8. Viktige oppfølgingsområder
- 8.1 Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur
- 8.2 Transportsikkerhet
- 8.3 Samferdsel og miljø
- 8.4 Styring av store investeringsprosjekter
- 8.5 Nasjonal transportplan
- 8.6 Regulering av drosjenæringa
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet punkt 5.8 at departementet nå
"vil gjennomføre ei samla vurdering av erfaringane med bruk av OPS".
Og videre at
"Denne vurderinga vil vere eit grunnlag for å vurdere om og evt. korleis ein skal nytte slike type ordningar i framtida for å sikre best mogeleg gjennomføring av veg- og jernbaneanlegg."
Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i "Gul bok" 2006-2007 kap. 9.3
"finner at investering i veg og jernbane fortsatt bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper, og at det således ikke etableres en ordning med lånefinansiering".
Og videre at
"Selv om gjeldende budsjettsystem legger til rette for å gjennomføre investeringene på rasjonell måte og med betydelig fleksibilitet, vil Regjeringen vurdere nærmere hvordan en innenfor dagens budsjettsystem kan sikre bedre prioritering, planlegging og framdrift av samferdselsbevilgninger."
Flertallet er enig i dette. Flertallet ser fram til denne vurderingen som kan gi en alternativ prosjektfinansieringsmodell som gir forutsigbar og sammenhengende gjennomføring av investeringsprosjekter i tråd med det som også har vært noen av målsettingene bak OPS. Flertallet ber Regjeringen legge dette fram for Stortinget på egnet måte senest i statsbudsjettet for 2008.
Flertallet vil avvente Regjeringens evaluering av de tre iverksatte OPS-prosjektene. Flertallet vil imidlertid bemerke at utbygging og drift av veger i regi av private OPS-selskaper, innebærer en stor økning i framtidige statlige utgifter i form av årlige OPS-vederlag. Dette fordi de private selskapene må beregne betydelig høyere kostnader til renter på lån enn staten, samt at de i tillegg skal ha en avkastning på investert kapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at de to første av foreløpig tre OPS-prøveprosjekter, E39 Orkdalsvegen og E39 Lyngdal-Flekkefjord, ble ferdig opptil 40 pst. raskere enn det som ville vært tilfelle med tradisjonell finansiering av vegprosjekter. OPS-løsningen har så langt gitt raskere gjennomføring og forutsigbare kostnader, også for drift og vedlikehold. Disse medlemmer er også kjent med at internasjonale erfaringer har vist effektiviseringsgevinster på 15 pst.
Disse medlemmer mener det er viktig å få fram evalueringsresultatene så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at offentlig-privat samarbeid (OPS) bør vurderes som anskaffelsesform på prosjekter hvor det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved en rask gjennomføring og gevinster med fullfinansiering fra start. Disse medlemmer under-streker viktigheten av å satse på gode veger blant annet for å redusere avstandsulemper og redusere antallet trafikkulykker. Det er store utfordringer knyttet til både å bygge og vedlikeholde veger.
Disse medlemmer vil peke på at det er behov for nye løsninger for finansiering av veger. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen på s. 102 i gul bok skrinlegger prosjektfinansiering. Disse medlemmer mener derfor at det er desto viktigere at OPS benyttes fremover, og oppfatter OPS som en offentlig anskaffelsesprosess for større infrastrukturinvesteringer. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke nødvendigvis innebærer ytterligere privatisering i forhold til hvordan store infrastrukturprosjekter gjennomføres tradisjonelt.
Disse medlemmer vil understreke at det finnes en rekke gode prosjekter som kan være aktuelle for OPS-organisering. Disse medlemmer vil generelt stille seg positive til dette der det har en faglig og politisk god begrunnelse, og er ønsket lokalt.
Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig å dele OPS-prosjektene i to kategorier; OPS-varianten som den har vært anvendt i prøveprosjektene og den mer internasjonalt kjente BOT-modellen. Disse medlemmer kjenner til at det internasjonalt anbefales og erkjennes at det er BOT-modellen (Building - Operate - Transfer) (byggeansvar, finansiering, drift og vedlikehold) som antas å gi de største gevinster for de samarbeidende partene og dermed samfunnet som helhet.
