Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen gir en egen omtale av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet i Del III av St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringene i 2008-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår. Her foreslås også et nytt system for finansiering av instituttsektoren.

Regjeringen legger opp til å innføre et nytt, resultatbasert finansieringssystem for instituttsektoren fra 2009, i samsvar med målene i forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20 (2004-2005)) som Stortinget har sluttet seg til, og Forskningsrådets senere forslag til finansieringssystem. Dette skal være en ren grunnfinansieringsmodell, som ikke finansierer forvaltningsoppgaver og kunnskapsbehov i departementene eller strategiske instituttsatsninger.

Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. er vedtatt skal komme fra offentlige kilder, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk for under behandlingen av siste forskningsmelding, jf. bl.a. Innst. S. nr. 232 (2004-2005). Pr. i dag ligger man bak dette målet. Komiteen minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Komiteen er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står fast. Det er naturleg nok usikkerheit knytte til BNP-anslaga for åra som kjem, men utrekningar viser at for å nå 1-prosentmålet innan 2010, er det truleg bruk for om lag 4 mrd. kroner meir til forskingsløyvingar årleg. Komiteen viser til at NIFU-STEP la fram ein rapport i vår som peikte på at dei ambisiøse forskingspolitiske måla, krev målretta satsing på forskarutdanning og forskarrekruttering framover, og at det er prioritert å opprette 350 nye stipendiatstillingar i budsjettet for 2008.

5.2 Kunnskapsdepartementet - forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner fra 1. januar 2008. Den delen av avkastningen som overføres til Forskningsrådet i 2008, er på samme nominelle nivå som i 2007. Fondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2007, slik at forskningsbevilgningene under Kunnskapsdepartementet samlet sett har nedgang. Korrigert for endringer i fondskapital gir budsjettforslaget for 2008 en økning på 383 mill. kroner i forhold til 2007.

Regjeringen har som mål at avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping i 2008 blant annet blir brukt til å sørge for at de beste forskningsmiljøene får gode betingelser uavhengig av fagområde og bransjer, og til å følge opp de tematiske og teknologiske prioriteringene i siste forskningsmelding. Gjennom fondsmidlene skal Norges forskningsråd bidra til god og balansert rekruttering til forskning, med vekt på postdoktornivå, og til styrket internasjonalisering. Forskningsrådet skal også sørge for god nasjonal arbeidsdeling og prioritering i forbindelse med investeringer i avansert vitenskapelig utstyr og infrastruktur.

Regjeringen foreslår å bevilge 342 mill. kroner i kontingentøkning for Norges deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Programmet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet Norge deltar i.

Departementet foreslår å etablere en ordning med nasjonale forskerskoler gjennom Norges forskningsråd. Formålet er å bedre kvaliteten på og gjennomføringen av forskerutdanningen. Samlet budsjett for ordninga i 2008 blir på 10 mill. kroner. I tillegg kommer forslaget om 350 nye stipendiatstillingar fra høsten 2008 og om utstyrsinvestering ved høyskolene, jf. punkt 3.4 foran. Finansieringsmodell for forskningsinstituttene er omtalt under punkt 5.1 ovenfor.

De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk vil få mer omfattende oppgaver i forbindelse med ny helseforskningslov. Regjeringen går derfor inn for å styrke komiteene med 5 mill. kroner i 2008.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 262 832 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap.

I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene for instituttet i 2008. Komiteen er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden, og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementet har startet en gjennomgang for å vurdere omfanget og organiseringen av den kommersielle virksomheten ved Meteorologisk Institutt. Det er viktig at institutter som mottar støtte over statsbudsjettet ikke bruker denne til å styrke sin posisjon innenfor områder der det er kommersiell konkurranse. Disse medlemmer ber derfor om at departementets gjennomgang presenteres på egnet måte når den er ferdig.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 315 338 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar rapporten for 2006-2007 til etterretning og slutter seg for øvrig til de overordnede føringene for 2008, herunder blant annet prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging av evalueringene av norske forskningsmiljøer og -disipliner, samt prioritering av rekruttering. Komiteen vil videre understreke betydningen av frie prosjektmidler, og påpeke viktigheten av forskerinitiert grunn­forskning gjennom frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse av forskningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Noregs f­orskingsråd er det viktigaste rådgivande organet for forskingspolitikk. Noregs forskingsråd er også i dialog med departementa i samband med utarbeidinga av budsjettframlegget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er fullt mulig å sikre offentlig forskningsinnsats tilsvarende 1 pst. av BNP innen 2010.

