Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til partienes respektive merknader i finansinnstillingen til Stortinget fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008), om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008.

Komiteen viser for øvrig til merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.

2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet, der Regjeringa viderefører den sterke satsingen på kunnskap og forsk­ning som varslet i tiltredelseserklæringen og påbegynt i budsjettene for 2006 og 2007.

Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får den kompetansen som er nødvendig for framtidig velstand og verdiskaping.

Flertallet har som målsetting å gi alle barn og unge de beste muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring, slik at de er forberedt på arbeid og videre læring.

Flertallet vil understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt i Regjeringas arbeid med utdanningspolitikken, og et bredt læringssyn legges til grunn for politikken.

Flertallet viser til at Regjeringa fører en målretta politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Utdanningssystemet er en av de viktigste arenaene for en slik utjevning. Alle skal få ei utdanning som legger grunnlaget for videre arbeid og læring.

Flertallet viser i denne sammenheng til at Stortinget i inneværende år har vedtatt St. meld. nr. 16 (2006-2007) ... og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Flertallet viser til at dette er første gang en regjering presenterer en gjennomgang av årsakene til at noen grupper systematisk lykkes mindre enn andre i utdanning og arbeidsliv. Meldinga har et livslangt læringsperspektiv og tar for seg hele utdanningsløpet, fra barn i førskolealder til voksne.

For å kunne gi alle elever en kvalitativt god opplæring, vil flertallet understreke nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole.

Flertallet viser til at den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter for 2008 som Regjeringen legger opp til, gir rom for enda større satsing på skole og utdanning neste år. Flertallet viser til St. prp. nr. 1 (2007-2008) som innebærer en styrking av kommunenes inntekter med 1,5 mrd. kroner i frie inntekter, slik at kommunene gis bedre økonomisk mulighet til å utvikle en god skole. Etter flere år med nedbygging viderefører denne regjeringa styrkinga av økonomien i den offentlige skolen, som ble påbegynt i 2006 og 2007.

Flertallet har som målsetting å styrke den offentlige fellesskolen, og ønsker å skape en moderne og mangfoldig skole, der elevene med ulik bakgrunn møtes. Å gi barn og unge kjennskap til hverandre innenfor rammen av et fellesskap står sentralt for de tre partiene. Flertallet er svært tilfreds med at Stortinget våren 2007 vedtok ny privatskolelov. Privatskoleloven trådte i kraft 1. juli 2007 og innebærer en betydelig kursendring sammenligna med regjeringen Bondevik II. Flertallet viser til at det bare er nye skoler som driver sin virksomhet på et særskilt grunnlag, som kan godkjennes med rett til statstilskudd etter privatskoleleven. Det foreligger heller ingen rett til godkjenning etter loven, men departementet kan godkjenne nye skoler og driftsendringer etter en samlet vurdering. Flertallet vil understreke at i den samla vurderinga skal det blant annet legges vekt på hensynet til den offentlige skolestrukturen.

Flertallet viser til at gjennomføringa av Kunnskapsløftet skjer etter planen, og at Regjeringas budsjettforslag innebærer en videreføring og forsterking av hovedlinjene i reformen. Flertallet viser til at Regjeringa foreslår å styrke grunnopplæringa med 790 mill. kroner i 2008 i samsvar med saldert budsjett i 2007. I tillegg blir det foreslått å videreføre bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa med om lag 1 mrd. kroner. Flertallet viser til at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa skal videreutvikles. Blant annet skal det være på plass bedre rapporteringsfunksjoner i den reviderte Skoleporten når denne tas i bruk fra 2008.

Kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører gis prioritet også i dette budsjettet. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at det bevilges 375 mill. kroner til kompetanseutvikling i 2008 og at Regjeringa viderefører Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008.

Norske skolebarn på barnetrinnet har få timer på skolen, sammenlignet med barn i andre land. Regjeringa varslet i tiltredelseserklæringen at skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet. Flertallet er derfor svært glad for at Regjeringa foreslår å utvide timetallet på barnetrinnet, 1.-4. trinn, med til sammen fem uketimer à 60 minutt fra høsten 2008, og at disse timene skal styrke basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Det er foreslått å bevilge 275,7 mill. kroner til dette i 2008.

Høsten 2007 ble gratis læremidler innført for videregående trinn 2. Flertallet viser til at det fra høsten 2008 er utvidet til å gjelde for videregående trinn 3 og at det bevilges 223 mill. kroner i kompensasjon til skoleeier for innføring av gratis læremidler for videregående trinn 3. Flertallet er svært glad for at alle elever sikres gratis læremiddel i løpet av de kommende to årene. Flertallet vil understreke at dette er ei historisk satsing og ei god investering for Norge som kunnskapsnasjon som vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.

