Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Bjørlo Lysbakken, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, Åslaug Haga, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har ved Stortingets vedtak av 23. oktober 2008 fått tildelt kapitler under rammeområdet 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 3 (2008–2009)). Ved vedtak av 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til kr 30 862 260 000 (jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009)). Det fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gi uttrykk for at bistandsbudsjettet 2009 er historisk. Med dette budsjettet nås en milepæl ved at 1 pst. av bruttonasjonalinntekt vil bidra til utvikling i fattige land.

Komiteen vil understreke at norsk utviklingspolitikk skal bidra til at alle mennesker får en mulighet til å dekke grunnleggende behov.

Komiteen vil vise til at den ekstreme fattigdommen er vår tids største menneskerettighetsutfordring.

Komiteen vil videre vise til at det nå er 8 år siden verdens statsledere undertegnet FNs tusenårsmål. Åtte mål skulle nås innen 2015, bl.a.: Fattigdommen i verden skulle halveres. Alle barn – gutter som jenter – skulle få tilgang til full grunnskoleutdanning. Barnedødeligheten skulle reduseres med to tredjedeler. Dødeligheten blant kvinner i barsel skulle reduseres med tre fjerdedeler.

Komiteen vil vise til at FNs tusenårsmål er blitt det sentrale mobiliseringsgrunnlaget for en felles kamp mot fattigdom. Komiteen mener det er viktig at verdenssamfunnet følger opp de forpliktende tusenårsmålene. Det betinger at land og regioner har fred, velfungerende stater, en åpen økonomi, velferdsstater, et fungerende arbeidsliv, et bærekraftig miljø og politisk handlingsrom.

Komiteen viser til at den pågående klimakrisen og matvarekrisen er et betydelig hinder for å nå tusenårsmålene. Komiteen understreker at behovet for å styrke mekanismene for en mer rettferdig fordeling og for økning av bærekraftig matvareproduksjon, er tydeliggjort.

Komiteen vil vise til at Norge har tatt på seg et spesielt ansvar for de tusenårsmålene som dreier seg om barnedødelighet og mødrehelse, noe som også gjenspeiles i budsjettframlegget. Komiteen mener det her gjøres et konkret og målrettet arbeid fra norsk side, og vil blant annet vise til at vaksinasjonsprogrammet GAVI har berget livet til 2,3 millioner barn så langt. Komiteen vil videre vise til at Norge over en 10-årsperiode skal bidra med 1 mrd. dollar for å få ned barseldødeligheten og for å sikre at barn vokser opp.

Komiteen peker på at arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling står sentralt i utviklingspolitikken og utenrikspolitikken. Komiteen er tilfreds med en fyldig evaluering av hvordan dette følges opp av Regjeringen. Komiteen viser til at bedring av kvinners og minoriteters stilling og rettigheter er et langsiktig arbeid fordi det handler om endring av maktstrukturer og maktrelasjoner. Komiteen peker på at oppfølging av Regjeringens handlingsplaner, inkludert gjennomføring av SR 1325 om "Kvinner, fred og sikkerhet" og Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, er svært viktig.

Komiteen viser til at norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser i en verden i rask forandring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil videre vise til at utenrikspolitikken også skal bidra til global utjamning og en bedre organisert verden.

Komiteen vil vektlegge folkeretten og arbeid i organisasjoner som FN og NATO. NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhetspolitikk. Ankerfestet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er vår sterke støtte til FN, NATO-medlemskapet og Norges tette forhold til Norden, EU og øvrige nærområder.

Komiteen mener det er i Norges interesse å føre en aktiv freds- og forsoningspolitikk. Komiteen vil understreke at fred som baseres på rettferdighet og respekt for menneskerettighetene, er et gode for alle samfunn. Det hviler et ansvar på alle land til å bidra til at universelle rettigheter blir virkeliggjort, herunder retten til sikkerhet. Komiteen mener også at det er i norsk egeninteresse å bidra til en verden der folkeretten, globale traktater og gode overnasjonale institusjoner garanterer et minimum av trygghet og rettigheter og forebygger aggresjon. Det er komiteens syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en verdenshandel basert på felles regelverk og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Komiteen vil understreke at vi lever i en verden med viktige maktsentra også utenfor det euroatlantiske området, og at det geopolitiske bildet er endret de siste 10–20 år. Globale maktrelasjoner er endret. Komiteen vil vise til at det er en tyngdeforskyvning fra vest til øst og fra nord til sør. Antall land og aktører med internasjonale ambisjoner er blitt langt flere på få år. Komiteen vil understreke at dette må vi ta høyde for både i vår utenrikspolitikk, utviklingspolitikk og vår sikkerhetspolitikk. Komiteen vil understreke at dette også kan gi muligheter for nye strukturer og samarbeidsmønstre.

Komiteen er enig med Regjeringen i at

"Dette krever en bred innsats der sivile virkemidler i form av fattigdomsbekjempelse, økonomisk utvikling, utdanning, statsbygging og klimatilpasning ofte har en vel så sentral rolle som militær innsats. Derfor ser Regjeringen på utviklingspolitikken som et sentralt element i den generelle utenriks- og sikkerhetspolitikken".

