Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Knut Petter Torgersen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk, som vedtatt i behandlingen av St.meld. nr. 40 (1985-86) og senere bekreftet i behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) om en konsekvent og fast håndheving av suvereniteten, korrekt overholdelse av og kontroll med etterlevelsen av Svalbardtraktaten, bevaring av ro, stabilitet og den særegne naturen i området samt opprettholdelsen av norske samfunn på øygruppa, ligger fast.

Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker at Svalbard skal ha et enkelt og robust skattesystem med et lavt skattenivå, og støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter derfor Regjeringens forslag til endringer i skatteloven for Svalbard. Etter flertallets mening vil Regjeringens forslag til nytt skattesystem legge til rette for et enklere skattesystem som igjen vil bidra til å opprettholde og videreføre en robust bosetting på Svalbard, og som vil være bedre tilpasset det norske skattesystemet og internasjonale rammevilkår.

Komiteen vil fremheve Regjeringens arbeid sammen med Longyearbyen lokalstyre i forhold til utfordringene med reservekraftsituasjonen i Longyearbyen, og påpeker viktigheten av at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 ble bevilget 20 mill. kroner som et statlig bidrag til å sikre infrastruktur og etablering av et nytt, sentralt plassert dieselkraftanlegg som skal kunne konverteres til et biodieselanlegg når biodiesel gjøres kommersielt tilgjengelig.

Komiteen påpeker også viktigheten av at det i det samme reviderte statsbudsjettet ble bevilget et ansvarlig lån på 250 mill. kroner til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) som følge av den vanskelige finansielle situasjonen grunnet brannen i Svea Nord-gruven i 2005 og driftsproblemer høsten 2006.

Komiteen påpeker at Svalbard er en viktig del av nordområdene våre, og at en vedvarende satsing på Svalbard i tråd med de mål som ligger fast, må være en sentral del av nordområdepolitikken. Komiteen støtter at Regjeringen har satt nordområdene som et av Norges viktigste satsingsområde i årene som kommer, og at ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord skal prioriteres høyt. Komiteen påpeker at nordområdene må videreutvikles som et attraktivt turistmål, og at Svalbard her er sentralt med sine naturmessige særegenheter. Videre påpeker komiteen at det arktiske landskapet er særlig sårbart, og det er viktig at dette sikres gjennom blant annet økt satsing på miljøtilpassa reiseliv.

Komiteen peker på økt oppmerksomhet rundt klimaendringene som berører alle, og at virkningene vil bli særlig sterke i nord og i arktiske strøk. Dette vil få dramatiske konsekvenser for natur, miljø, bosetting, urfolk og næringsliv i disse områdene dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres. Svalbard opplever en økt strøm av klimaforskere som studerer virkningene endringene har på de arktiske områdene, nettopp fordi Svalbard er ett av de stedene som vil merke endringene raskest, og som er særdeles sårbart for konsekvensene av klimaendringene. Komiteen merker seg og ser positivt på arbeidet med prosjektet "CO2-fritt Svalbard" og har videre merket seg at SFT med bistand fra Sysselmannen skal gjennomføre en analyse av hvilke tiltak som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten på Svalbard og kostnadene ved slike tiltak.

Komiteen påpeker at Svalbard er en viktig arena for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid i nordområdene, og at dette er og fortsatt må være en viktig del av nordområdestrategien til Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til skatteøkningen som ble vedtatt i svalbardbudsjettet for 2006 - en økning av skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard fra 8 til 12 pst. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i svalbardbudsjettet for 2007 i stedet for å tilbakeføre skatteøkningen, valgte å innføre et unødig byråkratisk skattefradrag som plaster på såret for dem som ble rammet av skatteskjerpelsene. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i svalbardbudsjettet for 2008 endelig har valgt å reversere skatteøkningen som inntraff i 2006. Disse medlemmer mener dette er positivt og viktig, men samtidig vil disse medlemmer markere uenighet i forhold til den foreslåtte økningen i selskaps- og kapitalskatt fra 10 pst. til 16 pst. Disse medlemmer vil understreke at en slik økning vil ramme små og mellomstore bedrifter som har etablert seg på Svalbard. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for et allsidig næringsliv på Svalbard og vil derfor gå imot denne uforståelige skatteskjerpelsen. Disse medlemmer viser til den brede enigheten som eksisterer om satsing på nordområdene, og vil understreke at et slikt perspektiv forutsetter også satsing på næringsliv og stimulerer til bosetting av folk på Svalbard. Disse medlemmer vil derfor advare mot politiske og økonomiske grep som har som konsekvens at det blir mindre attraktivt og mindre lønnsomt for folk å være en tid på Svalbard. Disse medlemmer mener at en god Svalbard-politikk innebærer at man satser på og legger til rette for tilstedeværelse i mange ledd. En god og fremtidsrettet Svalbard-politikk må innebære satsing og tilrettelegging for næringsliv, turisme, studier, videre satsing på kullproduksjon og annet. Og det må være lønnsomt for folk å velge seg Svalbard for en periode av livet sitt. Disse medlemmer vil igjen understreke at den byrden som økt skatt for Svalbards innbyggere er, innebærer en byrde som ikke samsvarer med en god og fremtidsrettet Svalbard-politikk. Disse medlemmer viser til at det kun var Fremskrittspartiet som umiddelbart foreslo å tilbakeføre skatteøkningen som lå i statsbudsjettet for 2006, rett og slett fordi det ikke finnes noe godt grunnlag for en slik skatteøkning. Men Fremskrittspartiet ble dessverre stående alene om dette i Stortinget, og skattesatsen ble økt med 50 pst. Et gammelt norsk ordtak inneholder følgende kloke budskap: "Det er ingen skam å snu". Disse medlemmer er tilfredse med at Regjeringen nå synes å ha lagt seg dette ordtaket på minnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter Regjeringens reversering av sine tidligere skjerpelser av Svalbard-beskatningen, men disse medlemmer mener at lønnstrekkordningen bør gjeninnføres fullt ut slik den var og uten en høyere skattesats på høyere inntekter, slik det nå er foreslått av Regjeringen. En slik ordning medfører et betydelig merarbeid både for skattytere og arbeidsgivere, noe også innspillene til arbeidsgruppens forslag viser. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 1 (2006-2007) der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til endringer i svalbardskatteloven §§ 3-2, 4-6 første ledd annet punktum og § 5-2. Disse medlemmer viser til sine forslag til ramme i Budsjett-innst. nr. 1 (2007-2008) under Ramme 22 Skatter og avgifter, der skatt på Svalbard er foreslått bevilget under budsjettkapittel 5501, post 72. Dette fremgår også av tabellen i disse medlemmers merknader under avsnitt 4.2.2 i samme innstilling. Disse medlemmer fremmer i tilknytning til dette følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2008 med følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2: 8 pst.

b) Anna inntekt: 10 pst.

Personlege skattytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som omfattas av b) på 20 000 kroner."