3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, Regjeringens politiske plattform, som slår fast at:

"Rettferdighet, god fordeling og utjevning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom."

Flertallet merker seg at Regjeringen følger opp disse målsettingene gjennom sine hovedsatsingsområder i statsbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), og i St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering.

Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettforslaget legger fram en handlingsplan mot fattigdom. Sammen med Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen vil dette være et viktig bidrag til å forebygge og bekjempe fattigdom. Tiltakene i handlingsplanen mot fattigdom skal bedre livsbetingelsene og mulighetene til den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, og retter seg spesielt mot:

• – å gi alle mulighet til å komme i arbeid

• – å gi alle barn og unge mulighet til å kunne delta og utvikle seg

• – å bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Flertallet viser til at innsatsen mot fattigdom med dette styrkes med om lag 710 mill. kroner. Sammen med handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen foreslås det mer enn 1 mrd. kroner på mange departementers områder til de to handlingsplanene. Tiltakene i handlingsplanen mot fattigdom går blant annet til flere arbeidsmarkedstiltak, til et nytt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper, til å heve de veiledende retningslinjene for utmåling av sosialhjelp, til fattigdomstiltak spesielt rettet mot barn og unge og til reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger.

Flertallet er glad for at Regjeringen prioriterer kampen mot fattigdom og viser til at Regjeringens økte innsats mot fattigdom bare i løpet av de to første årene vil beløpe seg til om lag 1,5 mrd. kroner, mens innsatsen mot fattigdom fra regjeringen Bondevik II var på om lag 1,3 mrd. kroner totalt i hele forrige stortingsperiode.

Flertallet viser videre til at etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er en viktig reform i arbeidet med å utvikle en ny arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er å få flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd. Reformen skal også sikre en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Flertallet viser i den sammenheng til Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og Stortingets behandling i Innst. O. nr. 55 (2005-2006). Den nye arbeids- og velferdsetaten ble formelt etablert 1. juli 2006, samtidig som den nye loven om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft. I samarbeid med landets kommuner skal den nye statlige etaten etablere lokale NAV-kontorer over hele landet innen 2010. Dermed skal brukerne av etatens tjenester få ett sted å henvende seg.

Flertallet merker seg at Regjeringen øker innsatsen for å få flere i arbeid. Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid. Flertallet er glad for at Regjeringen øker antallet arbeidsmarkedstiltak, både for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Arbeidsledigheten er synkende. Men det er fortsatt utsatte grupper innenfor de ordinære arbeidssøkerne som har vanskelig for å komme i arbeid. Dette gjelder særlig langtidsledige, innvandrere og ungdom. Disse gruppene vil bli prioritert ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Videre har flertallet merket seg at ledigheten blant yrkeshemmede ikke synker på samme måte som for andre ledige. Det blir derfor viktig å følge utviklingen i denne gruppen for å vurdere omfang og innretning på arbeidsmarkedstiltakene i tiden fremover.

Flertallet er glad for at Regjeringen reduserer antall ventedager før arbeidsledige kan motta dagpenger, for å sikre dem bedre kompensasjon for inntektsbortfall. Dette er en viktig videreføring av Regjeringens politikk for å forbedre dagpengeordningen og reversere kutt i ytelsene som ble foretatt av regjeringen Bondevik II. Flertallet viser i den sammenheng også til at ordningen med ferietillegg under dagpengeperioden ble gjeninnført f.o.m. 1. juli 2006 som en del av statsbudsjettet for 2006.

Flertallet er opptatt av at alle som jobber i Norge, skal ha trygge arbeidsplasser og skikkelige lønnsvilkår. Den økte arbeidsinnvandringen har vært viktig for det norske arbeidsmarkedet, men det har vært mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere har blitt utsatt for lavere lønninger og dårligere arbeidsmiljø enn det norske arbeidstakere har krav på. Flertallet er opptatt av at denne typen sosial dumping må bekjempes og viser i den sammenheng til Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006. Handlingsplanen har blant annet vært fulgt opp i Ot.prp. nr. 92 (2006-2007), der Arbeidstilsynet gis anledning til å bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing når de fører tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Innsatsen mot sosial dumping følges opp i budsjettet med en økning på 6 mill. kroner til Arbeidstilsynet og 2 mill. kroner til Petroleumstilsynet.

