3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Å unngå store forskjeller og å bidra til inkludering er viktig for å sikre oppslutningen om den norske velferdsmodellen.

Flertallet viser til at Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre levekårene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene.

Flertallet viser til at dette krever økt innsats på mange områder og gjennom mange virkemidler. De offentlige sikkerhetsnettene skal styrkes og arbeidsløsheten skal bekjempes parallelt med at arbeidslivet skal gjøres tilgjengelig for flest mulig. Dette krever trygge arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og en målrettet arbeidsmarkedspolitikk. Samtidig skal de som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet, ha et verdig og meningsfullt liv. Regjeringens politikk skal gi lav ledighet og høy yrkesdeltakelse.

Flertallet viser til at Regjeringen gjennom det framlagte statsbudsjettet satser på universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og tiltak for at alle som kan, får anledning til å delta i arbeidslivet.

Flertallet viser til at deltakelse i arbeidslivet er en av de viktigste sikringer mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter. Dette er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Flertallet viser til at Norge i dag opplever stor etterspørsel etter arbeidskraft, og de siste to årene er arbeidsløsheten blitt betydelig redusert. Fra 2005 har antall sysselsatte økt med nær 140 000 personer. Antall arbeidsløse er redusert med 37 800 personer, til 1,8 pst., ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over registrerte helt arbeidsløse. Dette har også kommet langtidsledige til gode og redusert fattigdommen. Flertallet viser til at Regjeringen viderefører strategien med et høyt tiltaksnivå for arbeidsløse, og foreslår et samlet tiltaksnivå på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008.

Flertallet viser til at Regjeringens strategi med styrket og målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak i en høykonjunktur har gitt gode resultater i form av en markert nedgang i ledigheten. Denne nedgangen er bredt fundert, og det siste halvannet året har også antallet yrkeshemmede blitt redusert. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen viderefører strategien med et høyt tiltaksnivå for 2008.

Flertallet viser til at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, foreslo omfattende endringer som gjør at arbeidsrettede tiltak og Arbeids- og velferdsetaten NAVs tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra hvilke behov den enkelte har, uavhengig av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på. Dette sluttet Stortinget seg til, jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007).

Flertallet viser til at Regjeringen tar sikte på å sende ut på høring forslag til endringer i regelverket for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med sikte på en ny midlertidig folketrygdytelse i løpet av 2007, samtidig som den vil fortsette arbeidet med å konkretisere og følge opp de praktiske implikasjonene av endringene i budsjettstrukturen. Flertallet ser det som viktig at dette skal virke sammen med utviklingen av et system for arbeidsevnevurdering i Arbeids- og velferdsetaten.

Flertallet viser videre til iverksettingen av tre viktige ordninger/tiltak: kvalifiseringsprogram for vanskeligstilte, landsdekkende forsøk med lønnstilskudd, og en tiltaksgaranti for enkelte grupper av langtidsledige. Dette er tiltak for å øke overgangen til arbeid for blant annet personer med lange ledighetsperioder. Flertallet viser til at en viktig del av Handlingsplanen mot fattigdom nettopp er kvalifiseringsprogrammet, som skal bidra til at flere som står utenfor arbeidsmarkedet kommer i arbeid.

Flertallet understreker viktigheten av Regjeringens målsetting om å gjennomføre NAV-reformen som planlagt, og at det blant annet tas sikte på at alle landets kommuner skal være dekket av et NAV-kontor i løpet av 2009. Formålet er at det blir enklere for brukerne og at tjenesten skal være tilpasset brukernes behov, og at en får en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Flertallet vektlegger at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten, og at det stilles tilstrekkelig ressurser til rådighet slik at reformen kan gjennomføres uten at det går ut over den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen.

Flertallet viser til at målrettede tiltak mot fattigdom videreføres og styrkes gjennom at Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 følger opp Handlingsplanen mot fattigdom med en ytterligere styrking på 336,1 mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 videreføres. Med Regjeringens forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2008 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. Dette innebærer en økning med om lag 1,6 mrd. kroner under den nåværende regjeringen.

Flertallet viser til finansinnstillingen der det etter forslag fra disse partier ble vedtatt styrking av innsatsen mot fattigdom med til sammen 55 mill. kroner, der 25 mill. kroner går til tiltak innen rusfeltet. Dette er viktige og treffsikre tiltak for mennesker som lever i en vanskelig livssituasjon.