Mange unge opplever av ulike årsaker at de bruker opp retten til videregående opplæring uten at de sitter igjen med en fullendt utdannelse. Flertallet er derfor glad for at Regjeringa vil endre opplæringsloven slik at retten til opplæring skal gjelde alle voksne over 25 år. Flertallet viser til at Regjeringa tar sikte på å fremme forslag om en slik lovendring våren 2008, og at det bevilges 21 mill. kroner til dette i 2008.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vedtok Stortinget å øke ressursene til rådgivning i videregående opplæring, spesielt rettet mot ungdomstrinnet, med 11 mill. kroner. Det ble også bevilget 4 mill. kroner til å etablere partnerskap for karriereveiledning i alle fylkeskommuner. Flertallet viser til at Regjeringa foreslår å videreføre tiltakene og at det bevilges 37,5 mill. kroner i 2008. Flertallet er også glad for at støtten til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 pst. innvandrere, økes fra 6 mill. kroner i 2007 til 7 mill. kroner i 2008.

Flertallet vil understreke at Regjeringa satser på en systematisk oppfølging av barn og unge med særskilte behov. Flertallet vil i den sammenheng vise til at Regjeringa har satt ned et utvalg som skal vurdere ulike sider ved spesialundervisning og den spesialpedagogiske tiltakskjeden, og at utvalget skal levere sin innstilling sommeren 2009.

Flertallet mener at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, og at dette blant annet forutsetter god studiefinansiering og andre velferdsordninger. Flertallet er svært glad for at studiestøtten justeres i tråd med forventet prisstigning i 2008, slik at økonomisk svake grupper som elever og studenter ikke sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig. Flertallet vil også understreke viktigheten av å satse på bygging av studentboliger og viser til at bevilgningen øker med 40 mill. kroner, noe som gir rom for om lag 670 nye studenthybler i 2008, avhengig av hvor i landet disse bygges. Samlet bevilgning til studentboligbygging er i 2008 153 mill. kroner. Denne regjeringa ønsker å bidra til stabilitet i tilbakebetaling av studielån, og flertallet viser til at fra 1. januar 2008 er det mulighet til å inngå avtale om 10 års fastrente i Lånekassen.

Rekruttering til forskning er bærende for at Norge kan bli en sterk kunnskapsnasjon. Flertallet er svært glad for at det bevilges midler til opprettelse av 350 stipendiatstillinger i 2008. Flertallet viser videre til at disse stillingene er knyttet til nasjonale satsinger innen matematikk, naturvitenskap og teknologiske fag (MNT-fagene) og medisin, regional utvikling og for å styrke FoU i tilknytning til profesjonsutdanningene. 270 stillinger er fordelt til universitetene med en hovedtyngde innenfor MNT-fagene. For å bedre kvaliteten og gjennomføringen på forskerutdanningen viser flertallet til at departementet vil etablere en ordning med nasjonale forskerskoler i 2008, og at det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til denne satsinga. Forskerskolene skal ha en klar organisering og egen faglig ledelse, og skal gi doktorgradsstudentene en merverdi utover de ordinære programmene for forskerutdanning. Flertallet viser også til at Regjeringa har varslet at det skal komme en stortingsmelding om forskerrekruttering i 2008.

Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringa foreslår å øke avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner i 2008. Flertallet understreker at målsettingen om en vekst i forskningsinnsatsen opp til 3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere og mer satsing på forskning fra næringslivets side er viktige tiltak. Flertallet er bekymret over mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå, og mener at Regjeringa og utdanningsinstitusjonene må samarbeide om å øke innsatsen. Fra juni 2007 var Norge offisiell deltaker i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Flertallet viser til at programmet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet Norge deltar i, og viser til at det foreslås å bevilge 342 mill. kroner til økt kontingent til rammeprogrammet i 2008.

Flertallet viser til at den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høyskoler årlig blir justert etter endringer i avlagte studiepoeng og tallet på utvekslingsstudenter. Med bakgrunn i denne justeringen øker undervisningskomponenten med 42, 4 mill. kroner fra 2007 til 2008.

Flertallet er svært fornøyd med at kapasiteten økes med 125 studieplasser innenfor førskolelærerutdanningene.

Flertallet viser til tiltredelseserklæringen der regjeringen Stoltenberg vil sikre at Den norske kirke fortsatt kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet viser til at Regjeringa våren 2008 vil legge fram ei stortingsmelding om forholdet mellom stat og kirke og imøteser en bred og god behandling i stortinget. Flertallet er oppmerksom på de utford­ringer som Kirken står overfor både når det gjelder økonomiske rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig demokrati og bedre koordinert forvaltning.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater, og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg.

Disse medlemmer viser til at 414 kommuner har søkt om rentekompensasjonsordning fra 2002 til våren 2007. Samtlige fylkeskommuner har søkt om rentekompensasjon. Til sammen er 1 420 prosjekter fordelt på 1 130 skoler. Ordningen har vært populær, og den viser tydelig at det er viktig å fortsatt ha fokus på det behovet som finnes i kommunene/fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å utvide rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom et nytt særskilt kvalitetsorgan for grunnopplæringen etter tilsvarende mønster som for NOKUT i høyere utdanning. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes (foresattes) rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp med lengre skoledag og økt timetall på de enkelte trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres og bidra til en bedre helhet i undervisningen.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener imidlertid at en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen, og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten av å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i skolen, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag eller andre.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer mener det i det minste er viktig å åpne for at skoleeier selv kan velge en slik organisasjonsform, og at lovverket ikke lenger bør hindre en slik organisering av skolene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan."

Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til ressursinnsats.

Disse medlemmer vil vise til sammenhengen mellom kvalitet i opplæringen og god ledelse. Ledelse er viktig i alle ledd, og disse medlemmer vil understreke potensialet som ligger i å utvikle rektorene til å bli bedre ledere.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at det også må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene, og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:113 (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet legger frem 15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet for elevene og hindre bråk og uro.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig, slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT.

Disse medlemmer viser til at skolemateriell i videregående skole fortsatt er en stor økonomisk belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående skole. Regjeringen har heller ikke i dette budsjettforslaget lagt frem forslag til en ordning med fritt skolemateriell, men fortsatt kun foreslått en bevilgning til fylkeskommunene som skal benyttes til dette formålet. På den måten unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet i de fleste fylker. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort. Dette gjøres blant annet for at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en god måte. Med Fremskrittspartiets modell ville alle elever i videregående skole hatt tilgang til gratis skolemateriell fra høsten 2007.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningen er av høy internasjonal kvalitet, og at innføringen av Kvalitetsreformen skulle bidra til å gi denne utdanningen et kvalitetsløft. Disse medlemmer viser til at statusrapport for Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 7 (2007-2008)) avdekker at det så langt ikke er grunnlag for å si at reformen har gitt økt kvalitet når det gjelder høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens kraftige kutt i basisbevilgningene er en medvirkende årsak til at resultatene uteblir. Disse medlemmer konstaterer at evalueringen viser at studentene ikke arbeider mindre ved siden av enn før, men at de likevel samler flere studiepoeng. Disse medlemmer har også merket seg at halvparten av studentene ikke synes de får nok faglig utbytte av tilbakemeldinger på innleveringer av oppgaver.

Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og slik utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer har merket seg at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll av NOKUT. Resultatet for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen har vært nedslående. Disse medlemmer mener dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan og tydelig viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse medlemmer fremmer forslag i komitéinnstillingen om å endre forskriften for støtte fra Lånekassen i tråd med dette.

Forskning

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke det offentliges andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. mer til forskning i 2007 enn det Regjeringens opplegg gav. Fremskrittspartiet foreslo også å øke fondskapitalen med ytterligere 25 mrd. kroner i budsjettet for 2007, hvilket totalt ville gitt ca. 1,8-2 mrd. kroner mer til forskning i 2008 enn det Regjeringens opplegg gir.

Det er fortsatt nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke fondet med 34 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2009 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 1,7 mrd. mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forsk­ning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser til at Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring av SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer mener SkatteFUNN-ordningen bør utvides. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forsk­ningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer peker videre på at store deler av den beskjedne foreslåtte økning på forskningsbudsjettet fra Regjeringens side går til kontingenter i ulike forskningsprogrammer, og ikke direkte til forskning.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål, samtidig som kirken selv ikke skal få velge sine ledere. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter og valg av egne ledere.

Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor noe undrende til at Regjeringen ikke vil utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Disse medlemmer mener ordningen med rentekompensasjon må videreføres og styrkes. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 150 mill. kroner. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

Disse medlemmer viser videre til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for opp mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet foreslå ca. 52 nye årsverk for å gi prestene bedre tid til sine sognebarn. Disse medlemmer forutsetter at samtlige årsverk går til aktiv prestetjeneste og ikke administrativ virksomhet.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge kr 38 391 682 000 på rammeområde 16, som er kr 707 100 000 mer enn Regjeringens forslag.

I tillegg foreslår Høyre 512 900 000 mill. kroner til styrking av forskning og kunnskap over andre rammeområder, slik at Høyres alternative budsjett til sammen innebærer en merbevilgning til forskning og utdanning på 1,220 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at skolen er en våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner. Den opplæringen elevene får gjennom en 13-årig grunnopplæring skal gi like muligheter for alle elevene til å utvikle sine talenter og ferdigheter, slik at de har et best mulig grunnlag for sitt videre liv. Både den enkeltes livsbetingelser og samfunnets muligheter for å skape morgendagens velferd er avhengige av at man lykkes i å skape en solid grunnutdanning. I en tid hvor bruk av kunnskap og teknologi blir stadig mer sentralt, blir utdanningssystemets evne til å utvikle menneskers kunnskaper og ferdigheter avgjørende for den fremtidige velstands-utviklingen i Norge.