Komiteen vil understreke at klimaendringene er av de største trusler verden står overfor i dag, og at den globale oppvarmingen både må og kan stabiliseres før den kommer ut av kontroll. De fattigste landene er hardest rammet, der folk er dårligst rustet til å møte klimaendringene. Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 173 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 9 (2007–2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, der en enstemmig utenrikskomité understreker:

"Komiteen vil vise til at det i dag ikke er noen klar definisjon av klimaflyktninger, og at de derfor lett faller utenfor de rettigheter og den assistanse flyktninger har rett til i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Komiteen mener det er behov for en folkerettslig definisjon av klimaflyktninger og vil be Regjeringen ta et initiativ i FN for å drøfte dette."

Komiteen mener Norge bør utnytte sin posisjon som en betydelig energiprodusent med avansert teknologisk kunnskap til å ta initiativ til overnasjonalt samarbeid i klimapolitikken.

Komiteen viser til at nordområdene er definert som et viktig strategisk område i utenrikspolitikken og har som mål at Norge skal lede an i utviklingen av nordområdene. Komiteen mener at nordområdepolitikken må skape rammebetingelser for en utvikling som trygger nasjonal suverenitet, sikrer stabilitet og fremmer en forsvarlig forvaltning av ressursene. I tillegg skal nordområdepolitikken sikre økonomiske interesser. Dette krever at Norge videreutvikler samarbeidet med Russland om forvaltning av fiskeriressursene og styrker kontakten med våre naboer og allierte. To av de viktigste satsingsområdene i utenrikspolitikken er en aktiv europapolitikk og vårt forhold til Russland.

Komiteen mener det er et mål å ha en europa-politikk som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. Norge må også være deltager og pådriver i mange av de prosessene som bidrar til å knytte øst og vest i Europa sammen, i tillegg til å være i dialog med EU og Russland.

Komiteen mener det må være en viktig oppgave å videreutvikle forholdet til Russland. Mange av utfordringene i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Det er også i norsk interesse at Russland utvikler og styrker demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Komiteen har merket seg at vi nå ser et mer selvbevisst og framoverlent Russland med sterk økonomisk vekst. Komiteen vil understreke at norsk politikk overfor Russland må være bygget på både samarbeid og fasthet.

Komiteen vil vise til at Norge spiller en pådriverrolle for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning, en pådriverrolle både når det gjelder masseødeleggelsesvåpen og andre våpen som forårsaker uakseptabel humanitær lidelse. Komiteen vil særskilt trekke fram det norske arbeidet for å komme fram til et forbud mot klasevåpen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti er av den oppfatning at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd og rettssikkerhet – gjennom aktivt å påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at nordområdene er viktige for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.

Disse medlemmer viser til at et fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Disse medlemmer ser betydningen av bilaterale handelsavtaler – spesielt med land som ikke omfattes av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig – de skal både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonismen i verdensøkonomien.

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta – FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Disse medlemmer uttrykker bekymring over den negative utviklingen i FNs menneskerettighetsmaskineri og mener Norge aktivt må bruke sin økonomiske styrke i FN for å presse på for nødvendige reformer i organisasjonen.

Disse medlemmer viser til at ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling dessverre kjennetegner situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsing på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsing på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Disse medlemmer er på et prinsipielt grunnlag kritiske til ordningen med tvungne bidrag til statlig utviklingshjelp gjennom beskatningen, fordi dette bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre har statlig utviklingshjelp i det store og hele vist seg å være lite effektiv og svært kostbar å administrere.

Disse medlemmer er tilfreds med at debatten om virkningen av statlige bistandsmidler er i ferd med å åpnes opp og fornyes, og at det også i Norge har begynt å komme innrømmelser når det gjelder problemer knyttet til bistandspolitikken. Disse medlemmer mener det er svært positivt at Regjeringen varsler at den vil arbeide for å oppnå bedre resultater av bistanden og en bedre samordning av arbeidet til FN-organisasjonene, andre multilaterale institusjoner og de bilaterale giverne internasjonalt og under ledelse av myndighetene på landnivå. Disse medlemmer mener Regjeringen også gir positive signaler når den fremhever at den ønsker å bidra til et sterkt internasjonalt og nasjonalt fokus på kampen mot korrupsjon, og når den berører utfordringen i å kunne forbedre rapporteringen til Stortinget og offentligheten på bistandsområdet.

Disse medlemmer vil understreke at fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må baseres på at utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare å stå på egne ben. I så måte uttrykker disse medlemmer bekymring over at gjennomføringen av FNs tusenårsmål dramatisk vil øke u-landenes avhengighet av internasjonal bistand. Disse medlemmer viser til at verdenssamfunnet mellom 1960 og 1997 har gitt over 3 000 mrd. kroner i bistand til Afrika, tilsvarende fire Marshall-planer. Tross gode intensjoner har ikke bistanden bidratt til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Bistand har ofte ført til økt korrupsjon, til manglende institusjonsutvikling, til å holde diktatorer ved makten og til krig og konflikt slik at Afrika har feilet i å sette sin egen takt og retning på utviklingen. Disse medlemmer mener u-landene trenger rettferdig handel fremfor bistand, nettopp for å beholde selvrespekten og for å slippe å bli omringet av barmhjertige samaritaner som kun er opptatt av å plassere seg selv på pidestall gjennom almisser og politisk korrekte uttalelser. På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke viktigheten av en rettferdig verdenshandel hvor utviklingslandene kan selge sine produkter til Norge uten å bli møtt med skyhøye tollsatser. Disse medlemmer viser i så måte til Budsjett-innst. S. É. (2008–2009) hvor Fremskrittspartiet foreslår tollfritak på varer fra alle utviklingsland på OECD-listen, tilsvarende et provenytap på 570 mill. kroner. Handelsliberalisering fra industrilandenes side vil imidlertid ikke alene endre hverdagen til fattige mennesker. Regional handelsliberalisering er like viktig. Disse medlemmer mener det er grunn til bekymring når Verdens Handelsorganisasjon viser til at kun om lag 10 pst. av eksporten fra afrikanske land er intraregional. Sørlige Afrika kommer spesielt dårlig ut på dette området, og er også den regionen som sakker akterut i forhold til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Mens vestlige land reduserte sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983–2003, var det tilsvarende tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse medlemmer mener sørlige Afrika spesielt, og Afrika generelt, trenger mer frihandel.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. É. (2008–2009) hvor Fremskrittspartiet ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt etableringen av et fond for investeringer i det private næringsliv i lavinntekts- og MUL-land.

