2. Sammendrag
For programområde 02 Utenriksforvaltning foreslår Regjeringen at det bevilges kr 5 066 288 000 for 2009. I saldert budsjett for 2008 utgjorde det samme programområdet kr 4 597 792 000. Dette innebærer en økning på 10,2 pst. For programområde 03 Internasjonal bistand foreslår Regjeringen at det bevilges kr 26 182 250 000. Dette er en økning på 17,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.
Regjeringen definerer nordområdepolitikken som et av sine viktigste satsingsområder. Norsk nordområdepolitikk har som mål å skape rammebetingelser for en utvikling som trygger nasjonal suverenitet, sikrer stabilitet i området, fremmer en ansvarlig forvaltning av ressursene og miljøet, samt sikrer norske økonomiske interesser. Det legges på den ene side opp til et intensivert samarbeid med Russland for å videreutvikle samarbeidet om forvaltningen av fiskeriressursene og videre utvikling av samarbeidet om utviklingen av petroleumsressursene og sikring av havmiljøet. På den annen side legges det opp til nordområdedialoger med de sentrale vestlige land som er opptatt av utviklingen i nordområdene. Norge fører i dag nordområdedialoger med en rekke vestlige land.
Energi og klima er viktige sider ved nordområdepolitikken og krever bred oppfølging både internasjonalt og nasjonalt. Frem til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd stå sentralt i nordområdearbeidet.
Regjeringen skal sikre et trygt Norge og trygghet for norske borgere. Regjeringen legger et utvidet sikkerhetsbegrep til grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATO-medlemskapet forblir en bærebjelke i Norges internasjonale engasjement. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at NATO fortsatt omformes og utvikles på en måte som gjør alliansen i stand til å møte de nye sikkerhetsutfordringer på en koordinert og effektiv måte. Situasjonen i Georgia har på ny satt søkelyset på de mer tradisjonelle utfordringene knyttet til alliansesolidaritet og NATOs kjerneoppgaver.
Norsk og europeisk sikkerhet bygger på et nært forhold til USA. Regjeringen vil bruke NATO til å videreutvikle det transatlantiske partnerskapet, den politiske dialogen så vel som et tett bilateralt samarbeid mellom Norge og USA.
I møte med både nye og mer tradisjonelle sikkerhetsutfordringer vil forholdet til Russland stå sentralt. Afghanistan vil forbli både NATOs og Norges viktigste militære innsatsområde.
Norge vil holde tett kontakt med EUs institusjoner og medlemsland om utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Regjeringen fremhever at FN er den viktigste institusjonen for global sikkerhet. Regjeringen vil arbeide aktivt for å styrke Norges militære og sivile bidrag til FN-ledede fredsoperasjoner, med særlig vekt på Afrika. Det vil være et særlig mål å utforme slike bidrag innenfor en nordisk ramme.
Regjeringen vil videreføre sitt sterke engasjement for nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen som kjemiske og biologiske våpen.
Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til innsats for humanitær nedrustning.
I mai 2008 ble den nye konvensjonen om klaseammunisjon vedtatt av et flertall av FNs medlemsstater. Konvensjonen ble fremforhandlet etter initiativ fra Norge, og med betydelig norsk engasjement i prosessen og forhandlingene. Regjeringen vil også yte effektive og relevante bidrag for bekjempelse av terrorisme, i full overensstemmelse med menneskerettighetene og grunnleggende rettstatsprinsipper.
Proposisjonen peker på at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring og rammer de fattigste landene hardest. Norges hovedinnsats i kampen mot klimaendringene internasjonalt skjer innenfor rammene av FNs Klimakonvensjon og på utviklingsområdet. Regjeringen vil ta alle tilgjengelige virkemidler i bruk for å redusere den globale oppvarmingen.
Regjeringens mål er en aktiv og tydelig europapolitikk som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. Med utgangspunkt i at Norge ikke er medlem av EU vil Regjeringen utnytte alle muligheter for samarbeid og påvirkning i aktuelle saker med sikte på å få gjennomslag for norske syn.
Energipolitikk spiller en stadig viktigere rolle i norsk europapolitikk. Norges rolle som betydelig leverandør av energi til Europa er et sentralt element i forholdet mellom Norge og EU.
Regjeringen peker på at det er viktigere enn noensinne å støtte demokratiske reformer og euroatlantisk integrasjon i SUS-landene. Det tas sikte på å styrke kontaktene med Sentral-Asia, og Regjeringen vil åpne en ambassade i Kasakhstan.
En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering. En sosial og bærekraftig utvikling er i følge proposisjonen bare mulig dersom det satses på global helse og Regjeringen viderefører sin støtte til de helserelaterte tusenårsmålene.
Det multilaterale system tillegges stor vekt i Regjeringens samlede utenrikspolitikk. Regjeringen vil være en sterk støttespiller for FN og vil gi høy prioritet til arbeidet i FNs særorganisasjoner. Det er en viktig målsetting å bidra til reformer som kan bidra til å styrke FN.
Regjeringen legger vekt på å bidra til å videreutvikle det regelbaserte multilaterale handelssystemet i WTO slik at det blir et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet.
Å støtte opp om norsk næringsliv vil være en prioritert oppgave for Regjeringen og utenrikstjenesten skal bistå norske bedrifter i deres arbeid med å vinne innpass på internasjonale markeder.
Fremme av norsk kultur i utlandet og styrking av Norges kultursamarbeid med utlandet er viktig og en del av Regjeringens kulturløft.
Formålet med norsk utviklingspolitikk er å bekjempe fattigdom og sikre sosial rettferdighet. Politisk dialog og bistand er ifølge proposisjonen virkemidler for å løfte store folkegrupper ut av fattigdom. Regjeringen vil bidra til vekst og stabilitet ved å arbeide for bedre globale og regionale rammebetingelser.
Ifølge Regjeringen har statsbudsjettet for 2009 innfridd målsettingen om at 1 pst. Av BNI skal gå til bistand.
Regjeringen vil videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene der Norge kan bidra mest. Dette er miljø og bærekraftig utvikling; fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; olje og ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp mot korrupsjon samt innsatsen innen de helserelaterte tusenårsmålene. Utdanning er i følge proposisjonen viktig for Regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen vil også være ledende i det internasjonale arbeidet med å håndtere de store klimaendringene og vil gå foran med massiv satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge økt vekt på å sikre kvaliteten på bistanden og vil også være en pådriver i det internasjonale anti-korrupsjonsarbeidet.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80, kap. 480 svalbardbudsjettet, i rammeområde 4. Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis det imidlertid et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For 2009 er det foreslått 231,662 mill. kroner i utgifter og 101,810 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 129,852 mill. kroner danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Dette er et tilskudd som er 9,5 pst. lavere enn i saldert budsjett 2008. Størrelsen på tilskuddet har variert fra år til år og har blitt økt ved ekstraordinære tilskuddsbehov. Justisdepartementet regner i 2009 med en økning i inntekter fra skatter og avgifter sammenliknet med 2008. I tillegg til underskuddet under kap. 480 har staten andre årlige utgifter som bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte departementenes kapitler. Regjeringen ønsker å bevare et stabilt og robust norsk familiesamfunn Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk nærvær i nordområdene. Det ble i 2008 gjennomført endringer i skattesystemet som etter regjeringens syn gjorde det mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet og internasjonale rammevilkår.