Disse medlemmer merker seg at Norges forsk­ningsråd får en realnedgang i sine bevilgninger i 2008, og at for første gang siden Fondet for forskning og nyskaping begynte å gi avkastning, får ikke rådet noen vekst i den delen av sin bevilgning som er finansiert av denne avkastningen, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 30/2007. Disse medlemmer merker seg at dette innsnevrer det strategiske handlingsrommet rådet er ment å inneha. Disse medlemmer vil videre understreke rollen Forskningsrådet har som offentlige myndigheters sentrale forskningspolitiske rådgiver.

Disse medlemmer mener det i lys av den nasjonale målsetningen for forskningsinnsats er svært uheldig at Norges forskningsråd har fått en realnedgang i totale bevilgninger i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er heller ikke uproblematisk at innenfor økningen av avkastningen fra Forskningsfondet, går en stadig større andel til å avlaste finansieringen av løpende utgifter, slik som kontingenten til EUs rammeprogram og bevilgningen til stipendiater. Norsk forsk­ningsinnsats blir dermed stadig mer avhengig av at EUs 7. rammeprogram foretar prioriteringer som er i tråd med norske bedrifters og forskningsmiljøers strategiske satsingsområder. Norge hadde en høy suksessrate innen EUs 6. rammeprogram, men disse medlemmer er usikre på om det også gjelder EUs 7. rammeprogram. I og med at det i stor grad er bevilgninger til EUs programmer som er veksten i Regjeringens forskningsbudsjett, må dette følges nøye. Disse medlemmer er kritiske til at det kuttes 10 mill. kroner i internasjonaliseringstiltak gjennom Forskningsrådet for å finansiere nasjonale forskerskoler. Kuttet betyr at det blir vanskeligere for norske forskere å nå gjennom blant annet i EUs 7. rammeprogram.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Per i dag ligger Norge langt bak dette målet. Disse medlemmer minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats. Disse medlemmer merker seg også at Forskningsrådets styre i sin høringsuttalelse sier at "innretningen på budsjettet setter også et spørsmålstegn ved Forskningsrådets rådgivende rolle". Tildelingene i budsjettet er i svært liten grad i samsvar med Forskningsrådets anbefalinger. Disse medlemmer oppfatter dette som alvorlig. Disse medlemmer mener at Forskningsrådet løser sine oppgaver i tråd med intensjonene, og at Regjeringen over tid ikke kan fortsette med en politikk som ikke er i samsvar med anbefalingene fra sitt eget rådgivende organ på området.

Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for bevilgninger til vitenskapelig utstyr over kap. 285 post 52 i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer vil understreke at Norges forsk­ningsråd under budsjetthøringen la avgjørende vekt på viktigheten av vitenskapelig utstyr for forskningens konkurransekraft og evne til å tiltrekke seg talentene internasjonalt og nasjonalt. Dette er en viktig del av forskningsinnsatsen. Sektoren har et betydelig etterslep i forhold til investeringer i vitenskapelig utstyr. Siden behovet for utskiftninger i tillegg er økende, er det liten tvil om at også dette området må prioriteres dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever en langsiktig opptrapping.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget for 2008 innebærer en svært lav realvekst (ca. 3 pst.) for forskningsområdet, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 30/2007. Disse medlemmer merker seg videre at Norges forskningsråd får en realnedgang i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, blant annet som en følge av at rådet ikke får noen vekst i sin andel av fondsavkastningen.

Disse medlemmer finner det videre påfallende at de områder/virkemidler som får vekst i 2008 i henhold til Regjeringens forslag er områder/virkemidler som Forskningsrådet ikke har prioritert først. Etter disse medlemmers mening burde Regjeringen i større grad benytte seg av det rådgivende kompetanseorgan Forskningsrådet faktisk er, snarere enn å innskjerpe rådets frihetsgrader og handlingsrom. Disse medlemmer minner blant annet om at Forskningsrådet har signalisert at det er behov for en betydelig satsing innenfor forskning på fornybare energiformer og CO2-håndtering.

Disse medlemmer merker seg videre at det i Regjeringens forslag er satt av midler til 350 nye stipendiatstillinger. Dette er positivt, men på langt nær nok - særlig sett i sammenheng med fjorårets nullvekst og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Disse medlemmer vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte 1 prosentmålet - og da ikke før i 2020.

Etter disse medlemmers mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling.

Disse medlemmer imøteser for øvrig Regjeringens bebudede rekrutteringsmelding i 2008, og forutsetter at kommende budsjetter vil være langt mer ambisiøse med hensyn til forskerrekruttering.

Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen foreslår ca. 38 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i sitt budsjettforslag, og at disse midlene øremerkes høyskolene. Etter disse medlemmers mening er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren som helhet er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene sliter med et sort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping for sektoren som helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til Høyres alternative forslag til budsjett som øker bevilgningene til Norges forskningsråd med 160 mill. kroner for å styrke teknologiplattformene og de tematiske satsningene. Forslaget inkluderer 50 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og 10 mill. kroner til internasjonalisering slik at internasjonalt samarbeid og utveksling av forskere bedre kan integreres i det norske forskningssystemet.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der det foreslås å omdisponere 100 av de 350 stipendiatstillingene fra universiteter og høyskoler til Norges forskningsråd. Det er viktig at det finnes frie stipendiater det kan søkes på utenom institusjonene. Dette innebærer en ytterligere styrking av kap. 285 post 52 med 32 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser på denne bakgrunn til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges forskningsråd med 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner går til en generell styrking av rådets programmer i tråd med rådets anbefalinger, mens 100 mill. kroner går til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og CO2-håndtering. Sistnevnte må sees i sammenheng med forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om blant annet å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til FoU knyttet til fornybare energikilder over kap. 1830 post 50 (rammeområde 12).

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 56 mill. kroner til opprettelse av ca. 175 nye stipendiatstillinger, 50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger, samt 200 mill. kroner i oppstartsbevilgning til vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr.

Simula

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Simula School of Research and Innovation (SSRI) har søkt om 30 mill. kroner til drift i 2008. I Regjeringens budsjettforslag er det satt av 10 mill. kroner innenfor Forskningsrådets budsjett til å finansiere både SSRI og opprette flere nasjonale fo­rskerskoler.

Disse medlemmer viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

Disse medlemmer vil peke på at SSRI er kommet i en vanskelig situasjon fordi bevilgningene ikke øker. SSRI blir ikke bygget opp på samme måte som planlagt, og rekrutteringen er stoppet opp. SSRI får ikke ansatt flere stipendiater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ber Regjeringen vurdere om bevilgningen på 10 mill. kroner til nasjonale forskerskoler inkludert SSRI i sin helhet bør gå til SSRI.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår en overføring til Norges forsk­ningsråd på kr 939 560 000 under dette kapitlet. Fondskapitalen over post 95 er økt med 6 mrd. kroner, jf foran.

Komiteen viser til at Fondet for forsking og nyskaping skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005). Fondet er eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking.

Komiteen har merka seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner, slik at samla kapital i fondet blir 66 mrd. kroner.

Vidare har komiteen merka seg at avkastninga frå fondet aukar med 431 mill. kroner frå 2007 til 2008 som følgje av kapitalauken i 2007.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet aukar med om lag 1,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til i 2007. Det utgjer ein realvekst på 3 pst. Kapitalen i Forskingsfondet er auka med til saman 30 mrd. kroner sia den raudgrønne regjeringa vart sett inn. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, står fast og vurderer auka tilførsel av kapital til Forskingsfondet som eit viktig tiltak for å nå ambisøse målsetjingar om auka offentleg forskingsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det hevdes å være krav om at det skal være offentlig oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for private høyskoler til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil peke på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen ikke virker diskriminerende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Ett av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer mener det er svakt at Regjeringen kun setter av 6 mrd. kroner til økning av fondskapitalen. Disse medlemmer viser til at Norge er svakest i Norden i forhold til forskningssatsing både når det gjelder prosent av BNP men også i kroner og øre. Disse medlemmer viser videre til det langsiktige målet om at Forskningsfondet skal inneholde 100 mrd. kroner i løpet av 2010 og mener at dette målet vanskelig kan oppnås med overføringshastigheten det nå legges opp til.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Disse medlemmer mener det er et meget dårlig signal overfor næringslivet og frykter at dette vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konsern vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor dette forholdet ble tatt opp av Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forsk­ningsformål på om lag 1 275 mill. kroner i 2009, utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av å investere for fremtiden, og peker på at kapitalavkastningen i Forsk­ningsfondet er viktig for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen. Disse medlemmer mener at Regjeringens økning av fondskapitalen med 6 mrd. kroner på langt nær vil sette forskningssektoren i stand til å nå den tverrpolitisk vedtatte målsettingen i Forskningsmeldingen om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, og at 1 pst. av dette er vedtatt skal komme fra offentlige kilder. Dersom et slikt mål skal være realistisk, må det følges opp med nødvendige bevilgninger. Disse medlemmer finner grunn til å minne om at Regjeringen kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte kapitaløkningen i fondet i budsjettet for 2006, med den konsekvens at man mistet et utbytte i 2007 på mellom 800 og 900 mill. kroner. Det er med bekymring disse medlemmer merker seg at Regjeringens vilje til å gjennomføre den helt nødvendige styrkingen av kapitalen i Forskningsfondet er for svak.