Flertallet understreker at bostøtten er et fundament i den sosiale boligpolitikken og legger vekt på at bostøtten er viktig i kampen mot fattigdom. Flertallet viser til at avvikling av kravet til finansiering for privatleide boliger for husstander som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad, eller personer som har sosialhjelp eller kvalifiseringsstønad som eneste inntekt, gjør at disse nå skal omfattes av bostøtten. Ved en slik forenkling av reglene vil flere grupper som har lav inntekt, kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig og ha mulighet til å bli boende der. Flertallet viser videre til at arbeidet med å framskaffe bolig etter løslating fra fengsel, er styrket med midler til et eget prosjekt. Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av bostøtteordningene, og viser til at de første skritt med hensyn til forbedringer allerede er tatt, ved å bevilge til sammen ytterligere 30 mill. kroner til boligtiltak for vanskeligstilte.

Flertallet vil bidra til å forebygge sykefravær og legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp.

Flertallet understreker betydningen av å sikre arbeidstakernes vern og trygghet og at hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Flertallet viser til Regjeringens økte satsing på Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og oppfølgingen av Handlingsplan mot sosial dumping.

Flertallet viser til at Regjeringen vil arbeide for et åpent og inkluderende samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter - uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne. Flertallet understreker betydningen av et inkluderende arbeidsliv som også legger forholdene til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Flertallet understreker at dette er helt avgjørende for å gi ulike mennesker like muligheter.

Flertallet viser til at Regjeringen legger samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Flertallet understreker at Regjeringen vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne eller som har innvandrerbakgrunn, skal kunne ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer som lever med funksjonsnedsettelser, må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen, og flertallet viser til Regjeringens målsetting om at personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og få et opplegg som legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Flertallet viser videre til Regjeringens arbeid med å fremme forslag til en antidiskrimineringslov som bygger på Syse-utvalgets innstilling NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Regjeringen har en uttalt målsetting om at det skal fremmes et lovforslag våren 2008. Regjeringen behandler ulike sider av grunnlaget for lovforslaget i flere departement. I forbindelse med endringer i sammensetningen av Regjeringen i høst, ble ansvaret for dette lovarbeidet bestemt overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet. Formelt skjer endringen fra 1. januar 2008.

Flertallet understreker betydningen av framdriften og samkjøringen i arbeidet med dette lovforslaget.

Flertallet viser til at Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Regjeringen legger som følge av dette opp til at det skal være en sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt gjennom livet og årlig pensjonsytelse enn hva som er tilfellet i dag. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Det nye pensjonssystemet skal videre være enkelt og forståelig.

Flertallet viser også til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer. Dette er et tiltak for å stimulere seniorer til å utsette pensjoneringstidspunktet.

3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er tre hovedprioriteringer innen arbeids- og sosialpolitikken i 2008: fattigdomsbekjempelse, bredere inkludering i arbeidsmarkedet og tiltak for å skaffe nok arbeidskraft. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i sin regjeringstid har hatt sjeldent gode muligheter til å utvikle politikken for å møte disse utfordringene.

Norge er mulighetenes samfunn. De aller fleste som lever i Norge, har en trygg økonomi og en høy materiell velferd. Arbeidsløsheten er lav og yrkesdeltakingen er høy. Vi har et høyt utdanningsnivå, en effektiv økonomi og relativt små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer konstaterer at de mål Regjeringen hadde i forhold til fattigdomsbekjempelse i Soria Moria-erklæringen, er redusert. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har lyktes bedre i å prioritere fattigdomsspørsmål, når utgangsposisjonen var så offensiv som den var forut for regjeringsdannelsen i 2005. Disse medlemmer registrerer at en stor del av Regjeringens fattigdomssatsing baseres på det nye kvalifiseringsprogrammet. For de som har en fremtidig mulighet i arbeidslivet, vil dette kunne være en riktig prioritering. Det er imidlertid mange av de fattigste i Norge i dag som har behov for mer enn kvalifiseringsprogrammet for å kunne komme ut av fattigdomsfellen. Profilen overfor disse er dessverre vanskeligere å finne i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer mener også at ressursene til rusomsorg må utvides utover Regjeringens ambisjonsnivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en utvidelse av bostøtten som en måte å målrette fattigdomssatsingen på, slik at vanskeligstilte får en grunnleggende trygghet om hus og hjem og slik sett mulighet til å leve verdige liv. Det registreres at regjeringspartiene i Stortinget har sett Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres prioritering av bostøtten i behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og selv også har funnet rom for å omdisponere slik at bostøtten nå vil bli noe forbedret i 2008.

