4.1 Kultur- og kirkedepartementet - tilskudd til trossamfunn m.m.

Under programkategori 08.15 Frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kap. 315 Frivillighetsformål behandles av familie- og kulturkomiteen.

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 142 257 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til private kirkebygg er overførbart.

Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom den norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og at oppryddingen i medlemsregistrene har fått full effekt fra 2006. Komiteen merker seg at det har vært en liten økning i utbetaling av tilskudd for personer knyttet til trossamfunn utenfor Den norske kirke. Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet er løpende.

Komiteen vil likevel understreke at opplysninger om medlemskap i tros- og livssynssamfunn er sensitive personopplysninger, og at også dette forhold må tas hensyn til i forbindelse med offentlig kontroll av medlemskap i slike organisasjoner/samfunn.

Komiteen mener likevel at dette ikke skal være til hinder for at trossamfunn eller menigheter skal kunne legge frem lister eller oversikter over nye medlemmer, døpte, konfirmerte, avdøde mv. i medlemsblader, menighetsblader e.l., slik dagens praksis er.

Komiteen viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke. Komiteen er fornøyd med at ordningen med tilskudd til private kirkebygg videreføres.

Komiteen er kjent med arbeidet som utføres av Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere. Dette er et bredt økumenisk tiltak, og p.t. er 16 kirker og kirkelige organisasjoner med i nettverket, herunder bl.a. Kirkens Bymisjon, Kirkens Nødhjelp, Det Norske Baptistsamfunn, Den norske kirke og Den katolske kirke. Målet for nettverket er å bidra til at kirker og kirkelige organisasjoner selv er inkluderende fellesskap i forhold til innvandrere og dessuten til at de selv skal være aktører for integrering i sine lokal­miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere, men mener det bør være Kirkerådets ansvar å foreta de budsjettmessige prioriteringene som knytter seg til Den norske kirkes deltakelse i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å støtte videre drift av nettverket.

4.2 Den norske kirke

Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter den statlige delen av bevilgningene til Den norske kirke, dvs. vesentlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til pr­estetjenesten, biskopene og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet og døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.

For øvrig står kommunene, som har forvaltningsansvaret for kirkebyggene, kirkegårdene og de fleste kirkelige stillingene, for ca. 2/3 av de offentlige overføringene til kirken.

Opplysningsvesenets fond omtales også under denne programkate­gorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Komiteen vil vektlegge at kirkepolitikken skal understøtte kirkens mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Komiteen mener kirken skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke. Komiteen viser til at kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hendelser i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring nasjonale eller lokale begivenheter.

Komiteen har merket seg at departementet om kort tid vil legge frem en stortingsmelding om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Det er i både Den norske kirkes og folkets interesse at det fremtidige forholdet mellom stat og kirke får en bredest mulig oppslutning i Stortinget. Komiteen imøteser derfor saken og viser til at hovedspørsmålet vil være om dagens kirkeordning bør videreføres, reformeres eller avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen har stor vilje til å styre over Den norske kirke, men mangler vilje til å støtte den økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som helt uforståelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på å pusse opp forfalne kirkebygg og at de kutter i støtten til de lokale menighetene. Disse medlemmer viser også til at økningen til trosopplæring tas fra lokalmenighetenes egne midler. I dag er det mange menigheter som sliter både med prestemangel og kirker som forfaller.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, opprette nye prestestillinger og reversere kuttet mot lokalmenighetene. En sulteforet kirke klarer ikke å bevare sin karakter av folkekirke. Skal kirken kunne oppfylle sitt eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke må den ha rammevilkår til å gjennomføre det.

Opplysningsvesenets fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til interpellasjonsdebatten i Stortinget 22. november 2007, der spørsmålet om prinsipper for forvaltningen av Opplysnings-vesenets fond ble debattert samt svar til Stortinget i forbindelse med budsjettspørsmål fra kirke- og utdanningskomiteen 26. oktober 2007.