Disse medlemmer viser til at verden den siste tiden har vært preget av en matkrise. Disse medlemmer vil i så måte understreke oppfordringen fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon om at matkrisen ikke må bli en unnskyldning for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser til en studie utført av professor Sebastian Edwards som viser at tilveksten i bruttonasjonalprodukt i land som har ført en åpen handelspolitikk, har vært dobbelt så høy som for land som har ført en lukket politikk.

Disse medlemmer viser til at utbredelsen av markedsøkonomien har gitt opphav til den raskest voksende reduksjonen av fattigdom og sult som verden har sett hittil i historien. I løpet av de siste tiårene har vi vært vitne til at stadig flere land har byttet ut totalitære styresett med demokratiske styresett. Hovedsakelig har dette skjedd i Europa, Latin-Amerika og Øst-Asia. I disse landene har det skjedd en maktforskyvning tilbake til befolkningen. Mens det før var slik at befolkningen eksisterte på regimets nåde, er situasjonen i dag slik at flere og flere regimer nå eksisterer på befolkningens nåde. Disse medlemmer viser til utfordringen som ligger i at det er en del av verden som har vært nesten immun mot disse endringene, og det er den del av verden der islam dominerer samfunnet.

Disse medlemmer viser til at ifølge analyser fra det anerkjente instituttet Freedom House har den islamske del av verden, og spesielt de arabiske landene, nærmest stått på stedet hvil når det gjelder politisk åpenhet, respekt for menneskerettigheter og transparens i de politiske prosesser. Freedom House konkluderer med at det eksisterer et dramatisk gap mellom nivået på frihet og demokrati i land med islamsk styresett og resten av verden. Disse medlemmer viser samtidig til at gjennomsnittlige tolltariffer i arabiske land er blant de høyeste i verden, at priskontroll og offentlig innblanding hemmer private entreprenører og initiativ og at mange av disse landene lider under fallende markedsinvesteringer. Disse medlemmer mener at de landene som har kommet lengst i forhold til økonomiske reformer og markedsliberalisering – Marokko, Tunisia, Jordan, Bahrain og Qatar – også er ledende i forhold til politiske reformer.

Disse medlemmer mener at det eksisterer et omfattende kunnskapsgap mellom arabiske land og resten av verden. Disse medlemmer viser til at gapet er spesielt stort og alvorlig når det gjelder forskning og teknologisk utvikling. De arabiske landene produserer i dag samlet bare 1 pst. av verdens bøker. Disse medlemmer viser til at anerkjente arabiske forskere og analytikere viser til et underskudd, både på tilgang og på effektiv bruk av kunnskap. De arabiske landene karakteriseres generelt av mangelfull institusjonell og politisk støtte til forskning og utvikling. Disse medlemmer viser spesielt til at omfattende sensur på bok- og avisutgivelser i etterkant forverrer situasjonen ytterligere. Disse medlemmer mener dette bekrefter det som Freedom House har funnet frem til, nemlig at demokratisering og globalisering ennå ikke har fått fotfeste i de arabiske landene, og at det eksisterer et dramatisk gap mellom disse landene og resten av verden, med spredte unntak som f.eks. Nord-Korea, Cuba, og Burma som foreløpig ennå deler de arabiske landenes triste skjebne.

Disse medlemmer mener det er en stor misforståelse at kapitalismen er de rike og privilegertes ideologi. Disse medlemmer deler den oppfatning at det frie markedet er den rake motsatsen til privilegiesamfunnet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til den peruanske økonomen Hernando de Soto, som er den som mer enn noen har påpekt hvor mye fattige taper på grunn av fravær av eiendomsrettigheter. I sin bok "The Mystery of Capital" fra 2000 snur han opp ned på det politisk korrekte syn på verdens fattige. Disse medlemmer viser til at de Soto slår fast at problemet for verdens fattige er verken at de er hjelpeløse eller at de ikke har noe, men at de er eiendomsrettsløse. Disse medlemmer viser til det problematiske ved at mange fattige på grunn av mangel på eiendomsrettigheter ikke kan bruke sin eiendom til å ekspandere. Disse medlemmer viser til at dette var en avgjørende årsak til den vestlige verdens vei til velstandsutvikling.