Disse medlemmer registrerer med glede at den økonomiske politikken som regjeringen Bondevik II stod for, har bidratt til et kraftig fall i antallet registrerte arbeidsledige i Norge, og at nivået i 2007 er det laveste på flere tiår. Utsiktene for 2008 gir indikasjon om at denne utviklingen vil fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer imidlertid at mens antallet ordinære arbeidsledige er mer enn halvert i løpet av de siste to årene (fra om lag 90 000 til i underkant av 40 000), er antallet yrkeshemmede i samme periode redusert med mindre enn 10 000 (fra om lag 90 000 i 2005). Dette vitner om at det er mange som ikke er i stand til å nytte seg av den positive utviklingen i økonomien og i arbeidsmarkedet, og som derfor har behov for langvarige attføringsløp med betydelig grad av individuell oppfølging. Disse medlemmer forventer at Regjeringen i 2008 og i fremtidige budsjetter vil legge særlig vekt på tiltak som kan hjelpe yrkeshemmede tilbake til arbeid. I denne gruppen er det mange som vil jobbe, og kan tilføre samfunnet verdifull kompetanse og arbeidskraft, bare samfunnet og arbeidslivet er i stand til å inkludere disse. Det beste samfunnet kan bidra med for å gi dem denne sjansen, er et individuelt tilpasset attføringsopplegg av høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at utfordringen fremover trolig - og gledelig - ikke vil være massearbeidsledighet, men snarere mangel på arbeidskraft. Regjeringen peker selv på en omfattende økning av behovet for arbeidskraft i omsorgssektoren. Like viktig er det at det allerede i dag rapporteres fra næringslivet om vanskeligheter med å skaffe til veie nok arbeidskraft til å dekke etterspørselen. Utviklingen i tilgangen på arbeidskraft og behovet for arbeidskraft bidrar til press i økonomien og svekket konkurranseevne, noe som igjen vil føre til vanskeligheter med å nå de velferdspolitiske målene som et samlet politisk miljø har.

Om lag 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer mener den samfunnsmessig beste måten å dekke behovet for arbeidskraft på, er å bidra til at de som i dag lever av stønad og trygd, men som er i stand til å jobbe, faktisk får anledning og incitament til å gå fra en stønadstilværelse til å delta i arbeidslivet. Mange av de som i dag står utenfor arbeidslivet, møtes med stengsler, både i form av mangel på økonomiske insentiver og i form av mer fysiske forhold, når de skal tre ut i arbeidslivet. Særlig alvorlig er det å konstatere at det blant mennesker med nedsatt funksjonsevne er så mange som henvises til en passiv trygdetilværelse, når de selv både vil og kan jobbe, og når de vil tilføre samfunnet verdifull kompetanse og arbeidskraft, bare samfunnet og arbeidslivet er i stand til å inkludere disse. Disse medlemmer imøteser derfor Regjeringens oppfølging av Syse-utvalgets arbeid i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, og forventer at denne inneholder en konkret strategi for hvordan arbeidslivet skal kunne nyttiggjøre seg den kompetanse og ressurs som i dag står utenfor arbeidslivet.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen slår fast at fattigdom skal avskaffes. Satsingen på dette området har imidlertid vært svært mangelfull. Dette kommer også klart til syne i forslaget til statsbudsjett for 2008. De fleste av organisasjonene som arbeider med fattigdomsbekjempelse og problemer, blant annet Velferdsalliansen og Fattighuset, har gitt uttrykk for skuffelse over den politikk som føres og som ikke har ført til noen vesentlig forbedring for de grupper som blir rammet. Etter disse medlemmers mening har Regjeringen ikke tatt i bruk de virkemidler som ville kunne løse problemene for mange fattige i Norge.

Disse medlemmer mener at mange av de problemene som har ført svake grupper ut i fattigdom i Norge, kunne vært løst med enkle midler. Disse medlemmer mener det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. Noen viktige enkeltfaktorer for å redusere antall fattige, er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det høye skatte- og avgiftsnivået. Det må være lønnsomt å ta i bruk sin arbeidsevne enten denne er begrenset eller fullt til stede. Disse medlemmer mener derfor at det må stilles krav om at de som har en restarbeidsevne skal utnytte denne, men det må også finnes hjelpe- og støttetiltak som kan medvirke, og legge til rette for, en overgang fra en passiv tilværelse som trygdemottaker til en mer aktiv livssituasjon. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at NAV får de virkemidler som skal til for å gi effektiv bistand, rettledning og tiltak i en overgangsfase.