Eierskapet til fondet under dagens kirkeordning er avklart. Regjeringen Bondevik II la i St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den norske kirke saken fram for Stortinget. Det ble der lagt til grunn Lovavdelingens uttalelse hvor det heter:

Flertallet forutsetter at det framtidige eierskapet ved et eventuelt skille mellom staten og Den norske kirke vil bli avklart politisk. Andre spørsmål om forvaltningen av fondet vil flertallet komme tilbake i forbindelse med behandlingen av den varslede proposisjonen om endring i loven om fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er svært kritiske til at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet omtaler eierforholdet til Opplysningsvesenets fond (OVF) på en annen måte enn det som tidligere har vært gjort. I tillegg vil det bli fremmet et lovendringsforslag til lov om Opplysningsvesenets fond i forbindelse med at Regjeringen har vedtatt en ny tomtefesteinstruks. Instruksen skal tre i kraft 1. juli 2008, og vil få store konsekvenser for OVFs eiendommer. Disse medlemmer mener videre at instruksen kommer i konflikt med Grunnloven § 106.

Det har vært forventet at beslutningen om eierforholdet til OVF ville bli tatt i forbindelse med behandlingen av forholdet mellom kirke og stat, og ikke foregrepet gjennom en svært kort omtale i budsjettproposisjonen uten noen nærmere forklaring eller begrunnelse. I St.meld. nr. 41 (2004-2005), som det henvises til i merknaden ovenfor, skriver departementet:

I Innst. S. nr. 108 (2005-2006) slutter en samlet komité, inkludert regjeringspartiene, seg til dette:

Stortingsmeldingen om Gjønnes-utvalgets innstilling forventes å komme til Stortinget tidlig i vårsesjonen 2008.

Disse medlemmer viser til merknader om OVF fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-06) og (2006-07).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før det har vært en helhetlig prinsippdiskusjon om fondet i forbindelse med behandlingen av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke."

Disse medlemmer mener det er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen av forholdet mellom stat og kirke.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har konstatert at staten er eier av Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer vil peke på at det pågår en større politisk og juridisk debatt om eierskapet til OVF, særlig sett i lys av den pågående debatt og prosess om det fremtidige forholdet mellom stat og kirke. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vært tydelig på at en ikke vil utfordre eierskapet til OVF før en kan se det i sammenheng med det fremtidige forholdet mellom stat og kirke. Disse medlemmer er derfor noe forundret over Regjeringens forsøk på å banalisere problemstillingene rundt eierskapet til OVF. Bruken av fondsavkastningen er grunnlovsfestet.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil foreslå endringer i lov om Opplysningsvesenets fond, som gjør det mulig å tvinge OVF til å forholde seg til tomtefesteinstruksen som i hovedsak går ut på at festere på statlig grunn skal få en stor gave fra staten ved rimeligere innløsning av festet. Disse medlemmer viser til at det er anslått et direkte angrep på grunnkapitalen i OVF i størrelsesorden 1-1,25 mrd. kroner. Det er ca. 7 500 tomtefestere som hver seg vil få en gave fra staten på OVFs bekostning tilsvarende en gjennomsnittlig enkeltutbetaling til hver fester på mellom 133 000 og 166 000 kroner. Disse medlemmer mener dette både er i strid med Grunnlovens § 106 og i strid med prinsippet om likebehandling av borgere.

Disse medlemmer vil vise til at disse partier gikk mot Regjeringens forslag om å tappe Opplysningsvesenets fond for midler, ved å overføre en større andel av de offentlige forpliktelsene fra statlig direktefinansiering til Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Det vil gå utover fondets mulighet til nødvendig oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert karakter.

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår i en bevilgning på kr 508 522 000 under dette kapitlet.

Driftsutgifter (post 1)

Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i Kirken. Komiteen har merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008 er fastsatt fire hovedsatsingsområder: trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og ung i Kirken. Komiteen mener at om Kirken skal ha en fremtid som folkekirke, er det avgjørende at Kirken samler deltakelse og oppslutning blant nye generasjoner. Komiteen mener at trosopplæringsreformen i dette perspektivet fremstår som den viktigste forutsetningen for at Den norske kirke kan videreføres som folkekirke.

