2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at ved vedtak i Stortinget 27. november 2007 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kroner 24 664 621 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets presidentskap datert 27. november 2007.

Komiteen viser videre til at etter Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammene Stortinget har vedtatt.

Komiteen viser til at etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og videre primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil fremheve at regjeringen Stoltenberg II prioriterer samferdsel i sitt forslag til statsbudsjett og at Regjeringen på nytt innfrir løftene og målene i Nasjonal transportplan gjennom økte bevilgninger. Satsingen er i tråd med Soria Moria-erklæringen, Regjeringens politiske plattform. Flertallet har også merket seg at samferdselsbudsjettet er foreslått noe over NTP-nivået, slik at deler av etterslepet kan tas igjen.

Flertallet mener det er viktig å skape en positiv utvikling i hele landet og er derfor tilfreds med at det satses på samferdsel. Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og regional utvikling. Det offentlige har ansvar for at det er et trygt, godt og moderne kommunika­sjonsnett i hele landet.

Flertallet ser alvorlig på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. For å redusere klimautslipp, lokal luftforurensning og støy er det i byer og bynære områder derfor viktig å prioritere kollektivtrafikken høyt slik at den blir et reelt reisealternativ for folk. Flertallet er derfor glad for at budsjettforslaget representerer en samlet økning av midlene til kollektivtransport på 460 mill. kroner, og at ordningen er utvidet til å gjelde flere byer. Flertallet mener det er riktig å prioritere belønningsordningen i storbyområdene og tilskudd til demonstrasjonsprosjekt for bedre kollektivtransport i distriktene.

Flertallet vil peke på at tidligere regjeringers lave bevilgninger til samferdselsfeltet i flere år har ført til mangelfullt vedlikehold av veger og jernbane og er derfor tilfreds med at det høye nivået på vegvedlikehold fra 2007 videreføres. Flertallet er også glad for at bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanen økes i forslaget. Både for veg og jernbane ligger vedlikeholdsbevilgningene nå, i motsetning til under forrige regjering, klart over nivået i NTP. Flertallet mener at det er svært viktig for å ta vare på, utbedre og trygge eksisterende veger og jernbane. Flertallet mener det fortsatt er mange store utfordringer på vedlikeholdssiden, men at Regjeringens offensiv nå bidrar til en positiv utvikling for vedlikehold av denne infrastrukturen.

Flertallet er fornøyd med Regjeringens forslag om å øke midlene til gang- og sykkelveger med 280 mill. kroner eller 90 pst. i 2008. Dette er et viktig bidrag for å nå målene om sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder samt trygge skoleveger. Også den samlede innsatsen på trafikksikkerhetsfeltet styrkes i budsjettforslaget. Flertallet mener at all transport og ferdsel i Norge skal være så sikker som mulig, og forutsetter at Regjeringen vil styrke arbeidet for nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken.

Flertallet støtter også en opptrapping av bevilgningene til forskning og utvikling innenfor miljøvennlige drivstoff og transportteknologi.

Flertallet har merket seg at også bevilgningene til havner, fiskerihavner og farleder er kommet opp på NTP-nivå. Flertallet mener dette er en viktig og riktig satsing. Det er et sentralt politisk mål å oppnå en overføring av gods fra veg til sjø, og investeringer i infrastrukturen for sjøtransporten er et helt sentralt virkemiddel for å nå dette målet. Flertallet er tilfreds med den kraftige styrkingen med 105 mill. kroner til fiskerihavnene. Regjeringen foreslår også en styrking av oljevernberedskapen med 25 mill. kroner i budsjettforslaget. Dette kommer i tillegg til den økte satsingen på oljevernberedskap gjennom reetableringen av hoveddepot Fedje i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Flertallet viser til Regjeringens storsatsing på utbygging av bredbånd for å kunne tilby alle i hele landet høyhastighets bredbåndstilknytning. Dette er viktig både for bosetting og eksisterende og nyskapende næringsvirksomhet. Som følge av denne innsatsen står Norge nå foran full bredbåndsdekning.

Flertallet viser til at rassikring er et særlig prioritert område for Regjeringen fordi det øker tryggheten og framkommeligheten for mange lokalsamfunn.