Disse medlemmer vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål, et historisk kompetanseløft for lærerne og langt større vekt på kunnskap og læring er hovedgrepene i reformen. Alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere sine evner, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Reformens sterke vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger, er helt nødvendige tiltak dersom man skal nå det overordnede målet om at alle elevene skal ha et likeverdig tilbud.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Høyres alternative budsjett, der det foreslås å sette av 25 mill. kroner til leksehjelp og 15 mill. kroner til sommerskole, slik at opplæringen bedre kan tilpasses til den enkeltes behov og motivere til innsats og læring.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen viderefører den økonomiske satsingen på Kunnskapsløftet, og er positive til at timetallet på 1.-4. trinn utvides med fem uketimer. Likevel er disse medlemmer kritiske til at Regjeringen heller ikke i dette budsjettforslaget iverksetter tiltak for å ivareta behovet for flere lærere og økt lærerkompetanse. En timetallsutvidelse vil gi et stort behov for flere lærere, og kompetente, motiverte, engasjerte og faglig trygge lærere med høye ambisjoner på vegne av alle elevene er nøkkelen til godt læringsutbytte. Tall fra Samordna opptak viser at det for studieåret 2007/08 er 17 pst. færre som har søkt seg til allmennlærerutdanningene enn det var forrige studieår. I tillegg er frafallet på allmennlærerutdanningene rundt 24 pst. Mange av lærerne med høyest kompetanse nærmer seg nå pensjonsalder. For eksempel er om lag halvparten av lærerne i videregående skole over 50 år. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått flere tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket og å styrke lærerkompetansen, og viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:6 (2007-2008). Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det på bakgrunn av dette foreslås å sette av 30 mill. kroner til seniortiltak for realfagslærere slik at disse får en økonomisk stimulans til å forsette i skolen.

Disse medlemmer viser også til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til en ekstra uketime i matematikk på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av å gjennomføre rekrutterings- og seniortiltak for lærere parallelt med utvidelser av timetallet, slik Høyre har gjort i sitt forslag.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til oversettelse av læremidler fra norsk til samisk, og til utvikling av samiske læremidler, med to mill. kroner. Oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet ble fjernet av regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre driften og holde foreldrebetalingen ved friskolene på et nivå som gjør at skolene blir et reelt alternativ for alle, uavhengig av økonomi.

For disse medlemmer er det viktig å videreføre den målrettede stipendordningen for læremidler for elever i videregående opplæring som ble innført i 2003. Den retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi, og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring. Regjeringens ordning for læremidler til videregående opplæring har vist seg å bli en utlånsordning og ikke en ordning med gratis læremidler, i og med at Regjeringen ikke viderefører finansieringen av læremidler for VG2, men i stedet flytter bevilgningen til VG3. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å legge midlene som nå skal brukes på utlånsordning i VG3 inn i den behovsprøvde stipendordningen, slik at midlene kommer elever på alle trinn til gode.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene beskriver en kommuneøkonomi og mulighetene for å øke ressursbruken i skolen som ikke samsvarer med Regjeringens egen beskrivelse av utviklingen i norsk økonomi. Dette skaper en forventningskrise i kommunene generelt og i skolen spesielt som disse medlemmermener er uheldig. I St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet viser disse medlemmer til følgende sitater:

Og videre:

Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet tabell 4.17 og til samme tabell i Nasjonalbudsjettet for 2007. Denne tabellen understreker den samme utvikling som ovenstående sitater, men viser også at kommuneøkonomien ble betydelig styrket i årene 2004, 2005 og 2006. Ressursinnsatsen i skolen var markert høyere i 2005 enn i 2001. Disse medlemmer understreker at styrkingen i kommuneøkonomien startet i regjeringen Bondevik IIs tredje år, og denne forbedringen stoppet opp i den sittende regjerings andre år. Disse medlemmer vil understreke at det skyldes at det har kommet en markert økning i kostnadsveksten hos kommunene etter regjeringsskiftet i 2005. Dette skyldes etter disse medlemmers oppfatning en utstrakt vilje fra regjeringspartiene til å love forbedringer på svært mange områder på vegne av kommunene. Innen utdanningssektoren finner man eksempler som gratis frukt og grønt og gratis læremidler. Når disse løftene ikke følges av vilje til å fullfinansiere dem, reduseres kommunenes handlefrihet. Dette rammer også skolen. Disse medlemmer viser til en rekke oppslag i media om kutt i kommunene, og til høringsuttalelser fra KS, Utdanningsforbundet og UNIO m.fl. om det samme.