Disse medlemmer har merket seg EUs revidering av den originale hviteboken for transport fra 2001, og at EU jobber med oppfølging av konklusjonene i høringsrapporten til grønnbok om OPS-prosjekter. Disse medlemmer er i denne sammenheng spesielt opptatt av at Norge må benytte gode metoder som kan bidra til vesentlig forbedring i nivået på investeringer i infrastruktur. Disse medlemmer vil på det sterkeste understreke behovet for en satsing på mobilitetsforbedringer for å opprettholde og styrke Norges konkurranseevne.
Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til en vurdering av følgende prosjekter som OPS/BOT-prosjekter:
– E18 Mosseveien ("Mosseveien i tunnel")
– E6 i Akershus, Hedmark og Oppland
– Rv 2 Kløfta-Kongsvinger
– E39 Kyststamvegen, Stord-Bergen
– E39 Kvivsvegen
– Rv 7 Sokna-Ørgenvika
– E16 Bjørum-Skaret (Sollihøgda)
– Rv 3 (Østerdalen)
– E6 Parsell Sluppen-Stavne (Sør-Trøndelag).
– E18 Vestfold/Telemark
– E136 Ålesund-Oppland grense
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber dessuten Regjeringen komme tilbake til en vurdering av følgende prosjekter som OPS/BOT-prosjekter:
–E18 Oslo-Asker/innfartsåre Oslo vest (Vestkorridoren)
– E16 Arnatunnelen
Komiteens medlem fra Venstre er positiv å gjennomføre E18-Asker/innfartsåre Oslo vest som OPS/BOT-prosjekt, dersom dette ikke er et hinder for den tverrpolitiske enigheten om Oslopakke 3 lokalt.
Dette medlem ønsker ikke vegtunnel gjennom Ulriken i Bergen. Dette medlem ønsker en østre ringveg fra Nesttun til Arna som knyttes til eksisterende veg fra Arna til Vågseidet i Åsane. Vegen vil være den naturlige traseen for trafikk fra nord til sør og som ikke skal inn til Bergen sentrum, samt for trafikk fra øst som skal enten nord eller sør for Bergen sentrum. Ulrikstunnelen vil svekke jernbanen som kollektivtilbud fra Arna og Voss. Det er foreløpig ikke naturlig å ta stilling til om en østre ringveg vil egne seg som OPS-prosjekt.
Dette medlem vil peke på at en ny forbindelse mellom Bergen og Sotra vil for øvrig være et annet mulig OPS-prosjekt i Bergensområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at i prosjekter som er delvis bompengefinansiert, der staten bidrag til å betale for bygging av riksveger, blir statlige bidrag ofte utbetalt sent i anleggsperioden. Disse medlemmer har merket seg at dette kan medføre ekstra finansieringskostnader for prosjekter gjennom både tidlig og ekstra låneopptak, hvilket igjen kan medføre forlenget og/eller forhøyet bompengeinnkreving. Disse medlemmer mener staten i slike prosjekter bør bidra til det motsatte så lenge staten også aktivt oppfordrer til bruk av bompengefinansiering for å oppnå bedre prioritering på viktige samferdselsprosjekter.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inngår, bevilges og utbetales i tråd med prosjektets forutsetninger om finansieringsdeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av statlig forskottering av midler til hele finansieringen av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inngår, for å redusere de samlede finansieringskostnadene for slike prosjekter."
Komiteen viser til at komiteen har fått oversendt til behandling St.prp. nr. 11 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) som omhandler grunnleggende kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer som benyttes til person- og godstransport. Komiteen vil vise til sin behandling av sakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1301.
Disse medlemmer understreker behovet for velfungerende og aktive tilsyn for å sikre trygghet innen de enkelte transportsektorene.
Disse medlemmer har merket seg departementets påpekning av at det er behov for en raskere utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt, bl.a. for å forbedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser til at dette dessverre gjelder for mange vegstrekninger innenfor stam- og riksvegnettet, og understreker behovet for utvidet investeringsramme og nye finansieringsmodeller for å forsere utbyggingen av et effektivt og trafikksikkert vegnett.