Flertallet understreker videre at Regjeringen prioriterer riksvegferjene som er avgjørende for mange lokalsamfunn uten alternative transportveger. Videre understreker flertallet at blant annet høyere oljepris har medført at budsjettet for riksvegferjene er høyere enn nivået i Nasjonal transportplan. Flertallet merker seg tross dette at Regjeringen melder om at kvalitet og omfang på tilbudet ivaretas.

2.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008), og til Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt alternativ til budsjett: (Påplussinger og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008):

Disse medlemmer understreker at tabellen med tilleggene foran ikke viser Fremskrittspartiets totale satsing, og viser derfor til Fremskrittspartiets merknader under kap. 1320, kap. 1330 og kap. 1350 for helheten.

Disse medlemmer vil for øvrig henvise til eget utenlandsbudsjett, som er en del av Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2008. Utenlandsbudsjettet omfatter midler til veibygging og investeringer i jernbanenettet, og muliggjør forserte investeringstiltak med lave innenlandske etterspørselsvirkninger.

Disse medlemmer viser til at andelen av statsbudsjettet som brukes til samferdselsinvesteringer fortsetter å minke, mens anvendelsen av bompengefinansiering til helt nødvendige riksveiinvesteringer antar urimelige dimensjoner. Dette velter det meste av investeringskostnadene over på bilister, som ved den totale avgiftsbelastningen betaler dyrt for sin transport fra før. Nok en dyster milepæl ser ut til å nås av denne regjer­ingen, når bompengebidraget til riksveiinvesteringer i 2008 overstiger Regjeringens midler til samme formål. Disse medlemmer mener at også denne regjeringen i praksis svikter sitt lovpålagte ansvar for riksveiene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet med 1,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsettes å oppfylle stortingsvedtaket om - og de rødgrønne regjeringspartienes forlik med Fremskrittspartiet om - Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer tar avstand fra påstanden om at forliket er oppfylt, og viser til at med Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett for 2008 øker etterslepet mot NTP-målene for veiinvesteringer med ca. 200 mill. kroner og for jernbaneinvesteringer med ca. 100 mill. kroner. Videre øker vedlikeholdsetterslepet for riksveiene med hele 900 mill. kroner med Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett hvor en ytterligere økning i bevilgningen til vedlikehold på 900 mill. kroner stanser utviklingen som Regjeringen legger opp til, i riksveienes forfall.

Disse medlemmer viser til den betydelige merinntekt staten har som følge av høy oljepris og høy aktivitet i fastlandsøkonomien, det store økonomiske bidraget veitrafikken gir; videre til den betydelige ledige og økende kapasitet som finnes i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger innenlands. Disse medlemmer viser til at begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under regjeringen Stoltenberg I, viste til tre spesifiserte anvendelser for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene gir. Disse hadde til formål å styrke vekstevnen i økonomien gjennom lavere skatt på arbeid, tiltak for en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at oppbygging av et infrastrukturfond i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, dvs. midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur, vil utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet. Første året gir et slikt fond 3 mrd. kroner i avkastning til investeringer. Av dette anvendes 2,3 mrd. kroner i 2008 med prioritering av veinettet, hvor behovene er mest prekære.

Disse medlemmer viser til at etterfølgende år vil fondet, sammen med en økning av ordinære, årlige bevilgninger til investering i samferdsel resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50-årsperspektiv - uten bruk av bompenger. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60 mrd. kroner og med 300 mrd. kroner som mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veiinvesteringer, 25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd, kan det til investeringer disponeres følgende i løpet av 5 års jevn avsetning:

1. Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.

Disse medlemmer mener at transport av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.

Disse medlemmer mener at veiinvesteringene må økes betydelig i årene fremover idet prosjektkalkyler nå mer enn noen gang før viser at investering i effektive, sikre og miljøvennlige veier er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering. Disse medlemmer mener at det derfor er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor høy kalkulasjonsrente og undervurdert trafikkvekst, samt å øke investeringsvolumet.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring, slik at ikke de store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile og levelige.

I et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting, er et godt utbygd veinett med høy standard avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen hvor samferdselen får stadig reduserte andeler av offentlige budsjetter, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2008 at denne trenden snus og at det i fremtiden satses mer på utbygging av spesielt veinettet.

Disse medlemmer mener konkurranse er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt ut av minst mulig ressursbruk. Samferdsel egner seg særdeles godt for konkurranse, og disse medlemmer ønsker å bruke dette virkemiddelet i størst mulig utstrekning og hvor det er formålstjenlig.