Tilskudd til kirkelige formål (post 71)

Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige oppgaver knyttet til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette omfatter alt fra større katastrofer til omsorg for enkeltmennesker.

Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet. Komiteen har merket seg at det i bevilgningsforslaget til Sjømannskirken er innarbeidet 1,5 mill. kroner for å kompensere for merutgiftene knyttet til gjennomgangen av de ansattes skattemessige forhold til vertslandet i 2005.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng også vise til at Utenriksdepartementet i 2007 har inngått samarbeidsavtale med Sjømannskirken knyttet til beredskap. Dette medlem vil videre understreke betydningen av dette arbeidet, og vil i denne forbindelse be Regjeringen vurdere en økning av antall stillinger som danner grunnlag for statstilskuddet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad nedenfor, og mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a, har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at fra denne posten har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritet.

Disse medlemmer viser til at det er overført en diakonstilling i Spania fra Helse- og omsorgsdepartementet over kap. 761 post 21, til den generelle rammetildelingen til Sjømannskirken over kap. 340 post 71. Disse medlemmer er uenige i denne omdisponeringen og viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo at stillingen fortsatt skal være øremerket over kap. 761 post 21 slik at en er sikker på at stillingen ikke fjernes.

Døvekirkene (post 71)

Komiteen viser til at døvemenighetene ikke er omfattet av bestemmelsene i kirkeloven som regulerer kommunenes økonomiske ansvar overfor kirken. Døvemenighetenes økonomi er derfor i hovedsak basert på tilskudd fra staten.

Komiteen har merket seg at det er avdekket et betydelig istandsettings- og vedlikeholdsbehov ved døvekirkene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep (post 71)

Komiteen viser til at Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep gjør et arbeid av sentral betydning, som er viktig også for lokale kirkelige organer. Komiteen synes det er viktig at kirken skal ha et aktivt engasjement på dette området.

Komiteen viser til at senteret er et nasjonalt og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Komiteen viser til at ressurssenteret gjennom prosjektet Adam, ønsker et økt fokus på å også gi menn med overgrepserfaringer et kirkelig tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går derfor inn for at post 71 økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til ressurssenteret med 2 mill. kroner for å gi en stilling til prosjektet Adam samt gi senteret bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til dette formål.

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (post 72)

Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i post 71, og reduserer post 72 med 0,5 mill. kroner. Flertallet mener at "Driftstilskudd til kirkelige fellesråd" ikke skal reduseres i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at Regjeringen fortsatt vil redusere overføringene til kirkelig aktivitet i kommunene. I budsjettforslaget fra Regjeringen for 2006 foreslo Regjeringen kutt i størrelsesorden 10,8 mill. kroner. I budsjettet for 2007 foreslo Regjeringen et kutt på 5,4 mill. kroner. I år foreslår Regjeringen et ytterligere kutt på 24 mill. kroner i driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene.

Disse medlemmer mener det viser at Regjeringen systematisk bidrar til å bygge ned det kirkelige demokratiet og reduserer handlefriheten lokalt. Dette er en svært bekymringsfull utvikling, og det står i strid med festtaler om utvikling av kirkelig demokrati og økt lokalt handlingsrom. Det er etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene, denne gangen med 24 mill. kroner. Dermed er bevilgningen til kirkelige fellesråd halvert under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de lokale menighetene rundt om i landet. Dette forsterkes ytterligere ved at regjeringspartiene i Stortinget kutter ytterligere 0,5 mill. kroner for å styrke andre gode formål. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen velger å ikke lytte til bekymringsmeldingene som kommer fra Kirkemøtet, Kirkerådet, Bispemøtet, Presteforeningen, KA og KS. Disse medlemmer mener det foreslåtte kuttet også vil øke arbeidspresset på prestene. Prestene er avhengige av et velfungerende lokalt kirkelig nivå. Når andre stillingskategorier må kuttes betyr dette merarbeid for prestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag om å kutte 24 mill. kroner i driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene. Disse medlemmer vil påpeke at dette går ut over arbeidet i de lokale menighetene, og er uenig i en slik prioritering. Disse medlemmer ønsket derfor å reversere dette kuttet ved å bevilge 24 mill. kroner til de kirkelige fellesrådene, jf. henholdsvis Fremskrittspartiets og Venstres alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til fellesrådene med 40 mill. kroner.