Flertalleter glad for at Regjeringen prioriterer arbeidet mot diskriminering og for bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser til at Regjeringen følger opp forslaget fra Syseutvalget i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, og vil fremme forslag om en ny diskrimineringslov for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre vil Regjeringen starte arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder.

Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre pensjonsreformen med utgangspunkt i pensjonsforliket som ble inngått i Stortinget våren 2005 (jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I St.meld. nr. 5 (2006-2007) fremmes det forslag om hovedprinsipper for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Etter Stortingets behandling av denne stortingsmeldingen, vil Regjeringen følge opp med lovforslag for ny alderspensjon i folketrygden og arbeide videre med tilpasninger av supplerende pensjonsordninger. Regjeringen har i St.meld. nr. 5 (2006-2007) også varslet at den vil invitere partene i arbeidslivet til å delta i prosessen med å tilpasse dagens avtalefestede pensjon (AFP) til omleggingen av pensjonen i folketrygden.

Flertallet mener det er bekymringsfullt at sykefraværet økte med 4,3 pst. i 1. kvartal 2006 sammenlignet med 1. kvartal 2005. Det er en belastning for dem som rammes av sykdom og havner utenfor arbeidslivet, og det betyr at utgiftene til sykelønn kan øke med nær 3,7 mrd. kroner neste år. En slik utgiftsvekst påvirker andre viktige samfunnsområder negativt. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at det er et mål å redusere sykefraværet.

Flertallet viser til at Regjeringen trakk sitt opprinnelige forslag om å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne utover de første 16 dagene av sykeperioden, for å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats for forebygging og tilrettelegging. Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle vurdere ulike tiltak som ville gi samme reduksjon i sykefravær og i offentlige utgifter til sykelønn. Flertallet er opptatt av å videreføre det gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen og å ha en reell dialog med partene i arbeidslivet om hvordan sykefraværet kan reduseres.

Flertallet er glad for at medlemmene i det partssammensatte utvalget som ble nedsatt, har blitt enige om tiltak som anslås å gi en minst like sterk nedgang i sykefraværet som det opprinnelige forslaget, og viser i den sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.). Tiltakene omfatter blant annet tidligere oppfølging av sykmeldte for å få dem tilbake i arbeid og offentlig kjøp av helsetjenester for arbeidstakere, slik at ventetiden på behandling reduseres og de raskt kan komme tilbake i arbeid.

3.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at regjeringen Stoltenberg II på en rekke områder kom til dekket bord høsten 2005. Ikke minst gjelder dette innenfor arbeids- og sosialpolitikkens område: Norge er mulighetenes samfunn. De aller fleste som lever i Norge har en trygg økonomi og en høy materiell velferd. Arbeidsløsheten er lav og yrkesdeltakingen er høy. Vi har et høyt utdanningsnivå, en effektiv økonomi og relativt små forskjeller mellom folk.

For å trygge og videreutvikle det norske velferdssamfunnet foreslo regjeringen Bondevik II flere store reformer som fikk stortingsflertallets støtte i stortingsperioden 2001-2005. Det vises her spesielt til pensjonsreformen og NAV-reformen (se nedenfor).

Disse medlemmer er kjent med befolkningsfremskrivinger som viser at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har pensjons- og trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen Bondevik II foreslo og våren 2005 fikk vedtatt en historisk pensjonsreform som vil gi et mer bærekraftig pensjonssystem og skape større trygghet for fremtidens pensjoner. Videre vil disse medlemmer vise til at regjeringen Stoltenberg II nylig har fremmet en stortingsmelding, St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, hvor hovedtrekkene i oppfølgingen av pensjonsforliket er trukket opp.