Disse medlemmer deler Regjeringens syn på at "Program for basiskompetanse i arbeidslivet" er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at voksne får nødvendige ferdigheter innen lesing, skriving, regning og bruk av IKT. Programmet ble opprettet under navnet "Ny sjanse!" under regjeringen Bondevik II, og er i særlig grad ment å gjelde dem med lavest utdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag om å styrke bevilgningen til dette formålet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen for neste år viderefører det store kuttet i basisbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren som ble foretatt i inneværende års budsjett. Institusjonene ble lovet at kuttet på 274,3 mill. kroner var et "hvileskjær" i 2007, men nå viser det seg at kuttet videreføres også i 2008. Kuttet innebærer at Kvalitetsreformen i høyere utdanning ikke lenger er fullfinansiert. De uheldige skadevirkningene er nå i ferd med å melde seg med full tyngde. Studentene opplever at studietilbudet og mulighetene for faglig oppfølging blir dårligere. Kuttet rammer særlig språkfag, allmennlærerutdanninger og teknologiske utdanninger. I tillegg får det store konsekvenser for juridiske, kjemiske og medisinske fag ved enkelte institusjoner. Institusjonene vil ha problemer med å nyttiggjøre seg de 350 stipendiatstillingene Regjeringen foreslår, fordi kuttet i basisfinansieringen har ført til sterk reduksjon i veiledningskapasiteten. Mange institusjoner praktiserer ansettelsesstopp. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Høyre i sitt alternative forsalg til budsjett foreslår å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 276 mill. kroner, samt å øke bevilgningene til post. doc.-stillinger med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, for å igangsette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett som foreslår å styrke bevilgningen til NAROM med til sammen 1,75 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at norske universiteter og høyskoler bør være pådrivere for miljøbevissthet, og viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett som foreslår å bruke 5 mill. kroner. til "Green campus initiative" som er et program for å redusere utslipp og energiforbruk ved utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer viser igjen til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen og nytt patologibygg ved Høyskolen i Oslo.

Disse medlemmer mener Regjeringens kutt i bevilgningene til Norges forskningsråd er svært uheldige, og vil bidra til at de målsettingene et samlet storting har satt for landets forskningsinnsats vil bli vanskeligere å nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 160 mill. kroner til Norges forskningsråd, inkludert 50 mill. kroner til vitenskapelig utstyr for å styrke teknologiplattformene og de tematiske satsingene. Disse medlemmer vil videre foreslå å omdisponere 100 av de 350 foreslåtte stipendiatstillingene fra universiteter og høyskoler til frie stipendiater via Norges forskningsråd.

For disse medlemmer er det dessuten viktig at det store vedlikeholdsetterslepet som universiteter og høyskoler melder om tas på alvor, og viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til vedlikehold for institusjonene. Dette er ikke nok til å dekke etterslepet, men markerer en vilje til å bidra til at problemet blir løst. Samtidig er det nødvendig med systemreformer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og sørge for at nye bygg i fremtiden blir kontinuerlig vedlikeholdt. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til det helhetlige forslaget fra Høyre i Dokument nr. 8:16 (2007-2008).

Disse medlemmer vil understreke at dersom man skal nå målet om å bruke 3 pst. av BNP til forsk­ningsformål innen 2010, er man avhengig av å holde et langt høyere tempo på opptrappingen av forskningsinnsatsen enn det Regjeringen legger opp til, ikke minst når det gjelder avsetninger til Fondet for forsk­ning og nyskaping. Samtidig er det avgjørende at den praksisen som er blitt innført under regjeringen Stoltenberg II med å øremerke fondsavkastningen til løpende utgifter, som kontingenten i EUs 7. rammeprogram, opphører. Denne praksisen gjør at fondet mister mye av sin betydning ved at det ikke lenger sikrer langsiktige penger til forskning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, med forslag om å styrke fondet med 20 mrd. kroner utover Regjerings forslag. Det vil gi en økt avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med 270 mill. kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes. Høyre foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats gjennom SkatteFUNN-ordningen.

Disse medlemmer vil peke på at antallet norske utenlandsstudenter synker, og at situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelder antallet norske studenter som reiser til USA. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til første års utdanning av bachelor-studier i ikke-vestlige land, og støtte til "freshman-året" i USA.

Kirke

Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet omtaler eierforholdet til Opplysningsvesenets fond på en annen måte enn det som tidligere har vært gjort. Det har vært forventet at beslutningen om eierforholdet ville bli tatt i forbindelse med behandlingen av forholdet mellom kirke og stat, og ikke foregrepet gjennom en svært kort omtale i budsjettproposisjonen uten noen nærmere forklaring eller begrunnelse. I St.meld. nr. 41 (2004-2005) skriver departementet at

I Innst. S. nr. 108 (2005-2006) slutter en samlet komité seg til dette. Stortingsmeldingen om Gjønnes-utvalgets innstilling forventes å komme til Stortinget tidlig i vårsesjonen 2008.

Disse medlemmer vil videre peke på at det er et stort behov for flere prester i Den norske kirke, og viser til Høyres alternative budsjettforslag som inneholder en økt bevilgning på 15 mill. kroner til flere prestestillinger.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Dette gjenspeiles i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, med en klar prioritering av utdanning og forskning. Dette medlem mener vi nå må ut av hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem mener en riktig og god familiepolitikk avhenger av en sterk og god skole. Når hjem og skole samarbeider, gir det de beste forutsetninger for elevens læremiljø. Dette medlem mener det er behov for å satse mer for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Vi vet at det er store forskjeller mellom skolene med hensyn til hvor godt dette egentlig fungerer. Derfor bør det startes et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet.