Disse medlemmer mener det grunnleggende karaktertrekket som kjennetegner et fritt samfunn er den verdi som tillegges det aktive, skapende selvbestemmende mennesket – en grunnleggende tro på individuell frihet. Disse medlemmer mener at det særskilte ved et fritt samfunn er at menneskelig sosial samhandling i all hovedsak er selvvalgt og ikke påkrevd av andre mennesker.

Disse medlemmer viser til at det er påvist en sterk, positiv samvariasjon mellom økonomisk utvikling, modernisering og demokrati. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at det i de mest økonomisk åpne landene er større sannsynlighet for at befolkningen nyter fulle politiske og sivile rettigheter, enn hva som er tilfellet i lukkede økonomier.

Disse medlemmer viser til at erfaringene fra ombyggingen i øst viser en tydelig sammenheng mellom en konsolidering av demokratiet og fremgang for markedet. Disse medlemmer viser til at markedet bidrar til å styrke demokratiet, fordi markedet er avgjørende for å utvikle et robust sivilt samfunn, som igjen er en forutsetning for demokrati. Disse medlemmer viser til at eiendomsretten er selve grunnmuren i et slikt byggverk, og at markedet kan vise fordelene ved et samarbeid basert på egeninteresse, som er de samme holdningene som bidrar til at et demokrati slår rot.

Disse medlemmer mener at den sannsynligvis viktigste forskjellen mellom de samfunn som har blitt velstående og de som ikke har blitt det, er muligheten menneskene i det første samfunnet hadde til å inngå langvarige og kontraktsfestede avtaler. Disse medlemmer viser til at dette krever en høy grad av tillit menneskene imellom, og ikke minst i forhold til de politiske myndigheter. Disse medlemmer viser til at folk vil inngå slike avtaler kun dersom de vet at fruktene av deres arbeid ikke er gjenstand for en stor risiko for å bli fratatt dem av de politiske myndigheter, eller av andre individer fordi de politiske myndigheter ikke kan garantere for beskyttelse mot inngrep eller overgrep. Disse medlemmer støtter oppfatningen av at velstående samfunn har blitt velstående nettopp fordi friheten er garantert, og den er garantert med utgangspunkt i samfunnets lover.

Disse medlemmer viser til at i løpet av de siste 50 årene har den materielle utviklingen ført til at verden befolkes av mer enn 3 milliarder flere mennesker som lever utenfor fattigdom. Noe slikt har aldri verden vært vitne til før. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at FNs utviklingsprogram (UNDP) har slått fast at verdens fattigdom har blitt mer redusert de siste 50 årene enn under de 500 siste årene til sammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med andre politikkområder, som sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikk. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi – som Norge. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder og det raske omslaget til økonomiske nedgangstider i store deler av verden er gode eksempel på dette.

Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken. Disse medlemmer ser en fare i at dagens regjering ikke synes å være tilstrekkelig klar i sine prioriteringer, eller i sin definisjon av norske utenrikspolitiske interesser, muligheter og mål.

Norsk utenrikspolitikk må søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser. Særlig bør norsk utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk ses mer i sammenheng. Utenrikspolitikken må ta høyde for at energi- og klimaspørsmål er en stadig viktigere del av internasjonal politikk.

Disse medlemmer viser til at de dominerende sikkerhetstrusler mot individer og samfunn i dag er grenseoverskridende i sin natur: Organisert kriminalitet, klimautfordringer, miljøforurensning, terrorisme, fattigdom, sykdommer og epidemier er utfordringer som kun kan løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er derfor i Norges interesse å bidra på alle de arenaer der beslutninger fattes som kan påvirke Norge eller våre nærområder.

Disse medlemmer mener at NATO og EU er de viktigste regionale samarbeidsorganisasjonene i Norges nærområde og mener disse organisasjonene støtter opp om FNs målsettinger og mulighet til å utøve sitt mandat. Multilaterale organisasjoner har ulike roller å spille – noe man bør være seg bevisst. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor FN, NATO, EØS-samarbeidet og andre internasjonale organisasjoner, og opptre som en lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Disse medlemmer vil særlig understreke den sentrale betydningen av det transatlantiske forholdet og vårt forhold til Europa.

Disse medlemmer ser meget positivt på utviklingen av et tettere samarbeid om utenriks-, sikkerhets- og forsvarsspørsmål i Norden, men vil understreke at et slikt samarbeid må være komplementært til vår alliansetilknytning i NATO.

Disse medlemmer mener at et ryddig og konstruktivt forhold til vårt naboland Russland, både bilateralt og i multilaterale fora, er av avgjørende betydning for Norge. Samtidig noterer disse medlemmer med bekymring flere sammenfallende negative utviklingstrekk i Russland. Invasjonen i Georgia og den påfølgende okkupasjonen av georgisk territorium har vist at Russland både har vilje og evne til militær maktbruk for å oppnå politiske målsettinger i strid med internasjonal orden og folkerett. Samtidig ser man en stadig svekkelse av det russiske sivilsamfunn, demokrati og sentrale menneskerettigheter – som ytrings- og pressefrihet. Norges linje i disse spørsmålene må være tydelig. Norge må fortsatt ha, og synliggjøre, en klar og uomtvistelig forankring i de vestlige allianser og fellesskap.