Disse medlemmer viser til at undersøkelser gjort blant mange funksjonshemmede og som er avhengige av trygdeytelser, viser at mange ønsker en mulighet til å delta i arbeidslivet og skaffe seg sosiale kontakter. Disse medlemmer viser til at det i mange andre land i Europa og i USA er et stort fokus på funksjonshemmedes muligheter til å være aktive samfunnsborgere. I Norge har mulighetene til å kvalifisere og aktivisere denne gruppen vært dårlig utnyttet. Disse medlemmer mener at lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplassen, assistenter, transportmuligheter og andre tilpasninger må tas i bruk. Disse medlemmer mener også at det er viktig at de som ikke har mulighet til å vende tilbake til arbeidslivet og som er avhengig av trygdeytelser til livsopphold, får rettigheter til ytelser som det er mulig å leve nøkternt av i Norge.

Disse medlemmer viser til at dersom flere folk får seg arbeid og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre bli fattige og flere vil komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter legger på dem som har minst, og som forsterker problemene enkeltpersoner og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor mener disse medlemmer at staten burde starte med å redusere de usosiale avgiftene. Disse medlemmer var for etableringen av den nye arbeids- og velferdsreformen som ble behandlet i Stortinget våren 2005. Ordningen, som nå er i innfasingsperioden, vil øke mulighetene til arbeidslediges deltakelse i arbeidslivet. Etter disse medlemmers mening vil NAV, dersom det fungerer etter hensikten, være et av de viktigste bidragene til å forhindre fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn viktig at reformen tar opp i seg hele linjen, også ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen som i dag finansieres av kommunene. Dersom den økonomiske sosialhjelpen blir et statlig ansvar, vil man unngå "kasteballproblematikken" mellom forskjellige nivåer og øke muligheten til å se brukerne under ett, i en helhetlig situasjon. Derfor mener disse medlemmer at alle langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp skal ha rett til oppfølging fra NAV og et kvalifiseringsprogram basert på individuell plan som følges nøye. Et slikt opplegg skal brukeren være forpliktet til å følge og å gjennomføre for å komme tilbake til en yrkesaktiv tilværelse raskest mulig, så sant dette er mulig å oppnå. Disse medlemmer mener at for dem som ikke kan føres tilbake til arbeidslivet, må NAV raskt fatte beslutning om permanente ytelser innenfor trygdesystemet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005).

Disse medlemmer legger i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten, samt øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet. Gjennom reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstakere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse.

Disse medlemmer viser også til at en aktiv næringspolitikk vil kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturresurser. En aktiv næringspolitikk vil således være med på å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som veibygging og økt vedlikehold, vil konkurransekraften for næringslivet styrkes og arbeidsplasser sikres.

Disse medlemmer mener at en politikk som har dette som grunnlag, vil føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeid. Disse medlemmer vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor, vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalingene og arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Det setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser i fare hvis sykefraværet over lang tid er høyt.

Disse medlemmer er derfor bekymret over at den inngåtte IA-avtalen ikke på langt nær har gitt de forventete resultater i form av en kraftig nedgang i sykefraværet. Disse medlemmer mener derfor at partene i arbeidslivet gjennom "Inkluderende arbeidsliv" har et særdeles stort ansvar for at avtalen skal gi resultater.

Disse medlemmer ser at mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Disse medlemmer registrerer dessverre at det er altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, som sliter økonomisk. Etter disse medlemmers mening er dette ofte hjemmeværende kvinner som har hatt ansvaret for familie, barn og hjem. Disse medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for de som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Derfor ønsker disse medlemmer at minstepensjonen økes til 2 G. Disse medlemmer registrerer at grunnbeløpet, og dermed pensjonsytelsene, ved de aller fleste trygdeoppgjør siden 1967 har vært underregulert. Grunnbeløpet skal etter disse medlemmers mening reguleres på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive, og disse medlemmer har foreslått at store deler av etterslepet skal innhentes slik at pensjonistene ikke sakker ytterligere akterut i kjøpekraftutviklingen.