Dette medlem vil arbeide for at barn får en trygg og god oppvekst. Barn skal ikke bare bli noe - de er noe og skal ha et godt oppvekst- og skolemiljø. Dette medlem vil understreke at en god skole trenger mer enn et godt faglig innhold. Dette medlem vil arbeide for en skole med nok og kvalifiserte lærere. Da må det sikres kvalitetsmessig god etter- og videreutdanning, samt øke lærertettheten spesielt i videregående opplæring. Dette medlem mener det ikke er automatikk i at flere timer i skolen gir økt kvalitet. Partiene på høyre- og venstresiden i norsk politikk har funnet hverandre i svaret på dette spørsmålet. De hevder småskoletrinnet trenger flere timer. Dette skal være løsningen på de fleste av skolens utfordringer, ser det ut til, ved å gi bedre lese- og skriveferdigheter og større mattekunnskaper. Kristelig Folkeparti mener det er viktigere å se på de timene vi allerede har enn å ukritisk bruke flere hundre mill. kroner på å pøse inn mer av det samme. Dette medlem mener Regjeringen prioriterer feil når de innfører fem flere timer i uka til de yngste barna. Derfor vil Kristelig Folkeparti i stedet prioritere å ansette flere lærere i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det istedenfor å øke timetallet i skolen, blant annet prioriteres å bevilge 220 mill. kroner til å ansette 440 flere lærere. Dette vil kunne gi en større læringseffekt enn flere timer, fordi vi blant annet i større grad vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Mange partier snakker om at skolen må få flere lærere, Kristelig Folkeparti bevilger penger slik at det blir mulig.

Dette medlem viser til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for den nyutdannede å få gode rutiner og trygghet i læreryrket. Kristelig Folkeparti vil derfor innføre en forsøksordning med en mentorordning for nyutdannede lærere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det istedenfor å øke timetallet i skolen, blant annet prioriteres å bevilge 25 mill. kroner til et forsøk med mentorordning. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere kan knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Dette er både god rekrutteringspolitikk og kan gi god seniorpolitikk fordi vi sikrer at vi tar vare på og viderefører all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med.

Dette medlem viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring fortsatt er alvorlig høy og er bekymret for dette. Dette medlem mener Regjeringen ikke setter inn tilstrekkelig med tiltak for å få den redusert. Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det istedenfor å øke timetallet i skolen, blant annet prioriteres å bevilge 25 mill. kroner til en egen tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregående opplæring. Et annet tiltak som bør settes i gang, er å øke tilskuddet til ordningen for lærlingplasser for elever med spesielle behov, slik Kristelig Folkeparti gjør i sitt alternative budsjett. Økt lærertetthet i grunnskolen vil også være viktig for å begrense frafallet fordi frafallsproblematikken handler om mer enn videregående opplæring.

Dette medlem viser til at flere skolebygg i dag er i svært dårlig forfatning, noe som går utover læringskvaliteten hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne. Dette er en uholdbar situasjon. Dessverre ser ikke Regjeringen dette, og velger å kutte ut rentekompensasjonsordningen for skolebygg. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 1 mrd. kroner. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre et bedre arbeidsmiljø for elever og lærere.

Dette medlem mener folkehøyskole er et år utenom et strengt nødvendig studieløp, men det er for mange likevel et nødvendig år i deres livsløp. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet, gi kunnskap og gi elevene mye kompetanse på menneskelige relasjoner. Folkehøyskolene er også med på å gi skoletrøtte elever en mulighet til å få et hvileår og ny inspirasjon, og er dermed en faktor som kan være med å redusere frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener det må gis rom for å kunne opprette nye folkehøyskoler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole på Dvergs­nestangen.

Dette medlem mener det ikke er tvil om at Regjeringens budsjettforslag er et svært dårlig budsjett for høyere utdanning og forskning. Det er ikke bare opposisjonen enig om, en samlet universitets-, høgskole- og forskningssektor er sterkt bekymret. Regjeringen fortsetter sitt hvileskjær. Med de oppgangstidene vi er inne i, må vi benytte muligheten til å satse på både skole, høyere utdanning og forskning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kuttene rettes opp og bevilgningen til forskning økes kraftig.

Dette medlem mener Regjeringen mangler et kirkebudsjett. Det er uforståelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på å pusse opp forfalne kirkebygg og at de kutter i støtten til de lokale menighetene. I dag er det mange menigheter som sliter både med prestemangel og kirker som forfaller. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, opprette 52 nye prestestillinger, reversere kuttet mot lokalmenighetene og øke støtten til Kirkens Ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem vil på denne måten legge forholdene til rette for at kirken kan oppfylle sitt eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forsk­ning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida.

En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv.

Dette medlem finner det derfor oppsiktsvekkende at de nåværende regjeringspartiene - som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria- erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap - så langt har presentert to budsjetter som i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005). Den nåværende regjeringen har innført et økonomisk hvileskjær for forskning og høyere utdanning som ser ut til å vedvare. Dette medlem registrerer at denne Regjeringen overhodet ikke viser noen vilje til å prioritere forskning, innovasjon og kunnskap. Etter dette medlems syn er dette en defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men det er den rød-grønne politikken som må endres på dette feltet dersom vi skal få se noen forbedring.