Disse medlemmer støtter et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Gitt nordområdenes økte økonomiske og geopolitiske betydning, fremveksten av et sterkt, selvhevdende og stadig mindre demokratisk Russland, samt økte grenseoverskridende utfordringer blant annet knyttet til klima og miljø, blir det stadig viktigere for Norge å skaffe seg samarbeidspartnere også i nordområdespørsmål. Også sikkerhetspolitisk er et fullt medlemskap i EU derfor nødvendig. Disse medlemmer har også merket seg at både Europaparlamentet og Kommisjonen nylig har utvist økende interesse for nordområdene – dette er en utvikling Norge burde hatt mulighet til å påvirke som medlem av unionen.

Disse medlemmer mener at utviklingen i vårt naboland Island også må følges nøye. En eventuell islandsk søknad om medlemskap i EU vil med stor sannsynlighet skape ytterligere utfordringer i Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen og for dagens institusjonelle rammeverk, så som ESA.

Disse medlemmer har notert seg Regjeringens forslag til bevilgninger som den anser som deler av satsingen i nordområdene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til St.meld. nr. 30 (2004–2005) om nordområdene, som Stortinget sluttet bredt opp om. Disse medlemmer påpeker at nordområdene representerer store muligheter for Norge. På grunn av sin ressursrikdom og flere uavklarte folkerettslige forhold er området av stor strategisk betydning. Det økte fokuset på nordområdene har skapt store forventninger i den nordlige landsdelen. Til tross for at Regjeringen har hevet bevilgningene til nordområdene i perioden, har den ikke klart å levere de løsningene som trengs. Regjeringens satsing i 2009 bærer preg av at man har slått sammen alle budsjettiltak som foregår nord for Trondheim og kalt det en nordområdesatsing. Disse medlemmer savner overblikket, kunnskapsfokuset og svarene på strategiske, økonomiske og kommunikasjonsmessige utfordringer i nord.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett styrker satsingen på samferdsel og forskning samt øremerker midler til distriktsmedisinske sentre, og slik svarer på noen av landsdelens sentrale utfordringer.

Disse medlemmer minner om at kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Derfor prioriterer Høyre forskning og kompetanseheving i og om nordområdene. Disse medlemmer ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet med Russland gjennom Barentssekretariatet. I en tid med politisk spenning mellom Russland og Europa, er det viktig å styrke sivile og personlige bånd med vårt naboland.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av et sterkt forsvar som er til stede og virker i nordområdene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret.

Disse medlemmer har merket seg at den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekt, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer anser at denne forestillingen heller kan ha svekket effekten av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan behovet for å evaluere resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre. Norske myndigheter har heller ikke prioritert kunnskap om hvordan bistand virker. Disse medlemmer noterte at NORAD leverte sin første helhetlige resultatrapport i 2007, etter mer enn 40 år med norsk bistandsinnsats. NORAD kunne i rapporten ikke gi entydige svar på om bistanden virker etter hensikten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Disse medlemmer mener at flere virkemidler må tas i bruk, og politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Disse medlemmer har likevel merket seg FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp og registrerer at Norge allerede er langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet til andre politiske virkemidler som kan bidra til utvikling.

Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen anser at den i 2009 vil nå sitt mål om å benytte 1 pst. av BNI til bistand, men merker seg at nær 80 pst. av Regjeringens økning innenfor rammeområdet går til flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp, og til miljø- og bærekraftig utvikling gjennom bevaring av regnskog. Disse medlemmer viser til at ideen om avsetning av midler til bevaring av regnskog opprinnelig var Høyres idé, som fikk bred støtte gjennom klimaforliket. Disse medlemmer vil likevel vise til merknaden i avtalen om klimaforliket hvor Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, uttaler at dette klimatiltaket bør anses som atskilt fra utviklingshjelp. Disse medlemmer anser derfor at Regjeringen reelt sett kun kan sies å ha oppfylt sitt mål om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp ved hjelp av regnskapstekniske grep.

Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av handel for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Høye tollmurer kombinert med bistand er som å ta med den ene hånden og gi med den andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom. Mens man i Norge med rette er stolt av sin innsats innen bistand, opprettholdes proteksjonistiske handelsvilkår overfor u-landene som Norge ikke kan være bekjent av.

Disse medlemmer viser til at Høyre i finansinnstillingen gikk inn for å utvide tollfrihetsordningen til flere utviklingsland – også til lavinntektsland med større befolkninger, i henhold til OECDs DAC-liste. Forslaget innebar at India, Nigeria, Pakistan og Vietnam ville blitt inkludert i ordningen. I samsvar med dette la Høyre i finansinnstillingen inn 70 mill. kroner til inndekning av bortfall av toll fra disse u-landene.

Disse medlemmer er bekymret over at forhandlingene om WTO-avtalen i sommer (2008) så ut til å ha brutt sammen, og vil be Regjeringen om aktivt å bidra til at forhandlingene videreføres og ferdigstilles med et positivt resultat. Disse medlemmer har merket seg at det er signaler som kan tyde på bevegelse i enkelte staters posisjoner, og vil understreke at det i en tid med massiv finansiell uro og store internasjonale utfordringer er viktigere enn noen gang å opprettholde et velfungerende multilateralt frihandelsregime.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til næringsutvikling øker – og støtter dette. Disse medlemmer anser næringsutvikling i fattige deler av verden som en avgjørende drivkraft for varig økonomisk utvikling og vil understreke viktigheten av å prioritere investeringer og tilrettelegging for næringsvirksomhet som en del av utviklingspolitikken. NORFUND og tilsvarende ordninger er etter disse medlemmers vurdering et meget verdifullt tilskudd til tradisjonell bistandspolitikk.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til tradisjonell utviklingshjelp noe i forhold til saldert budsjett for 2008. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står høyest, må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig vil Høyre til enhver tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand gis. Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres og fjernes. Den norske bistandsforvaltningen må kontinuerlig drive evaluering og forbedring, og disse medlemmer viser bl.a. til anbefalingene i sluttdokumentet fra "3rd High Level Forum on Aid Effectiveness" fra Accra i september 2008. Disse medlemmer ser at det er rom for en effektivisering av bistandsforvaltningen.

