7. Fornyings- og administrasjonsdepartementet - Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse
(i mill. kroner) | ||
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr. 1 (2006-2007) |
1508 | 100,327 | 157,946 |
Post 22 Samordning av IT-politikken vert foreslått løyvd med 30,899 mill. kroner i 2007, ein auke på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Løyvinga dekkjer utgifter til samordning av IT-politikken.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har eit hovudansvar for at innsatsen og prioriteringane på IT-området støttar opp om ein heilskapleg politikk og fremjar utviklinga på IT-området. Departementet vil i 2007 særleg ha merksemda retta mot oppfølginga av stortingsmeldinga om IKT der viktige tema er:
– IKT i økonomien
– Digital kompetanse, digitale skilje og universell utforming
– eForvaltning
– IKT-forsking og næringspolitikk
– Digitalt innhald,
– Personvern og tryggleik
Innafor området eForvaltning i den komande meldinga, vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet blant anna ha ein vesentleg forsterka innsats rundt bruk av opne standardar og open kjeldekode. Dette er hovudgrunnen til styrkinga av budsjettet på kap. 1508 post 22 med 10 mill. kroner.
Post 50 Tilskot til høghastigheitskommunikasjon vert foreslått løyvd med 121,647 mill. kroner i 2006, ein auke på 52,623 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.
Løyvinga skal nyttast til vidareføring av Høykom-ordninga. Den etablerte organiseringa av programmet vert vidareførd. Det inneber ei tilskotsordning med normalt 50 prosent eigendel og at ordninga blir administrert av Noregs forskingsråd gjennom eit programstyre.
Av midlane skal 100 mill. kroner øyremerkjast distriktsområde utan eksisterande breibandstilbod. Desse midlane skal fordelast gjennom delordninga Høykom-distrikt/infrastruktur.
Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa denne ambisjonen: «At hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007.» Høykom er eit sentralt verkemiddel som skal hjelpe til å støtte opp under måla frå Soria Moria-erklæringa.
Post 70 Tilskot til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosessar vert foreslått løyvd med 1,4 mill. kroner i 2007, på same nivå som 2006.
Post 71 Tilskott til Senter for informasjonssikring vert foreslått løyvd med 4,0 mill. kroner i 2007, på same nivå som 2006. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) vart, etter forsøksverksemd i tre og eit halvt år, etablert på permanent basis i Gjøvik kunnskapspark AS og Bluelight/NISlab ved Høgskolen i Gjøvik frå 1. januar 2006.
Komiteen ser positivt på departementets forsterka innsats rundt bruk av åpne standarder og åpen kildekode med 10 mill. kroner. Komiteen vil vise til at dette har som målsetting å gi mer lik tilgang til offentlige tjenester uavhengig av hvilken teknologiplattform man har, reduserte leverandørbindinger og bedre konkurranse og valgfrihet ved IKT-innkjøp.
Komiteen har videre merket seg at det nå skal utformes nye forskrifter med hjemmel i den nye offentlighetsloven som legger til rette for viderebruk av offentlig informasjon, og at det arbeides med gjennomføringen av de nye reglene, med gratisprinsippet som en hovedregel. Dette er viktig for norsk næringsliv. Komiteen forventer at Regjeringen følger dette opp gjennom senere budsjettframlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil framheve Regjeringens mål om at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007, med 119 mill. kroner i 2006 og en foreslått bevilgning på 121,6 mill. kroner til videreføring av Høykom-ordningen. Samtidig er det viktig å stimulere til at flere faktisk tar i bruk bredbånd gjennom å tilby bredbåndsbaserte tjenester fra offentlig sektor og gjennom å satse på digitalisering i skolen, slik Regjeringen legger opp til.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil trekke frem at Regjeringens forslag i budsjettet for 2007 er nær en dobling av den statlige innsatsen for å bygge ut bredbånd for å følge opp målet om å gi hele befolkningen tilbud om tilknytning til bredbånd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre mener at bredbånd spiller en helt sentral rolle for å øke verdiskapingen i næringslivet. Dette gjelder ikke minst i Distrikts-Norge der avstandene er store.
Disse medlemmer viser til at både Sør-Korea og Singapore hadde nesten full bredbåndsdekning så tidlig som i 1998, og at Singapore nå har satt i gang et toårig prøveprosjekt med gratis 512 kbps bredbånd til alle.