Dette medlem merker seg for øvrig at det knapt finnes noen referanse til målet om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP i 2010 i det fremlagte budsjettforslaget.

Dette medlem viser til at budsjettforslaget for 2008 innebærer en svært lav realvekst (ca. 3 pst.) for forskningsområdet, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 30/2007. Etter dette medlems mening er dette for svakt, jf. bl.a. vekstmålet vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005). På en åpen høring i Stortinget 6. november 2007 karakteriserte Akademikerne og Forskerforbundet budsjettforslaget som hhv. "kortsiktig og fragmentert" og "overraskende nøkternt og svakt".

Videre er det et faktum at en betydelig andel av "veks­ten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Av den samlede veksten på 431 mill. kroner som følge av 10 mrd. kroner i fondskapital fra 2007, går nesten 80 pst. til å finansiere den store økningen i EU-kontingenten for 2008. Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette er redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Dette medlem foreslår i stedet å styrke fondsbeholdningen med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd. kroner ville - gitt en rentesats på 5 pst. - kunne medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forsk­ningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet.

Dette medlem merker seg videre at Norges forsk­ningsråd får en realnedgang i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, blant annet som en følge av at rådet ikke får noen vekst i sin andel av fondsavkastningen. I en analyse av bevilgningsforslagene innenfor forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2008, gjengitt i NIFU STEPs rapport 30/2007, påpekes det for øvrig følgende:

Dette medlem finner det videre påfallende at de områder/virkemidler som får vekst i 2008 iht. Regjeringens forslag, er områder/virkemidler som Forsk­ningsrådet ikke har prioritert. Etter dette medlems mening burde Regjeringen i større grad benytte seg av det rådgivende kompetanseorgan Forskningsrådet faktisk er, snarere enn å innskjerpe rådets frihetsgrader og handlingsrom. Dette medlem minner blant annet om at Forskningsrådet har signalisert at det er behov for en betydelig satsing innenfor forskning på fornybare energiformer og CO2-håndtering.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke Norges forskningsråd med 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner går en til en generell styrking av rådets programmer i tråd med rådets anbefalinger, mens 100 mill. kroner går til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og CO2-håndtering. Sistnevnte må for øvrig sees i sammenheng med Ve­nstres forslag om å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til FoU knyttet til fornybare energikilder under kap. 1830 post 50 (rammeområde 12).

Dette medlem merker seg videre at det i Regjeringens forslag er satt av midler til 350 nye stipendiatstillinger. Dette er positivt, men ikke på langt nær nok - særlig sett i sammenheng med fjorårets nullvekst og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Dette medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte en-prosent-målet - og da ikke før i 2020. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 56 mill. kroner til opprettelse av ca. 175 nye stipendiatstillinger ut over Regjeringens forslag.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger. Dette medlem imøteser for øvrig Regjeringens bebudede rekrutteringsmelding i 2008, og forutsetter at kommende budsjetter vil være langt mer ambisiøse mht. forskerrekruttering.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen heller ikke gjør noe for å rette opp fjorårets "hvileskjær" for universiteter og høyskoler: Fjorårets kutt på 274,3 mill. kroner i basisbevilgninger til sektoren reverseres ikke. Dette kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, korrigert for generell økonomisk vekst. Dette innebærer en samlet bevilgning på ca. 286 mill. kroner fordelt over flere poster. I tillegg ønsker dette medlem å bevilge 0,3 mill. kroner til drift av Nettverk for private høyskoler, for på denne måten å sikre at de private høyskolene kan styrke sin organisering, synliggjøre sine forskningsresultater og bli hørt i den utdanningspolitiske debatten.

Dette medlem har merket seg planene for utviklingen av ytterligere høyskoletilbud i Kristiansund, og er positive til dette. Kristiansund har ikke en egen statlig høyskole, men har hatt ulike former for desentralisert utdanning på høyskolenivå i byen siden 1958. Utdanningene har vært samlokalisert i Studiesenteret i Kristiansund siden 2000. Dette medlem mener det er viktig med en formell organisering av Studiesenteret, for dermed å kunne realisere planene om ytterligere utdanningstilbud på høyskolenivå i Kristiansund. En videre utvikling av utdanningstilbudet gjennom Studiesenteret i Kristiansund forutsetter et spleiselag mellom stat, kommune og næringsliv. Det er særlig viktig å legge vekt på etableringen av fagtilbud som er spesielt egnet for å tilbys i Kristiansund. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn 2 mill. kroner som administrativ oppstartsbevilgning.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringen foreslår ca. 38 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i sitt budsjettforslag, og at disse midlene øremerkes høyskolene. Etter dette medlems mening er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren som helhet er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem ønsker også å styrke Artsdatabankens arbeid med 2,5 mill. kroner. Artsdatabanken er en uavhengig enhet ved Vitenskapsmuseet ved NTNU som skal gi elektronisk oversikt med informasjon om biologiske arter i Norge til bruk i miljøforvaltning, undervisning og forskning. I en tid der klimaspørsmålet er mer aktuelt enn noensinne, er det viktig å sikre god og oppdatert informasjon om biologisk mangfold.