Disse medlemmer ser positivt på at gifte/samboende pensjonister nå er nærmere en likestilling med enslige pensjonister, etter at Fremskrittspartiet gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003 fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer har alltid ment at de som har opparbeidet seg en pensjonsrettighet gjennom et langt liv, ikke skal få redusert sin grunnpensjon, men motta sin opparbeidete og rettmessige pensjon uansett sivil status.

Disse medlemmer har som mål at de som er sykmeldte, skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er etter disse medlemmers mening en effektiv måte å gjøre dette på. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til kjøp av helsetjenester og tilbakeføre ansvaret for ordningen til NAV. Disse medlemmer mener derfor at dagens lange ventetid for behandlinger er for kostbar og helt unødvendig. Den lange ventetiden fører etter disse medlemmers mening til store problemer for arbeidstakerne som står i behandlingskøen, og den gir mange problemer for bedriftene, både i form av dårligere produktivitet og forlengede og kostnadskrevende sykmeldingsperioder.

Disse medlemmer ønsker at alle pårørende, uansett økonomisk evne, skal få gjennomføre en nøktern, men verdig begravelse for sine nærmeste. Etter disse medlemmers syn ligger gravferdsstønadens beløp langt under de faktiske kostnader for en begravelse. Disse medlemmer mener derfor at den behovsprøvde gravferdsstøtten bør økes og innrettes på en slik måte at det i tillegg innføres et bunnfradrag.

3.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre mener det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal ha muligheten til å få en ny sjanse og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Videre mener dette medlem at de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, må få mulighet til å delta i samfunnet og leve et verdig liv. Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket må omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp.

Den grunnleggende filosofien i alle velferdsordningene må være at man skal legge aktivitet til grunn, og at det for alle parter er "bedre å være på jobb med den friske delen av seg, i stedet for å sitte passiv hjemme med den syke". Dette medlem konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2007-2008) ikke ble flertall for Høyres helhetlige forslag til statsbudsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Dette medlem konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, blant annet å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre de prioriteringer på rammeområde 7 som fremgår av Høyres alternative budsjett.

Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det legges opp til omprioriteringer i forhold til Regjeringens forslag, hvor det investeres i morgendagens velferd gjennom vekstfremmende politikk, gjennom en forbedret tilgang på arbeidskraft, og gjennom en målrettet fattigdomspolitikk.

Dette medlem mener det er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft. Denne strategien må omfatte tiltak som får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft, og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Det er i dag om lag 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Noen av disse vil ikke komme tilbake til arbeidslivet, men mange som både vil og kan jobbe, opplever å møte stengsler i sin søken etter å leve av egen inntekt. Dette medlem mener det er en fallitterklæring i et velferdssamfunn dersom de velferdsordningene vi har for å skape trygghet om den enkeltes liv, i sum virker slik for enkelte grupper at det er økonomisk ulønnsomt å gå fra trygd til arbeid. Dette medlem mener videre det alltid må lønne seg å arbeide fremfor å være mottaker av stønad eller trygd. Dette innebærer at skattesystemet må omformes for å møte dette formålet, og at en må få på plass tiltak som skaper økonomiske insentiver for den som er på trygd og som vil ut i arbeid. Dette medlem viser i den anledning til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at mennesker som går fra trygd til arbeid kan beholde botilskudd i en overgangsfase (såkalt tax-credit), samt en generell heving av minstefradrag for lønnsinntekt.

Dette medlem viser videre til at formålet med pensjonsreformen er å sørge for at mennesker står lenger i arbeid, gjennom å sørge for at alt arbeid skal få uttelling i pensjon. Den formelle pensjonsalderen i folketrygden er i dag 67 år, men den reelle, gjennomsnittlige avgangsalderen er langt lavere. Det er behov for å få en ny politikk på seniorfeltet, som sørger for at eldre arbeidstakere vil tjene på å stå lenger i arbeid, i stedet for å gå av med gunstige tidligpensjonsordninger. Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en særskilt skattelette for arbeidstakere over 62 år, og hvor all avkortning i pensjon for 68- og 69-åringer foreslås fjernet.