Disse medlemmer noterer med skepsis at budsjettkapitlene 163 (nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter) og 164 (fred, forsoning og demokrati) har en reell nedgang samtidig som Regjeringen hevder å videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene der Norge kan bidra mest – blant annet innenfor nettopp disse områdene. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svar til komiteen av 14. november 2008 påstår at dette arbeidet vil bli videreført over andre budsjettposter, men anser likevel at reduksjonene er uheldige og bør reverseres.

Disse medlemmer viser til at FN i sin statusoversikt for tusenårsmålene igjen slår fast at Afrika, særlig landene sør for Sahara, fortsatt står lengst fra å nå tusenårsmålene. Disse medlemmer mener at i bistanden må Afrika prioriteres høyt, både på bakgrunn av utviklingsutfordringene og på bakgrunn av Norges erfaring og kompetanse. Disse medlemmer mener i tillegg at en viss grad av konsentrasjon av den statlige bistanden er nødvendig, både for å sikre kontroll med pengebruken og for å oppnå bedre resultater. Valget av kanal for bistanden bør skje på grunnlag av kompetanse, effektivitet og – der det er nødvendig – mulighet for norsk påvirkning.

Disse medlemmer viser til at FN fortsatt har en utfordring knyttet til lokal samordning mellom ulike FN-organer og understreker i tillegg viktigheten av at reformarbeid i FN følges opp. Disse medlemmer minner dessuten om Verdensbankens viktige rolle og kompetanse om styresett og kamp mot korrupsjon i utviklingsland. Norge er medlem i og betydelig giver gjennom begge organisasjoner. Det er viktig både for giverlandene og for mottakerne at FN og Verdensbanken samarbeider best mulig og utnytter hverandres komparative fortrinn.

Disse medlemmer støtter helhjertet at Afghanistan er et av de særlig prioriterte områdene for norsk bistand. En helhetlig sivil og militær tilnærming til utfordringene i Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever nasjonalt og lokalt politisk eierskap, stats- og institusjonsbygging, bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Norsk sivil og militær innsats i landet må sees i sammenheng.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremmer forslag om en lavere vekst i bistandsrammen. Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte rammen subsidiært støtte Kristelig Folkepartis forslag til styrking av enkelte prioriterte formål, som Afrika, sivilt samfunn, utdanning, helse og landbruk og matvaresikkerhet, som redegjort for under.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at finanskrisen, klimaendringene og fattigdomskløften viser nødvendigheten av en offensiv, rettferdig og bærekraftig utenrikspolitikk. Gjennom et sterkt internasjonalt engasjement må vi fremme de verdier som vi ønsker skal prege verdenssamfunnet og ivareta norske interesser. I dette arbeidet trenger vi en handlekraftig utenrikstjeneste og et utenriksbudsjett som gir ressurser nok til å følge opp prioriterte mål i internasjonalt samarbeid, herunder internasjonal solidaritet, menneskerettigheter og sikkerhet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i fjorårets finansinnstilling foreslo å øke bistanden til utviklingslandene til 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI). For 2009 foreslo Kristelig Folkeparti i finansinnnstillingen å øke bistanden ytterligere – til 1,01 pst. av BNI. Dermed ville Stortinget innfridd første del av Soria Moria-erklæringens forpliktelse til å gå inn for at "bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 pst. av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden".

Dette medlem viser til at den sterke økningen i forventet BNI fra 2008 til 2009 har bidratt til en uvanlig stor rammeøkning for bistandsbudsjettet. Dette medlem må imidlertid konstatere at halvparten av rammeøkningen går til oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger i Norge, mens mesteparten av den resterende økningen brukes til å betale det nye klima- og skogprosjektet. Disse to formål tar storparten av bruttoøkningen. Øvrig bistand øker så vidt mer enn forventet prisstigning.

Konsekvensen er at Regjeringens budsjettforslag inneholder reelle kutt for en lang rekke av bistandskapitlene for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Blant annet gjelder det hjelp ved naturkatastrofer, humanitær bistand i konfliktsituasjoner, vaksine og helsebistand, fred, forsoning og demokratitiltak samt gjeldslette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært en pådriver for regnskogsprosjektet. Kristelig Folkeparti bidro til at det kom med i klimaforliket på Stortinget i januar 2008 selv om prosjektet ikke lå inne i den klimamelding Regjeringen la fram noen måneder tidligere. FNs klimakonvensjon forutsetter at klimatiltak skal skje addisjonelt i forhold til bistanden. Det er etter dette medlems syn ikke godt nok ivaretatt når så mange sentrale budsjettkapitler for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse kommer ut med reelle kutt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningene til bistand i utviklingslandene. Dessuten påpekte Kristelig Folkeparti behovet for en nærmere avklaring av hvordan prinsippet om addisjonalitet skal anvendes i forhold til regnskogsprosjektet. Spesielt de deler av skogsprosjektet som har karbonfangst og reduksjon av CO2-oppsamling i atmosfæren som hovedformål, og ikke sosial og økonomisk utvikling, kan stå i et problematisk forhold til OECDs kriterier for hva som kan godkjennes som offentlig utviklingsbistand. Slike forhold er ikke avklart på en betryggende måte i budsjettproposisjonen. Dette medlem mener det trengs en nærmere gjennomgang av dette, slik at Stortinget får grunnlag for å vurdere om bevilgningene til utviklingshjelp må økes for å oppfylle kravet om addisjonalitet.