Disse medlemmer viser til at årlige ulykkeskostnader synes å være undervurdert og antagelig utgjør mer enn 30 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker behovet for sektorovergripende vurdering, og ikke minst sektorovergripende økonomisk behandling, innenfor statsbudsjettets økonomiske rammer og opplegg av investeringer som har store positive sektorovergripende effekter som utløser stor samlet samfunnsøkonomisk nytte. Etter disse medlemmer mening står nasjonal vegbygging i en særstilling når det gjelder slike positive sektorovergripende effekter. Effektive veger gir god sikkerhet og stor reduksjon i ulykkeskostnader og stor reduksjon i kjøretid og høydeforskjell med tilhørende stor reduksjon av utslipp.
Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 11 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 8 (2006-2007) om grunnleggende kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av kjøretøy. Disse medlemmer støtter tiltak for å bedre trafikksikkerheten på vegene, herunder føreropplæring, men understreker at ordningene må tilpasses norske forhold og en kostnadsramme som ikke påfører dagens og fremtidens førere av kjøretøy urimelige merkostnader.
Disse medlemmer har merket seg departementets opplysninger om at Vegvesenet vil bli bedt om å sende ut på høring en utredning om å øke fartsgrensene til 110 km/t på de beste og tryggeste vegene, og at begrunnelsen for å gjøre dette er å øke trafikkantenes respekt for fartsgrensene. Disse medlemmer støtter dette initiativet, og ber om fortgang i arbeidet. Samtidig understreker dette initiativet at gode veier gir grunnlag både for økt fart og reduserte ulykker.
Komiteen viser til at det er stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere. God kjøreopplæring er viktig for å redusere ulykkene i trafikken og for å nå nullvisjonen innen samferdselssektoren.
Komiteen mener Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet må samarbeide om å kartlegge behovene og utvikle gode opplæringstilbud til bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse peke på det utdanningstilbud Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) gir for trafikkskolelærere, og ber Regjeringen vurdere den finansiering HiNT får for dette utdanningstilbudet i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteen har merket seg at Regjeringen nå foretar en vurdering av det nasjonale støymålet og ambisjonsnivået for innendørs støy i forskrifta om avgrensning av forurensning, og ser fram til handlingsplanen for å redusere støyplagene.
Komiteen vil peke på at vegtrafikken er den viktigste kilden til støyforurensning og understreker at det er nødvendig med fortsatt innsats for å redusere støyplagene. Det må arbeides målbevisst for å redusere støyplagen og for at støybegrensning tas med i samfunnsplanleggingen. Komiteen viser til det nasjonale miljømålet om å redusere støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999. Komiteen viser til den pågående vurderingen av det nasjonale støymålet og ambisjonsnivået for innendørs støy i forskriften om avgrensing av forurensning. Komiteen vil understreke betydningen av at støymålet opprettholdes. Komiteen har også merket seg at det arbeides med en handlingsplan for å redusere støyplagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale av KS1, KS2 og omtale av ny rammeavtale for ordningen med ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn at ekstern kvalitetssikring skal offentliggjøres, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styringsopplegget for store statlige investeringsprosjekter at eksterne kvalitetssikringsrapporter offentliggjøres straks de foreligger."
Disse medlemmer viser videre til omtalen av ordningen med etterprøving av store prosjekter innenfor samferdsel som gjennomføres fra 2006. Disse medlemmer mener at dette er en viktig ordning. Disse medlemmer forutsetter jevnlig tilbakemelding til Stortinget om resultatet av dette arbeidet. Disse medlemmer peker også på at planleggingsprosess og beslutningsprosess kan medføre at det går lang tid før faktisk arbeidsoppstart og at byggetiden på store prosjekter også kan være lang. Disse medlemmer peker på at også kvalitetssikring undervegs kan være viktig for å fange opp eventuelle betydelige endringer i prosjektenes hovedforutsetninger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styringsopplegg for store statlige investeringsprosjekter en ordning med kvalitetssikring undervegs."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietpeker på at gjennom mange tiår har manglende vegbevilgninger gjort at Norge har sakket akterut på samferdselssiden. Norge har en tradisjonell avstandsulempe i den nasjonale verdiskapingsprosessen. Feilslått og mangelfull samferdselspolitikk og manglende ressurssatsing på vegutbygging/vegvedlikehold har medført at Norge i tillegg har fått en økende vegulempe gjennom et nasjonalt vegnett som ikke holder mål.