Dette medlem viser til at Høyres alternative statsbudsjett legger opp til en styrking av arbeidet med bekjempelse av fattigdom. I forhold til de forventninger dagens regjeringspartier selv skapte og de løfter som ble avgitt både før og etter stortingsvalget i 2005, konstaterer dette medlem at Regjeringen så langt ikke er i nærheten av å innfri. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet er historisk godt og pengerikeligheten i samfunnet generelt er meget stor, er den politiske kapitulering som dagens regjeringspartier her viser, direkte oppsiktsvekkende. Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke innsatsen mot fattigdomsbekjempelse og rus med 666 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Foruten at dette viser en sterkere prioritering av bekjempelse av fattigdom, er tiltakene også mer målrettet, både overfor de som ikke vil ha mulighet til å komme tilbake til arbeid og de som med individuelle opplegg kan få en ny sjanse.

Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet som regjeringen Bondevik II la grunnlaget for med sin økonomiske politikk, har i dag resultert i rekordlav arbeidsledighet. Blant ordinære arbeidssøkere, altså arbeidssøkere som ellers ikke har noen reelle problemer med å nyttiggjøre seg arbeidsmarkedet, skal det derfor i dag være mulig å skaffe seg et arbeid og være selvhjulpen. Dette medlem peker i den forbindelse på den store etterspørselen etter arbeid i ulike sektorer og den formidlingsmulighet som for eksempel private vikarbyråer kan spille for den enkelte arbeidssøker.

Et område som derimot har behov for ytterligere prioritering, er arbeidsmarkedstiltak som retter seg mot yrkeshemmede. Selv om det også her har vært en nedgang i registrert ledighet, har denne vært markert svakere enn hva tilfellet har vært for ordinære arbeidssøkere. Yrkeshemmede har større behov for omfattende og helhetlige tiltak for at de skal være i stand til å nyttiggjøre seg den positive utviklingen i arbeidsmarkedet. Dette medlem merker seg at Regjeringen til tross for den positive utviklingen i arbeidsmarkedet velger å videreføre arbeidsmarkedstiltak med samme nivå i 2008, både når det gjelder ordinære arbeids­søkere og yrkeshemmede. Når vi vet at det i ulike distrikter er rapportert nedskjæringer overfor yrkeshemmede i 2007, for eksempel i Sør-Trøndelag, er det vanskelig for dette medlem å se hvordan Regjeringen velger å prioritere de vanskeligst stilte, slik flertallet hevder. Dette medlem oppfatter at prioritering nødvendigvis bør innebære at en velger å styrke noe på bekostning av noe annet. Når NAV i møte med arbeids- og sosialkomiteen den 31. mai 2007 videre rapporterte vanskeligheter med å benytte de midler som Stortinget bevilger til ordinære arbeidsmarkedstiltak, av den enkle grunn at de aller fleste finner seg arbeid på egen hånd, blir Regjeringens og flertallets prioritering enda mer ubegripelig.

Dette medlem mener at en i gode tider må kunne forvente at ordinære arbeidssøkere i all hovedsak bør finne seg arbeid på egen hånd. På den måten kan ordinære tiltaksplasser holdes på et minimum, og målrettes fattigdomsarbeidet. Dette medlem viser til at Høyre har en helt annen satsing på å rekruttere arbeidskraft enn Regjeringen, noe som vil føre til flere i arbeid, færre på stønad og trygd og dermed økte skatteinntekter og reduserte offentlige utgifter.

3.5 Generelle merknader fra Kristelig ­Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for den enkelte, skape nye muligheter for dem som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for selvutvikling, for selvtillit, for sosial kontakt og for den enkeltes økonomi.

Dette medlem støtter at arbeidet med NAV-reformen videreføres for fullt i 2008. Selve forutsetningen for NAV-reformen var, og er, å møte den enkelte bruker på en helhetlig måte og å tilpasse tilbudene til den enkeltes behov. Det er viktig å påse at reformen rent faktisk blir en samhandlingsreform, og ikke kun en samlokaliseringsreform. Dette medlem vil bemerke at Regjeringen forutsetter at kommunene skal dekke sine ekstra kostnader innenfor rammen av sine frie inntekter. Siden mange kommuner nå opplever vesentlig trangere rammer på grunn av betydelig kostnadsvekst, kan det påvirke framdriften i NAV-reformen negativt. Dette medlem mener at Regjeringen bør vise stor oppmerksomhet i forhold til kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne delta i NAV-reformen etter intensjonene som er fastlagt.