Kirkebygg

Komiteen viser til at det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene. Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2005 ble innført en rentekompensasjonsordning for kirkebygg for å stimulere til istandsetting av kirkene slik at kommunene lettere kunne ivareta sitt ansvar. Den samlede investeringsrammen under ordningen er nå på 1,3 mrd. kroner. Per 1. september er det gitt tilsagn om 1,23 mrd. kroner av dette beløpet. Komiteen vil understreke at det tar tid for kommunene å prosjektere og få frem prosjekter.

Komiteen er bekymret over at mange av landets 1 620 kirker fortsatt har et betydelig etterslep i vedlikeholdet. Nødvendig vedlikehold og istandsetting av kirkebyggene er beregnet å koste mellom 8 og 9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger ned rentekompensasjonsordningen for kirkebygg over Kommunaldepartementets budsjett. Mange kirker lider under år uten oppussing og vedlikehold. Etterslepet på oppussing av kirkebygg er beregnet til å være på 8-9 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen synes tiden er inne til å kutte ut den svært vellykkede rentefrie utlånsordningen som har stimulert til helt nødvendig rehabilitering av kirkebygg. Tiden er ikke inne til å kutte ut gode ordninger, de må økes. Disse medlemmer vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til finansinnstillingen der Fremskrittspartiet foreslo å utvide rammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg over kap. 582 post 61 med 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at den nye ordningen skal øremerkes vedlikehold og rehabilitering av eksisterende kirkebygg, ikke være en tilskuddsordning for nye kirkebygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre ordningen med 500 mill. kroner.

Domkirker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.

Disse medlemmer viser til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 73 med 1 mill. kroner til Nidaros domkirke og post 74 med 1 mill. kroner til Oslo domkirke.

Kirke og kultur

Komiteen viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Komiteen viser til at kirken er en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og at det stadig blir utviklet nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens kulturarbeid blant annet gjennom Kirkens kulturmelding Kunsten å være Kirke og vedtak i kirkens egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse medlemmer mener realisering av eksisterende planer for et nasjonalt kulturnettverk kan bidra til at kirken blir en enda viktigere kulturaktør nasjonalt og lokalt, men viser til at iverksettelse av eksisterende planer forutsetter statlig finansieringsbidrag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått 4,5 mill. kroner til dette formål.

Trosopplæring (post 75)

Komiteen viser til at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.

Komiteen mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke.

Komiteen viser til at Trosopplæringsreformen ble påbegynt i 2004. 2008 er det femte året i den femårige innledningsfasen, som er kjennetegnet ved forsøks- og utviklingsarbeid i et betydelig antall menigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med den opptrappingen som er foreslått på 25 mill. kroner. Denne opptrappingen vil dermed styrke trosopplæringen slik at den totale bevilgningen nå vil være på 125 mill. kroner. Flertallet er også enig i signalene statsråden gav under åpningen av årets kirkemøte om at trosopplæringen nå må gjøres tilgjengelig for alle menighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for opptrappingen til trosopplæring på 25 mill. kroner, men reagerer på at midlene tas inn ved å kutte i overføringene til lokalmenighetene. Det har vært enighet om en opptrappingsplan, men det har aldri vært snakk om at menighetene selv skulle stå for opptrappingen. Disse medlemmer viser til at det foreløpig er 350 menigheter som får midler til trosopplæring, mens alle menigheter inkludert de 900 som ikke får, blir rammet av kuttet. Disse medlemmer mener det er betegnende for Regjeringens kirkepolitikk at en i oppgangstider er nødt til å omprioritere for å få til en satsing på en av postene når det gjelder Den norske kirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet hadde flere alternative forslag da Trosopplæringsreformen ble vedtatt. Disse medlemmer mener det ville vært gunstig om en før innføringen av reformen hadde gjennomført undersøkelser som i større grad bidro til å avklare behovet for en slik omfattende reform. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ville finansiere ordningen gjennom en ordning hvor det ble gitt statlig tilskudd pr. deltaker.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en omfattende evaluering av Trosopplæringsreformen, før en viderefører ordningen. Disse medlemmer er kjent med at kirken mener Trosopplæringsreformen har vært viktig og riktig, men det kan se ut til at opplæringsperspektivet i enkelte menigheters prosjekter har blitt tonet ned til fordel for mer sosiale opplegg.