Tilsvarende viktig arbeid utføres ved NAROM (Norsk senter for romrelatert opplæring) på Andøya, bl.a. med tanke på å initiere og igangsette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org en nyttig læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke støtten til NAROM med 1,7 mill. kroner.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringens budsjettforslag ikke følger opp den gjeldende forsk­ningsmeldingens ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren. Dette er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre på et produktivt samspill mellom næringsliv og akademia. Dette medlem vil derfor styrke den næringsrettede forsk­ningen gjennom instituttsektoren ved å foreslå en bevilgning på 40 mill. kroner, samt å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen. Videre vil dette medlem styrke den næringsrettede forskningen, herunder brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen 75 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forsk­ningskomité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,4 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

Dette medlem vil videre påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 9,8 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til "freshman-året" i USA.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige nylig har lansert "Lärarlyftet" der kompetanseheving av lærerne gjennom videreutdanning er det bærende element.

Dette medlem mener - i likhet med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006-2007) - at det er behov for en systematisk ordning som varetar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem mener at ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet med ordningen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til igangsettelse av en slik prøveordning.

Dette medlem mener videre at utfordringene knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere og savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet på alvor. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006-2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etab­lere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 175 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem vil videre påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som 1. språk og til de som har det som 2. språk. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringa, jf. bl.a. Innst. S. nr. 164 (2006-2007). Dette medlem vil i denne forbindelse særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å styrke tilskuddet med 2 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet hvor følgende påpekes:

Dette medlem merker seg at Regjeringen har bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene. Dette medlem merker seg at Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddordningen på samme nivå som i 2007, men finner dette svært underlig sett i lys av ovennevnte evaluering, samt Regjeringens egen strategi for kunst og kultur i opplæringen. Dette medlem mener tvert imot at evalueringen viser at dette er en viktig ordning som det bør satses ytterligere på. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007). Dette medlem ønsker primært en integrert rådgivningstjeneste. Dersom man skal dele rådgivningsfunksjonen i en yrkesveiledningsdel og en sosialpedagogisk del, forutsetter dette en betydelig ressursheving og tydelige kompetansekrav. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem viser at erfaringer så langt viser at ordningen i praksis er blitt en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skoleeiere tvinges dermed i overveiende grad til å opprette en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes dermed til 600 kroner pr. måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere forsøk med heldagsskole og utvidet timetall på barnetrinnet i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utford­ringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Dette medlem vil heller omprioritere Regjeringens foreslåtte bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale ovenfor.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og effektivt å foreta en helhetlig omlegging av mva.-systemet der man innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig unntar frukt og grønt for mva. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem er mer opptatt av at vi har gode lærere, tilstrekkelig antall lærere og at skoleeier settes i stand til å foreta nødvendige utbedringer og investere i nye, friske skolebygg gjennom en utvidelse og videreføring av rentekompensasjonsordningen for skolebygg, jf. Venstres forslag om en styrket bevilgning på 57 mill. kroner over kap. 582 post 60 (rammeområde 6), enn at vi skal ha en skolemåltidsordning som i beste fall kan karakteriseres som "halvveis".

Kirke

Dette medlem viser videre til Regjeringens forslag om å kutte 24 mill. kroner i driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene. Dette medlem vil påpeke at dette går ut over arbeidet i de lokale menighetene, og er uenig i en slik prioritering. Dette medlem ønsker derfor å reversere dette kuttet ved å bevilge 24 mill. kroner til de kirkelige fellesrådene.

Dette medlem har videre merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens Ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem beklager sterkt at Regjeringen langt på veg har konkludert vedrørende eierforholdet til Opplysningsvesenets fond før forholdet mellom stat og kirke er avklart. Dette medlem mener at spørsmålet om eierskap av fondet naturlig bør vurderes i forbindelse med en avgjørelse om det framtidige forholdet mellom kirke og stat slik det er beskrevet i St.meld. nr. 41 (2004-2005).

Forslaget fra Venstre om netto utgiftsrammer for statsbudsjettet for 2008 ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2007. Venstre foreslo at rammeområde 16 settes til kr 39 059 082 000 - jf. Venstres alternative statsbudsjett slik dette fremkommer av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) - noe som innebærer en økning på 1 374,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn for partienes forslag til netto utgiftsramme for område 16 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme. Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall og ble vedtatt under finansdebatten 27. november 2007.

Beløpene i tabellen er ikke endret i forhold til de tallene partiene la til grunn for rammeforslaget i finansinnstillingen. Av denne grunn er henholdsvis Høyres og Venstres forslag vedrørende SkatteFUNN under kap. 928 gjengitt her, selv om denne ordningen ikke hører inn under rammeområde 16.

Oversikt over tall til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.

Bare poster med avvik. (Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.)