Dette medlem viser til forliket om et framtidig pensjonssystem som regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk 21. mars 2007, jf. Innst. S. nr. 168 (2006-2007). Det er avgjørende for folketrygdens og velferdssamfunnets framtid at dette forlikets enighet om et pensjonssystem som stimulerer arbeidsdeltakelse følges opp i praksis, og at de nødvendige tilpasninger av ordningen med avtalefestet pensjon gjennomføres, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Dette medlem vil påpeke at funksjonshemmede, rusmiddelavhengige og psykisk syke er blant dem som ofte trenger mer langvarig kvalifisering og oppfølging for å komme inn i arbeidslivet. Mange har fått livsviktig hjelp til å komme i jobb gjennom ulike tilbud i arbeidsmarkedsbedriftene. I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og det i flere bransjer er mangel på arbeidskraft, er det lettere å formidle disse gruppene til arbeid enn i tider med høy ledighet, noe også nyere statistikk indikerer. Samtidig er det et fakta at mange personer står i kø for å få et arbeidsrettet kvalifiseringstilbud. Dette medlem ønsker å utnytte de historiske muligheter den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet gir til å få flere personer over fra trygd til arbeid på varig basis, gjennom å satse mer offensivt enn Regjeringen på arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper. Dette medlem registrerer også med undring at en rød-grønn regjering nå mener at attføringspengeordningen er for sjenerøst utformet for personer som forsøker å finne egnet arbeid etter endt attføring. Dette medlem går imot det kuttet på 30 mill. kroner som Regjeringen har foreslått overfor en utsatt gruppe i arbeidsmarkedet.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II sommeren 2005 sendte på høring en vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Etter å ha stemt imot forslag om likestilling av trygderettighetene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006, statsbudsjettet for 2007 og Revidert nasjonalbudsjett for 2007, fremmer nå Regjeringen forslag om at selvstendig nærings­drivende skal få samme rett til fødselspenger og omsorgspenger som arbeidstakere. Dette er gledelig, selv om det er de næringsdrivende selv som betaler for det gjennom økt trygdepremie. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett går imot denne økte premien. Dette medlem går, i motsetning til regjeringspartiene, inn for å likestille retten også til sykepenger og pleie- og opplæringspenger for nevnte gruppe, uten videre økning i trygdepremien. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås en slik likestilling iverksatt 1. juli 2008. Med bakgrunn i de rammer som ble vedtatt for rammeområdet 7 den 27. november 2007, vil dette medlem i denne innstillingen foreslå iverksettelse fra 1. august 2008.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008, hvor Kristelig Folkeparti la inn forslag om rammeøkning som ville finansiere fjerning av avkorting i pensjon mot arbeidsinntekt også for 68- og 69-åringer, og hvor Kristelig Folkeparti også foreslo skatteinsentiver for personer i alderen 62-67 år som ville arbeide fremfor å ta ut avtalefestet pensjon. Dette medlem etterlyser at Regjeringen følger opp gode intensjoner om en aktiv seniorpolitikk med konkret handling.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler og poster i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at det i denne innstillingen fremmer konkrete forslag om omprioriteringer innenfor vedtatt ramme for rammeområde 7 i Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Det fremmes forslag om nye satsinger på i alt 116,7 mill. kroner. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet styrkes. Regjeringens forslag til kutt i attføringspenger avvises. Full likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres rett til sykepenger og pleie og opplæringspenger foreslås iverksatt fra 1. august 2008. Satsingene finansieres ved å gjenta Kristelig Folkepartis forslag fra finansinnstillingen om innstramminger i dagpengeregelverket ved permittering - ut over Regjeringens eget forslag, forenklinger i lønnsgarantiordningen samt innsparing i administrasjonsutgifter.

3.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Venstre er et sosialliberalt parti, med sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Venstre setter alltid det enkelte menneske i sentrum, ikke grupper eller klasser. Alle mennesker er likeverdige, men ingen er like. Økt frihet gir nye muligheter for menneskelig vekst. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet.

Dette medlem viser til at Venstres frihet og fellesskap også omfatter fremtidens generasjoner. Venstre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk og en miljøpolitikk som sikrer livsgrunnlaget og velferden også for dem.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en økning på tiltak for å redusere fattigdom på vel 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse og omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn og økt satsing på integrering, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser med et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem understreker at fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Fremtidens arbeidsplasser er ennå ikke skapt, og dette medlem vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. De som tør å satse, og som tør å tro på en idé, må slippes frem. For dette medlem er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det er å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Norsk næringsliv trenger norske eiere og norske gründere for å bevare velferdssamfunnet.

3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.