Disse medlemmer ønsker at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene på anbudsbasis.

Luftfartsformål

Disse medlemmer viser til at konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser som mål.

Disse medlemmer minner om at omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene, og på sikt bør føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behovet for flytransport. Videre legges det til grunn at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet, og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.

Disse medlemmer mener at Avinor AS bør driftes som et "nonprofitselskap" hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en oppsplitting av selskapet vurderes.

Disse medlemmer understreker at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes.

Jernbaneformål

Disse medlemmer ønsker en politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte de utfordringene og den konkurransen som eksisterer, og som bare vil forsterkes. Disse medlemmer vil vise til at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført en rekke utredninger for å se på hvilke deler av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og resultatene på enkelte strekninger er svært klare.

Disse medlemmer mener at jernbanen i større grad har behov for å forholde seg til konkurranse, slik de andre transportsektorene for lengst har måttet gjøre. Dette er ikke noe negativt, men kan være det som trengs for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre den samfunnsøkonomisk lønnsom. For å oppnå økt konkurranse, kutt i subsidier og en samfunnsøkonomisk lønnsom jernbane vil disse medlemmer utnytte jernbanens sterke sider:

• – Godstransport over lange distanser

• – Persontransport i tettbefolkede områder.

Disse medlemmer viser derfor til forslaget om infrastrukturfondet til varig og forutsigbar finansiering av samferdselsnettene i Norge. Dette muliggjør fullt ut dobbeltsporprosjekter og kapasitetsøkende tiltak i og omkring våre høytrafikkerte byområder. Allerede etter første år gir infrastrukturfondet rom for varig og forutsigbar opptrapping av investeringer i dagens jernbanenett.

Disse medlemmer mener at det innenfor drift og vedlikehold ligger et betydelig effektiviseringspotensial som kan realiseres ved å videreføre de omstillingsprosjekter Regjeringen ved sin tiltredelse avlyste. Det pekes på at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 opprettholder midlene til vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen på samme nivå som Regjeringens forslag, og forutsetter et forsiktig potensial for effektivisering innenfor driften ved konkurranse på om lag 12 pst.

Tilsvarende mener disse medlemmer at konkurranse også om persontransporten, i likhet med godstransporten, vil gi bedre kvalitet til lavere pris for brukerne og det offentlige.

Disse medlemmer viser til at med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.

Veiformål

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veiinvesteringer etter Regjeringens fremlagte budsjettforslag øker etterslepet mot flertallsvedtaket i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan, og viser videre til at Regjeringens forslag ikke oppfyller vedtaket om 2,2 mrd. kroner mer til vei og bane pr. år, hvorav 1 mrd. kroner i hovedsak var forutsatt brukt til riksveiinvesteringer (inkl. rassikring med 0,1 mrd. kroner).

Disse medlemmer merker seg den manglende satsing på riksveinettet som dette innebærer. Regjeringen påpeker et betydelig behov på store deler av veinettet, særlig for å øke fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Likevel vil forbedringen av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet og konkurranseforhold for næringslivet som et tids- og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, igjen utebli. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften i viktige stamveiprosjekter av nasjonal betydning, slik som høyhastighetsveinett mellom de største byene og trafikksystemene rundt disse. Videre finner disse medlemmer det helt unødvendig å basere det aller meste av nye investeringer i riksveinettet på bompengefinansiering, og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål enn veistrekningen de er innkrevd ved.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan, som også ble videreført i Fremskrittspartiets alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006 og 2007. Disse medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor veisektoren på ingen måte er blitt mindre, og fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing på veiformål med 7,5 mrd. kroner mer pr. år enn regjeringen ­Bondevik IIs forslag til Nasjonal transportplan la opp til. Dette utgjør for 2008 en økning på 7,54 mrd. kroner ifht. Regjeringens forslag til budsjett for Statens vegvesen, og midlene innrettes primært mot anvendelse til riksveiinvesteringer, vedlikehold, sikkerhetstiltak som midtdelere og rassikring. Fremskrittspartiet overoppfyller derved veisatsingen i Nasjonal transportplan slik den virkelig ble vedtatt i Stortinget, og tar også igjen etterslep fra tidligere år både på vedlikehold, veiinvestering og rassikring.

Videre har disse medlemmer merket seg fremleggelsen av stamveiutredninger fra Veidirektoratet, hvor behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamveinett iht. veinormalene oppgis å ville koste 230 mrd. kroner og ta 50 år å realisere med Regjeringens bompengebaserte investeringsnivå.