Dette medlem vil også peke på at det under komiteens høring om budsjettet fremkom forslag om at det må foretas en utredning om utviklingseffekten av utslippsreduserende tiltak. Dette medlem ber om at dette blir fulgt opp i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslo å fjerne en rekke budsjettkutt og samlet styrke innsatsen i de fattige landene med 550 mill. kroner. Dette inndekkes ved å øke bistandsrammen med 331 mill. kroner og å omdisponere 237 mill. kroner fra tiltak for asylsøkere i Norge til bistandstiltak i fattige utviklingsland.

Geografisk og tematisk kan de viktigste ekstrasatsingene i Kristelig Folkepartis alternative budsjett oppsummeres slik:

– Afrika: ca. +450 mill. kroner:

Den samlede bistanden til Afrika styrkes med nærmere 450 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner kommer som direkte påplusning på regionbevilgningen til Afrika.

– Norske frivillige organisasjoners bistand: ca. +150 mill. kroner:

Støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige bistand har fått en synkende andel av bistandsrammen hvert år under den rød-grønne regjeringen. Kristelig Folkeparti foreslår nå 100 mill. kroner mer enn Regjeringen til dette budsjettformål og 5 mill. kroner mer til Fredskorpset. Den økte nødhjelpen går også i stor grad via frivillige organisasjoner. Samlet gir det vel 150 mill. kroner ekstra.

– Nødhjelp: ca. +100 mill kroner:

Regjeringen foreslår reelle kutt både for humanitær bistand, hjelp ved naturkatastrofer og støtte til FNs høykommissær for flyktninger. Kristelig Folkeparti øker derfor slike nødhjelpsformål i u-land samlet med ca. 100 mill. kroner.

– Utdanning: ca. +150 mill. kroner:

Støtten til grunnutdanning, særlig for jenter, økes markant gjennom UNICEF og Verdensbankens "Fast Track Initiative – Utdanning for alle". Også en andel av økningen til regionbevilgningen for Afrika og støtten til frivillige organisasjoner går til utdanning. Samlet betyr dette ca. 150 mill. kroner mer til bistand til utdanning. Mesteparten går til Afrika.

– Helse og vaksiner: ca. +100 mill kroner:

Bevilgningen til GAVI økes med 50 mill. kroner for å opprettholde realverdien. Andre budsjettposter økes også slik at samlet helsebistand øker med ca. 100 mill. kroner.

– Landbruk og matvaresikkerhet: ca. +70 mill. kroner:

Ved påplusninger til internasjonal landbruksforskning, Verdens matvareprogram, regionbevilgningen til Afrika og frivillige organisasjoner økes slik bistand med ca. 75 mill. kroner.

–Fred, forsoning og demokrati: +50 mill kroner:

Kristelig Folkeparti fjerner budsjettkuttet på nær 50 mill. kroner i kap. 164 post 70 Fred, forsoning og demokrati.

– Gjeldslette: +35 mill kroner:

Kristelig Folkeparti fjerner Regjeringens reelle kutt i kap. 172 post 70 og styrker gjeldslette med 35 mill. kroner.

Dessuten foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2009 nye steg for å bedre markedsadgangen for produsenter i fattige land. Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å fjerne toll på varer fra Vietnam, India, Pakistan og Nigeria, og anviste inndekning for de reduserte tollinntekter som vil følge av dette tiltaket for økt u-landshandel.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at rammeområde 4 settes til kr 31 164 810 000, som er en økning på kr 313 000 000 i forhold til Regjeringens forslag. Kristelig Folkepartis forslag til økninger under bistandsbudsjettet går fram av nedenstående tabell.

Tabell: Økninger i internasjonal bistand på KrFs alternative budsjett for 2009

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis forslag om en høyere bistandsramme ikke fikk flertallspartienes støtte. I denne budsjettinnstillingen må en derfor legge til grunn en lavere ramme for Utenriksdepartementets budsjett. Innenfor denne ramme vil dette medlem foreslå omdisponeringer for å styrke bistanden til de fattigere utviklingslandene og spesielt øke støtten til Afrika, frivillige organisasjoner, utdanning, helse og landbruk og matvaresikkerhet.

De endringer dette medlem foreslår, vil samlet gi en styrking av følgende prioriterte formål i denne størrelsesorden:

Afrika: ca. +250 mill. kroner. Sivilt samfunn: ca. +100 mill. kroner. Fordelt på sektorer er hovedsatsningene disse: Utdanning: ca. +100 mill. kroner. Helse: +100 mill. kroner. Landbruk og matvaresikkerhet: +50 mill. kroner.