Disse medlemmer konstaterer og peker på som meget positivt at regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) som skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at regjeringen Stoltenberg II følger opp denne velferdsreformen på en god måte, og viser til at Regjeringen nylig har fremmet en stortingsmelding, St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering, hvor Regjeringen trekker opp hovedlinjene i det videre arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II, som den første i nyere tid, la frem og iverksatte en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av regjeringen Bondevik II, er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med 1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 utgjør 4,9 mrd. kroner.

Som en del av sitt budsjettforslag fremmer Regjeringen en handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer konstaterer at ambisjonene nå er betydelig redusert fra å skulle avskaffe fattigdommen, til å bekjempe fattigdom og til slutt ende opp med en handlingsplan mot fattigdom.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom et godt samarbeid med arbeidstaker, behandlende lege, arbeidsgiver og NAV-kontorene må det være mulig å føre mange flere tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil gi både arbeidsledige, uføretrygdede, tidsbegrenset uføre og sykmeldte muligheter til å komme ut i produktivt arbeid, istedenfor å måtte være arbeidsledig, helt sykmeldt eller helt eller delvis uføretrygdet.

Disse medlemmer mener at det må være en målsetting at flest mulig av dem som i dag er tidsbegrenset uføre eller uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet, skal gjøre det. Det er viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og til­rettelagte arbeidsplasser blir prioritert slik at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten for de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp.

Disse medlemmer har ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på at et til dels stivbent regelverk og et lite fleksibelt system vanskeliggjør muligheten for å finne de optimale løsninger for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom. Dessverre setter ikke Regjeringen inn de tiltakene som synes nødvendig for en effektiv bekjempelse av fattigdom i Norge.

Tall, ifølge Norsk Pensjonistforbund, viser at 246 000 minstepensjonister lever på en pensjon som er under fattigdomsgrensen til OECD. Dessverre er Regjeringen helt fraværende når det gjelder å gi denne gruppen av fattige en bedre levestandard.

Disse medlemmer mener det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og at det må stilles krav til den som er mottaker av økonomisk sosialhjelp og andre stønader fra det offentlige. Ved at flere får seg arbeid og de usosiale avgiftene reduseres, mener disse medlemmer at flere vil kunne komme seg ut av fattigdomstilværelsen. Disse medlemmer mener at staten må redusere de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter har lagt på dem som har minst, og som forsterker problemene som utsatte enkeltpersoner og familier har. Derfor burde staten, etter disse medlemmers syn, starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Langtidssykefraværet kan sette arbeidsplasser i fare. Spesielt er små bedrifter med spesialkompetanse svært utsatt. Sykefraværet er også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten.

Disse medlemmer er alvorlig bekymret for at sykefraværet over tid igjen har økt, spesielt i offentlig sektor. Dette skjer til tross for den store satsingen som har vært på å redusere sykefraværet. Spesielt bekymringsfullt er det at sykefraværet øker selv om avtalen om inkluderende arbeidsliv er utvidet og forbedret og derved burde være godt kjent i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til endrede regler for sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes med å betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville rammet arbeidsgiverne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig, etter disse medlemmers syn, medført at arbeidstakere som er i grupper av befolkningen med høyere sykefravær enn andre, ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen hadde inngått en avtale om ytterligere videreføring av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken har vært særdeles uheldig. Disse medlemmer mener man skal respektere inngåtte avtaler, og har hele tiden ment at IA-avtalen skulle vært videreført i avtaleperioden, med mindre partene i fellesskap ønsket endringer.

Regjeringen valgte å nedsette et partssammensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, da partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den nye avtalen.

Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig at man nå tar på alvor inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når den lavere satsen for arbeidsgiveravgiften for seniorer nå fjernes og skal erstattes av andre tiltak, forventer Fremskrittspartiet at Regjeringen tar dette på alvor, og at man gjennom den nye IA-avtalen kan påvise at de nye tiltakene gir den ønskede effekten. Det må også settes av nødvendige ressurser til denne oppfølgingen, i samarbeid med partene og organisasjoner og institusjoner som arbeider med disse utfordringene.

Disse medlemmer støtter forslaget i den nye IA-avtalen om kjøp av helsetjenester og rehabilitering for arbeidstakere som har behov for dette. Dette vil sikre at flere arbeidstakere raskere kan komme ut i arbeidslivet igjen etter endt sykdomsperiode. Disse medlemmer har påpekt dette som et tiltak i mange år, og er glad for at Regjeringen også har innsett at dette er fornuftig.

Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende og gjennom et langt liv tatt vare på barn, pleietrengende foreldre/svigerforeldre, samt utført andre verdifulle oppgaver i hjemmet. Disse medlemmer mener at de andre partiene så altfor lett har glemt minstepensjonistenes tidligere innsats i samfunnet. Den levestandarden minstepensjonistene lever under i dag er ikke verdig. Derfor ønsker disse medlemmer å gi minstepensjonistene et økonomisk løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 13 000 kroner i året, slik at den blir to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likebehandling med enslige pensjonister etter at disse medlemmer, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større grad av likebehandling mellom gifte/samboende og enslige pensjonister. Disse medlemmer vil at de som mottar pensjon og derved har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, ikke skal straffes økonomisk gjennom pensjonen fordi de er gifte eller samboende. Disse medlemmer mener at all avkorting skal fjernes, og fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen legge frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Disse medlemmer har som mål at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Disse medlemmer vil gjeninnføre den gamle ordningen med kjøp av helsetjenester, og at den i sin helhet skal legges inn under den nye Arbeids- og velferdsetaten. Dette vil ha en positiv virkning, blant annet på sykepengeutbetalingene og ved at unødvendige problemer for arbeidstakere og bedrifter kan reduseres betraktelig. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke denne ordningen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har et behov for trygdeytelser skal få dette, og på et nivå som gir den trygdede et verdig liv. Samtidig er det av avgjørende betydning at arbeidet mot trygdemisbruk intensiveres.

Disse medlemmer vil påpeke at utgiftene til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belastning på flere familiers økonomi. I en situasjon der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan store utgifter til en verdig begravelse, dersom økonomien fra før er trang, oppleves som en ekstra belastning. I dag kan kostnadene til en verdig begravelse beløpe seg til over 25 000 kroner. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en gjennomgang av dagens ordning knyttet til gravferdsstønad. Disse medlemmer fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge fram en egen sak som omhandler gravferdsstønad. Dette for å belyse hva kostnadene knyttet til en verdig begravelse er, samt om det eksisterer store forskjeller fra landsdel til landsdel.

Disse medlemmer er imponert over den innsats som Seniorsaken har gjort ved å sette søkelys på eldres situasjon, både når det gjelder et ekskluderende arbeidsliv/samfunn og innenfor helse- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer er opptatt av at eldre mennesker som ønsker å være i arbeid ikke skal fratas denne muligheten, og at også friske, eldre skal ha samme rettigheter som andre borgere.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra diskriminering på grunn av alder enten det gjelder arbeidsliv eller helsetilbud. Pensjonistenes opptjente rettigheter skal respekteres, og pensjonene skal ha samme utvikling som lønnsnivået, slik at ikke pensjonistene mister kjøpekraft.

3.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdspolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse, og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid og egen inntekt. Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom.

Dette medlem konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2006-2007) ikke ble flertall for Høyres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt.

Dette medlem konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, blant annet å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre hvordan Høyre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 7 og 15.

