykte stor bekymring for manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor i høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008. Det er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre 3,0 mrd. kroner, hvilket tilsier at det er mye å hente på organisatoriske og strukturmessige grep. Det er derfor viktig å ha en løpende politisk debatt om hvor en skal effektivisere i kommunal sektor. Dette medlem beklager at Regjeringen ikke la fram et mer fullstendig forslag til nytt inntektssystem i 2008. Det er en svært halvhjertet reform når bare inntektene og ikke utgiftene er med. Det er kostnadene ved å drive kommunene som utgjør de store forskjellene, i tillegg til de ulike mulighetene for å ta inn egne inntekter. Dette medlem mener at kostnadsnøklene er overmodne for revisjon. Regjeringen sier heller ingen ting om basistilskuddet og inndelingstilskuddet til kommunene. Disse tilskuddene regnes som sentrale for kommunestrukturen. Det er tid for å se på også disse, og dette medlem viser til Venstres merknad i Innst. S. nr. 263 (2007–2008) om Kommuneproposisjonen for 2009 (St.prp. nr. 57 (2007–2008). Mye tyder på at det er mange kommuner som frivillig ønsker å slå seg sammen, men ikke realiserer dette fordi de taper inntekter. Det er sannsynlig at statens gevinst vil være formidabel ved en omstrukturering, om den ikke i tillegg skal ta fra kommuner som frivillig ønsker å slå seg sammen sine berettigede inntekter.
Dette medlem er også skuffet over at alle forsøk i kommunal sektor nå avvikles og at det ikke er vilje til å starte nye. Kommunal sektor i Norge trenger forsøk, både for å effektivisere, optimalisere og ikke minst for å dokumentere. Enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal er i så måte ett av få eksempler på et relativt helhetlig forsøk, og med grundig evaluering fra flere institusjoner, underveis. Slike forsøk er med på å bringe fram kunnskap om kommunal sektor som er helt nødvendig for å drive en helhetlig styring og utvikling.
Dette medlem er ellers svært bekymret for signalene som nå kommer fra mange kommuner og ikke minst fylkeskommuner, om effektivisering innen skolesektoren. Dette ser spesielt ut til å ramme undervisning og pedagogisk kvalitet. På tross av økte overføringer til kommunene har lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke økt de siste årene. I den videregående skolen, med sterk elevvekst de siste årene, er dette alvorlig. Kommunesektoren trenger ikke bare flere hender, den trenger også flere hoder.
Dette medlem vil fremheve at Venstre ønsker å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret og ikke ønsker at kommunene skal bli statsfilialer. For å styrke det lokale selvstyret og øke friheten ønsker Venstre primært at kommunene skal få en større frihet til å fastsette et lokalt skattøre og utvide muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette blir vedtatt politikk, mener Venstre at kommunenes skatteinntekter bør ligge på om lag 50 pst. av kommunenes totale inntekter og viser til Venstres merknader i Innst. S. nr. 263 (2007–2008).
Dette medlem støtter Regjeringens løfte i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ordning med ungdomskort på all offentlig kollektivtransport som innebærer 50 pst. rabatt på prisene, men beklager at Regjeringen ikke innfrir sine egne løfter. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) – del B og at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre en ordning med 50 pst. rabatt for ungdom, noe som medfører en økt bevilgning til fylkeskommunene med 28 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag om å innlemme de øremerkede tilskuddene til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i inntektssystemet i 2009.
Komiteen viser til at tilskuddet på 54 mill. kroner til storbytiltak foreslås innlemmet i de frie inntektene til kommunene.
Komiteen støtter ikke dette, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at opptrappingsmidlene innenfor psykiatrien nå overføres til kommunenes rammeoverføringer, og frykter at dette vil medføre et svekket tilbud til pasientene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det fortsatt øremerkes midler til psykiatrien over kap. 743 post 62, noe som medfører en reduksjon av kap. 571 post 60 med om lag 3,57 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at dette netto ikke påvirker kommunenes økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet styrker psykiatrien med 200 mill. utover Regjeringens forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Rapport (8/2007) fra Statens helsetilsyn om erfaringer og syn på tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. I rapporten fremkommer det at det fortsatt er store utfordringer i det psykiske helsevernet, til tross for opptrappingsplanen. Blant annet nevnes det at mange kommuner, særlig små kommuner, synes å streve med å rekruttere og beholde kvalifisert personell, og sikre et faglig forsvarlig tilbud. I rapporten står det videre:
"I tillegg er det store uløste problemer som skyldes gråsoner og uavklarte ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene. I institusjoner i psykisk helsevern er det et større antall utskrivningsklare pasienter med store tjenestebehov, som kommunene ikke ser seg i stand til å motta. På den andre siden er det mange kommuner som har tatt mot tjenestemottakere som trenger et omfattende og sammensatt tjenestetilbud, men der nødvendig faglig og praktisk støtte fra spesialisthelsetjenesten ikke er tilgjenglig nok. Resultatet er at mange av disse pasientene risikerer å få et uforsvarlig tilbud."