Disse medlemmer erkjenner at Norge med sin relativt spredte bebyggelse og store avstander har spesielle utfordringer for å kunne tilby tilsvarende tilbud til alle. Disse medlemmer ønsker imidlertid at alle landets innbyggere som et minimum skal ha tilbud om en eller annen form for bredbåndstilbud, samtidig som det erkjennes at tilbudet vil variere.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser på til sitt alternative budsjett hvor posten ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at man har kommet lenger enn forventet ved markedsstyrt utbygging, men er positive til at Bondevik II-regjeringens HØYKOM-satsing videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevisstheten om IT-sikkerhet er økende, både nasjonalt og internasjonalt, og at mye av den informasjonen NorSIS sammenstiller og videreformidler er lett tilgjenglig på utenlandske nettsider. Disse medlemmer vil videre vise til at behovet for denne budsjettposten er redusert som følge av endringene i kap. 1508 post 22. Disse medlemmer peker på at NorSIS har små- og mellomstore virksomheter i privat sektor som en av sine målgrupper, og at NorSIS derved er i direkte konkurranse med private aktører i en bransje der norske selskaper forøvrig er godt representert. Fremskrittspartiet hadde ingen merknader til denne budsjettposten ved behandlingen av budsjettet for 2006, men disse medlemmer mener at det nå er på tide at privat sektor overtar disse oppgavene. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor følgende var tatt inn:
"Stortinget ber Regjeringen selge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) til høystbydende, og tilbakeføre et eventuelt overskudd av salget uavkortet til posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å trygge morgendagens velferd gjennom å modernisere offentlig sektor slik at Norge også i fremtiden kan beholde gode fellesskapsløsninger. Disse medlemmer er opptatt av å gi borgerne bedre og raskere service fra det offentlige og peker på det eksemplariske arbeidet Skatteetaten har gjort på IKT og modernisering.
Disse medlemmer er opptatt av at man følger opp arbeidet med å forbedre tilbudet det offentlige leverer til befolkningen, blant annet ved forenkling og modernisering av byråkrati og regelverk, effektivisering av offentlige anskaffelser og bruk av IKT-løsninger som borgerportalen Min Side. Disse medlemmer etterlyser en lansering av MinSide fase én og understreker behovet for en sektorovergripende samordning og integrasjon av det offentliges IKT-løsninger og drift.
Disse medlemmer understreker viktigheten av å benytte tilgjengelige PKI/identifiseringssystemer slik at man kan lansere Min Side. Disse medlemmer peker på viktigheten av å unngå unødvendig høye kostnader gjennom rettslige eller faktiske bindinger til bestemte leverandører og arkivering som er irrasjonell eller ikke sikrer enkel og rimelig tilgjengelighet til lagrede data i fremtiden.
Disse medlemmer er kjent med det positive samarbeidet som mange steder skjer gjennom interkommunale samarbeidsavtaler, men ber om at Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar en mer aktiv rolle i koordineringen av offentlige IKT-anskaffelser og IKT-arkitektur, ved blant annet løpende utveksling av beste praksiser og anbefalinger.
Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med hensyn til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer peker på at brudd på grunnleggende prinsipper for anbudsvirksomheten lager rom for misligheter, og vanskeliggjør etterfølgende kontroll. Brudd på anbudsreglementet kan således ha medført betydelig misbruk av skattemidler. Disse medlemmer ber Fornyings- og administrasjonsdepartementet iverksette konkrete tiltak for å få samtlige departementer til å følge opp sine underliggende etater for å få slutt på brudd på anbudsreglene.
(i mill. kroner) | ||
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr. 1 (2006-2007) |
1509 | 7,5 | 10,5 |
Post 70 Tilskot vert foreslått løyvd med 10,5 mill. kroner i 2007 for å dekkje utgifter ved sluttføring av MODINIS og eTEN pluss norsk deltaking i EU-programmet IDABC og EU-byrået ENISA. Løyvinga vil dekkje estimert årskontingent for norsk deltaking, utgifter til nasjonale ekspertar ved Europakommisjonen og nasjonal oppfølging.
Alle program som vert dekte av denne løyvinga, er program i regi av EU som Noreg deltek i som ledd i EØS-avtalen og som er relaterte til utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning.
Komiteen viser til at IDABC-programmet bidrar til fellesløsninger på flere viktige sektorspesifikke områder, inkludert forbedringer av det indre marked, utvikling i Schengen-samarbeidet, oppfølging av asylpolitikk og på en rekke andre områder.
Komiteen ser positivt på Norges deltakelse i det omfattende samarbeidet som er i EU på IKT-området gjennom deltakelse i ulike EU-programmer. Dette kan gi viktig erfaringsgrunnlag og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom landene innenfor IKT-politikken, og medvirke til videre utvikling av de felleseuropeiske offentlige tjenestene. Samtidig bidrar dette samarbeidet til å oppfylle viktige målsettinger i IKT-politikken i Norge, som å tilrettelegge for digital samhandling i og med offentlig sektor, bruk av åpne standarder og åpen kildekode og felles tiltak for sikker kommunikasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg med glede at Regjeringen øker bevilgningen til deltakelse i ulike program i EU vedrørende utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Budsjettet for å delta i programmene øker fra 7,5 mill. kroner til 10,5 mill. kroner, eller en økning på 40 prosent. Flertallet er enig i denne prioriteringen, og støtter aktiv norsk deltagelse i EUs programvirksomhet innenfor denne sektoren.
Flertallet har merket seg at programmene MODINIS og eTEN er under avvikling, mens deltakelsen i IDABC trappes opp. Flertallet vil peke på at det sistnevnte programmet ivaretar infrastruktur og standarder for utveksling av informasjon innenfor offentlig forvaltning og med næringsliv og borgere.