Kristelig Folkepartis konkrete endringsforslag i forhold til Regjeringens budsjettproposisjon om Utenriksdepartementets budsjett er oppsummert i følgende tabell:

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, presentert i finanskomiteens Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har som overordnet mål for utenrikspolitikken å få til en mer rettferdig fordeling, styrke menneskerettigheter og demokrati verden over og fremme respekten for internasjonal lov og rett. Det sosialliberale målet om økt frihet for alle innebærer en kamp for global omfordeling av ressurser.

Globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Men omtrent en milliard mennesker har liten eller ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige, globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.

Dette medlem mener bistand er nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det er et mål at alle får ta del i den globale velstandsutviklingen og at bistand bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning og helseopplysning som kan redusere overbefolkning, og til å sikre utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.

Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Venstre mener imidlertid det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å omdisponere samlet 130 mill. kroner i forhold til Regjeringens bistandssatsing, og vil i den anledning understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden, er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger på 13 mill. kroner til Norad og 10 mill. kroner til forskning, kompetanseheving og evaluering. Disse midlene skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttede bistandsprosjekt. Denne lærdommen skal på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Videre skal bevilgningene brukes til å videreutvikle nye tilnærminger og metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre likesinnede giverland. Mottakere av bistanden bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

I Regjeringens forslag til budsjett har Afrika fått en betydelig mindre vekst (3,6 pst.) enn Asia (28,4 pst.) og Midtøsten (104,1 pst.). Dette svekker relativt sett satsingen på fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend Regjeringen har fulgt opp over flere år. Dette medlem vil øke bevilgningen til Afrika med 50 mill. kroner. Når det gjelder den betydelige økningen i bevilgninger til Asia og Midtøsten, nærmere bestemt til Afghanistan og de palestinske områdene, stiller dette medlem seg bak dette, men peker samtidig på den begrensede forvaltningskapasitet som finnes, spesielt i Afghanistan.

Dette medlem mener at norske NGO-er har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". De har imidlertid ikke mottatt økte bevilgninger i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår derfor 19 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn. Det vises for øvrig til at frivillige organisasjoner, som har flerårige avtaler med Norad, ikke har anledning til å overføre midler fra ett år til det neste. De må avvente nytt tilsagn fra Norad for hvert nye kalenderår, noe som ofte ikke kommer før i februar. Det kan gi insentiv til overforbruk før nyttår, samtidig som det fører til lav aktivitet i påvente av Norad-tilsagn etter nyttår. Begge deler fører til redusert effekt av bistandsmidlene.

Dette medlem ser det derfor som ønskelig å finne frem til et system som gjør det mulig for frivillige organisasjoner å overføre midler fra et år til et annet.

Dette medlem vurderer arbeidet som nedlegges gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS) for å fremme demokrati og forståelse for demokratiske prosesser i søsterpartier i utviklingsland som et viktig praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati. Dette medlem foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil styrke den humanitære innsatsen i forhold til Regjeringens forslag, både når det gjelder overgangsbistand i kap. 162 (20 mill. kroner) og nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter i kap. 163 (10 mill. kroner). Dette medlem er enig i at nødhjelp og humanitær bistand skal være en integrert del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk – og må sees i sammenheng med klimatiltak, konfliktforebygging, langsiktige utviklingstiltak og gjenoppbygging. Blant annet bør arbeidet med å sikre bedre beskyttelse av mennesker på flukt prioriteres. Videre ligger det i mange tilfeller store muligheter for å lindre nød og gjøre befolkningen mindre sårbar i overgangen fra nødhjelp til mer langsiktig bistand. Gitt omfanget og hyppigheten av katastrofer som utspiller seg ulike steder i verden, bl.a. i Kongo, antar dette medlem at det vil bli en økt etterspørsel etter humanitær bistand i fremtiden.

Dette medlem er bekymret for den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten, mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Bevilgningene til Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika gis som regionbevilgninger og ikke som landbevilgninger i Regjeringens forslag. Dette gir Regjeringen større mulighet til å styre bevilgningene inn mot konkrete land og mot politisk prioriterte områder, mens Stortinget får en tilsvarende mindre innflytelse. Dette medlem er noe skeptisk til dette da det kan gå på bekostning av faglige og langsiktige kriterier i forvaltningen av bistand.

Dette medlem mener at Regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden, noe som er blitt påpekt i OECDs siste gjennomgang av norsk bistand. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen i bistanden til Latin-Amerika reduseres med 130 mill. kroner.

Venstres forslag til endringer i bistandsbudsjettet fremgår av nedenforstående tabell:

Dette medlem foreslår i tillegg at posten Tilskudd til kultur-, norgesfremme og informasjonsformål (kap. 115) reduseres med 12,4 mill. kroner. Dette tilsvarer en nominell videreføring av posten da det i Regjeringens forslag foreslås en 22 pst. økning i denne posten. Dette medlem mener det er viktigere å øke Norges kvote av overføringsflyktninger (UNHCR), med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2009. Samlede kostnader knyttet til 500 flere kvoteflyktninger er 83,7 mill. kroner, men 36,9 mill. kroner av dette kan inntektsføres som ODA-godkjente utgifter, noe som medfører at Venstre har en samlet bistandsinnsats som ligger tilsvarende over det Regjeringen foreslår.