Disse medlemmer viser til at det også synes å være en tendens at Regjeringen øremerker en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs 7. rammeprogram og bevilgningen til stipendiater. Dette er en åpenbar svekkelse av fondets opprinnelige rolle og svekker Forskningsrådets strategiske handlingsrom betydelig. Det er et brudd med forutsetningene for bruk av fondsavkastningen, og fondet som mekanisme for å sikre langsiktig og økt innsats for forskningen, er langt på vei ødelagt gjennom Regjeringens praksis de siste tre budsjettene. Dette innebærer at Regjeringen i stedet for å finne nye penger til forsk­ning, øremerker stadig mer av fondsavkastningen til å dekke løpende utgifter. Det er en omfordeling fra forsk­ning til forskning, men det innebærer ingen nye penger til forskning.

Disse medlemmer vil peke på at fordi en så stor andel av fondets avkastning går til EUs forskningsprogram, blir innretningen på EUs forskningsprogram en sentral påvirker av norsk forsknings strategier. Det er viktig for Norge å delta aktivt på den internasjonale forskningsarenaen, men det må ikke gå på bekostning av egne, nasjonale strategier og satsingsområder.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet for samme periode. Stortinget ber Regjeringen i samme plan redegjøre for hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som foreslår en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner. Dette vil gi en økt avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:90 (2005-2006), hvor Høyre fremmet forslag om at det skal være en skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner innenfor høyere utdanning, såfremt institusjonene er godkjent av NOKUT.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 25 mrd. kroner til Fondet for forskning og nyskaping utover Regjeringens forslag, noe som ville gitt 1,2 mrd. kroner mer til forskning i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet, jf. omtale under kap. 285, knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Av den samlede veksten på 431 mill. kroner som følge av 10 nye mrd. kroner i fondskapital fra 2007, går nesten 80 pst. til å finansiere den store økningen i EU-kontingenten for 2008. Disse medlemmer vil påpeke at forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette er redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv.

Disse medlemmer vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene. Disse medlemmer forutsetter videre at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets og Venstres alternative statsbudsjetter og forslaget om å styrke fondsbeholdningen med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd. kroner vil - gitt en rentesats på 5 pst. - medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 153 673 000 under dette kapitlet.

Forskningsstiftelser (post 54)

Komiteen viser til at post 54 går til basisløyvingar til forskingsinstitutta. Basisløyvingane skal nyttast til å byggje opp langsiktig kompetanse på særskilde område. Dei skal ikkje nyttast til å subsidiere oppdragsforsking.

Komiteen meiner forskingsinstitutta speler ei sentral rolle i det norske forskingssystemet, og fleire av institutta forvaltar formuesverdiar på vegner av heile kunnskapssamfunnet. For å sikre at alle forskingsinstitutt som mottek basisløyving frå staten får lik behandling når det gjeld skatt på formue, foreslår Regjeringa at det innførast ein regel i skatteloven om at også f­orskingsinstitutt som er organiserte som stiftingar, skal få fritak for skatt på formue. Fritaket gjeld for eigedelar som er knytt til forskingsverksemd, og føreset at skattefordelen nyttast i den ikkje-økonomiske verksemda til institutta. Komiteen er nøgd med at Regjeringa føreslår at alle forskingsstiftingar som mottar statleg basisløyving, skal få fritak frå formuesskatt og har merka seg at dette vil gjelde meir enn 30 institutt.

Komiteen har vidare merka seg at eit nytt finansieringssystem for instituttsektoren skal ta til å gjelde frå 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener basisbevilgninger er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor, sikrer man innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre på et produktivt samspill mellom næringsliv og akademia.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det nye finansieringssystemet har flere svakheter. I et brev til komiteen fra Norges forskningsråd datert 19. november 2007 påpekes det at den nye basisfinansieringsmodellen har flere uheldige sider. Det anføres blant annet at modellen kan føre til en fragmentert instituttpolitikk, i og med at inntil 40 pst. av midlene kan holdes utenfor den nye grunnfinansieringsordningen, noe som kan redusere mulighetene for en helhetlig og samordnet instituttfinansiering. Videre påpekes det at modellen vil kunne fremme en mer "universitetslik" fordeling i instituttsektoren, og at dette på sikt vil kunne føre til at instituttene får en ytterligere uklar rolle i FoU-systemet i forhold til institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Endelig påpeker Forskningsrådet at Regjeringens opplegg ikke vil bidra til å skape mer likeverdige konkurransevilkår i instituttsektoren, men tvert imot kunne føre til ytterligere konkurransevridning.

Disse medlemmer mener argumentene fra Forsk­ningsrådet må veie tungt, all den tid de illustrerer at det nye finansieringssystemet ikke ivaretar en rekke sentrale hensyn.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med egen sak om finansieringssystemet for instituttsektoren som på en bedre måte ivaretar hensynet til en helhetlig og samordnet finansiering av forskningsinstituttene, deres rolle i forhold til øvrige institusjoner i universitets- og høyskolesektoren og spørsmålet om likeverdige konkurransevilkår i instituttsektoren."

