2. Sammendrag
For programområde 02 Utenriksforvaltning foreslår Regjeringen at det bevilges kr 4 597 792 000 for 2008. I saldert budsjett for 2007 utgjorde det samme programområdet kr 4 205 283 000. Dette innebærer en økning på 392 509 mill. kroner. Økningen under dette programområdet har særlig sin bakgrunn i økningen under kap. 116 deltaking i internasjonale organisasjoner.
I proposisjonen viser Regjeringen til sin nordområdestrategi og til at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Strategien skal sikre norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord. Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgang til og forvaltning av rike naturressurser - i første rekke fisk, olje og gass. Nordområdene fremstår ifølge proposisjonen i økende grad som interessante i internasjonal klimasammenheng.
Ifølge proposisjonen skal Norge lede an i utviklingen av nordområdene. Som kyststat har Regjeringen et ansvar for å sikre norsk suverenitet og trygge utviklingen av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Samarbeidet med Russland vil bli videreutviklet og kontakten med naboer og allierte styrket. Frem til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd stå sentralt i nordområdearbeidet.
Formannskapet faller sammen med det internasjonale polaråret. Dette gir gode muligheter for profilering av Norge som polarnasjon.
Ved aktiv deltakelse i NATO og andre sikkerhetspolitiske organer vil Regjeringen sikre et trygt Norge. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at NATO fortsetter å utvikle seg på en måte som gjør den i stand til å møte de nye sikkerhetsutfordringer på en koordinert og effektiv måte. Det er også Regjeringens mål at den løpende utvidelse av alliansen og det voksende samarbeidet med NATOs ulike partnere bidrar til økt stabilitet i og utenfor Europa.
Regjeringen legger det utvidede sikkerhetsbegrep til grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nært samarbeid med våre allierte, dialog og samhandling skal sikre at gamle og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, nasjonalt og internasjonalt, kan møtes, herunder terror, spredning av helseproblemer og miljøødeleggelser.
Proposisjonen fremhever viktigheten av et nært forhold til USA. Regjeringen vil bruke NATO til å videreutvikle det transatlantiske partnerskapet og det amerikanske engasjement i Europa, så vel som et tett bilateralt samarbeid mellom Norge og USA. Afghanistan vil forbli både NATOs og Norges viktigste militære innsatsområde.
Regjeringen har tatt initiativ til å starte en prosess for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon. Ifølge proposisjonen vil Regjeringen ha en internasjonal lederrolle og et sterkt engasjement i den videre prosess for å få et resultat som gir reelle humanitære resultater og beskyttelse for sivile. Siktemålet er å få en avtale fremforhandlet innen utgangen av 2008.
Proposisjonen fremhever de globale klimaendringene som vår tids største utfordring, og Regjeringen vil øke den internasjonale innsatsen knyttet til klima og miljø. Norges hovedinnsats i kampen mot klimaendringene internasjonalt skjer innenfor FN og på utviklingsområdet.
Regjeringen viser til St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av Europapolitikken og påpeker at alle muligheter for samarbeid og påvirkning i forhold til Europa med sikte på å ivareta norske interesser og vinne gjennomslag for norske syn, skal benyttes.
Å støtte opp om norsk næringsliv er en prioritert oppgave for Regjeringen. Derfor vil Regjeringen aktivt arbeide med å utvikle tilbudet til norske bedrifter i utlandet og holde god kontakt med norsk næringsliv.
Norsk kultursamarbeid med utlandet er en del av Regjeringens kulturløft og skal sikre det mangfold av kontakter som er en forutsetning for veksten i norsk kulturliv. Samtidig fremhever proposisjonen at synliggjøringen av norske kunstuttrykk på den internasjonale arena er med på å gi innhold til vårt profileringsarbeid ute.
Når det gjelder programområde 03, ønsker Regjeringen å bidra til en bedre arbeidsdeling mellom giverne og i økende grad fokusere på områder der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. De fem områdene der Norge kan bidra mest er; klima, miljø og bærekraftig utvikling; fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; olje og ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp mot korrupsjon.
Regjeringen vil være en pådriver i det internasjonale arbeidet med å øke bevilgningene til uviklingssamarbeid. I statsbudsjettet for 2008 foreslås bistandsinnsatsen økt med 1,5 mrd. kroner. Bistanden utgjør da 22,3 mrd. kroner og vil tilsvare 0,98 pst. av BNI.
Ifølge proposisjonene er klimaendringene den største trussel verden står overfor i dag, og Regjeringen fremhever at de fattigste landene vil bli hardest rammet. Regjeringen lanserer en bredt anlagt tiltakspakke på 400 mill. kroner som skal brukes både til å redusere skadelige utslipp, og for å lette de fattige landenes tilpasning til klimaendringene. I tillegg ønsker Regjeringen å bruke disse midlene til å stimulere utviklingslandenes vilje og evne til å slutte seg til et framtidig regime for utslippsreduksjoner etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012. Utover denne styrkingen av klimainnsatsen vil miljøbistanden styrkes med ytterligere 80 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid.
Regjeringen ønsker å bidra til at FNs tusenårsmål nås og har tatt initiativet til en internasjonal mobilisering for de helserelaterte tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet og bekjempelse av aids og andre sykdommer.
Det internasjonale samfunn har forpliktet seg til å øke bistanden til Afrika, og G8-landene har vedtatt å doble bistanden til Afrika fra 2005 til 2010. For Norges del vil det legges opp til at bevilgningene for Afrika øker i tilnærmet samme omfang i perioden.
Regjeringen vil at Norge skal lede an i den internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og kapitalflukt fasilitert av såkalte skatteparadis.
Regjeringen ønsker at Norge skal være en betydelig fredsnasjon. Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter skal sees i sammenheng med betydelig humanitær innsats, bistand i overgangsperioden fra krig til fred, det langsiktige utviklingssamarbeidet og arbeidet for menneskerettighetene. Regjeringen ønsker å videreføre støtten til FNs fredsbyggende innsats, forebygging av væpnet konflikt og mer integrerte fredsoperasjoner. Oppfølgingen av FNs nye fredsbyggingskommisjon, der Norge sitter i organisasjonskomiteen, vil bli prioritert.
Norge vil fortsette sitt høye engasjement for å bistå sårbare, svake stater på vei ut av konflikt, og bidra med omfattende humanitær bistand for å lindre nød, sikre beskyttelse og skape muligheter for en bedre og tryggere fremtid for utsatte grupper.
Regjeringen vil fortsette å arbeide for FN-reform og bygge opp under FN som en sterkere aktør for å fremme fred og utvikling.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80, kap. 480 svalbardbudsjettet, i rammeområde 4.
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For 2008 er det foreslått 221,25 mill. kroner i utgifter og 77,76 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 143,49 mill. kroner danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementet kap. 480. Dette innebærer et tilskudd som er 15,8 pst. større enn i saldert budsjett for 2007.
I tillegg til underskuddet over kap. 480 har staten andre årlige utgifter som bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte departementers kapitler.
Regjeringen ønsker å bevare et stabilt og robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk nærvær i nordområdene. Regjeringen foreslår å innføre et nytt skattesystem på Svalbard fra 2008 som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14. mill. kroner. Endringene vil gjøre skattesystemet for Svalbard mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet og internasjonale rammevilkår. Ordningen med et eget svalbardtillegg i barnetrygden videreføres i 2008.