og
"Tross betydelig styrking over flere år, må vi oppsummere at tjenestene til mange av dem med psykiske lidelser som trenger det mest omfattende tilbudet, fortsatt er utilstrekkelig og ikke til passet behovene. Det bør derfor vurderes om virkemidlene er god nok".
Også Rådet for psykisk helse, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien og Mental helse Norge bekrefter at det er store utfordringer i det psykiske helsevernet.
Dette medlem har blant annet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) etterlyst en handlingsplan for mennesker med alvorlige, langvarige psykiske lidelser både hva gjelder boliger, langvarig behandlingsopplegg og organisering av tiltakene. Videre er det behov for kompetanseheving særlig i kommunene, bedre samhandling mellom distriktspsykiatrisk senter eller sykehus og kommunen der den enkelte bor, og sterkere brukermedvirkning og involvering av de pårørende. På bakgrunn av utfordringene kommunene står overfor når det gjelder psykisk helsevern, mener dette medlem at tilskudd til psykisk helsearbeid ikke skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd, men videreføres som øremerket tilskudd inntil evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse foreligger sommeren 2009. Både Mental helse Norge og Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien støtter en fortsatt øremerking av tilskuddet.
Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 263 (2007–2008):
"Komiteen registrerer at kommunene i tiltakssonen behandles ulikt, og ber Regjeringen se nærmere på dette."
Flertallet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 gir alle kommunene i tiltakssonen, som oppfyller kriteriene for småkommunetilskuddet, tilskudd etter forhøyet sats. Dette forslaget innebærer at alle kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms behandles likt innenfor småkommunetilskuddet.
Flertallet ber departementet fortsatt følge nøye med på situasjonen for kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms omfatter alle kommunene i Finnmark, samt kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms. Disse medlemmer viser til at ordningen gir økonomiske fortrinn for både bedrifter og privatpersoner for å kompensere for regionens særlige utfordringer. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet gir kommuner i Finnmark 7 135 kroner pr. innbygger, mens kommuner i Troms bare får 2 921 kroner pr. innbygger, også de kommunene i Nord-Troms som befinner seg innenfor tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Disse medlemmer mener at dette er urimelig, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2010 legge til grunn at kommunene i Nord-Troms som inngår i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, får like mye Nord-Norge- og Namsdalstilskudd som finnmarkskommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive merknader om kommuneøkonomi foran i innstillingen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 gjeninnføre ordningen med tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette målet er nå satt til 45 pst. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Disse medlemmer viser til at kommunene burde beholde en større del av egne skatteinntekter lokalt. Høyre har både i 2006, 2007 og 2008 foreslått et høyere skattøre enn Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2010 komme med en opptrappingsplan for å sikre at egne skatteinntekter igjen utgjør minst 50 pst. av kommunenes inntekter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at enkelte kommuner kan komme uheldig ut når innbyggertallet ligger nær grensen for å komme inn under småkommunetilskuddet. Disse medlemmer er positive til at alle kommuner med et innbyggertall opp til 3 200 som har lave skatteinntekter, skal få et ekstra småkommunetilskudd. Når det gjelder skatteinntektene, regnes gjennomsnitt for de tre siste år. Innbyggertallet telles på en bestemt dato. For en kommune som ligger nær grensen, vil akkurat denne datoen være utslagsgivende for om en kan få tilskuddet. Disse medlemmer har merket seg at Lyngen kommune ikke får småkommunetilskudd fordi kommunen på den aktuelle dato hadde tippet over 3 200 innbyggere. I dag har innbyggertallet sunket til under 3 200. Disse medlemmer mener at det ved tildeling av småkommunetilskudd må tas hensyn til det reelle innbyggertallet gjennom hele året.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at for igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging, eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader om kommunestruktur i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen starte opp igjen samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" med Kommunenes Sentralforbund. Erfaringene fra prosjektet må brukes til å igangsette konkrete forslag til virkemidler som motiverer til en ny prosess for frivillige endringer i kommunestrukturen."