Disse medlemmer henviser til at forskningsinstituttene fritas også for inntektsskatt i disse partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre vil styrke den næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren og viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett og forslaget om en bevilgning på 40 mill. kroner til styrking av basisbevilgninger i instituttsektoren.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 165 103 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til hvor viktig det er for Norge som nasjon å ta del i internasjonale grunnforskningsorganisasjoners arbeid, samt viktigheten av at vi deltar i EUs rammeprogram for forskning. Målet med denne satsingen er delvis å kunne ta del i avansert forskning som er så ressurskrevende at det ikke hadde vært mulig uten internasjonalt samarbeid, og delvis for å kunne være med i utviklingen av nye forskningsområder.

EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter er den største finansieringsplikten Norge har innenfor det internasjonale forskningssamarbeidet.

Komiteen viser til at Norge har vært særlig aktive med å fremme det globale utdanningsinitiativet Education for All (EFA), som blant annet har vekt på temaet migrasjon og godkjenning av utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Kunnskapsdepartementet vil legge frem en evaluering av EUs rammeprogram i løpet av høsten 2007. Dette er viktig med tanke på å kunne tilføre ekstra midler til de områdene som Norge har hatt best uttelling på for sin deltakelse i rammeprogrammet.

Disse medlemmer viser til at instituttet CERN er en av de største installasjonene i verden for eksperimentelle studier innenfor kjerne- og elementærpartikkelfysikk. Disse medlemmer ser med interesse på forskningen på thorium som et alternativ innen energiproduksjon, samt annen framtidsrettet energiteknologi. Om lag 50 norske forskere har reist til CERN for å ta del i forskningsprosjekter i løpet av året, noe som tilsier at Norge har forventninger til dette forskningsområdet.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av å motivere flere norske forskere til å delta ved de ulike institutt i utlandet. Det var kun 16 norske tilsatte ved den faste staben ved hovedkvarteret til CERN i Genève i 2006. Dette er lavere enn en kan forvente seg sett i forhold til størrelsen på medlemskontingenten.

Disse medlemmer ønsker å øke støtten til instituttet øremerket thoriumsforskning ettersom dette kan bli en av de viktigste energikildene i årene fremover. Norge har store forekomster av thorium og bør derfor være svært interessert i utviklingen av dette og ikke minst være en pådriver for forskningen på dette området.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet - Forsk­ning, nyskaping og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forsk­ningsråd, jf. også punkt 5.1 foran. Inndelingen av kap. 920 er lagt noe om fra 2008: Tilskuddet via Forsk­ningsrådet gjelder programmer som skal stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. Brukerstyrt innovasjonsarena er ment å sikre offentlig støtte til de beste prosjektene. Videre dreier det seg om enkeltprogrammer på strategisk viktige områder - som maritim og offshore, gassmaks, marine og biologiske ressurser. Delfinansiering av store programmer - eksempelvis Fuge og Renergi - skal sikre næringsrelevans og god kopling mot industrielle miljøer. I tillegg til programmer omfatter tilskuddsposten institutter og annen infrastruktur, kommersialisering og nettverkstiltak, samt internasjonalt samarbeid.

Regjeringen vil satse på næringsrettet forskning og foreslår å øke bevilgningene til maritim forskning og innovasjon med 60 mill. kroner, med særlig vekt på miljøområdet. Gassmaks-programmet for forskning på industriell bruk av naturgass foreslås styrket med 14 mill. kroner. Innenfor rammen av tilskuddet til brukerstyrt innovasjonsarena foreslås midler avsatt til fo­rskerrekrutteringsstipend. Disse skal være knyttet til næringsorienterte doktorgrader innenfor teknologiske fag. Vekst foreslås også i bevilgningene til Forny-programmet for kommersialisering av forskningsresultater.

Regjeringen foreslår 2,2 mrd. kroner til et nytt statlig investeringsfond under nytt kap. 921 post 95. Av dette er 0,5 mrd. forbeholdt marint næringsliv. Dette kapitlet behandles av finanskomiteen.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 154 000 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. er vedtatt skal komme fra offentlige kilder, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk for under behandlingen av siste forskningsmelding, jf. Innst. S. nr. 232 (2004-2005). Pr. i dag ligger man bak dette målet. Komiteen minner om at for å nå et slikt mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.

Komiteen er opptatt av at ambisjonene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står fast. Det er naturlig nok usikkerhet knyttet til BNP-anslagene for årene som kommer, men utregninger viser at for å nå det vedtatte 1-prosentmålet innen 2010, er det trolig bruk for ca. 4 mrd. kroner mer til forskningsbevilgninger årlig. Komiteen viser til at NIFU-STEP la fram en rapport i vår som pekte på at de ambisiøse forsk­ningspolitiske målene, krever målrettet satsing på forskerutdanning og forskerrekruttering framover, og at det er prioritert å opprette 350 nye stipendiatstillinger i budsjettet for 2008.