Dette medlem viser til at Høyres to hovedprioriteringer på arbeids- og sosialfeltet er en politikk som sikrer tilgang på nok arbeidskraft og fattigdomsbekjempelse. I Høyres alternative budsjett fremmes en helhetlig politikk som både skal sikre å beholde og inkludere dagens arbeidstakere samt rekruttering av ny arbeidskraft. Denne helhetlige politikken retter seg både mot yngre mennesker, mennesker i utsatte posisjoner samt eldre arbeidstakere. Dette medlem viser særlig til forslag om redusert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger i skatte- og avgiftspolitikken, til økt satsing på tiltak for å bedre yrkeshemmedes mulighet i arbeidslivet og til forslag om å fjerne avkorting i pensjon for arbeidstakere mellom 67 og 70 år. Videre vises det til forslag om å fjerne overgangsreglene for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Dette medlem konstaterer at rekruttering av arbeidskraft er en av de viktigste utfordringene å løse i dag, og at man med Høyres alternative statsbudsjett vil møte denne utfordringen på en mer offensiv måte enn hva Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser også til at Høyres satsing for å bekjempe fattigdom er mer offensiv enn hva Regjeringen legger opp til. Gjennom prioriteringer på ulike fagbudsjett vil man med Høyres alternative budsjett bevilge 125 mill. kroner mer til målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser til at profilen i denne satsingen er at den beste veien ut av fattigdom er gjennom eget arbeid. I Høyres alternative statsbudsjett fremmes det flere forslag til målrettede tiltak for å hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i arbeidslivet, blant annet gjennom økt satsing på tiltak som Snu i døra, Skreddersøm og Grønn omsorg. Dette medlem viser også til økt satsing på tiltak for å bedre boligforholdene for barnefamilier i storbyene og til innføring av egen midlertidig omstillingsstønad for familiepleiere. Dette medlem konstaterer at Regjeringens ambisjoner når det gjelder fattigdom er redusert i forhold til Soria Moria-erklæringen. Der det tidligere var snakk om forpliktende løfter om at fattigdommen skulle avskaffes, er ambisjonene nå at fattigdom nå reduseres. Dette medlem konstaterer videre at selv om det finnes flere tiltak i Handlingsplan mot fattigdom som er positive, så er Regjeringen for passiv og for lite målrettet i sin satsing.

3.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for den enkelte, skape nye muligheter for dem som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for selvutvikling, for selvtillit, for sosial kontakt og for den enkeltes økonomi.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet med NAV-reformen som ble vedtatt og igangsatt under regjeringen Bondevik II. Etter dette medlems mening vil den nye Arbeids- og velferdsetaten gi det beste grunnlaget for å hjelpe den enkelte tilbake til arbeid og aktivitet. Selve forutsetningen for NAV-reformen var, og er, å møte den enkelte bruker på en helhetlig måte og å tilpasse tilbudene til den enkeltes behov. Det er viktig å påse at reformen rent faktisk blir en samhandlingsreform, og ikke kun en samlokaliseringsreform.

Befolkningsfremskrivninger viser at det i årene fremover vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til pensjons- og trygdeytelser, samtidig vil vi oppleve mangel på arbeidskraft. Dette medlem mener at dette er hovedutfordringene for fremtidens velferdspolitikk. Disse viktige problemstillingene vil bli grundig kommentert når St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden og St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering skal behandles av Stortinget våren 2007. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis merknader og synspunkter i den anledning.