Forslaget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 om et infrastrukturfond, sammen med en økning av ordinære, årlige bevilgninger til investering i samferdsel, vil resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50-årsperspektiv - uten bruk av bompenger eller veiprising. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet.

Disse medlemmer viser også til fordelingen av rammetillegg til stamveier, og til at fylkesfordelt rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer bemerker at fordelingen uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer over de neste 10 år for hver korridor/riksvei. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står fast, men partiets prioriteringer for de enkelte stamveiene og fylkene må til enhver tid kunne tilpasses. I praksis betyr dette at de beløp som er satt opp under de enkelte stamveiene/fylkene årlig, vil kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv fremdrift av igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer understreker at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på stamveiruter. (mill. kroner.)

Fremskrittspartiets forslag til fordeling av økning på øvrige riksveier (mill. kroner)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fastslår at "transportinfrastruktur er et offentlig ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv". Disse medlemmer finner det derfor svært spesielt at ikke forslaget til samferdselsbudsjett, og i særdeleshet ikke forslaget til riksveiinvesteringer gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv påpeker eget ansvar for.

Disse medlemmer viser til SINTEF-rapport A07034 fra februar 2007 - "Miljømessige konsekvenser av bedre veier", som dokumenterer at effektive og sikre veier også er miljøvennlige veier.

Ferjetransport

Disse medlemmer mener at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og følgelig et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Disse medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.

Disse medlemmer har registrert at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavganger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre og med utlandet. Disse medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett med mer penger til ferjedrift, slik at anløpsfrekvensen kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i Distrikts-Norge.

Disse medlemmerpeker spesielt på at ferjetilbudet også må dimensjoneres slik at reisende som skal bruke første og siste fly til og fra de enkelte fylkene, kan gjøre det uten ekstra overnatting og derved kan få tilfredsstillende tilgang til internasjonale destinasjoner fra landets hovedflyplass.

Disse medlemmer understreker at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud. Disse medlemmer viser til at som riksveiene, har også riksveiferjene betydelig høyere trafikkvekst enn forutsatt i NTP. Disse medlemmer understreker at når ferjestrekninger lyses ut på anbud, og når staten ellers kjøper riksveiferjetjenester, må dimensjonering av ferjetilbudet dekke inn både faktisk økning i trafikk og endring i sikkerhetsbestemmelsene som påvirker kapasiteten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2008 hvor det foreslås midler til en omfattende prøveordning der riksveiferjene skal være gratis for brukerne, og forslag om midler til generelt økt frekvens på viktige strekninger.

2. Fiskeri- og Kystdepartementet, utdrag fra budsjettkapittel 1062 og 4062

Disse medlemmer minner om at befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv langs kysten.

Sikker transport på havet og langs kysten er en forutsetning - og av avgjørende betydning - for at næringslivet skal bestå, særlig tatt i betraktning at Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båten som transportmiddel er effektiv, og er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder skjer på en mer effektiv måte. På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker derfor å satse på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farledene kan fremskyndes.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap - herunder oljevernberedskap - langs hele kysten. Videre er disse medlemmer opptatt av å sikre at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun skal kreves inn etter selvkostprinsippet.

Disse medlemmer ser med bekymring på konkurransesituasjonen når norske myndigheter stadig pålegger brukerne av havnene økte avgifter bl.a. til sikkerhetstiltak. I likhet med øvrig infrastruktur mener disse medlemmer at nødvendige og pålagte investeringer til slike formål må dekkes over de offentlige budsjetter. På bakgrunn av det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Videre understreker disse medlemmer at offentlige og private havner må likestilles.

3. Justisdepartementet, utdrag fra budsjett­kapittel 456 Nødnett

Disse medlemmer er opptatt av at det i forbindelse med etableringen av felles nødnett må stilles krav om muligheter til på god måte å kunne få overført både bilder og data med god kapasitet. Disse medlemmer peker på de uvurderlige verdiene det vil ha dersom man kan få levende bilder fra f. eks. et ulykkessted, og mener at når man nå etablerer et kostbart og fremtidsrettet nødnett er det viktig at man legger til grunn nødetatenes behov både i dag og i fremtiden. Disse medlemmer forutsetter at innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte fremdriftsplan, og vil videre peke på at man må få en rask og god evaluering etter at man har etablert første fase av utbyggingen.