Komiteen mener at man fra offentlig hold må legge til rette for at næringslivets forskningsinnsats øker. Næringslivet er en viktig partner for akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv.

Komiteen mener at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene - både generelle direkte virkemidler og spesifikke direkte virkemidler - vokser. De brukerstyrte ordningene har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av å satse på den strategiske næringsrettede forskningen, og da særlig de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det er viktig at disse har solid basisfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er fullt mulig å sikre offentlig forskningsinnsats tilsvarende 1 pst. av BNP innen 2010.

Disse medlemmer vil understreke at det først og fremst er den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU.

Disse medlemmer har merket seg at både NHO og Forskningsrådet oppfatter at Regjeringens budsjettforslag innebærer et kutt i Brukerstyrt innovasjons­arena (BIA). BIA finansierer brukerstyrte prosjekter helt i forskningsfronten, der bedrifter, institutter, universiteter og høyskoler samarbeider. BIA har lenge lidd under knapphet på midler, og mange lovende prosjekter får ikke støtte. Regjeringens forslag til statsbudsjett betyr etter det disse medlemmer erfarer at ingen nye prosjekter vil bli startet i 2008. Da BIA ble satt i gang, var det et klart mål at BIAs ramme skulle økes til 500 mill. kroner i 2009. Forslaget fra Regjeringen betyr at man nærmer seg en ramme som er om lag det halve av dette.

Disse medlemmer viser til konklusjonene i Møreforsknings evalueringsrapport av Forskningsrådets brukerstyrte programmer fra desember 2006, som viser at offentlig støtte til forskning i næringslivet gir gode resultater. Konklusjonene underbygger at offentlige investeringer i FoU gir god bedriftsøkonomisk avkastning for bedriftene, og en vesentlig nytte for samfunnet utover de bedriftsøkonomiske resultatene. Evalueringene viser at Forskningsrådets prosjektvurderinger er robuste med hensyn til å velge de beste prosjektene. Dette betyr, slik disse medlemmer ser det, at man også har funnet fram til virkemidler og programmer som treffer næringslivet godt. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) ble initiert av Regjeringen Bondevik II og hadde sitt første virksomhetsår i 2006. Disse medlemmer vil understreke at det er meget positivt at programmet startet 70 prosjekter med totalt 500 deltagende bedrifter og at Forskningsrådets vurdering er at "porteføljen med prosjekter i BIA har potensial for innovasjon og verdiskaping både på kort og lang sikt".

Disse medlemmer vil understreke at forskning styrker norsk konkurranseevne og konkurransekraft. Soria Moria-erklæringens mål og den offensive språkbruken om dette i proposisjonen om et nyskapende, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv, fordrer sterkere satsing på næringsrettet, brukerstyrt forskning enn det Regjeringens budsjettforslag legger opp til. Målsettingen om å stimulere næringslivet til vesentlig større investeringer i FoU er det bred enighet om, og disse medlemmer vil spesielt peke på at brukerstyrt forskning antakelig er det mest effektive virkemiddelet for å stimulere og utløse næringslivets egne investeringer i FoU. Gjennom brukerstyrt forsk­ning vil bedriftene selv initiere prosjektene og ta utgangspunkt i egne strategier og behov. Gjennom offentlige bidrag til denne type prosjekter stimuleres bedriftenes evne, vilje og motivasjon til å drive forsk­ningsbasert innovasjon. Den offentlige støtten bidrar til at bedriftene tør ta større risiko, og mulighetene for å gjennomføre prosjektene på kortere tid økes. Bedriftene vil med utgangspunkt i sitt innovasjonsprosjekt bli krevende kunder overfor våre FoU-miljøer, og da særlig institutter. Dette leder til større kvalitet og relevans­orientering av akademia.

Disse medlemmer vil understreke at gjennom offentlig støtte til brukerstyrt forskning vil bedriftene ha mulighet til å knytte til seg doktorgradskandidater som et ledd i gjennomføring av prosjektene. Disse kandidatene vil arbeide med næringsrelevante problemstillinger og vil ofte finne sitt arbeidssted i næringslivet. Brukerstyrt forskning stimulerer dermed også i betydelig grad til målsettingen om å utvikle en mer kompetent arbeidsstokk.

Disse medlemmer vil særlig peke på at ifølge Norsk Industri gjøres omtrent halvparten av FoU-investeringer i norsk næringsliv i bedrifter som har BIA som eneste kilde til finansiering av sine forsk­ningsprosjekter gjennom Forskningsrådet. Dette programmet blir dermed et særlig viktig næringspolitisk virkemiddel for fremtidig verdiskaping. I BIA er det ikke lagt noen tematiske prioriteringer, det er kun prosjektenes kvalitet som avgjør om søknaden innvilges. Dette innebærer at her vil det offentlige være med på å utløse de aller beste prosjektene med det største potensialet. Prosjektene er organisert slik at bedrifter og forsk­ningsmiljøer samarbeider tett om resultatene, og på denne måten spres kunnskapen samtidig som det bygges verdensledende kompetansemiljøer i Norge.