Dette medlem vil påpeke at funksjonshemmede, rusmiddelavhengige og psykisk syke er blant dem som ofte trenger mer langvarig kvalifisering og oppfølging for å komme inn i arbeidslivet. Mange har fått livsviktig hjelp til å komme i jobb gjennom ulike tilbud i arbeidsmarkedsbedriftene. Dette medlem mener det er nødvendig å prioritere hjelp til dem som trenger det mest, og ønsker derfor å øke antallet spesielle arbeidsmarkedstiltak med hele 1 300 nye plasser i 2007 ut over regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Dette innebærer en økt bevilgning på kap. 634 post 71 på 170 mill. kroner. I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og det i flere bransjer er mangel på arbeidskraft, er det lettere å formidle disse gruppene til arbeid enn i tider med høy ledighet. Det var derfor etter dette medlems oppfatning overraskende at nettopp en rød-grønn regjering, som vant valget på lovnader om å prioritere de som trenger det mest, valgte å kutte i overføringene til spesielle arbeidsmarkedstiltak i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Tilsvarende overraskende var det å registrere at man i budsjettet for 2007 ikke gjør noe for å rette opp det uheldige kuttet på hele 172 mill. kroner fra Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Dette medlem støtter Regjeringens anbefaling om å øke sosialhjelpssatsene med 5 pst. fra 1. januar 2007 utover ordinær prisjustering.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II sommeren 2005 sendte på høring en vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Dette medlem viser videre til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 foreslo å likestille trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere, uten at trygdeavgiften som gjelder for selvstendige næringsdrivende ble økt. Regjeringspartiene stemte da imot en slik likestilling. Etter dette medlems mening vil en likestilling av trygderettighetene ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, blant annet bidra til flere kvinnelige gründere, økt verdiskap­ing, økt likestilling, flere arbeidsplasser og gjøre situasjonen for kvinnelige næringsdrivende lettere. Dette medlem går derfor inn for å likestille retten til sykepenger, omsorgspenger og opplæringspenger for nevnte gruppe. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås en slik likestilling iverksatt 1. august 2007. Med bakgrunn i de rammer som den 28. november 2006 ble vedtatt for rammeområde 7 og 15, vil dette medlem i denne innstillingen foreslå iverksettelse 8. mars 2007.

Det er viktig å opprettholde velferdsstatens legitimitet i befolkningen. For å lykkes med dette mener dette medlem at innsatsen mot trygdemisbruk bør styrkes, og foreslår at det settes av 60 mill. kroner til dette på kap. 605 post 1.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2007. Dette medlem vil innenfor vedtatt ramme for rammeområde 7 og 15, i tillegg til ovennevnte, prioritere følgende ut over det som følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett:

• – Opprettholde dagens dagpengeplikt ved permittering på 34 uker (45 mill. kroner).

• – Økt bevilgning til dagpengeutbetaling (50,1 mill. kroner).

• – 30 mill. kroner til tiltak for bostedsløse.

• – 10 mill. kroner til tidsbegrenset omstillingsstønad for familiepleiere.

• – 8,5 mill. kroner til alminnelige arbeidsmarkedstiltak.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler og poster i denne innstillingen.

3.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at hver enkelt borgers mulighet til å skape og leve det gode liv for seg og sine er målet for samfunnsutviklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsninger. Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det enkelte menneskets integritet, og i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler velferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir like muligheter, og tørre å prioritere dem som trenger det mest.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet med NAV-reformen, som ble vedtatt og igangsatt under regjeringen Bondevik II, der Venstre var med. En vellykket reform vil være en viktig forutsetning for en bedre og mer målrettet velferdspolitikk, særlig overfor dem som trenger det mest. Dette medlem har merket seg at Arbeiderpartiets motstand mot "skreddersøm" er forlatt, og at Regjeringen i all hovedsak følger den forrige regjerings linje i kampen mot fattigdom.

Dette medlem viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Dette medlem mener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, noe som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger.

Dette medlem ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottakere av sosialhjelp en borgerlønn på 2 G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner og med en ramme på 60 mill. kroner.

Dette medlem viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og prioriterer der å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede.

Dette medlem viser til at det i dag finnes rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange av dem blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og prioriterer der økt støtte til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Dette medlem ser at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår der en styrket bevilgning til overgangsstønad.

Dette medlem vil sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringene. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette medlem foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres alternative statsbudsjett for 2007, samt til merknadene under de enkelte kapitler og poster i denne innstillingen.

3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7 og 15

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.