Disse medlemmer mener sentrale myndigheter må gjennomføre flere tiltak uavhengig av pågående planprosess med ny nasjonal transportplan for å få til et løft i norsk vegstandard. Disse medlemmer viser til sine ulike forslag lagt frem under Trontaledebatten høsten 2006, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 og ulike merknader og forslag i denne budsjettinnstilling, herunder i forbindelse med omtalen av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer peker på at arbeidet med nasjonale transportplaner er blitt svært omfattende, tidkrevende og byråkratisk. Dagens finansieringsordning basert på årlige budsjettrammer der investeringer i samferdselssektoren som varer i 50 år behandles som ettårig forbruk, medfører også en lite kostnadseffektiv ressursbruk.
Disse medlemmer mener det er viktig å få forsert arbeidet med opprusting og investeringer i samferdselsnettet, spesielt innenfor hovednettet, samtidig som det omfattende planverket som nå ligger inne i arbeidsprosessen knyttet til utarbeidelsen av nasjonale transportplaner, forenkles. Disse medlemmer peker på at dette i særlig grad gjelder arbeidet med stam- og riksvegnettet. Disse medlemmer anbefaler en langt sterkere statlig styring for å redusere planleggingstid og -kostnader ved bygging av statlige veger. Disse medlemmer viser til de stamnettutredningene frem mot år 2040 som nylig er fremlagt fra hhv. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor. Disse medlemmer mener disse utredningene gir et godt grunnlag for en egen stamnettmelding til Stortinget om mål, prioriteringer og finansiering av investeringer i stamnettet innenfor de tre samferdselssektorene. Disse medlemmer mener en tilsvarende langsiktig perspektivutredning bør lages for Kystverkets ansvarsområde.
På denne basis mener disse medlemmer at en samlet stamnettmelding innenfor samferdselssektoren for perioden 2010-2040 bør legges frem for Stortinget i løpet av 2007 med forslag til mål, strategier, hovedprioriteringer og langsiktig finansiering for stamnettutbyggingen i Norge. Disse medlemmer legger til grunn at nødvendig fornyelse i planarbeidet sikres gjennom bruk av utenlandsk kompetanse da norsk fagmiljø kan synes å være for lite til at slik fornyelse sikres. Disse medlemmer understreker at det særlig er i perioden 2010-2040 at Norge har økonomiske muligheter til å gjennomføre et nasjonalt samferdselsløft basert på hurtig økende oljerikdom. Et slikt nasjonalt samferdselsløft vil også sikre langsiktig og god samfunnsøkonomisk avkastning på oljeformuen med langt mindre usikkerhet enn finansiell plassering av oljeformuen i utlandske verdipapirer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2007 legge frem melding om utbygging og finansiering av et moderne og effektivt samferdselsstamnett for perioden 2010-2040."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2007 legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset sterkere statlige styring med stam- og riksvegutbygging."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens initiativ til å vurdere en omregulering av drosjemarkedet. Videre har flertallet merket seg at de store utfordringene dette vil kunne representere, skal takles i nært samarbeid med næringen selv. Drosjenæringen er en viktig del av transportsystemet i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg departementets oppsummering av status for sak om endring i yrkestransportloven når det gjelder krav om behovsprøving av drosjeløyve, og at ingen forslag om endring av rammevilkår for drosjenæringen fremmes.
Disse medlemmer har også merket seg innspill fra Norges Taxiforbund som ønsker likebehandling med buss når det gjelder fritak for betaling av bompenger. Disse medlemmer understreker at taxinæringen er en viktig del av det samlede kollektivtilbudet.
Disse medlemmer ber Regjeringen i 2007 legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2007 legge frem egen melding om drosjenæringens rammebetingelser."