Disse medlemmer støtter en ordning med nærings-PhD, men vil peke på at det synes mest riktig å iverksette en slik ordning som en separat mekanisme, fremfor å iverksette den innenfor rammen av et program som BIA og legger derfor til grunn at denne ordningen iverksettes nå for først og fremst å høste erfaringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide tverrfaglig og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke tilskuddet på posten med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått ytterligere 75 mill. kroner til næringsrettet forskning. Dette er avsatt på kap. 2421 post 72, men skal også benyttes til å styrke kap. 920 post 50 etter Forskningsrådets prioritering og vurdering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 26,4 mill. kroner over kap. 928 post 50 til en styrking av BIA-ordningen og ordningen med FoU-kontrakter.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 928 post 50 til en styrking av BIA-ordningen og ordningen med FoU-kontrakter.

SkatteFUNN

Komiteen vil understreke viktigheten av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen utløser investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU i næringslivet. Næringslivet karakteriserer ordningen som svært vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk.

Komiteen imøteser den mer omfattende evalueringen av SkatteFUNN som forventes fremlagt mot slutten av 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at SkatteFUNN har vært en suksess siden ordningen ble innført i 2003. Årsaken er at den er rettighetsbasert, relativt ubyråkratisk og tar bedriftenes egne FoU-prioriteringer på alvor. I perioden 2002 til 2005 ble det godkjent 11 178 prosjekter fra 6 103 foretak. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for stimulere til ekstra privat FOU.

Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer er derfor overrasket over Regjeringens strategi ved stadig å svekke den eksisterende SkatteFUNN-ordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å utvide SkatteFUNN og tilsvarende ordninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til disse partienes forslag om at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen økes med 25 pst. slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2008, men vil ha en påløpt ramme på 120 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med 270 mill. kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes. Høyre foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats gjennom SkatteFUNN-ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill kroner til å styrke ordningen over kap. 928 post 21, bl.a. til å gjeninnføre støtte til ulønnet forsk­ningsinnsats.

Bioteknologi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at en studie i regi av Norges forskningsråd har antydet at opptil 40 pst. av den globale økonomien vil være knyttet opp mot bioteknologi/life science i 2050. Etter disse medlemmers mening ligger det et betydelig potensial å utvikle bioteknologi som et strategisk satsingsområde i Norge. På denne måten vil man bidra til at Norge kan frembringe ny kunnskap og utvikle nye næringer innenfor feltet. Vi har allerede en rekke eksisterende miljøer - med status som både SFF, SFI og NCE - som innehar topp kompetanse innenfor feltet, og disse må man satse videre på. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen i tiden som kommer, følger opp satsingen på å utvikle Norge som en verdensledende forskningsnasjon innenfor bioteknologi/life science.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet - Forskning og innovasjon

Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.

Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Fiskeri- og kystdepartementet har i brev 16. oktober 2007 til Stortinget ettersendt informasjon til s. 69 i budsjettproposisjonen vedrørende forvaltningsplan Lofoten-Barentshavet: En full kartlegging - fysisk, kjemisk og biologisk - av havområdene i det sørlige Barentshavet krever videreføring utover 2010 av Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder, MAREANO. Regjeringen har funnet grunnlag for å åpne for tilleggsfinansiering fra eksterne aktører forutsatt at det ikke legges noen som helst føringer på kartleggingen.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 527 450 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser med stor interesse på de ulike prosjekt som instituttene tar del i. Videre ser komiteen viktigheten av at Havforskningsinstituttet har et stort internasjonalt nettverk, og at en stor del av arbeidet ved instituttet er internasjonalt rettet.

Komiteen er positiv til instituttets ambisjon om å være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning.

Rådgivning på kommersielt viktige bestander er en kjerneaktivitet ved instituttet, noe som er strategisk viktig med det tette samarbeidet Havforskningsinstituttet har med Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Komiteen viser til at det internasjonale polaråret (IPY) 2007-2008 også er en viktig forskningsarena for instituttet, særlig tatt i betraktning at en stor del av overvåkings- og forskningsaktivitet er knyttet til nordområdene.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 170 750 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser den viktige rollen som fartøyene har i Havforskningsinstituttets arbeid, og viser til de gode resultatene som har fremkommet. Arbeidsgruppen som har jobbet med planene for et isgående forskningsfartøy, la frem sin rapport medio juni 2007, og komiteen imøteser departementets konklusjon på dette.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 135 100 000 til NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har ingen merknader til denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes risikohåndtering for dette området. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å styrke NIFES ved å tilføre posten ytterligere 2 mill. kroner.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 415 690 000 under dette kapitlet.