2.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader, forslag og rammer som fremkommer i Høyres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 25 126 621 000 på rammeområde 17, som er kr 475 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag. I tillegg har Høyre foreslått et vegfond på 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer også en rekke strukturtiltak samt forslag til alternativ organisering og finansiering som vil gi Norge bedre og raskere utbygging av nødvendig infrastruktur.

Disse medlemmer bemerker at regjeringspartiene gjentatte steder hevder å oppfylle Nasjonal transportplan. Dette er feil. Regjeringen måtte da hatt cirka 2 mrd. kroner mer på veg og jernbane.

Regjeringen har knapt økning i statlige veginvesteringer fra i fjor. Man følger heller ikke handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan på jernbane.

Regjeringen fremla et statsbudsjett som ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir følgende status for etterslep i forhold til handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan:

Langtidsperspektiver - Nasjonal transportplan 2010-2019

Disse medlemmer viser til at Regjeringen lovet velgerne å holde Nasjonal transportplan, men at den halvveis i stortingsperioden ligger nesten to mrd. bak. Når man kombinerer dette med at det ikke kompenseres for den internasjonale prisutviklingen på stål og betong, sier nei til mer konkurranseutsetting og alternativ organisering og finansiering, frykter disse medlemmer at det har gått ut signaler til transportetatene om å ha små forventninger til nye prosjekt. Disse medlemmer frykter at også prosjekt i nåværende NTP, NTP 2006-2015, lider en ublid skjebne.

Prisvekst og lønnsvekst gjør at bare videreføring er reelt et kutt. Disse medlemmer er meget bekymret for at det kan komme store utsettelser på særs viktige prosjekt, spesielt i InterCity-triangelet, men også prosjekt i Oslopakke 3 og andre viktige samferdselssatsinger. Disse medlemmer tolker den senere tids medieutspill fra samferdselsministeren og regjeringsfraksjonen som signaler om at dette er et meget sannsynlig scenario. Viljen både til å prioritere samferdsel høyere og foreta modernisering i strukturer synes fraværende. Etatenes planforslag som skal offentliggjøres den 17. desember 2007, ventes å være meget nedslående lesning.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av bedre veger. Disse medlemmer vil peke på at store avstander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte avstanden til markedene. Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veger er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at vi i gode tider må investere i fremtiden for å sikre morgendagens velferd. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur fordelt med 300 mill. kroner til veginvesteringer og 170 mill. kroner til investeringer i jernbanen.

Den statlige andelen av veginvesteringene må økes. Disse medlemmer har foreslått et vegfond på 20 mrd. kroner for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksvegene.

Jernbane

Disse medlemmer er ikke fornøyd med Regjeringens satsing på InterCity-triangelet, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen. Store deler av Vestfoldbanen anses i dag som museumsjernbane. Gjennomsnittshastigheten på vesentlige deler av Østfold- og Vestfoldbanen er på 60-70 km/t. Det er uholdbart. På Østfoldbanen er situasjonen blant annet at store deler av de raskt økende godsmengder til Norge over Göteborg havn, helt unødvendig vil komme på vegene. Disse medlemmer understreker det store behovet for nye kryssingsspor og dobbeltspor for å sikre at jernbanen kan opprettholde og styrke sin andel av person- og godstransport. Med høyere budsjett, alternativ organisering og finansiering kunne flere høyt prioriterte prosjekt blitt realisert.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om en egen handlingsplan for kryssingsspor og andre kapasitetsøkende tiltak, jf. Dokument nr. 8:92 (2006-2007). Disse medlemmer har for øvrig merket seg Jernbaneverkets opplysninger om at behovet for nye kryssingsspor er mest presserende på Bergensbanen og Sørlandsbanen.

Disse medlemmer understreker behovet for konkurranse for å sikre et best mulig tilbud til brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. Disse medlemmer vil vise til at konkurranse på persontransporten på Gjøvikbanen har vært en stor suksess. Gjøvikbanen har etter konkurranseutsettingen fått et tilbud med mye bedre kvalitet, stor økning i antall avganger og tilgjengelighet for alle. Disse medlemmer vil peke på at bruken av anbud med kontraktsvilkår- og sanksjoner, kan vise seg å være et mer egnet og effektivt verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til adkomst for personer med redusert funksjonsevne, og andre krav til gode offentlige tjenester, fremfor lovfesting.