Disse medlemmer vil presisere at Trosopplæringsreformen var ment å være en opplæringsreform, ikke et tilskudd til ordinær kirkelig virksomhet rettet mot ungdom. Disse medlemmer er i tvil om opplæringsperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt, og mener det er viktig med en grundig gjennomgang av tiltak og bruken av midlene før Trosopplæringsreformen eventuelt gjøres endelig. Disse medlemmer vil videre presisere viktigheten av at en slik evaluering også omfatter grundig gjennomgang av forholdene også i menigheter og trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem egen sak for Stortinget om evaluering av Trosopplæringsreformen våren 2008, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak med evaluering av Trosopplæringsreformen og vurdering av fremtidig modell for trosopplæring, herunder vurdering av finansieringsordningen."

Kap. 341 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 764 985 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Den norske kirke er en landsomfattende folkekirke og menighetskirke. Komiteen er enig med departementet i at disse egenskapene uløselig er knyttet til Kirkens prestetjeneste, som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har merket seg at det i årene fremover vil være særlige utfordringer med hensyn til rekrutteringen til prestetjenesten.

Komiteen viser til at de nye tjenesteordninger for menighetsprester og proster ble iverksatt 1. juli 2004. Komiteen viser til at reformen innebærer at 104 proster ikke lenger skal være sokneprester. Komiteen vil understreke at de enkelte lokalmenigheter også i fremtiden må få et like godt tjenestetilbud og bli betjent med godt kvalifiserte og motiverte prester.

Komiteen vil også peke på at det er en rekke forhold som påvirker rekrutteringen til prestestillingene, og det er nødvendig med flere ulike tilnærmingsmåter for å imøtekomme rekrutteringsbehovet. Gjennom kunnskap om pensjoneringsadferd, noe som utprøves ved forsøk med seniortiltak for alle prester over 62 år i Nidaros og Borg bispedømmer, vil prester kunne stimuleres til å bli lenger i tjenesten. Når det gjelder mobiliteten i presteskapet vil gode arbeidsforhold rent generelt ha betydning. Særskilte avtaler om fritid og beredskap og ikke minst prostereformen gir grunnlag for å få en god organisering av prestetjenesten, noe som på sikt vil bidra til å gjøre arbeidsforholdene mer attraktive. For å finne fram til effektive tiltak er det behov for å skaffe seg best mulig kunnskap om hvordan ulike tiltak vil virke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det over statsbudsjettet de seneste år er bevilget betydelige midler til gjennomføringen av prostereformen. For 2008 er det foreslått 9 mill. kroner til gjennomføring av reformen. En betydelig del av disse midlene vil bli benyttet til å styrke prestetjenesten i menigheter hvor det er nødvendig som følge av at prosten har fått nye oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å oppfylle prostereformen, og at man for å klare det må sørge for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Den norske kirke vil få vanskeligheter med å oppfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prestene som skal ta seg av sine menigheter. Disse medlemmer vil peke på at det gjennom høringer i komiteen er kommet frem at det er til dels stor mangel på prester, samtidig som det er problemer med å få fylt enkelte ledige prestestillinger. Dette beror på at arbeidsforholdene for prester ofte er svært krevende og vanskelige, og at det dermed blir vanskelig å rekruttere til yrket. En av løsningene er å opprette flere prestestillinger, slik at arbeidsbyrden på den enkelte prest blir mindre. Dermed vil også mange av de ledige stillingene kunne fylles opp. I Unios kommentarer til statsbudsjettet peker de på at Norge har få prestestillinger i forhold til folketallet sammenliknet med de andre nordiske landene. Grunnbemanningen er slik at hver prest har ansvaret for mer enn 3 000 kirkemedlemmer. Men på grunn av bosettingsmønsteret og de lange avstandene blir konsekvensen at enkelte prester har ansvaret for så mye som 7 000-8 000 mennesker.