Komiteen er tilfreds med at målet om at Norge skal være i den internasjonale kunnskapsfronten innen marin FoU, videreføres. Potensialet for økt verdiskaping, utviklingen av en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring gjennom kunnskap om de marine ressursene er hovedmålet.

Komiteen vil presisere viktigheten av at prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning følges opp.

Komiteen er tilfreds med at de prioriterte programmene og satsingsområdene i 2007 videreføres i 2008. Spesielt ønsker komiteen å fokusere på EUs 6. rammeprogram der norske aktører har hatt stor suksess med søknader innen marine temaer og forskningssamarbeidet med India om fiske- og dyrevaksiner fra 2007, som videreføres i 2008.

Komiteen ser positivt på Norges forskningsråds arbeid i forberedelsene til EUs 7. rammeprogram der marine temaer har fått vesentlig plass.

Komiteen viser til Regjeringens nordområdesatsing og vil understreke viktigheten av at strategien følges opp med forskningsinnsats, særlig innenfor forsk­ningsprogrammene Havet og kysten, HAVBRUK - en næring i vekst, NORKLIMA - klimaendringer og konsekvenser for Norge og Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF).

5.5 Landbruks- og matdepartementet - Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 361 111 000 under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter, dvs. grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og nasjonale oppgaver. Omstillingsmidler til Bioforsk bevilges på egen post.

AKVAFORSK er fra 1. januar 2008 en del av NOFIMA AS, hvor Fiskeri- og kystdepartementet representerer staten.

Komiteen vil påpeke at landbruket er inne i en spennende fase. Det er flere tegn til at klimaproblematikken er i ferd med å endre landbruket, fra en 50 år lang periode med fokus på prisnedgang, strukturproblematikk og manglende vekstmuligheter til en periode der nye muligheter og utfordringer, vil kreve mer fokus. Det er viktig at forskningsinnsatsen også gjenspeiles i dette. Komiteen merker seg at departementet skriver at det er "behov for å få meir kunnskap om skogen si rolle i karbonkrinsløpet og tilsvarende for jordbruksareala", og vil føye til at den potensielle konflikten mellom arealbruk til produksjon av biodrivstoff i stedet for til tradisjonell matproduksjon kan være stor. Komiteen merker seg også at det er behov for å øke innovasjonsgraden i sektoren knyttet til kommersialisering av forskningsresultatene. Komiteen vil påpeke at disse utfordringene må stå sentralt når den framtidige ressurstilgangen til forskningen vurderes.

Landbruket er sammen med foredlingsindustrien en stor sysselsetter og en viktig del av verdiskapingen i Norge. Den består til dels av svært mange små aktører, og FoU-innsatsen kan derfor lett bli liten og tilfeldig. Komiteen merker seg også at landbruket selv har funnet en løsning på hvordan man med dette utgangspunktet kan få opp næringens egenfinansiering av forsk­ningsinnsats gjennom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og avgifta på skogsvirke. Disse frivillige ordningene danner grunnlaget for brukerstyrte forskningsprosjekter i næringen. Men de illustrerer også at landbruksmiljøet er lite og med mange små aktører.

Komiteen merker seg at omstillingene i instituttsektoren tilsynelatende har utviklet seg etter planen og at den ekstraordinære bevilgningen til omstillingstiltak ved BIOFORSK er på vei ned. Samtidig merker komiteen seg at oppdragsforskning fra næringslivet er konstant på 15 pst. av totale inntekter i perioden 2002 til 2006 og at den er lavere enn oppdragsforskningen for den offentlige forvaltning. Dette illustrerer en utfordring som komiteen vil følge nøye; den kanskje største utfordringen et lite og relativt svakt næringsmiljø som norsk landbruk står overfor er å utvikle og opprettholde forskningsmiljøer som er internasjonalt konkurransedyktige og som anses som attraktive samarbeidsmiljøer for utenlandske forskere. Komiteen vil derfor oppfordre Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet til i fellesskap å analysere i hvilken grad UMB og landbruksforskningsinstituttene konkurrerer om de samme midlene fra en sektor som har tilgang på svært begrensede forskningsressurser, og om det kan ligge gevinster i en samkjøring av disse miljøene på en annen måte enn i dag.

Komiteen merker seg også at SkatteFUNN er en ordning med stor appell til næringens utøvere. Dette er en bekreftelse på at skatteFUNN er et FoU-tiltak som treffer de små og mellomstore bedriftene godt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at ordningen ikke svekkes ytterligere, men styrkes igjen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med 270 mill. kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes. Høyre foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats gjennom SkatteFUNN-ordningen.