Disse medlemmer ønsker konkurranse på de resterende persontransportstrekningene som drives av NSB.

Disse medlemmer vil ha økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre flere midler til jernbaneinvesteringer. Innsparte midler bør brukes til å styrke jernbanen. Disse medlemmer understreker at sikkerhet fortsatt skal være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.

Oljevernberedskap

Disse medlemmer har foreslått å styrke bevilgningene til oljevernberedskap med ytterligere 25 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.

Kollektivtransport

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av gode kollektivløsninger i et smidig transportsystem. Disse medlemmer vil peke på den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtransport i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen vil utvide antallet byområder som kan søke midler fra belønningsordningen med tre nye. Disse medlemmer er enig i dette, men er skuffet over at det ikke følger penger med.

Disse medlemmer viser til at Høyre i alternativt budsjett har foreslått en styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyområdene til 201,7 mill. kroner i 2008.

Alternativ finansiering

Disse medlemmer er opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av veganlegg. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur "prosjektfinansiering" ble skrinlagt i 2007-budsjettet. Disse medlemmer mener dette gjør det enda viktigere å jobbe videre med bygging av veg gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS). De gode resultatene bekreftes i en fersk rapport som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Dovre International har utført på vegne av Samferdselsdepartementet, TØI-rapport nr. 890/2007.

Disse medlemmer er glad for at konklusjonen uttrykkelig slår fast de svært positive erfaringene med OPS. Offentlig-privat samarbeid (OPS) er ikke så mye rimeligere, men har oppimot halvert tiden for realisering av nye vegprosjekt. Disse medlemmer viser som eksempel til ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Skulle den parsellen blitt bevilget over løpende budsjett på vanlig måte, ville det raskt kunne tatt over åtte år å realisere prosjektet. Nå ligger det an til å kunne realiseres på under fire.

Disse medlemmer peker på at dette betyr tidligere tilgang til en bedre veg. Det har også vært observert omfattende innovasjon på områdene gjennomføringsstrategi, prosjektorganisering, kontraktsstrategi og prosjektfinansiering. OPS-modellen gir sterke insen­tiver til de private aktørene, fordi man i tillegg til ansvar for produktiviteten også er tildelt ansvaret for mengder og ytelse i levetida. Erfaringene så langt peker i retning av at dette er en mer hensiktsmessig risikofordeling enn en tradisjonell modell.

Disse medlemmer peker videre på at lokale politikere og lokalt næringsliv er fornøyd både med OPS-løsningen og den måten den er gjennomført på. Disse medlemmer har dessuten merket seg at den hittil prøvde modellen er god, men kan justeres på enkelte punkter. En riktig fordeling av risiko mellom partene er viktig for å unngå at det beregnes for høye risikotillegg i kostnadene. Dette gjelder spesielt i de tilfellene ingen av partene kan kontrollere risikoen, f. eks. ved problematisk fjell.

Disse medlemmer viser til at den viktigste positive egenskapen med privat finansiering er uavhengigheten til årlige offentlige budsjetter. Dette kan imidlertid også realiseres på andre måter, eksempelvis gjennom prosjektfinansiering. Ved bruk av prosjektfinansiering vil en imidlertid ikke oppnå gunstige effekter som kommer av at profesjonelle investorer og långivere stiller krav til styringen av prosjektene. Disse medlemmer viser videre til at bompengefinansiering i mange tilfeller er en ugunstig løsning samfunnsøkonomisk sett og ikke en nødvendig del av en OPS-løsning. Om en slik finansiering skal brukes, må vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Disse medlemmer registrerte at Regjeringen i budsjettforslaget for 2007 på side 102 i "Gul bok", la prosjektfinansiering død uten at det var definert hva man la i det. Prosjektfinansiering kan blant annet være en totalbevilgning, der man oppnår fordelen det representerer at man har fullfinansiering fra start. Disse medlemmer peker på det omfattende behovet for infrastrukturinvesteringer og vedlikehold. I denne sammenheng er det flere grep enn OPS som kan og bør vurderes. Disse medlemmer ser det derfor positivt om Regjeringen åpner for både mer OPS og prosjektfinansiering eller andre alternative finansieringsformer.

Disse medlemmer viser til forslag til OPS-prosjekt under kapittel 4.1.1.5 Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur.