Disse medlemmer vil understreke at det arbeidet prestene gjør, som formidlere av tro og utførere av kirkelige ritualer, er viktig for store befolkningsgrupper. I de tilfellene hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltakere i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår kristne kulturarv.

Disse medlemmer viser til forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med proste-reformen."

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke står overfor en alvorlig prestemangel. Det finnes knapt søkere til de om lag 100 stillingene som nå står ledig, noe som rammer de tre nordligste fylkene hardest. Aldersfordelingen i presteskapet gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse medlemmer viser videre til geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon der man fyller opp vakanser i nabosogn kan arbeidssituasjonen bli uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det i årene fremover vil være særlige utfordringer med hensyn til rekruttering til prestetjenesten. Dette medlem mener dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre Den norske kirke som folkekirke. Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for hvordan man kan øke rekrutteringen til prestetjenesten og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten."

Disse medlemmer viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er fjernet fra aktiv utøvende prestetjeneste og overført til administrativt arbeid. Denne endringen er ikke kompensert tilstrekkelig gjennom en tilsvarende økning i antall prester, hvilket har medført ytterligere økt arbeidspress på prestene. Disse medlemmer viser til at det er viktig at prestene har tid til de som i ulike livsfaser søker råd, hjelp og støtte hos sin prest. Der et store forventninger til at presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å styrke prestetjenesten med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke prestetjenesten med 15 mill. kroner. Av dette er det øremerket midler til to studentprester, henholdsvis en ved Universitetet i Tromsø og en ved BI i Oslo.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 26 mill. kroner for å opprette 52 nye prestestillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til den særskilte betydning Stik­lestad har i Norges historie både religiøst og kulturelt. De senere årenes arbeid med Olavsarven og pilegrims­tradisjoner har vist at det her er et betydelig potensial for etisk tenkning omkring temaer som fred, rettferdighet, forsoning og dialog.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det samarbeid som er i gang mellom Den norske kirke og Stiklestad nasjonale kultursenter for å styrke de ulike aspekter ved Olavsarven og en videreutvikling av aksen Stiklestad-Nidaros.

Disse medlemmer ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2009 vurdere å opprette en egen p­restestilling med særlig ansvar for pilegrimsarbeid, dialogarbeid og formidling av Olavsarvens betydning, knyttet til Stiklestad.

Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 43 977 000 under dette kapitlet.

Komiteen er positiv til det arbeid som signaliseres i forbindelse med pilegrimssenter og viser til at Nidaros bispedømmeråd i samarbeid med flere kirkelige og offentlige instanser har lenge arbeidet for å etablere et pilegrimssenter i Trondheim. Pilegrimssenteret skal organiseres som en stiftelse.

Komiteen mener at Nidaros pilegrimssenter bl.a. vil være viktig for å videreutvikle Trondheim og Nidaros som et kirkelig tyngdepunkt. Senteret vil ikke kunne realiseres uten offentlige tilskudd. Det er anslått et tilskuddsbehov i størrelsesorden 1,8 mill. kroner i året. Med oppstart i annet halvår i 2008 foreslår departementet at det gis et tilskudd på 0,65 mill. kroner i 2008.