Disse medlemmer viser til merknader om IKT- og moderniseringspolitikken under kapittel 6.1.2.

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, og viser til at følgende hovedmål ligger til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.

Dette medlem viser til at framkommelighet er et grunnleggende behov både i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger over post 31 på kap. 1320 foreslås økt med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem peker på at rasfaren på norske veger er til stor belastning for befolkningen, og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette medlem understreker at det er nødvendig med raskere tempo i sikringen, samt ny kartlegging av rasutsatte områder.

Dette medlem viser til at trafikksikkerhet står sentralt i Kristelig Folkepartis samferdselspolitikk. På denne bakgrunn viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til ekstra trafikksikkerhetstiltak, midtdelere, med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener staten må gi et godt fungerende tilbud på riksvegferjene, og mener situasjonen i dag ikke er tilfredsstillende for dem som er avhengige av gode ferjetilbud. Dette medlem viser til at riksvegferjene er av stor betydning for distriktene. Dette medlem vil særlig peke på behovet for tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger og framfor alt forutsigbarhet uten forsinkelser, køer og gjensitting.

Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås økt bevilgning til riksvegferjetjenester på 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på behovet for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byområdene. Dette medlem viser til at en slik utvikling vil bedre både framkommelighet og luftkvalitet i byene. Dette medlem registrerer at Regjeringen legger opp til en reell svekkelse av belønningsordningen. Dette medlem peker på at belønningsordningen for kollektivtrafikk i byene er et godt fungerende virkemiddel for mer og bedre kollektivtransport. I en tid hvor befolkningen etterspør bedre kollektivtilbud, mener dette medlem at ordningen bør styrkes, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der ordningen foreslås styrket med 60 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem mener klimatrusselen må tas på alvor og at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås økt bevilgning til forserte planleggingsoppgaver på jernbane med 30 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff fortsetter, og viser her til felles satsinger fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre i arbeidet med klimaplan.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at rammen for rammeområde 17 settes til 24 716 621 000 kroner, som er en økning med 65 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

2.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammen for rammeområde 17 settes til kr 25 771 621 000 kroner, som er en økning med kr 1 120 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har valgt å videreføre arbeidet med å utrede potensialet for høyhastighetstog i Norge, men vil peke på at det haster å få en konkret plan for hvordan satsingen skal innrettes og finansieres.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen har lovet økt innsats innen kollektivtrafikken og miljøvennlig transport. I forslaget til statsbudsjett legger Regjeringen imidlertid opp til en svekkelse av belønningsordningen for kollektivtrafikken, ved at flere byområder innlemmes i ordningen uten at bevilgningen økes tilsvarende. Regjeringen setter også en rekke jernbaneprosjekter på vent. Dette er et skritt i feil retning og bidrar ikke til den satsingen som er nødvendig for å løse miljø- og fremkommelighetsutfordringene i byområdene. Dette medlem vil derfor øke innsatsen på konkurransedyktig kollektivtrafikk i byområdene, øke kapasiteten på jernbanen og styrke satsingen på gang- og sykkelveger. Dette medlem vil særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-triangelet med dobbeltspor.

Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til belønningsordningen for kollektivtrafikken med 160 mill. kroner, øke bevilgningen til investeringer i jernbanen med 670 mill. kroner, bevilge planleggingsmidler for bybaner med 20 mill. kroner over en ny post og øke innsatsen innen bygging av gang- og sykkelveger med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også understreke betydningen av et transportsystem som er tilgjengelig for alle, og er derfor tilfreds med at Regjeringen viderefører BRA-programmet som regjeringen Bondevik II tok initiativ til.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Den forrige Bondevik II-regjeringen trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er viktig å opprettholde en høy vegstandard med hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med fysiske midtskiller og rassikring på riksveg- og stamvegnettet dersom vi skal nå målet om null skadde og drepte i trafikken. Regjeringen ligger etter i satsingen på trafikksikkerhet. Dette er skuffende. Flere kilometer med fysiske midtrekkverk er et enkelt og rimelig tiltak som vil redde mange liv. Dette medlem har merket seg at Regjeringen forventer en økning i antallet skadde og drepte i trafikken for 2008, og vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kroner til bygging av fysiske midtdelere utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke viktigheten av åpne og trygge veger over hele landet og trekke fram behovet for forsterket rassikring. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke innsatsen på rassikring med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.